Vi er så slitne, ingen hører etter

[Anonym bruker]

Nå må jeg bare spørre her om noen har råd, for noe må skje! 

Vi har to barn, jente (13) og gutt (7).

De kan omtrent aldri bare ta en beskjed. De må alltid kverulere. For 6-åringens del går det stort sett i "ååååårgh, hvorfor deeeeet, men jeg synes det er så kjeeeedelig å gjøre det", akkurat som om alt i livet er nødt til å være en fest 24/7. Eller å klage høylytt og konstant ved middagsbordet på maten jeg har brukt en time på å lage, "hvorfor kunne vi ikke bare hatt taco?" For 13-åringens del gjelder det å alltid komme med alternative løsninger som "men kan jeg ikke bare ta sommerjakken, det er jo ikke kaldt ute" i 2 minusgrader. Eller "kan jeg ikke bare gjøre det i morgen". I tillegg har hun en del "stående beskjeder" som f.eks. å alltid spise frokost før hun drar på skolen, og at hun skal ta med matpakke. Dette overser hun bare selv om vi har gitt beskjed ørten ganger. Man må si det til henne hver eneste dag og omtrent holde henne i hånden gjennom kjøkkenet til hun har vært innom gjøremålene, ellers skjer det ingenting. Vi har en avtale om at hun skal vaske badet hver tirsdag, og da avtalen ble inngått, var jeg tydelig på at dette var noe som måtte skje av seg selv uten mas. Likevel må det alltid mases, og det er alltid påskudd til hvorfor det ikke kan skje akkurat den dagen. 

Vi er fryktelig lei og slitne nå, og føler all kommunikasjon handler om å mase, forklare, kverulere eller klikke. Og det nytter tydeligvis ingenting. Dagen er forsuret før den har kommet i gang. 13-åringen står ikke opp før vi har vekket henne flere ganger (med økende grad av irritasjon for hver gang), orker ikke å gjøre som hun skal med mat, og sitter og sminker seg til hun kommer for sent. 7-åringen offer og akker seg over alt fra "nå skal vi pusse tennene" til "kan du kle på deg de klærne som ligger der". 

De legger seg ikke for sent, så det er ikke der det ligger. De virker bortskjemte, selv om vi mener selv at vi har vært nøye på å unngå det. De har aldri fått noe særlig utenom bursdag og jul. Likevel er de utrolig selvsentrerte, og tenker kun på hva andre kan gjøre for dem. Prøver vi å stelle i stand noe ekstra hyggelig, blir det aldri særlig hyggelig likevel siden en av dem er grinete eller bare rett og slett utakknemlig. 

Det er tid for en oppvask, men er det noen som har tips til hvordan vi kan få til en forandring? Hvordan snakke med dem på en måte som gjøre at de kan forstå hvor mye hyggeligere vi kunne hatt det?

Anonymkode: 8e263...f67

[Anonym bruker]

La de komme for sent

la de glemme mat og ha på upassende klær

la eldste stå for middagen dersom det er klaging. 

Sett ned foten en gang i blant. Si at nå er du lei av å mase og fra nå av får de holde styr på klokka selv og disponere tiden selv. Gi fra deg litt av ansvaret. 

Anonymkode: b6a20...b89

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

La de komme for sent

la de glemme mat og ha på upassende klær

la eldste stå for middagen dersom det er klaging. 

Sett ned foten en gang i blant. Si at nå er du lei av å mase og fra nå av får de holde styr på klokka selv og disponere tiden selv. Gi fra deg litt av ansvaret. 

Anonymkode: b6a20...b89

Takk for innspill! Eldste klager heldigvis ikke på middagen, og han som gjør det er vel litt liten til å lage selv. Men ellers har jeg vurdert å gjøre noe a la det du skisserer her. Jeg er vel bare redd for konsekvensene. Hvis jeg skal slutte å mase på jenta på morgenen, så vil hun nok ikke våkne og komme seg på skolen før dagen er nesten over. Og hun lærer kanskje ikke så mye på skolen hvis hun går uten mat dag etter dag. Men det frister å bare gi opp maset. 

