Gå til innhold

Fly forbanna på eksmannen


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn på 11 år. Han har alltid vært stor for alderen, nesten fem kilo ved fødselen og et hode høyere enn mange av klassekameratene. Han har alltid vært på vippen til å bli for tung, men ved hjelp av mye trening og fornuftige matvalg i hverdagen, har han holdt seg innenfor normalvekt. 

Dvs., det gjorde han til faren hans og jeg ble skilt. Nå bor han hos faren onsdag til søndag annenhver uke og er hos ham annenhver ferie. I hverdagen er han mest hos meg, så da holder han stort sett passende vekt til høyde og alder, til tross for at faren har mer usunne vaner etter skilsmissen - brus, chips, store mengder pizza, burgere osv. 

Koronaperioden gjorde at sønnen min la på seg et par ekstra kilo, han legger på seg veldig fort, og å gå fra 3-4 treninger i uka til null (i tillegg til korona kunne han ikke trene pga. en operasjon) og miste den vanlige hverdagsaktiviten, friminuttene osv. gjorde sitt. 

Nå har han vært på ferie med faren i to uker, og har på den tiden lagt på seg SEKS kilo! Han ser markant annerledes ut enn da han dro, han har mage og er tung og stor over alt. Og forteller stolt at han en dag spiste tre is, en annen fire, osv. Og jeg blir så rasende på eksmannen! Hvorfor kan han ikke forstå at han lager et problem for sønnen sin, hvorfor kan han ikke være bare LITT oppmerksom?! Det er omsorgssvikt, for pokker. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er det dialog med helsestasjon/lege? Isåfall burde jo den/de ta en prat med far her. Det er grenser for hva du får kontrollert når han ikke er hos deg tenker jeg...

 

Men, at en 11 åring legger på seg 6(!!!) kg på to uker, altså 3 kg per uke er jo sykelig. Det skal ganske mye til for en voksen å få på den vekta på to uker også. Er det sjekket at alt er «normalt» med stoffskifte osv?

Anonymkode: ae014...31c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det helt likt. Min gutt er 10 år og han elsker alt som er usunt og legger lett på seg. Jeg kan dessverre ikke gjøre noe med faren, men jeg kan lære gutten min å ta gode og sunne valg. Vi har snakket mye om lure valg i matveien, hva vi kan spise mye av og hva vi kan spise av og til. Hjemme hos oss blir det servert sunn middag, og det er frukt og grønnsaker hver dag. Vi har fokus på å være i aktivitet, at det er godt for kroppen vår. Hva som skjer hos far kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Helsesøster på skolen har vært involvert, men far tar heller ikke råd fra henne. Men jeg håper at vanene og rutinene som vi har hjemme hos oss, vil bli så etablerte at han tar de med seg videre.

Anonymkode: 5877e...435

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøst deg med at elleveåringer blir tolv, og da gjør de ofte et markant veksthopp. Det gir som regel bedre balanse mellom høyde og vekt uten at du trenger å «slanke» på ham. 

Anonymkode: 4e95d...a8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært i dialog med lege eller helsesykepleier, frem til nå har det gått ok med å holde ham på normalvekt, så fremt man følger litt med og er oppmerksom. Jeg lar ham også kose seg litt ekstra i ferien, men prøver å gi saftis i stedet for fløteis en gang i mellom, vannmelon og jordbær som snacks av og til, brus bare en gang i mellem osv. 

Jeg synes også det er helt uhyggelig at han kan legge på seg SÅ mye på så kort tid! Jeg håper at en vanlig høst med trening og normalt kosthold (hos meg, i det minste) kan få ham ned på normalvekt igjen, men så kommer jo juleferien - hos faren. Som selv har lagt på seg minst ti-femten kilo i koronaperioden, så vidt jeg kan se. 

Dessverre har faren og jeg et litt anstrengt forhold for tiden (det vet heldigvis ikke barna), så jeg er rett og slett redd for å ta det opp med ham. Han tåler ikke kritikk og blir rasende på meg hvis han føler seg kritisert, og da gjør han samarbeidet så utrolig vanskelig. 

Kanskje jeg må innvolvere helsesykepleier først og høre med ham/henne hvordan jeg bør gå frem? Jeg blir helt fortvilet når jeg ser hvordan gutten ser engstelig på seg selv i speilet, fordi en av guttene i klassen hadde kalt ham tjukk. 

