Ville du undersøkt videre eller bare latt det gå?

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk! Er glad for at det har ordnet seg. Men jeg har ikke fortalt noen om diagnoser eller årene i fortvilelse. Har sagt at skolen endret innstilling og tilpasset seg gutten og at samarbeidet mellom foreldre og skolen fikk slutt på skolevegringen. Ingen vet alt det andre. Er ikke flau eller skamfull, men mener det er viktig at sønnen min eier sin egen historie og at han får lov til å være den han er uten at andre ser på han med andre briller. Han begynner å bli stor og jeg vil ikke utlevere han. Kanskje det er tilfellet med din venninne?

Anonymkode: d7d05...11e

Neida, årsaker er jo en privatsak. 
Som sagt så blander jeg meg ikke i deres sak. Som du forsto, så lurte jeg bare på hvordan andre ville håndtert en slik sak. 
Personlig så tror jeg at vi ville gjort som dere og tatt tak, men hva andre gjør er deres sak. 

Anonymkode: c8025...4ad

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det skinner jo gjennom i alt du skriver at du mener at de ikke har gjort noe for å finne ut av det, du skriver at de har lagt lokk på det. Det er grunn til at du får de reaksjonene du får her.

Anonymkode: 48591...f70

Hva jeg mener og hva jeg ville gjort er min sak. Hva de har gjort er deres sak. 
Jeg spurte bare generelt hva dere her inne ville gjort da vi alle er forskjellige. 

Anonymkode: c8025...4ad

[Anonym bruker]

Jobber i barnevernet og har hatt flere saker med skolevegring. I mange tilfeller finner verken vi, foreldrene eller skolen ut av årsaken. Om barnet velger å gå tilbake til skolen velger vi å la årsaksforklaringen ligge. Mistenker ofte at de barna heller ikke vet hvorfor, bare at terskelen blir for høy og så baller det på seg.

Jeg hadde gjort som din venninne. Latt det ligge og heller bruke tid på godt samarbeid med skolen, trygghet og bygge selvfølelse 

Anonymkode: 1aed0...768

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jobber i barnevernet og har hatt flere saker med skolevegring. I mange tilfeller finner verken vi, foreldrene eller skolen ut av årsaken. Om barnet velger å gå tilbake til skolen velger vi å la årsaksforklaringen ligge. Mistenker ofte at de barna heller ikke vet hvorfor, bare at terskelen blir for høy og så baller det på seg.

Jeg hadde gjort som din venninne. Latt det ligge og heller bruke tid på godt samarbeid med skolen, trygghet og bygge selvfølelse 

Anonymkode: 1aed0...768

Blir barnevernet automatisk koblet inn i slike saker? 

Anonymkode: c8025...4ad

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir barnevernet automatisk koblet inn i slike saker? 

Anonymkode: c8025...4ad

Nei 

Anonymkode: 1aed0...768

[amandine]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Neida, årsaker er jo en privatsak. 
Som sagt så blander jeg meg ikke i deres sak. Som du forsto, så lurte jeg bare på hvordan andre ville håndtert en slik sak. 
Personlig så tror jeg at vi ville gjort som dere og tatt tak, men hva andre gjør er deres sak. 

Anonymkode: c8025...4ad

Du er jo ganske utrolig. Det er jaggu ikke rart at du ikke vet mer enn du vet, du fremstår bedrevitende, nedlatende og sladrete.

[Anonym bruker]

25 minutter siden, amandine skrev:

Du er jo ganske utrolig. Det er jaggu ikke rart at du ikke vet mer enn du vet, du fremstår bedrevitende, nedlatende og sladrete.

Tøffing bak anonymknappen 🙄

Anonymkode: c8025...4ad

[Lektor Doppler med tillegg]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Neida, årsaker er jo en privatsak. 
Som sagt så blander jeg meg ikke i deres sak. Som du forsto, så lurte jeg bare på hvordan andre ville håndtert en slik sak. 
Personlig så tror jeg at vi ville gjort som dere og tatt tak, men hva andre gjør er deres sak. 

Anonymkode: c8025...4ad

Du fremstår som uspiselig og dum. Skolevgring trenger ikke ha noen grunn knyttet til skolen. Helt sikker på at din venninne har snakket med sitt barn og spurt om grunn til at barnet ikke vil gå på skolen. Men om eleven blir utrygg, får dårlig selvbilde etc. så kan det føre til at terskelen med å komme seg på skolen blir for stor. For min datter ble det utløst av et dødsfall i familien. Hun mistet noe av tryggheten sin og alt revnet. Veldig glad jeg ikke hadde noen selvoppnevnt detektiv som skulle grave i dette.