Hi 

Anonymkode: 8e263...f67

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt. Det er ikke noe quick fix på dette. Har du prøvd å være fullstendig åpen (spesielt overfor eldste) om hvordan oppførselen påvirker dere og familiedynamikken? Vi hadde en lignende periode hvor vi måtte gå inn med grundig coaching av barna, og avbryte flere situasjoner med å fortelle konsekvensene av slik klaging/oppførsel. Vi forklarte om og om igjen at vi heller ikke likte å mase og være strenge, og at hvis alle jobbet sammen kunne vi finne på masse gøy og ha det hyggelig sammen. Her ble ting mye bedre, og samholdet og fellesskapsfølelsen styrket seg. Det er lett å komme inn i en vond sirkel når hverdagen er hektisk, men man må bare ta seg tid. Det er virkelig verdt det i det lange løp. 

Anonymkode: 6de34...eff

[Anonym bruker]

Har 2 jenter på 12 og 10 ingen spiser frokost, skolen her har minimat, så barna får 5 min til ås spise etter første timen. Dette er herlig for eldste her har virkelig sirup i sokkene.  Flere beskjeder hver morgen for å komme seg ut av sengen så å skulle få i ho mat hadde ikke vært hyggelig start på dagen. Teller ofte til 10 inne i meg🙃😉🤪

Anonymkode: e8733...3d1

[Den perfekte mor, påan igjen]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill! Eldste klager heldigvis ikke på middagen, og han som gjør det er vel litt liten til å lage selv. Men ellers har jeg vurdert å gjøre noe a la det du skisserer her. Jeg er vel bare redd for konsekvensene. Hvis jeg skal slutte å mase på jenta på morgenen, så vil hun nok ikke våkne og komme seg på skolen før dagen er nesten over. Og hun lærer kanskje ikke så mye på skolen hvis hun går uten mat dag etter dag. Men det frister å bare gi opp maset. 

Hi 

Anonymkode: 8e263...f67

Men det går helt fint om hun kommer for sent en gang, hun lærer av det. Og læringsutbyttet på skolen er nok mindre uten mat, men kanskje hun lærer at det er lurt å spise likevel. Du kan jo foreslå for henne å lage maten kvelden før. 

Når det gjelder klaging over maten har jeg også vært gjennom det. Jeg ville ha forsøkt med det gode først. «Vi kan ikke ha taco hver dag fordi da blir vi lei av det, og fordi kroppene våre trenger mye forskjellig mat. Men vi kan sette opp en meny, og du kan få komme med forslag. Husk at vi må ha hverdagsmat på hverdager, og så kan vi ha helgemat i helger.

 

Funker det ikke, så har jeg også forvist folk fra middagsbordet jeg. «Hvis du skal sitte å lage sur stemning for oss andre kan du gå fra bordet, så kan du heller spise når vi andre er ferdige. Du trenger ikke å like maten, men her i huset skryter man av maten, eller tier stille.»

 

Du sier at 13-åringen skal vaske badet en gang i uken, og at det skal skje uten mas. Får hun noe for det? Isåfall ville jeg inndradd det hun får. Ikke utført jobb=ikke utbetalt lønn. Om hun ikke får penger, kan en konsekvens være at nei, jeg kan ikke kjøre deg hit eller dit, jeg må jo vaske badet...

 

Ellers kan det være lurt å ikke gå inn i diskusjoner for alt. Noen ting har dere bestemt, da blir det slik. Temaet er ikke åpent for diskusjon, og ethvert forsøk på kverulering bør bli ignorert.

[Sommerkroppen 2029]

Kjenner til det. La hun på 13 gå på noen smeller så synker det nok inn etterhvert. Jeg tror at jo mer vi maser, dess mer går rett forbi dem. La hun gå med sommerjakka nå, det gjør hun nok bare en gang. La hun forsove seg, da må hun forklare seg for lærer selv, etc. 

Han på 7 må fortsatt spise det du har laget. Ikke diskuter så mye, bare si at du har hørt hva han har å si, men nå spiser dere altså kjøttkaker (f.eks). Så sporer du samtalen over på noe annet 🙂

 

[Anonym bruker]

Les litt om trygghetssirkelen. Jeg tror ting kan snu til det bedre ganske fort hvis dere snakker litt anderledes med barna. 