HI 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Trøst deg med at elleveåringer blir tolv, og da gjør de ofte et markant veksthopp. Det gir som regel bedre balanse mellom høyde og vekt uten at du trenger å «slanke» på ham. 

Anonymkode: 4e95d...a8a

Takk, men han legger på seg så fort at jeg tror dessverre han kommer til å slite med vekta hele sitt liv. Det har jeg gjort; har alltid vært normalvektig, men det har kostet blod, svette og tårer. Men jeg er enig i at gutten ikke skal slanke seg, bare vokse stille og rolig mens vekta stabiliserer seg på normalnivå. 

Han er 163 cm høy og veier nå 58 kilo, det er nesten 8 kilo mer enn da han ble veid hos legen i vinter. Det er jo helt vilt. 

Jeg vet at det ikke bare er farens feil. Men det er pokker ta meg mest hans. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir helt fortvilet når jeg ser hvordan gutten ser engstelig på seg selv i speilet, fordi en av guttene i klassen hadde kalt ham tjukk. 

HI 

Anonymkode: 4cf74...8d2

 

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er 163 cm høy og veier nå 58 kilo, det er nesten 8 kilo mer enn da han ble veid hos legen i vinter. Det er jo helt vilt. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Bmi-messig så er han overvektig for sin alder.

Men det du skriver over her, at han ser engstelig på seg selv i speilet fordi en av guttene i klassen har kalt ham tykk, det tenker jeg er noe som det går an å ta tak i - men da på en ok måte, og helst sammen med fagfolk.

Det er supert at han har tillit til deg og har fortalt deg at en annen har kalt ham tykk. Da vil han trolig også være mer mottakelig for hjelp.

Jeg ville tatt en prat med ham og sagt det som det er, at hvis man spiser sååå mye godterier så vil man gå raskt opp i vekt, at ingen tåler å spise så mye godteri, at kroppene våre ikke har godt av det. Og så snakke om sunt kosthold, at det er viktig å spise nok, men at det vi spiser må være sunt og at godteri er noe man spiser sjeldnere. Snakke om viktigheten av kosthold og aktivitet. Men også være tydelig på at han ikke skal slanke seg, han skal gjøre ting på den riktige måten - ved å spise riktig og sunt og nok og være aktiv nok. Og så snakke om hvordan dere kan gjøre det. Hvordan kan dere også f.eks. bli mer aktive sammen inntil idretten er ordentlig tilbake.

Siden han har den faren han har, så tenker jeg det også er kjempeviktig at gutten selv forstår dette og selv velger dette. For dere kan ikke stole på at far, som selv tydeligvis har en spiseproblematikk, vil eller kan ta ansvar. Derfor må gutten selv lære nok til å ta selvstendige og gode valg innenfor de rammene far tilbyr hos seg. Om dere får god kontakt med f.eks. en ernæringsfysiolog så vil gutten forstå selv og kunne ta bedre valg mens han er hos far, eller i det minste være mer motivert når han er hos deg.

Siden forholdet til far er som det er tenker jeg du og gutten har mer å hente på at gutten lærer å ta riktige valg selv, og at han forstår hvorfor han bør ta de riktige valgene, for da er sannsynligheten større for at han også ønsker å ta de riktige valgene (eller om ikke annet, at han tar litt færre dårlige valg når far ikke tar ansvar).

Jeg er ikke ernæringsterapeut, men jobber innimellom med barn på en annen måte. Jeg ser at det er utrolig hvor fornuftig barn, også yngre enn din gutt, kan være når de bare blir forklart ordentlig sammenhenger. De kan være veldig bevisste og følge godt opp det de må, bare de har forstått hvorfor og de selv ser fordelene med det.

Snakk med fagfolk og få god hjelp.

 

Anonymkode: a45de...062

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her er det helt likt. Min gutt er 10 år og han elsker alt som er usunt og legger lett på seg. Jeg kan dessverre ikke gjøre noe med faren, men jeg kan lære gutten min å ta gode og sunne valg. Vi har snakket mye om lure valg i matveien, hva vi kan spise mye av og hva vi kan spise av og til. Hjemme hos oss blir det servert sunn middag, og det er frukt og grønnsaker hver dag. Vi har fokus på å være i aktivitet, at det er godt for kroppen vår. Hva som skjer hos far kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Helsesøster på skolen har vært involvert, men far tar heller ikke råd fra henne. Men jeg håper at vanene og rutinene som vi har hjemme hos oss, vil bli så etablerte at han tar de med seg videre.

