Hvordan krangler dere?

[Anonym bruker]

Vi krangler innimellom, men kaller hverandre ikke stygge navn/ting osv. Går vel an å krangle uten å gjøre det? 
 

Her er det som regel slik at mannen blir sur på meg for ett eller annet, men vil ikke si hva det er og blir stille. Det gjør meg drit sur når han ikke kan spytte ut hva som er feil, og så er vi i gang. Vi ordner stort sett opp og kan smile litt av det senere...

Anonymkode: 07f99...5a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ikke krangel.

Anonymkode: 8a1cc...f22

Det faller inn under definisjonen av krangel. 

Anonymkode: b9ceb...d65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men han legger ned dolokket og gjør ingenting som jeg anser irriterende. Hvorfor skal jeg være lei og høylytt da? 

Anonymkode: aea24...436

Jeg sier ikke at du skal være det ene eller det andre, jeg forsøker å vise til at krangling ikke nødvendigvis er skriking eller navnekalling. Det blir litt ekstremt synes jeg at dere som sier dere ikke krangler krever definisjonsmakten for hva krangling er. Nå brukte jeg eksempel dolokk for å illustrere et poeng, ikke som en bokstavelig fremstilling. Fint for dere at dere ikke har noen sider ved hverandre som ikke fremkaller frustrasjon eller konflikter. Det har vi, og derfor krangler vi innimellom. Faktisk er det flere samlivsterapeuter som viser til hvordan krangling bidrar til et sunt parforhold. Uten at det betyr at dere som sier dere ikke krangler har et dårligere samliv!  

Anonymkode: b9ceb...d65

[Anonym bruker]

Mannen min skjeller meg ut etter noter, enten sint eller anstrengt «rolig». Han rakker ned på meg, hvordan jeg gjør ting, hvordan jeg tenker og personligheten min. Jeg tør ikke svare, for jeg vet at han da bare blir verre. Det er håpløst. 

Anonymkode: 2e8da...73e

[Anonym bruker]

Vi er i 30-årene. Har bodd sammen i 6 år og har to barm sammen. Vi har hatt flere stygge krangler, som ofte har bygget seg opp og endt med usaklige personangrep på hverandre. Mest han. Han har også tatt i meg om det har eskalert. En periode var så vond at vi måtte kontakte familievernkontoret. Hos oss har vi derimot kommet styrket ut av hver eneste store krangel. Forholdet har føltes bedre og sterkere for hver gang. Og i dag med minst 7 lange vonde episoder, har vi det bedre enn noen gang. Timen hos familievernkontoret rakk vi heller aldri å gå på. Vi har kunnet reflektere over episodene sammen, beklaget våre feil og oppførsel og viktigst av alt LÆRT av våre feil og skjerpet oss. Mannen min er slik det står ‘i boka’ at menn ikke kan: Forandre seg. Min blir bare bedre og bedre. Og vi har jobbet med våre negative egenskaper og blitt bedre begge to.

Klart vi krangler litt innimellom i hverdagen fortsatt, men det er som regel korte episoder som vi klarer å løse i løpet av kort tid. Han har dessverre fortsatt en tendens til å bli litt for høylytt og har lettere for å ty til personangrep. Men han er fullt klar over at det er en uting som han stadig jobber med. 
 

Er barna vitne til krangel, passer vi alltid på å være åpne med dem i det som skjer/skjedde.

 

‘Ja, nå er mamma og pappa litt uvenner. Fordi vi er uenige. Men vi blir nok snart enige og venner igjen».

Og det har de jo sett at vi blir hver gang. Så de lærer at det er menneskelig å krangle og være uenige. Og at det er greit. Det viktigste er å lære å forsone seg igjen. Be om unnskyldning og tilgivelse. Ikke minst lære å tilgi selv🌸

Anonymkode: 648d1...f86

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Vi er i 30-årene. Har bodd sammen i 6 år og har to barm sammen. Vi har hatt flere stygge krangler, som ofte har bygget seg opp og endt med usaklige personangrep på hverandre. Mest han. Han har også tatt i meg om det har eskalert. En periode var så vond at vi måtte kontakte familievernkontoret. Hos oss har vi derimot kommet styrket ut av hver eneste store krangel. Forholdet har føltes bedre og sterkere for hver gang. Og i dag med minst 7 lange vonde episoder, har vi det bedre enn noen gang. Timen hos familievernkontoret rakk vi heller aldri å gå på. Vi har kunnet reflektere over episodene sammen, beklaget våre feil og oppførsel og viktigst av alt LÆRT av våre feil og skjerpet oss. Mannen min er slik det står ‘i boka’ at menn ikke kan: Forandre seg. Min blir bare bedre og bedre. Og vi har jobbet med våre negative egenskaper og blitt bedre begge to.

Klart vi krangler litt innimellom i hverdagen fortsatt, men det er som regel korte episoder som vi klarer å løse i løpet av kort tid. Han har dessverre fortsatt en tendens til å bli litt for høylytt og har lettere for å ty til personangrep. Men han er fullt klar over at det er en uting som han stadig jobber med. 
 

Er barna vitne til krangel, passer vi alltid på å være åpne med dem i det som skjer/skjedde.

 

‘Ja, nå er mamma og pappa litt uvenner. Fordi vi er uenige. Men vi blir nok snart enige og venner igjen».

Og det har de jo sett at vi blir hver gang. Så de lærer at det er menneskelig å krangle og være uenige. Og at det er greit. Det viktigste er å lære å forsone seg igjen. Be om unnskyldning og tilgivelse. Ikke minst lære å tilgi selv🌸

Anonymkode: 648d1...f86

Sju LANGE dårlige perioder og dere har bare seks år sammen? Jesus. Ikke mye tid der til noe annet. Og omskrivingen "tatt i deg" er jo bare skummel og trist. Han brukte vold, heter det. Han blir høylytt, driver personangrep og har brukt vold.

Anonymkode: 8a1cc...f22

[Anonym bruker]

Sjeldent vi krangler og gjør vi det så er det jeg som starter fordi jeg er lei/oppgitt/ skuffet over den handlingen han har utført som gjør meg sprøv der og da.
Kan nevne en gang da ci var på ferie, hvorfpå han drakk for mye, ble ufin i ettervi hadde spist middag på hotellet fordi han mente at jeg og servitøren hadde rottet oss sammen mot han i noe vi snakket om.

Han ble helt vill, hykte og skrek i leiighetens mens den gang minsten var tilstede. La meg si det slik, jeg snakket ikke med han på 2 dager, og det  lå en svart sky av avsky mot han rundt meg. Etter det har han ikke drukket eller oppført seg slik!

Anonymkode: 67878...9b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Mannen min skjeller meg ut etter noter, enten sint eller anstrengt «rolig». Han rakker ned på meg, hvordan jeg gjør ting, hvordan jeg tenker og personligheten min. Jeg tør ikke svare, for jeg vet at han da bare blir verre. Det er håpløst. 

Anonymkode: 2e8da...73e

Dette er psykisk vold- ikke krangling. Det er ikke håpløst. Du har lov å velge et liv uten den mannen.

Anonymkode: 506b0...664