Anonymkode: 9ba0e...7c2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill! Eldste klager heldigvis ikke på middagen, og han som gjør det er vel litt liten til å lage selv. Men ellers har jeg vurdert å gjøre noe a la det du skisserer her. Jeg er vel bare redd for konsekvensene. Hvis jeg skal slutte å mase på jenta på morgenen, så vil hun nok ikke våkne og komme seg på skolen før dagen er nesten over. Og hun lærer kanskje ikke så mye på skolen hvis hun går uten mat dag etter dag. Men det frister å bare gi opp maset. 

Hi 

Anonymkode: 8e263...f67

Yngste kan du sende fra bordet og la gå sulte  til frokost. Det er ikke skadlig å bli sulten.

Anonymkode: 14328...d9d

[Anonym bruker]

For det første tar det tid å automatisere ting, særlig for tenåringer. Det er en del av jobben vår som foreldre å minne dem på hva de skal gjøre. Ikke bli sliten av det, ikke bli oppgitt av det, bare gjør det. Det er ikke slitsomt å si, husk å ta skittentøyet til vaskerommet ellers blir det ikke vasket... Sist i går klagde min snart 17 åring på at han ikke hadde noen rene bukser, jeg gidder ikke hause opp det og bli sliten av det, jeg svarte ganske enkelt at da har de ikke kommer til vaskerommet for da hadde de blitt vasket. Viste seg at han hadde bukser i kjellerstua, under senga, i skittentøykurven på badet sitt, og noen rene på vaskerommet som han ikke hadde hentet  Eneste måten de lærer på er å få ansvaret selv, gjøres det ikke så må de være uten.

Når datteren din er 13 år så er det bare å kjøpe en vekkerklokke til henne og si at om du ikke kommer deg opp kommer du for sent, og det er flaut. Å tusle inn i klasserommet for sent, måtte si unnskyld til læreren for å ha forsovet seg osv er ikke gøy. Det er ikke sikkert det skjer så mange ganger. Skjer det mange ganger og hun driter i konsekvensene får du heller sette inn andre tiltak.

Frokost er det ikke alle som spiser, da må det andre tiltak inn. Drikk et glass juice så du får igang kroppen litt og ta med mer mat på skolen. Lag matpakke om kvelden og putt i kjøleskapet så er det bare å flytte den over i sekken om morgenen. Mine på 13 og 16 lager matpakkene sine om kvelden. 

Rydding, vasking, støvsuging og sånne ting går ikke av seg selv før de er ganske store altså. 19-åringen min ser hva som trengs å gjøres og gjør det, han kan støvsuge gangen og kjellerstua før han venter besøk f.eks, mens 16-åringen ikke bryr seg og ikke ser det selv og må bes om å gjøre det, gjerne mases litt på også. Men det kommer etterhvert.

Vi setter på ungene sele hver gang vi putter de i bilen i årevis, og til slutt er det helt automatisk for dem. Det er langt mellom 10-åringene som setter seg inn i bilen uten å ta på selen, de går helt automatisk. Samme med å vaske hendene etter dobesøk, du sier det til ungen hver eneste dag i årevis, og plutselig gjør de det helt automatisk.

Det er rett og slett en del av oppdragelsen.

Det er nye oppgaver som kommer til, og du må minne dem på det i årevis, men til slutt går det automatisk

 

Anonymkode: 1246d...60e

[Anonym bruker]

Klaging = ingen mat. Det er lov å spise lite fordi det ikke smaker den dagen (jeg har slike dager selv der middag ikke frister) men æsj og klaging så kan de forlate bordet. La henne på 13 gå på noen smeller. Noen ting må gjøre vondt før de lærer. Sulten en hel dag på skolen, fryse osv. Hun dør ikke av å være sulten en dag. 
Min på tolv var i fjor høst så jævlig i opposisjon med å kle seg riktig. Jeg gav bare faen og sa hun fikk kle seg som hun ville. Så kom hun hjem fra skolen bunnfrossen og sur. Hun fikk klar beskjed at dette valget tok hun selv og minnet henne på diskusjonen. Det var dårlig stemning litt men jaggu hadde hun lært til dagen etter. 
Frekke toner slår jeg ned på, ellers tenker jeg ungene må gjøre seg erfaringer gjennom at ting gjør vondt. Slipp taket litt og se hva som skjer. 
Angående plikter, blir de ikke gjort så mister de goder. Jeg er ikke grei om ikke de gjør det som er avtalt. Her vet de at WIFI forsvinner fort. 