At barnet nå er tilbake på skolen og fungerer igjen er alt som teller. Så kan du ta tak selv i ditt eget liv. Veldig lett å dømme andre. 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det var ikke jeg. 
Dessuten spurte jeg kun på et generelt grunnlag om dere ville bare lagt lokk på det eller undersøkt videre om årsaken til skolevegringen. 
Hva de gjør er deres sak. 
Jeg er ikke langneset, jeg bare lurte da jeg har lite kjennskap til årsaker til dette.  
Vi har alle vårt og jeg håndterer mine saker. 
Utrolig ekkelt svar fra deg forresten. 

Anonymkode: c8025...4ad

Det var det du fortjente. Du er jo sykt nysgjerrig. Og ikke lat som det ikke var deg sist.

Anonymkode: 8d5d3...ab6

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva jeg mener og hva jeg ville gjort er min sak. Hva de har gjort er deres sak. 
Jeg spurte bare generelt hva dere her inne ville gjort da vi alle er forskjellige. 

Anonymkode: c8025...4ad

Hadde du lagt frem innlegget som et spørsmål om hva vi ville ha gjort i situasjonenen, uten den dømmende holdningen til din venninne, så hadde du fått helt andre svar.

Anonymkode: 48591...f70

[Anonym bruker]

Hvem i all verden har gitt deg myndighet til å gjøre noe som helst? 

Anonymkode: a95de...5b7

[Anonym bruker]

Hadde ikke min unge gått på skolen hadde det blitt månelyst her hjemme...

Anonymkode: bc274...5a3

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Du fremstår som uspiselig og dum. Skolevgring trenger ikke ha noen grunn knyttet til skolen. Helt sikker på at din venninne har snakket med sitt barn og spurt om grunn til at barnet ikke vil gå på skolen. Men om eleven blir utrygg, får dårlig selvbilde etc. så kan det føre til at terskelen med å komme seg på skolen blir for stor. For min datter ble det utløst av et dødsfall i familien. Hun mistet noe av tryggheten sin og alt revnet. Veldig glad jeg ikke hadde noen selvoppnevnt detektiv som skulle grave i dette.

At barnet nå er tilbake på skolen og fungerer igjen er alt som teller. Så kan du ta tak selv i ditt eget liv. Veldig lett å dømme andre. 

Jeg dømmer ingen! Ærlig talt, jeg spurte bare hva andre ville gjort i en slik situasjon. 
Har skrevet utallige ganger at jeg legger meg ikke i deres sak. 

Anonymkode: c8025...4ad

[Mostly Harmless]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg dømmer ingen! Ærlig talt, jeg spurte bare hva andre ville gjort i en slik situasjon. 
Har skrevet utallige ganger at jeg legger meg ikke i deres sak. 

Anonymkode: c8025...4ad

Du påstår likevel at de legger lokk på alt, ikke sant? Det er det folk reagerer på.

Disse foreldrene har meget mulig «tatt tak» som bare det, men har respekt nok for jentas privatliv til å svare ullent når noen spør hvordan det går.

Det du ser, er at jenta er tilbake på skolen, på tross av fortsatte vansker. Da har noe bedret seg. Sannsynligvis som følge av at det «tas tak». 

Endret 27. september 2020 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Du påstår likevel at de legger lokk på alt, ikke sant? Det er det folk reagerer på.

Disse foreldrene har meget mulig «tatt tak» som bare det, men har respekt nok for jentas privatliv til å svare ullent når noen spør hvordan det går.

Det du ser, er at jenta er tilbake på skolen, på tross av fortsatte vansker. Da har noe bedret seg. Sannsynligvis som følge av at det «tas tak». 

Jeg vet ikke...var min venninne som sa at de la lokk på det. Det er hennes ord. 
Hun sa de hadde vært på familiekontoret et par ganger. 

Anonymkode: c8025...4ad

[Anonym bruker]

1/2 år er ingenting, her har ungene en jente i klassen som kun har vært på skolen 2 uker på 1 1/2 år. Vi rundt lurer jo fælt på hvorfor ikke ungen er på skolen, men ingen vil si noe om det og da får vi bare respektere det, selv om jentene også så inderlig ønsker å få vite om det går bra med klassevenninnen og aller helst ha henne tilbake. Da vi vokste opp, måtte vi ha hjemmeundervisning med lærer fra skolen, hvis vi tilfeldigvis ikke ville gå på skolen av en eller annen grunn. 

Anonymkode: 0db13...16b

[Anonym bruker]

22 hours ago, Anonym bruker said:

Har ei venninne som har ei datter på 11 år som i fjord var borte fra skolen nesten 1/2 år. Hun blånektet å gå på skolen og slo seg helt vrang. Både lærer og rektor var hjemme hos de for å prøve å få henne på skolen. De var på familiekontoret et par ganger. Etter ca.1/2 år så gikk hun tilbake på skolen. Da hun begynte på skolen igjen, gjorde foreldrene ikke mer med saken. De bare var glad hun gikk på skolen og la lokk på alt. 
Jeg tenker jo at noe må ha skjedd siden hun nektet å gå på skolen og ville prøvd å finne ut av det hvis barnet plages på noen måte. 
Moren mener de var bare gld hun var begynt igjen og hadde ikke ork til å ta det videre. 
Datteren er veldig vanskelig enda, men går hvertfall på skolen nå. 
Hva ville dere gjort i en slik situasjon? 

