Andre her som misliker strandliv?

[Anonym bruker]

Nå har jeg aldri likt sterk varme generelt og syns det er ubehagelig å steke seg i sola. Mange bruker stranda som argument for at det er mer vind og kjøligere der. Men sola skinner jo like sterkt. Jeg misliker sanden som er absolutt overalt. I klærne, kroppen...og hele bilen...huset etter vi kommer hjem. Jeg misliker følelsen av at huden misliker solen. Følelsen av å bli litt brent og klø. Smører meg godt, men etter en dag på stranden er det nesten ikke til å unngå. Og så føler jeg fort ubehag generelt ved å kjenne solen steke på meg. Føler meg fort overopphetet. Og blir fort rastløs. Finner ikke roen på ett håndkle med sand i ørene og nesen. Og når vi skal spise matpakken blir den som regel meg full i sand den også..

Mannen min elsker stranden. Han vil helst dra dit med det samme sola titter frem. Og da med hele familien som er strandløver hele gjengen. De kan ligge og strekke seg fra formiddagen til langt ut på ettermiddagen.
 Og de vil helst ha med meg. Føler nesten jeg må tvinge meg med av og til pga vi har barn. Samtidig må det vel være lov å si jeg ikke liker det? Eller er det så sært at jeg bare må svelge den kamelen? Ihvertfall for ungene sin skyld. Dette er et godt argument mannen min bruker ofte.

Sol er tross alt ikke sunt i store mengder. Er jo så mye fokus på dette nå i senere tid. At man skal holde seg unna sola mellom 12-15 og bruke høy solfaktor, helst over 30 osv.

Håper jeg får noe støtte her i å ikke like å steke seg i sol og varme. Bekreftelse på at jeg ikke er unormal. Ihvertfall at det er greit.

Anonymkode: 0376f...594

[Anonym bruker]

Hvorfor må du ha støtte? Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg ikke giddet å ha deg med, barn eller ikke. 

Anonymkode: dd3f8...2c9

[prekæs]

Stranden brukes i moderate mengder og soler meg sjelden. Som ung solte jeg meg alt for mye og fjerner resultatet etter overdrevet soling ofte, heldigvis godartet til nå. Eget strandbehov kan være et par timer innimellom, gjerne i kombinasjon med aktivitet. Mørkebrune, solte kropper imponerer ikke lenger heller. Hud som bærer preg av overdreven soling, er ikke mye pent.  Egentlig ganske harry, når jeg tenker meg om.

[Anonym bruker]

Jeg er absolutt ikke noe strandmenneske. Er noe av det verste jeg gjør, men kan strekke meg til et par timer. Har ingen problem med å si det som det er, verken til barnet mitt, familie eller venner. Tror sønnen og jeg har vært 2 ganger på strand, han er nå 7 år. Både bestemora og pappaen tar han med, så lider ingen nød. 

Jeg tar han med på teltturer, fjellturer, museum, parker, teater, båtturer o.a, men ikke strand. 

Anonymkode: 393f7...e7a

[frk Nilsen]

Jeg liker strandliv, men ikke sandliv. Har flere strender som ikke er alt for overfulle og med sand.
Mannen er ikke like begeistret, noen ganger blir han med. Og det er helt greit når han ikke vil bli med, vi må ikke gjøre alt sammen hele tiden. 
Vil ha nok farge til at jeg blir kvitt skummetmelk-fargen fra vinteren, men knallbrun trenger jeg ikke å bli. Jeg liker også å bade med ungene,og svømmer mer enn gjerne ut til brygga med dem. Vi har også SUP som jeg bruker. Strandliv MÅ ikke være bare ligge å svette i solen. 

[Juliea Ruler]

Må du ligge og steke da?

Jeg elsker stranden, men sitter i solstol, har gjerne med parasoll. Ofte på caps.

alle bruker høy faktor.

jeg bader ofte for og kjøle meg med og har med en god bok. Det elsker jeg. 
 

men og ligge rett ut i sanden på håndkle i stekende sol klarer jeg ikke.

