Stiller du opp for andres barn?

[Anonym bruker]

Min datter har en venninne som kommer fra Syria. De går nå i tredje. Foreldrene er veldig hyggelige og imøtekommende. De har invitert oss på middag og er generelt bra folk. De har dog dårlig råd og har ikke bil. I starten fikk ikke datteren deres bli med på noe utenom skole. Samling, bursdag eller fester i regi skole. Jeg har etterhvert fått med meg datteren på det meste. De bor ikke langt unna så jeg plukker alltid med meg jenta. Foreldrene er veldig takknemlige og det er faktisk hyggelig å kunne hjelpe de. Som takk har jeg fått mye spennende mat på døra feks. Jeg har også klart å ta med moren på en mammakveld. Språket er litt hindring men en kveld innimellom med litt tung prat klarer vel alle?

Så fikk jeg en kommentar fra en annen mamma. At du orker å dra på denne familien hele tiden. Så slitsomt det er. 
Jeg sier at det er min/vår plikt å bidra til en viss grad slik at barna blir inkludert. Det er mye i Norge som ikke er lett å forstå. Ta feks bursdag, de har ikke skjønt at dette er en sosial arena som er viktig for barna. Med litt velvilje og åpent sinn så kommer man langt. Hadde ikke denne familien villet ha hjelp hadde jeg ikke presset meg på, men de tar i mot og viser takknemlighet med feks å levere en middag på døren. 
Er det ikke normal rundt omkring å bidra hvis man kan slik at alle barn blir inkludert?

 

Anonymkode: c5924...009

[Anonym bruker]

Jo, vi gjør det til en i klassen til sønnen her, hvor foreldrene ikke har førerkort. Jeg har ikke dratt med mor på mammakveld, men jeg drar ikke på sånt selv heller. 

Min bil streiket samme dag som en bursdag og de andre var raske med å si ja til å kjøre min unge også. Helt flott med sånne folk. 

Anonymkode: 3feef...6b8

[Gjest]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så fikk jeg en kommentar fra en annen mamma. At du orker å dra på denne familien hele tiden. Så slitsomt det er. 
Jeg sier at det er min/vår plikt å bidra til en viss grad slik at barna blir inkludert. Det er mye i Norge som ikke er lett å forstå. Ta feks bursdag, de har ikke skjønt at dette er en sosial arena som er viktig for barna. Med litt velvilje og åpent sinn så kommer man langt. Hadde ikke denne familien villet ha hjelp hadde jeg ikke presset meg på, men de tar i mot og viser takknemlighet med feks å levere en middag på døren. 
Er det ikke normal rundt omkring å bidra hvis man kan slik at alle barn blir inkludert?

 

Anonymkode: c5924...009

Syns du selv det er slitsomt, da? Familien prøver jo å gi litt tilbake også. Det er ikke jo ikke et enveisvennskap, når du forteller at de også anstrenger seg for din skyld. Jeg hadde elsket de middagene på døra, og kunne kjørt hele nabolaget på aktiviteter om det betydde at jeg slapp å stå og kokkelere...

[Anonym bruker]

Nå bor vi et sted, hvor det går buss ofte. Men var en periode da elsdste var mellom 11-13 år, hvor det var overnatting her hver eneste helg, fordi foreldrene skulle være borte enten hele natta, eller komme hjem midt på natta. Og hvor foreldrene mente barnet ville fint klare og være alene. Men de var jo redde. Og vi har alltid hatt et åpent hjem, er er alle velkommne. Og barna får alltid ha med noen er vi på aktiviteter. 

Anonymkode: fe5cd...aa5

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Pashla skrev:

Syns du selv det er slitsomt, da? Familien prøver jo å gi litt tilbake også. Det er ikke jo ikke et enveisvennskap, når du forteller at de også anstrenger seg for din skyld. Jeg hadde elsket de middagene på døra, og kunne kjørt hele nabolaget på aktiviteter om det betydde at jeg slapp å stå og kokkelere...