Anonymkode: c8025...4ad

du ligger unna i alle fall. Dette order skolen hvis de ser noe bør gjøres

Anonymkode: 65f3a...05b

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vært gjennom det samme. Parallelt kjørte vi en egen sak mot skolen da vi var sikre på at han ikke fikk den hjelpen han trengte der og pushet på bup for å få utredning. Vi fikk fire avslag fra bud før vi endelig kom inn, da hadde gutten tapt to år på skole grunnet skolevegring. Tilslutt ble det klart at gutten hadde flere diagnoser som krevde en annen tilnærming på skolen (lærere hadde løst det med «militær-oppfølging» og trodde det handlet om at de ikke var strenge nok). Straks skolen endret tilnæring følte gutten seg trygg på skolen. Utad har vi sagt skolevegring. Fordi det var synlig for alle. Ingen trenger å vite alt om våre og guttens utfordringer. Etter skolebytte har vi en gutt som gjør det veldig godt i alle fag og som ikke har hatt en dag fravær. 

Anonymkode: d7d05...11e

Så fint at det går bra hos dere.😊💙 Håper vi får hjelp av skolen snart. 😢 Har holdt på med dette i 3 år..  Mange barn som er utrygge på skolen, som ikke får hjelp. 😢

Anonymkode: d48a9...690

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

1/2 år er ingenting, her har ungene en jente i klassen som kun har vært på skolen 2 uker på 1 1/2 år. Vi rundt lurer jo fælt på hvorfor ikke ungen er på skolen, men ingen vil si noe om det og da får vi bare respektere det, selv om jentene også så inderlig ønsker å få vite om det går bra med klassevenninnen og aller helst ha henne tilbake. Da vi vokste opp, måtte vi ha hjemmeundervisning med lærer fra skolen, hvis vi tilfeldigvis ikke ville gå på skolen av en eller annen grunn. 

Anonymkode: 0db13...16b

Dette kunne vært oss.  Vi har ikke vært så flinke til å forklare for klassevenninene. 😢De nærmeste vet noe, at barnet vårt er veldig sjenert tenker de nok. Jeg synes det er vanskelig å forklare de i klassen. INGEN av dem vet at ene jenta i klassen har mobbet barnet vårt i to år. En annen av jentene er også veldig på vår datter.. I tillegg føler barnet vårt seg utrygg på skolen. Sliter med overganger, hva hun skal gjøre,om hun gjør ting riktig osv. Jeg tenker at lærer burde kanskje si ett par setninger. Og legge til kanskje hvordan elevene i klassen møter den som har det vanskelig. Vi har mer enn nok med  å gå på møter, slitsomme timer på morgenen med å få barnet på skolen. Vi er helt utslitte. Vi håper at i morgen, i morgen kommer hun seg på skolen...

Anonymkode: d48a9...690

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

du ligger unna i alle fall. Dette order skolen hvis de ser noe bør gjøres

Anonymkode: 65f3a...05b

Hvis du leser så har jeg skrevet mange ganger at jeg spør på et generelt grunnlag hva dere ville gjort. Jeg har jo ikke tenkt å gjøre noe med deres sak, det må de ordne opp i. 
 

Anonymkode: c8025...4ad

[Anonym bruker]

På 26.9.2020 den 22.21, Anonym bruker skrev:

Har ei venninne som har ei datter på 11 år som i fjord var borte fra skolen nesten 1/2 år. Hun blånektet å gå på skolen og slo seg helt vrang. Både lærer og rektor var hjemme hos de for å prøve å få henne på skolen. De var på familiekontoret et par ganger. Etter ca.1/2 år så gikk hun tilbake på skolen. Da hun begynte på skolen igjen, gjorde foreldrene ikke mer med saken. De bare var glad hun gikk på skolen og la lokk på alt. 
Jeg tenker jo at noe må ha skjedd siden hun nektet å gå på skolen og ville prøvd å finne ut av det hvis barnet plages på noen måte. 
Moren mener de var bare gld hun var begynt igjen og hadde ikke ork til å ta det videre. 
Datteren er veldig vanskelig enda, men går hvertfall på skolen nå. 
Hva ville dere gjort i en slik situasjon? 

Anonymkode: c8025...4ad

Her ligger det årsaker bak og mor viser ingen interesse for barnets behov eller å finne ut hva, så jeg hadde meldt bekymring til skolen og bv.

Anonymkode: 814a7...61a

[Lektor Doppler med tillegg]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg dømmer ingen! Ærlig talt, jeg spurte bare hva andre ville gjort i en slik situasjon. 
Har skrevet utallige ganger at jeg legger meg ikke i deres sak. 

Anonymkode: c8025...4ad

Men det er du som spør om vi ville latt det bare skure og gå eller "ta tak". Ergo dømmer du venninna di.