[Elizabeth]

Har ikke noe imot stranda, så det har blitt noen turer med venninner, men foretrekker verandaen, der kan jeg sole meg naken i tillegg. 

[Anonym bruker]

Hvordan klarer du å få sand i nesen?

Anonymkode: 2b10b...749

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke strender, men elsker myke svaberg på sørlandet.

Anonymkode: 96776...13b

[amandine]

Jeg elsker strand og sjø, men ikke med mange mennesker og grumsete vann. Jeg vil lese, rusle, snorkle, svømme og se store og små barn leke. I går, for eksempel, svømte jeg 2000 meter mens jeg så på barna. Så leste jeg boka mi og strikket litt. Snakket med bestemor en halvtime i telefonen og ruslet en god tur i vannkanten.

[sug lut]

Strand i kø er uaktuelt. Strand der man har god plass, ingen maser og det er kjølig i vannet og bevegelse i lufta er jo gull. Solstol og teppe og pute, så man kan veksle på å ligge og sitte, bade så ofte man trenger, timesvis med bare ro - elsker det.

[Anonym bruker]

Sånn strandliv som du skisserer hater jeg. Jeg koker i hodet bare av tanken...

Men jeg kan bli med på stranden av og til for å glede mann og barn, som elsker det. Da drar vi gjerne til strender med mye gress, trær som gir skygge osv. Jeg har med solstol og teppe, ligger aldri på et håndkle i sanden altså, en stor solhatt så jeg får skygge i ansiktet uansett og som regel en parasoll.

Maten spises på gresset, ikke i sanden.

Anonymkode: 4f9c9...51b

[Anonym bruker]

Jeg er nok veldig bortskjemt som har hytte 50m unna vannet så vi har vært mye på stranden, men aldri pakket for å dra på stranden. Kler oss om, går ned, gjør det vi skal og opp igjen. Dette kan vi gjøre femti ganger hver dag, men å ligge på stranden syns jeg er grusomt. Det som jeg syns er litt morsomt nå er at tenåringene mine som klaget på at vi aldri var på stranden har blitt helt like meg. På hytta går de ned og opp, solinga tar de i hagen. Hjemme sykler de til stranden, bader og sykler hjem før soling. 
Jeg kan ta med ungene på stranden når vi err hjemme også, men da er det ned for å bade og hjem igjen. Jeg soler meg aldri så blir rastløs av å ligge der når vi er ferdige med å bade. 

Anonymkode: e8f93...066

[Anonym bruker]

Jeg hater også direkte sol, blir altfor varm og sur på minutter. Så jeg har kjøpt stranparasoll som jeg bør under de gangene jeg må være med på stand eller andre steder uten skygge. Love it 😍

Anonymkode: 0c99d...8ab

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå har jeg aldri likt sterk varme generelt og syns det er ubehagelig å steke seg i sola. Mange bruker stranda som argument for at det er mer vind og kjøligere der. Men sola skinner jo like sterkt. Jeg misliker sanden som er absolutt overalt. I klærne, kroppen...og hele bilen...huset etter vi kommer hjem. Jeg misliker følelsen av at huden misliker solen. Følelsen av å bli litt brent og klø. Smører meg godt, men etter en dag på stranden er det nesten ikke til å unngå. Og så føler jeg fort ubehag generelt ved å kjenne solen steke på meg. Føler meg fort overopphetet. Og blir fort rastløs. Finner ikke roen på ett håndkle med sand i ørene og nesen. Og når vi skal spise matpakken blir den som regel meg full i sand den også..

Mannen min elsker stranden. Han vil helst dra dit med det samme sola titter frem. Og da med hele familien som er strandløver hele gjengen. De kan ligge og strekke seg fra formiddagen til langt ut på ettermiddagen.
 Og de vil helst ha med meg. Føler nesten jeg må tvinge meg med av og til pga vi har barn. Samtidig må det vel være lov å si jeg ikke liker det? Eller er det så sært at jeg bare må svelge den kamelen? Ihvertfall for ungene sin skyld. Dette er et godt argument mannen min bruker ofte.