Anonymkode: 5877e...435

Takk for svar! Det samme håper jeg, det føles bare så tungt og vanskelig når faren "saboterer" den innsatsen jeg gjør. Men du har helt rett, jeg kan ikke påvirke farens valg, i hvert fall ikke når han er så i forsvar og tar alt som kritikk. 

Det er jo også så vanskelig fordi jeg ikke vil at gutten skal føle seg "feil" på noen måte, spiseforstyrrelser må være noe av det verste for en forelder å se på. Jeg vil at ungen skal være glad og selvsikker, men unger kan være slemme mot hverandre, og jeg vil ikke at han skal bli den tjukke gutten i klassen. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Bmi-messig så er han overvektig for sin alder.

Men det du skriver over her, at han ser engstelig på seg selv i speilet fordi en av guttene i klassen har kalt ham tykk, det tenker jeg er noe som det går an å ta tak i - men da på en ok måte, og helst sammen med fagfolk.

Det er supert at han har tillit til deg og har fortalt deg at en annen har kalt ham tykk. Da vil han trolig også være mer mottakelig for hjelp.

Jeg ville tatt en prat med ham og sagt det som det er, at hvis man spiser sååå mye godterier så vil man gå raskt opp i vekt, at ingen tåler å spise så mye godteri, at kroppene våre ikke har godt av det. Og så snakke om sunt kosthold, at det er viktig å spise nok, men at det vi spiser må være sunt og at godteri er noe man spiser sjeldnere. Snakke om viktigheten av kosthold og aktivitet. Men også være tydelig på at han ikke skal slanke seg, han skal gjøre ting på den riktige måten - ved å spise riktig og sunt og nok og være aktiv nok. Og så snakke om hvordan dere kan gjøre det. Hvordan kan dere også f.eks. bli mer aktive sammen inntil idretten er ordentlig tilbake.

Siden han har den faren han har, så tenker jeg det også er kjempeviktig at gutten selv forstår dette og selv velger dette. For dere kan ikke stole på at far, som selv tydeligvis har en spiseproblematikk, vil eller kan ta ansvar. Derfor må gutten selv lære nok til å ta selvstendige og gode valg innenfor de rammene far tilbyr hos seg. Om dere får god kontakt med f.eks. en ernæringsfysiolog så vil gutten forstå selv og kunne ta bedre valg mens han er hos far, eller i det minste være mer motivert når han er hos deg.

Siden forholdet til far er som det er tenker jeg du og gutten har mer å hente på at gutten lærer å ta riktige valg selv, og at han forstår hvorfor han bør ta de riktige valgene, for da er sannsynligheten større for at han også ønsker å ta de riktige valgene (eller om ikke annet, at han tar litt færre dårlige valg når far ikke tar ansvar).

Jeg er ikke ernæringsterapeut, men jobber innimellom med barn på en annen måte. Jeg ser at det er utrolig hvor fornuftig barn, også yngre enn din gutt, kan være når de bare blir forklart ordentlig sammenhenger. De kan være veldig bevisste og følge godt opp det de må, bare de har forstått hvorfor og de selv ser fordelene med det.

Snakk med fagfolk og få god hjelp.

 

Anonymkode: a45de...062

Takk for fint svar. Ja, jeg må ta kontakt med fagfolk. Det har ikke vært nødvendig før, men jeg ser at det er det nå. Godt å høre om barn som kan lære å ta fornuftige valg! Jeg har snakket med ham om matvaner osv. nå (og tidligere), prøver å holde fokus på at det er forskjell på hverdag og fest, og at tre is på en dag er altfor mye sukker for kroppen. Jeg har også sagt at han ikke skal bekymre seg, at trening og hverdager er det som skal til (ikke formulert helt på den måten), og at han uansett er den fineste i verden. 

Føler meg litt hjelpeløs akkurat nå og er først og fremt rasende på eksmannen. Jeg har snakket med ham om dette etter begge de to foregående sommerferiene, siden ungen alltid har mage etter ferie med faren. Men det går inn det ene øret og ut det andre, tydeligvis. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det beste du kan gjøre for barnet ditt er å lære han sunne vaner. 