Nei. Jeg liker det. Og helt ærlig så er det deilig avslappende å være med foreldrene også. Samtalene er helt fri for drittsnakk og misnøye. Det gir meg faktisk noe. Maten er fantastisk god. På id kom sønnen bort med en diiiiger pose med festmat. Syrisk mat er noe som passer meg godt, mye risbasert og innbakt i grønnsaker. 
 

Anonymkode: c5924...009

[Gjest]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Jeg liker det. Og helt ærlig så er det deilig avslappende å være med foreldrene også. Samtalene er helt fri for drittsnakk og misnøye. Det gir meg faktisk noe. Maten er fantastisk god. På id kom sønnen bort med en diiiiger pose med festmat. Syrisk mat er noe som passer meg godt, mye risbasert og innbakt i grønnsaker. 
 

Anonymkode: c5924...009

Si meg hvor dere bor, så skal jeg kjøre den jenta på alle treninger hun vil 🤣 
 

[Anonym bruker]

Jeg stiller opp for andres barn der det er «naturlig». Jeg kjører ikke tilfeldige barn rundt på treninger eller har dem på overnatting bare fordi foreldrene ikke har førerkort eller kjenner til de sosiale normene i Norge. Men når dattera mi fikk en venninne fra Syria, og hun viste seg å ha veldig kontaktsøkende foreldre, så tok jeg meg litt ekstra av jenta og passet på å inkludere foreldrene i sosiale sammenhenger. At foreldrene er åpne, nysgjerrige og kontaktsøkende gjør jo det hele veldig enkelt og givende for alle parter.

Anonymkode: ba53b...1b9

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som gjør som du HI. I klassen til barna er det mange fra Litauen, Polen og Syria. Hun har invitert alle på middag, tilbudt kjøring og tatt med barna på treninger der hun også er treneren og gått inn for å inkludere. Hennes erfaring er at det er hun som «vinner» på dette, felles for familiene er at de har vært veldig hyggelige mennesker hun har lært mye av og at selv om de har lite er de villig til å dele alt. Hun er lege og det er faren til barna i den syriske familien også. Siden hun er nyutdannet og han har lang erfaring har hun hatt stort utbytte av å dele erfaringer. Hun har fått mange nye venner av å være på giversiden og gått foran som et godt eksempel når det gjelder inkludering i praksis. I våre barna klasser er det ingen jeg vet om som faller utenom, og jeg oppsøker heller ikke å hjelpe uten at det er naturlig. Dersom barna blir venner med noen hvor det kommer fram vil jeg selvfølgelig gjøre det. Men jeg banker ikke på dører for å spørre liksom. 

Anonymkode: da64e...534

[Iiiiik]

Jeg stiller også opp der det er naturlig, eller der det er mulig for meg. Driver ikke med et regnskap der jeg må få like mye igjen som jeg gir. Etter mange år med barn i lagidrett, har jeg alltid kjørt mye med andres barn i bilen. Har som lagleder også betalt en del for ham fra Somalia som ellers ikke ville vært med, eller hun fra Eritrea som har foreldre som ikke har råd til at datteren får ny treningsdress når resten av laget får. Akkurat det med kjøring skjønner jeg ikke at skal være vanskelig - hvis jeg uansett skal i bilen og kjøre en av ungene mine, kan jeg jo og bør jeg jo sørge for at de som har problemer med å komme seg dit får sitte på. 

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre du og andre som bidrar slik er i mindretall. Jeg har vært i en del settinger der mennesker har trengt hjelp til å komme inn i fellesskapet f.eks. på grunn av språkvansker eller pga fysiske handikap (f.eks. kan ikke mingle så folk må settes seg ned hos dem). Når jeg kommer sitter de alene, mens jeg sitter sammen med dem og prater kommer der ikke flere til, presenterer jeg dem for andre hilser de høflig og gjør ingen innsatts for å inkludere dem i samtalen, blir jeg borte en stund sitter de alene osv. Dette har jeg opplevd i flere tilstelninger i forskjellige deler a landet med forskjellige grupper av mennesker så det er ikke det at jeg "omgår" feile folk. Alt for manger er der for å kose seg og slappe av og overlater til andre det de opplever krever mer av dem. Når det er flere der så er det flere som tenker "hvorfor meg? Det kan noen andre gjøre" og ettersom alle tenker slik er det ingen som gjør noe.  