Sol er tross alt ikke sunt i store mengder. Er jo så mye fokus på dette nå i senere tid. At man skal holde seg unna sola mellom 12-15 og bruke høy solfaktor, helst over 30 osv.

Håper jeg får noe støtte her i å ikke like å steke seg i sol og varme. Bekreftelse på at jeg ikke er unormal. Ihvertfall at det er greit.

Anonymkode: 0376f...594

Du får ikke støtte i meningen din om at stranden er "pes".... ELSKER stranda,- men parasoll er must,- solstol/seng er must,- lesestoff og muligheter for aktiviteter;- Sup-brett, snorkel, volleyball, "ping-pong" og annet!

Men jeg HATER "turer i skog og mark",- og om mulig ENDA mer hater jeg "toppturer".... Grøss. Gå og gå og gå for å nå en topp man ser laaaaaaaaangt der borte,- etter 5 timer er man "fremme";- men i  mitt hode er man jo da tross alt bare halvveis..... Selv om "nedturen" som regel går en del raskere. SÅ har man mygg, knott og klegg om været er på "vår side",- og er ikke været på vår side er det gjerne både sludd, hagl, regn, vind og gjerne stekende sol noen stunder også,- slik at man må ha klær for ALT vær....

Men jeg er med for familien sin del. For at vi skal kunne gjøre noe sammen i helger, eller som i sommer,- når vi måtte feriere,- ikke bare i Norge,- men hjemme,- (for feriepengene betalte ned ferieturen til Spania vi kjøpte i fjor sommer. Disse fikk vi ikke tilbake da avreise var en av de 6 dagene (eller noe sånt) Spania var grønt.....) Og da er ikke sjø og strand alternativ, for vi har ikke hatt strandvær siden før skolen sluttet..... Og strendene er uansett ikke "lekestrender" mtp sand og strandlek/Ballspill, og sjøen er for kald til at jeg snorkler eller tar risiko med å falle av SUP brettet... Og sånn er det og blir det frem til barna ikke vil være mede oss på tur eller ferie lenger. De elsker både strand og "tur i skog og mark" og toppturer,- men en av oss foreldre (mannen min er fjellgeita av oss voksne) må da alttid "inngå kompromiss",- selv om vi begge liker LITT mer det den andre foretrekker nå enn hvordan det var da vi møttes..... Ellers så har vi veldig mye annet felles da. Hvis ikke hadde ikke dette forholdet gått ser jeg ut fra det jeg skriver....

Nei, hater ikke strandliv,- men lever med at det er normalt. Og ja,- man "ofrer" seg for barna Kan jo få trivelige minner selv om man ikke har vært "Lykkelig" hele turen opp til fjellet eller hele dagen på stranda. Og følelsen man har når man er ferdig for dagen er deilig da.

Anonymkode: e72a0...318

[the amazing spidermamma]

Sånn som du beskriver strandlivet, Hi, ville ikke jeg ha likt det heller. Men jeg er veldig glad i å bade i sjøen, tørke på et svaberg, sitte på et håndkle eller i en solstol og bygge sandslott med ungene, eller bare ligge rett ut med ei bok. Helst med en parasoll som skygger over hodet. 

Hvorfor tar dere (du!) ikke med parasoll og en solstol, så slipper du sand og stekende sol? 

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt parasoll med så hadde jeg elsket å være på stranden,for jeg er heller ikke så glad i den varme solen

Anonymkode: e8044...f0f

[Anonym bruker]

Strandparasoll har de overalt, også på rimelige steder som Biltema og Jula.

Bruk noen hundrelapper på en solstol og en parasoll, og dagene på stranden blir så mye bedre for deg.