Anonymkode: c4633...f11

[Anonym bruker]

Dette har du bedt om selv, og det hadde vært superenkelt å unngå. Men da får du begynne nå. Ikke aksepter NOE.

Anonymkode: 87918...bcb

[*Miss Marple*]

Jeg har null tålmodighet med slikt. Henter du ikke matpakken? Neivel, da blir du sulten i dag. Orker du ikke stå opp? Neivel, da kommer du for sent. Falt ikke middagen i smak? Neivel, takk for maten, du kan gå fra bordet.

 

Det høres jo enklere ut enn det er, og vi har våre runder med mas og trass her også, altså, men generelt så gidder jeg ikke mase eller diskutere ting som ikke er åpent for diskusjon.

En 13 åring skjønner at det var dumt å velge den tynne jakken når hn fryser.

Velg kampene med omhu, og prøv å la de tingene som bare går ut over dem selv ligge.

[the amazing spidermamma]

Det hjelper å ikke gå inn i diskusjoner, men bare konstatere at sånn er det, dette må du faktisk gjøre.  

Sørg for at du har oppmerksomheten, gi beskjeder i ansiktshøyde. 

Og så er det jo sånn som vi lærer av barnehagen; vær tydelig, si 'jeg vil at du...' 

Tror ikke du kommer unna å mase, men klaging og syting synes jeg det er greit å slå ned på, det hadde jeg ikke godtatt. De høres jo både sure og utakknemlige ut. Jeg tenker at du kan vinne mye på å være mer tydelig og direkte, og rett og slett ikke akseptere dårlig oppførsel. 

Angående vekking; sett deg på senga og vær litt plagsom til hun kommer seg opp. La henne forstå at her nytter det ikke å småsove litt til. Her pleier jeg å henge over dem til de har gjort jobben. Ser sakte, men sikkert at det gir resultater. 

[Anonym bruker]

Angående mat: Har aldri likt frokost ,det gjør meg kvalm og uggen hvis jeg ikke får ta det i eget tempo. Maten bare vokser i munnen. Så den kampen ville jeg ikke tatt. Hadde også startet dagen på feil fot hvis noen hadde tvunget meg til å spise. Hadde heller to matpakker og spiste rett før første time, eller i første pause.

Anonymkode: d334b...7b9

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler disse to bøkene: 

https://www.ark.no/boker/Hedvig-Montgomery-Barneskolearene-9788293516699?gclid=EAIaIQobChMIteX9webU7AIVidOyCh0Pagi5EAQYAiABEgLbevD_BwE&gclsrc=aw.ds

 

https://www.ark.no/boker/Hedvig-Montgomery-Ungdomsarene-9788293516897?gclid=EAIaIQobChMIteX9webU7AIVidOyCh0Pagi5EAQYBCABEgLXJPD_BwE&gclsrc=aw.ds
 

De er lettleste, lettforståelig og relaterbare. Og de inneholder gode råd og tips som er mulig å gjennomføre. 

Anonymkode: 4b767...f25

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

De legger seg ikke for sent, så det er ikke der det ligger. De virker bortskjemte, selv om vi mener selv at vi har vært nøye på å unngå det. De har aldri fått noe særlig utenom bursdag og jul. Likevel er de utrolig selvsentrerte, og tenker kun på hva andre kan gjøre for dem. Prøver vi å stelle i stand noe ekstra hyggelig, blir det aldri særlig hyggelig likevel siden en av dem er grinete eller bare rett og slett utakknemlig. 

Det er tid for en oppvask, men er det noen som har tips til hvordan vi kan få til en forandring? Hvordan snakke med dem på en måte som gjøre at de kan forstå hvor mye hyggeligere vi kunne hatt det?

Anonymkode: 8e263...f67

De ER jo bortskjemte. Ikke på penger og gaver, men på tid, service og konstant oppmerksomhet.

Jeg har hatt mer enn en periode med en av ungene da han var sånn. Kranglet på alt, halte ut tida, spilte diva ved matbordet. Den ene gangen gikk han i barneskolen, da slo jeg fast at hvis det ikke gikk an å være normal mamma og få normal respons, da måtte jeg bli militærmamma. Det ble jeg også. I stedet for å vekke med milde ord og påminnelser, slo jeg på lyset uten forvarsel og ropte "OPP!" I stedet for å lure på om han hadde lyst på ditt og datt på skiva, slengte jeg til ham det jeg hadde bestemt, og var det ikke spist opp før bussen gikk, så ble det heller ikke spist. For om bord på den bussen, det SKULLE han være. Jeg leste ikke bok på senga heller, jeg kommanderte ham på rommet. Jeg hadde ingen alternativer, ingen utsettelser, ingen forvarsler på noe. Det var slutt på å spørre to ganger hyggelig og én gang strengt, jeg gikk direkte til kommandoversjonen av alle beskjeder. 