Anonymkode: 9f720...b99

[Leverpostei]

Jeg stiller opp for andres barn så langt det lar seg gjøre, det er en selvfølge. Da jeg hadde hyperemesis stilte andre opp for mitt barn. Det er sånn det er å være i et fellesskap, tenker jeg. 

[Anonym bruker]

Sånt kan jo bli slitsomt, hvis du treffer på en familie som etter hvert tar alt for gitt og krever mer og mer. Kanskje det er noe sånt den andre mammaen har erfaring med eller har hørt om. Men den relasjonen du beskriver høres jo bare hyggelig ut for alle parter.

Anonymkode: 844fc...3d0

[Nyttårs barn]

Jeg inkluderer når jeg ser det er behov ja. Vi bør alle som kan bidra for andres barn og deres fremtid. 

 Plutselig er det akkurat det barnet som er voksent og tar seg av oss når vi blir gamle eller syke

[Anonym bruker]

Ja, jeg bidrar der det er naturlig.

Har fire barn og en mann som jobber mye borte, så det hender rett som det er jeg trenger hjelp selv. Da er det mye lettere å spørre om man selv stiller opp der man kan.

Vi har stor bil og ingen problemer med å fylle den opp med barn når vi likevel skal kjøre til treninger og kamper, tilbyr oss gjerne å ta med både den ene og den andre. Folk trenger ikke spørre for at vi skal tilby oss.

De gangene jeg da ikke klarer å få to unger til kamper på to forskjellige steder fordi mannen er borte er det helt uproblematisk å spørre om hjelp tilbake.

I et regnskap stiller nok vi opp oftere enn vi ber om hjelp tilbake, men det er det helt klart verdt for å ha tryggheten og samvittigheten til å spørre tilbake når vi trenger det.

I fjor havnet jeg på sykehuset i to uker, og mannen ble nedringt av folk som ville hjelpe. Det varmer altså, jeg ble syk og trengte noen uker på å komme meg skikkelig, og folk tilbød seg alt fra kjøring til handling, det var ikke måte på hvor mange som ønsket å hjelpe. Sånt kommer ikke av seg selv...

Anonymkode: 0ce66...168

[Julie (:]

Vi gjør det. Vi strekker til oss ofte for andre barn. Jeg hjalp f.eks. et barn i garderoben ved svømmingen et halvt år, da hun ikke klarte seg selv, men var for stor til å bli med pappa. Mor brakk foten en uke etter oppstart og kunne ikke bidra... Jeg har også hjulpet til i barnebursdag for en familie med lite nettverk i Norge. 

En av følgene av å være på tilbudssiden, er at huset er kronisk fullt av unger og at jeg kjenner mange av dem veldig godt. Vi er en av de få her som slipper inn mer enn én venn av gangen... Og da ender de opp her. Har flere som er her minst tre ettermiddager i uka, og vi har god oversikt over hva som skjer i livene deres. 

En annen følge av å være på tilbudssiden, er at folk er villige til å hjelpe oss om det skulle være noe. Det er jeg veldig takknemlig for! 

En tredje følge er at jeg hører "at du orker" veldig ofte. Det kommer nok også av at jeg har litt andre verv og en krevende jobb. 

Heia deg og andre som gidder å strekke seg litt! Sånt får vi bedre oppvekstmiljøer av. 