Anonymkode: 4f9c9...51b

[Kira]

Jeg er sikkert ikke rett person til å svare, fordi jeg elsker både varme, sand og strand. Kan ligge i timesvis på stranden 🏖️

Synes forøvrig du har fått mange gode råd ovenfor. Det er viktig å velge rett sted. Her er det mange steder med gress og kun sand ytterst mot vannet. Da ligger man på gresset, og minsker mengden sand overalt. Ha også med rett utstyr. Stol og parasoll er gull. Det samme med en bra kjølebag slik at du har tilgang på kald drikke hele dagen. 

[Anonym bruker]

Når barna var mindre så var vi mye på stranda. Jeg har alltid likt stranda, og både i saltvann. Fra jeg var barn syklus jeg ut til Bygdøy helt alene, om ingen venner ble med. Lå alltid der og leste til tentamen er og eksamener. 

Nå er barna så store, så de vil ikke være med lenger. De drar heller til nærmeste badested med venner, bare er der en 2 timers tid. Og i år har jeg virkelig ikke sett poenget i å dra på stranda, da det er så mye mennesker. Jeg har en flott terrasse og. Men jeg elsker virkelig å bade.

Anonymkode: e718c...122

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor må du ha støtte? Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg ikke giddet å ha deg med, barn eller ikke. 

Anonymkode: dd3f8...2c9

Hehe, ja det kan du gjerne si. Jeg hadde heller ikke hatt lyst å ha meg med🤣 Men nå er det altså slik at han OG vil det. Det betyr mye for dem og mannen min bruker barna som hovedargument fordi han vet det betyr mye for dem å ha oss samlet på noe som gleder dem såpass mye. Alt i alt innser jeg jo at jeg er utrolig heldig som er så populær hos dem jeg er mest glad i og må nok bare svelge noen strandkameler her. Håper bare det ikke forventes så ofte🙈

Anonymkode: 0376f...594

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er absolutt ikke noe strandmenneske. Er noe av det verste jeg gjør, men kan strekke meg til et par timer. Har ingen problem med å si det som det er, verken til barnet mitt, familie eller venner. Tror sønnen og jeg har vært 2 ganger på strand, han er nå 7 år. Både bestemora og pappaen tar han med, så lider ingen nød. 

Jeg tar han med på teltturer, fjellturer, museum, parker, teater, båtturer o.a, men ikke strand. 

Anonymkode: 393f7...e7a

Dette hørtes jo ut som meg. Og det var god støtte bare å få din tilsvarende erfaring og holdning til strandliv☺️

Anonymkode: 0376f...594

[Anonym bruker]

16 timer siden, prekæs skrev:

Stranden brukes i moderate mengder og soler meg sjelden. Som ung solte jeg meg alt for mye og fjerner resultatet etter overdrevet soling ofte, heldigvis godartet til nå. Eget strandbehov kan være et par timer innimellom, gjerne i kombinasjon med aktivitet. Mørkebrune, solte kropper imponerer ikke lenger heller. Hud som bærer preg av overdreven soling, er ikke mye pent.  Egentlig ganske harry, når jeg tenker meg om.

Enig i at overdreven brunfarge er harry😳

Anonymkode: 0376f...594

[Anonym bruker]

16 timer siden, Juliea Ruler skrev:

Må du ligge og steke da?

Jeg elsker stranden, men sitter i solstol, har gjerne med parasoll. Ofte på caps.

alle bruker høy faktor.

jeg bader ofte for og kjøle meg med og har med en god bok. Det elsker jeg. 
 

men og ligge rett ut i sanden på håndkle i stekende sol klarer jeg ikke.

Med to barn under 4 år og svigers på slep er det lite rom for avslapping og god bok ihvertfall😶

Anonymkode: 0376f...594

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Strandparasoll har de overalt, også på rimelige steder som Biltema og Jula.

Bruk noen hundrelapper på en solstol og en parasoll, og dagene på stranden blir så mye bedre for deg.

Anonymkode: 4f9c9...51b

Det har vi alltid med. Og hjelper litt på. Men sanden, kompleksene og solsteken er der jo fortsatt likevel.

Anonymkode: 0376f...594