Dette varte i under en uke. Etterpå tok vi en evaluering - han kunne si litt om hvilken av de to mammaene han likte best, og jeg kunne si litt om hvordan jeg ønska å ha det hjemme. Jeg ønsker ikke å kommandere, men hvis jeg skal slippe det, må jeg kunne stole på at den "snille" versjonen også blir respektert.

Han hadde en ny runde en gang lenger opp i alder, da tok jeg motsatt taktikk. Ble "selektivt døv". Det betydde at masing, klaging, kjefting og sutring ble silt ut i mine ører. Jeg responderte kun på høflig, normal tilsnakk. 

Jeg tenker at med de barna deres, så må du bestemme deg for 3 viktige ting i livet. IKKE alle fjorten. Hvis du skal gnåle fra de står opp om mat, tannpuss, vask, klær, matpakke, komme tidsnok, ha lekser gjort, hjelpe til, være høflig osv, og begge to streiker på alle de tingene, sånn at hvert eneste punkt blir mas og hvert eneste punkt blir "like viktig" så kommer dere aldri videre. Bestem deg for dine absolutter. Hvis det er viktigst at de kommer i rett tid, har rene klær og er høflige, så slutt å mase om mat, tannpuss og alt det andre. Trekk på skuldrene om de er sultne - de kunne jo ha valgt å spise fort nok - eller om de ikke har gjort lekser - det kan heller læreren kjefte på - og fortsett med det som er dine kjepphester. Og slå beinhardt ned på alle frekke svar. Vis dem at du ikke gidder å dulle og at det ikke er ditt ansvar at de er mette, uthvilte, lykkelige osv.

Hvis du har andre punkter som er viktige for deg, f eks hvis du tenker at mat er viktigere enn å rekke skolen, så sett deg ned og trumf henne gjennom måltidet; hun får heller oppleve hvor flaut det er å være for sein. Og hvis det er sentralt for deg at de hjelper til hjemme, så sørg for at ingen av deres behov kommer først i rekka. Vil de ikke hjelpe til å henge opp tøy, så vasker du ikke deres ting heller. Og så videre. Men ikke ta femti kamper hver dag. Ta kun 3.

Anonymkode: 2a269...41a

[prekæs]

Du må slutte å forklare så mye. 

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill! Eldste klager heldigvis ikke på middagen, og han som gjør det er vel litt liten til å lage selv. Men ellers har jeg vurdert å gjøre noe a la det du skisserer her. Jeg er vel bare redd for konsekvensene. Hvis jeg skal slutte å mase på jenta på morgenen, så vil hun nok ikke våkne og komme seg på skolen før dagen er nesten over. Og hun lærer kanskje ikke så mye på skolen hvis hun går uten mat dag etter dag. Men det frister å bare gi opp maset. 

Hi 

Anonymkode: 8e263...f67

Dere maser jo om tull og bagateller! Påkledning? Det må da være klinkende likegyldig hvilken jakke ungen tar på seg når hun går ut? Fryser hun, så fryser hun. Ingen dør av det. La de forsove seg og hoppe over frokost. De dør ikke av det heller. De er store unger, de må lære seg å ta ansvar og lære seg konsekvenser. Dere er klassiske curlingforeldre som dullet og diller og laller. Også blir det bare krangling og ugrei stemning. Gi litt mer faen i alle «reglene», vær sammen med ungene uten å si «husk at du skal ditt og datt» 

Anonymkode: 9c6ad...f1b

[Anonym bruker]

Takk for alle råd.

Jeg trodde aldri dagen skulle komme der noen sa at jeg duller for mye, er curlingforelder osv. Jeg synes vi er i den strenge enden, og vi tåler ikke noe tull.