Jeg har akkurat samme "problemet" med mine to barn. De legger lett på seg og ligger sånn på nippet.. Jeg regner med de strekker seg en del i tenårene og at det vil jevne seg ut med tiden, men i hverdagen er det utrolig viktig at jeg følger med. Nå i ferien har eldste, som er snart 10 år, lagt på seg 5-6 kg. Det er pga usunne valg i ferien, oboy, flere is, nugatti, karbohydrater - mine barn tåler det ikke! Men de har vært med faren og besteforeldre som ikke følger opp på samme viset som meg.. Og så er det jo litt løsere for oss alle på matfronten i ferier. 

Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser hele livet, så jeg er veldig påpasselig med at vi ikke snakker om slanking her i huset. Men jeg forteller ungen mine rett frem at nå er ferien over og da må vi over på "normalt" og sunt kosthold som vi har i hverdagen. I ferien kan man kose seg litt ekstra, men i hverdagen spiser vi sunt. Dette fordi det er godt for kroppen og fordi det tilfører kroppen det den trenger (vitaminer, energi, osv) så man kan fungere best mulig på skolen. Man skal spise mat, man skal spise seg passelig mett (har et barn som vil spise som en hest periodevis, men han får ikke lov å spise 4-5 porsjoner med mat i slengen), men det er viktig å gjøre fornuftige valg for kroppen. Jeg har også sagt at hvis man spiser godteri, is, kjeks, potetgull, osv, hver dag eller hele tiden så legger man på seg og det er ikke bra for kroppen. Da vil ikke kroppen trives innvendig. Jeg gjør ikke dette bare pga å sørge for at barna ikke går opp mer i vekt, men også for å danne en grunnlag slik at de selv kan ta fornuftige valgt både som tenåringer og som voksne menn. 

Jeg tviler på at du når frem noe særlig hos far i dette tilfellet, så jeg tror en slik tilnærming vil være det beste for barnet på sikt. Du får ikke gjort noe med det som har skjedd, men kan sørge for at høsten forløper seg bedre ernæringsmessig for barnet ditt. Samtidig kan du tenke litt over hvordan dere kan jobbe med selvbilde og selvfølelsen? Kanskje du kan hente noen tips hos fagfolk?

Anonymkode: 28537...2b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det beste du kan gjøre for barnet ditt er å lære han sunne vaner. 

Jeg har akkurat samme "problemet" med mine to barn. De legger lett på seg og ligger sånn på nippet.. Jeg regner med de strekker seg en del i tenårene og at det vil jevne seg ut med tiden, men i hverdagen er det utrolig viktig at jeg følger med. Nå i ferien har eldste, som er snart 10 år, lagt på seg 5-6 kg. Det er pga usunne valg i ferien, oboy, flere is, nugatti, karbohydrater - mine barn tåler det ikke! Men de har vært med faren og besteforeldre som ikke følger opp på samme viset som meg.. Og så er det jo litt løsere for oss alle på matfronten i ferier. 

Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser hele livet, så jeg er veldig påpasselig med at vi ikke snakker om slanking her i huset. Men jeg forteller ungen mine rett frem at nå er ferien over og da må vi over på "normalt" og sunt kosthold som vi har i hverdagen. I ferien kan man kose seg litt ekstra, men i hverdagen spiser vi sunt. Dette fordi det er godt for kroppen og fordi det tilfører kroppen det den trenger (vitaminer, energi, osv) så man kan fungere best mulig på skolen. Man skal spise mat, man skal spise seg passelig mett (har et barn som vil spise som en hest periodevis, men han får ikke lov å spise 4-5 porsjoner med mat i slengen), men det er viktig å gjøre fornuftige valg for kroppen. Jeg har også sagt at hvis man spiser godteri, is, kjeks, potetgull, osv, hver dag eller hele tiden så legger man på seg og det er ikke bra for kroppen. Da vil ikke kroppen trives innvendig. Jeg gjør ikke dette bare pga å sørge for at barna ikke går opp mer i vekt, men også for å danne en grunnlag slik at de selv kan ta fornuftige valgt både som tenåringer og som voksne menn. 

Jeg tviler på at du når frem noe særlig hos far i dette tilfellet, så jeg tror en slik tilnærming vil være det beste for barnet på sikt. Du får ikke gjort noe med det som har skjedd, men kan sørge for at høsten forløper seg bedre ernæringsmessig for barnet ditt. Samtidig kan du tenke litt over hvordan dere kan jobbe med selvbilde og selvfølelsen? Kanskje du kan hente noen tips hos fagfolk?

