Gå til innhold

Fly forbanna på eksmannen


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Syns det er mye fokus på vekt hos deg! Noen kilo for mye, ja, men nå starter hverdagen med skole og dermed et mer aktivt liv. Plutselig strekker han seg 5-10 cm også. Ikke bli så opptatt av vekta at du påfører han spiseforstyrrelser.

Anonymkode: c009a...f2b

Det samme skjer hvert år han er på ferie med faren, det er dét som er problemet. Jeg får ham ned på normalvekt i løpet av året, og så ødelegger faren det i ferien, og så starter vi forfra. Jeg vil ikke at sønnen min skal være den eneste av guttene i klassen med mage, eller at han skal måtte tenke på utseendet i en alder av 11. Jeg vil at FAREN skal ta ansvar på lik linje med meg, så gutten slipper at det blir fokus på vekt. Men helt enig at selvverdet til gutten selvfølgelig er det viktige her og at det ikke skal fokus på vekt for ungen, det er faren som må begynne å se at han skaper et problem. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, du har faktisk helt rett. Jeg er bare redd for å stå for tydelig opp mot ham, for da kommer han til å ville ha 50/50, og selv om jeg kanskje hadde fått medhold i dagens ordning, hadde det gjort fremtidig samarbeid helt håpløst. Han er ekstremt langsint og helt ubøyelig når han først har bestemt seg for noe.

Og jeg vil heller ikke at barna skal måtte velge mellom faren og meg, eller føle på en lojalitetskonflikt. Jeg vil at de skal være lykkelig uvitende om våre konflikter og tro på myten om at vi er gode venner, det trygger dem. 

Jeg hadde gjerne gitt ham en skikkelig oppstrammer hvis jeg trodde det hadde ført noe godt med seg, men det eneste jeg hadde oppnådd var at han la meg for hat, og det orker jeg ikke, da blir livet som skilt FOR slitsomt. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Jeg skjønner hva du mener, og jeg skjønner deg. Har hatt en vanskelig eks, og en enda vanskeligere dame til eks, som jeg har måttet svelge plenty av kameler for å ha et nogenlunde sivilisert forhold til. 

Jeg kan tolerere mye når det kun går utover meg, men når det går utover ungene er jeg ikke så forståelsesfull. 

Det som har vært viktig for meg er å støtte dem i at noen av tingene pappa gjør ikke er greit, slik at de ikke skal gå å bære det inne i seg. For eksempel når de kommer gråtende hjem fordi nå skal pappa og hans nye familie til Syden, og den turen er ikke de inkludert i. Da er det viktig for meg å støtte dem i at det er faktisk ikke greit gjort av pappa, og at han burde inkludert alle barna sine i den mest spennende delen av ferien. Det har vært viktig for meg at de ikke bare skal bite urettferdigheten i seg, men faktisk skal få støtte i å sette ord på hvordan de opplever det. 

Hvis jeg var deg ville jeg snakket med dem når faren sier slike ting som at han ikke vil komme i bursdagen deres, og sagt at slik er ikke greit at voksne sier til barna sine. De trenger å høre fra deg at slik oppførsel ikke er greit, og at det er han som gjør noe feil - ikke dem. Det er ikke greit å leve med å bli utsatt for slik psykisk stress i nære relasjoner. 

Anonymkode: 86301...5bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener, og jeg skjønner deg. Har hatt en vanskelig eks, og en enda vanskeligere dame til eks, som jeg har måttet svelge plenty av kameler for å ha et nogenlunde sivilisert forhold til. 

Jeg kan tolerere mye når det kun går utover meg, men når det går utover ungene er jeg ikke så forståelsesfull. 

Det som har vært viktig for meg er å støtte dem i at noen av tingene pappa gjør ikke er greit, slik at de ikke skal gå å bære det inne i seg. For eksempel når de kommer gråtende hjem fordi nå skal pappa og hans nye familie til Syden, og den turen er ikke de inkludert i. Da er det viktig for meg å støtte dem i at det er faktisk ikke greit gjort av pappa, og at han burde inkludert alle barna sine i den mest spennende delen av ferien. Det har vært viktig for meg at de ikke bare skal bite urettferdigheten i seg, men faktisk skal få støtte i å sette ord på hvordan de opplever det. 

Hvis jeg var deg ville jeg snakket med dem når faren sier slike ting som at han ikke vil komme i bursdagen deres, og sagt at slik er ikke greit at voksne sier til barna sine. De trenger å høre fra deg at slik oppførsel ikke er greit, og at det er han som gjør noe feil - ikke dem. Det er ikke greit å leve med å bli utsatt for slik psykisk stress i nære relasjoner. 

Anonymkode: 86301...5bb

Heldigvis sier han ikke sånne ting til dem (håper jeg inderlig, men jeg er jo ikke der), det var til meg han skrev det, i en rasende mail full av utropstegn. Når han er sint, skal nemlig all kommunikasjon foregå skriftlig, da tar han ikke telefonen hvis jeg ringer. På en måte er det jo bra, for da får jeg dokumentert urimelighetene hans. 

Helt enig med deg i at man skal støtte barn i at det f.eks ikke er greit å dra på den beste ferien uten dem. Det høres ut til å være et temmelig slitsomt samarbeid for deg også... Det er så frustrerende, for de har på en måte en makt over oss, i den forstand at de kan gjøre livet så jæ**** vanskelig hvis de vil, og fordi de ikke ser/vil se at det er barna det går ut over. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...