[Anonym bruker]

Jeg har nok med mine egne barn. Tar med andres barn om de spør, men ikke ellers. Tar i alle fall ikke med meg andre mødre på mammakvelder

Anonymkode: 4b75b...ded

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min datter har en venninne som kommer fra Syria. De går nå i tredje. Foreldrene er veldig hyggelige og imøtekommende. De har invitert oss på middag og er generelt bra folk. De har dog dårlig råd og har ikke bil. I starten fikk ikke datteren deres bli med på noe utenom skole. Samling, bursdag eller fester i regi skole. Jeg har etterhvert fått med meg datteren på det meste. De bor ikke langt unna så jeg plukker alltid med meg jenta. Foreldrene er veldig takknemlige og det er faktisk hyggelig å kunne hjelpe de. Som takk har jeg fått mye spennende mat på døra feks. Jeg har også klart å ta med moren på en mammakveld. Språket er litt hindring men en kveld innimellom med litt tung prat klarer vel alle?

Så fikk jeg en kommentar fra en annen mamma. At du orker å dra på denne familien hele tiden. Så slitsomt det er. 
Jeg sier at det er min/vår plikt å bidra til en viss grad slik at barna blir inkludert. Det er mye i Norge som ikke er lett å forstå. Ta feks bursdag, de har ikke skjønt at dette er en sosial arena som er viktig for barna. Med litt velvilje og åpent sinn så kommer man langt. Hadde ikke denne familien villet ha hjelp hadde jeg ikke presset meg på, men de tar i mot og viser takknemlighet med feks å levere en middag på døren. 
Er det ikke normal rundt omkring å bidra hvis man kan slik at alle barn blir inkludert?

 

Anonymkode: c5924...009

Jeg tenker at vi trenger flere som deg ❤️.

Det er en del som snakker om at mange innvandrere er for dårlig integrert, men de blir stumme hvis man spør hva de da selv kan bidra med for at flere skal kunne bli det. 

Anonymkode: 61e67...acb

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror dessverre du og andre som bidrar slik er i mindretall. Jeg har vært i en del settinger der mennesker har trengt hjelp til å komme inn i fellesskapet f.eks. på grunn av språkvansker eller pga fysiske handikap (f.eks. kan ikke mingle så folk må settes seg ned hos dem). Når jeg kommer sitter de alene, mens jeg sitter sammen med dem og prater kommer der ikke flere til, presenterer jeg dem for andre hilser de høflig og gjør ingen innsatts for å inkludere dem i samtalen, blir jeg borte en stund sitter de alene osv. Dette har jeg opplevd i flere tilstelninger i forskjellige deler a landet med forskjellige grupper av mennesker så det er ikke det at jeg "omgår" feile folk. Alt for manger er der for å kose seg og slappe av og overlater til andre det de opplever krever mer av dem. Når det er flere der så er det flere som tenker "hvorfor meg? Det kan noen andre gjøre" og ettersom alle tenker slik er det ingen som gjør noe.  

Anonymkode: 9f720...b99

Det må være greit å ikke alltid være «på ballen». Når jeg er på håndballkamp med sønnen min så liker jeg faktisk å følge med på kampen, ikke sitte og skravle med andre foreldre. Jeg sitter gjerne for meg selv så langt det er mulig, da får jeg både slappet av (noe vi alle trenger innimellom) og fulgt med på det jeg kom for.
Jeg er inkluderende i mange sammenhenger, men tillater meg å priorotere meg selv om mine når jeg føler for det.

Anonymkode: ba53b...1b9

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Si meg hvor dere bor, så skal jeg kjøre den jenta på alle treninger hun vil 🤣 
 

Haha. Nei. Du får finne din egen familie. 😂😂 Kan fleipe litt men jeg har oppriktig glede av de. De er utrolig rause. Trang økonomi, ingen jobb og mange barn. Likevel står hun og lager mat til oss også. 

Anonymkode: c5924...009

[Anonym bruker]

Jeg syns det er fint at du stiller opp og gjør det selv også, om ikke like mye som deg. 