Trygghetssirkelen har jeg satt meg inn i tidligere, men synes ikke det er noe å hente der som vi ikke allerede gjør fra før. COS består jo i bunn og grunn stort sett av selvfølgeligheter. Men jeg skal prøve ut deres råd. I dag kom jenta for sent på skolen, og jeg gadd ikke å bry meg med mat. Jeg er helt uenig i at det er lærerens oppgave å kjefte for lekser som ikke blir gjort. Så hvis jeg må velge bare 3 ting å bry meg med, må det bli skolearbeid, oppføre seg ordentlig mot andre og bidra hjemme. Leggetid er forresten vanskelig å komme utenom. Hun ligger med mobilen til 4 hvis hun får muligheten, derfor må hun alltid legge den fra seg på kjøkkenet og legge seg i normal tid.

Hi 

Anonymkode: 8e263...f67

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Leggetid er forresten vanskelig å komme utenom. Hun ligger med mobilen til 4 hvis hun får muligheten, derfor må hun alltid legge den fra seg på kjøkkenet og legge seg i normal tid.

Hi 

Anonymkode: 8e263...f67

Du sa de fikk nok søvn, du. Så da må du endre litt på dét først. Vi kan ikke gi deg tips uten å ha infoen rett... 

Men velger du leggetid, må du droppe noe annet. Da ryker kampen om skolearbeidet (og hvis hun er uthvilt retter det seg sikkert selv.) 

Anonymkode: 2a269...41a

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du sa de fikk nok søvn, du. Så da må du endre litt på dét først. Vi kan ikke gi deg tips uten å ha infoen rett... 

Men velger du leggetid, må du droppe noe annet. Da ryker kampen om skolearbeidet (og hvis hun er uthvilt retter det seg sikkert selv.) 

Anonymkode: 2a269...41a

Ja? Hun får nok søvn fordi jeg tvinger henne i seng, uten mobil! 

Jeg sier at hvis jeg IKKE gjør det, ligger hun med mobilen hele natta.

Hi

Anonymkode: 8e263...f67

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja? Hun får nok søvn fordi jeg tvinger henne i seng, uten mobil! 

Jeg sier at hvis jeg IKKE gjør det, ligger hun med mobilen hele natta.

Hi

Anonymkode: 8e263...f67

Ok, du trenger ikke å gå i forsvar mot folk som anstrenger seg for å hjelpe deg 🙄. Hvis du er fornøyd med henne og hun er fornøyd med livet, så er hun ikke bortskjemt. Kan du svare ja på begge?

Anonymkode: 2a269...41a

[Anonym bruker]

Min erfaring kommer fra 5 barn.

Hvis noen klager på maten her så må de gå fra bordet. 7 åring er alt for stor til slik.

Stå opp: gi f, la hun komme for sent. Da snur det på at par dager.

Jakke: la henne erfare at det blir kaldt.

Badet: mobilregningen blir ikke betalt hvis det ikke er vasket på tirsdager som avtalt (og hold det uten å mase om det. Et par dager uten mobil så er det snudd)

Legging: gi beskjed om at mobilen skal legges på utsiden av soveromsdøra hver kveld kl 22 feks. Gjennomføres ikke det så blir hun uten mobil påfølgende dag.

Du gjør de alt for mange bjørnetjenester. Du maser også på så mange småting at du blir ikke tatt alvorlig. Velg dine kamper og hold deg rolig ❤️

 

Anonymkode: bc7a4...8bd

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min erfaring kommer fra 5 barn.

Hvis noen klager på maten her så må de gå fra bordet. 7 åring er alt for stor til slik.

Stå opp: gi f, la hun komme for sent. Da snur det på at par dager.

Jakke: la henne erfare at det blir kaldt.

Badet: mobilregningen blir ikke betalt hvis det ikke er vasket på tirsdager som avtalt (og hold det uten å mase om det. Et par dager uten mobil så er det snudd)

Legging: gi beskjed om at mobilen skal legges på utsiden av soveromsdøra hver kveld kl 22 feks. Gjennomføres ikke det så blir hun uten mobil påfølgende dag.

Du gjør de alt for mange bjørnetjenester. Du maser også på så mange småting at du blir ikke tatt alvorlig. Velg dine kamper og hold deg rolig ❤️

 

Anonymkode: bc7a4...8bd

Takk for gode tips! 🙂 Kjekt med råd fra noen som har erfaring fra 5 barn. 

Hi 

Anonymkode: 8e263...f67