Jeg har en venninne som kom tull Norge på 70- tallet som flyktning. Den gangen var det vanlig at man fikk en "fadder " som hjalp til med både praktiske ting, men også å forklare at barnebursdager er vanlig i Norge, på 17.mai pyntet vi oss og barna går i tog osv. Det gjorde det mye lettere for familien å bli integrert og selv om de har beholdt mange tradisjoner fra sitt eget land, fungerer de godt i det norske samfunnet og ingen har klagd over at de ikke stiller opp fordi de har vist hva som forventes. 

Kanskje er dette noe som burde vært tatt opp igjen. 

Anonymkode: b4715...e19

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det samme som deg tidligere HI, åpnet huset og ga middag og leksehjelp til nabobarn, tok med noen som var mye hos oss på teaterforestillinger osv. 😊

Anonymkode: 61e67...acb

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det er fint at du stiller opp og gjør det selv også, om ikke like mye som deg. 

Jeg har en venninne som kom tull Norge på 70- tallet som flyktning. Den gangen var det vanlig at man fikk en "fadder " som hjalp til med både praktiske ting, men også å forklare at barnebursdager er vanlig i Norge, på 17.mai pyntet vi oss og barna går i tog osv. Det gjorde det mye lettere for familien å bli integrert og selv om de har beholdt mange tradisjoner fra sitt eget land, fungerer de godt i det norske samfunnet og ingen har klagd over at de ikke stiller opp fordi de har vist hva som forventes. 

Kanskje er dette noe som burde vært tatt opp igjen. 

Anonymkode: b4715...e19

Det finnes i mange kommuner, snakk med Røde Kors 😊.

Anonymkode: 61e67...acb

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det er fint at du stiller opp og gjør det selv også, om ikke like mye som deg. 

Jeg har en venninne som kom tull Norge på 70- tallet som flyktning. Den gangen var det vanlig at man fikk en "fadder " som hjalp til med både praktiske ting, men også å forklare at barnebursdager er vanlig i Norge, på 17.mai pyntet vi oss og barna går i tog osv. Det gjorde det mye lettere for familien å bli integrert og selv om de har beholdt mange tradisjoner fra sitt eget land, fungerer de godt i det norske samfunnet og ingen har klagd over at de ikke stiller opp fordi de har vist hva som forventes. 

Kanskje er dette noe som burde vært tatt opp igjen. 

Anonymkode: b4715...e19

De går begge på norskkurs og der er det som jeg har forstått mange ildsjeler som ikke bare underviser men som også prater om norske tradisjoner og hva som kan være vanskelig å forstå. 
Ta feks påkledning om vinteren. For noen som ikke er vokst opp med å kunne velge i klær og sko så er det vanskelig å forstå lag på lag osv. Venninna til datteren var ofte kledd «rart» og frøs mye. Mora var fortvilet over at hun stadig frøs og syntes det var vanskelig. Så jeg måtte vise henne forskjell på ull og bomull, flere lag og vindtett materiale. Helt seriøst, de kan faktisk ikke slikt for de har ikke eid/fått tak i slikt i Syria. Så vi dro på bruktmesse og fikk handlet masse tøy for ingenting. Nå er alle barna kledd riktig i forhold til vær. Det handler jo ikke om at de er foreldre som ikke bryr seg. Det vet ikke om alle muligheter som finnes. Så i stede for å hviske om at ungene er kledd dårlig så tilby hjelp. Om de er mottakelig. 

Anonymkode: c5924...009

[Anonym bruker]

Ja, jeg stiller opp en del. Vi har et ekstra barn som er med oss på ferier, feirer en del høytider etc. hos oss pga utfordringer i hjemmet. Men det er ikke egentlig noen belastning. 

Anonymkode: 105e6...f52

[Anonym bruker]

Ja, stiller opp. Min gutt har 2 kompiser hvor foreldrene er fra Somalia. De sitter på til oss til og fra trening om vinteren. Og til og fra bortekamper. Ikke noe problem det 

Anonymkode: f2dc8...5be