Anonymkode: 28537...2b8

Takk for fint svar! Det er akkurat det samme her, far og besteforeldre som har usunne matvaner og bare ikke ser at de skaper et problem for barnet. Jeg og barna snakker om sunne matvaner, at godteri bare er i helgen, at det beste for kroppen er å verken være for tykk eller for tynn, men akkurat passe, osv. Men jeg tenker at en ting er å vite disse tingene, noe annet er å etterleve dem, særlig for et barn, og særlig når alt det usunne hele tiden kommer på bordet hjemme hos faren. 

Det føles nesten som om faren gjør det for å provosere meg... Jeg har alltid vært alene med barna om morgenen, og gitt dem havregrøt med eple og kanel til frokost (som de alltid har vært glad i). Hos faren får de nå chokopops og gull-hva-det-nå-heter med sukker og honning. Jeg har alltid servert dem grovt brød, hos faren er det loff. Før fikk ungene brus til jul, familieselskap og bursdag, nå er det hver helg. Osv osv. Skulle tro han gjorde det på pur f***. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fint svar. Ja, jeg må ta kontakt med fagfolk. Det har ikke vært nødvendig før, men jeg ser at det er det nå. Godt å høre om barn som kan lære å ta fornuftige valg! Jeg har snakket med ham om matvaner osv. nå (og tidligere), prøver å holde fokus på at det er forskjell på hverdag og fest, og at tre is på en dag er altfor mye sukker for kroppen. Jeg har også sagt at han ikke skal bekymre seg, at trening og hverdager er det som skal til (ikke formulert helt på den måten), og at han uansett er den fineste i verden. 

Føler meg litt hjelpeløs akkurat nå og er først og fremt rasende på eksmannen. Jeg har snakket med ham om dette etter begge de to foregående sommerferiene, siden ungen alltid har mage etter ferie med faren. Men det går inn det ene øret og ut det andre, tydeligvis. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Forstår at du er sint på ham, for det er jo så unødvendig, og det er sønnen deres som må betale for fars unnasluntring av sitt ansvar.

Men siden far tydeligvis har problemer med eget kosthold tror jeg ikke det har mye hensikt å ta det for mye opp med ham. Istedenfor å ta det opp etter ferie, kanskje du heller kan ta det med far før neste? "Sist sommer la Per på seg seks kilo på to uker hos deg, det er ikke bra for ham og han slet med kommentarer på skolen etter det. Nå er det juleferie og mye god mat, men se om dere likevel kan greie å ta noen sunne valg med kosthold og at dere er litt ekstra aktive slik at han slipper å oppleve det samme som i forrige ferie." (sagt uten at gutten hører det, selvfølgelig - og hvis far ikke er troende å gjenta det til gutten på den måten, da er det bedre å la være, tror jeg). Og skjer det samme igjen - fokuser på det som er sunt og riktig når han kommer tilbake til deg igjen og viktigheten at han selv lærer seg å kose seg uten å overspise, selv i ferier og høytider.

Det som er positivt her er at gutten tross alt har mer tid hos deg enn hos far gjennom året. Og du tar ansvar. Og gutten din har tydeligvis også tillit til deg. Da tenker jeg du kan hjelpe ham godt nok, spesielt om du får hjelp av fagfolk også. Ofte er det også enklere å få ungene med på å ta riktige valg hvis de har tillit til en fagperson som har forklart dem ting også, da kan du som foreldre vise til det innimellom også, slik at det ikke bare er noe du sier til gutten.

 

Anonymkode: a45de...062

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår at du er sint på ham, for det er jo så unødvendig, og det er sønnen deres som må betale for fars unnasluntring av sitt ansvar.

Men siden far tydeligvis har problemer med eget kosthold tror jeg ikke det har mye hensikt å ta det for mye opp med ham. Istedenfor å ta det opp etter ferie, kanskje du heller kan ta det med far før neste? "Sist sommer la Per på seg seks kilo på to uker hos deg, det er ikke bra for ham og han slet med kommentarer på skolen etter det. Nå er det juleferie og mye god mat, men se om dere likevel kan greie å ta noen sunne valg med kosthold og at dere er litt ekstra aktive slik at han slipper å oppleve det samme som i forrige ferie." (sagt uten at gutten hører det, selvfølgelig - og hvis far ikke er troende å gjenta det til gutten på den måten, da er det bedre å la være, tror jeg). Og skjer det samme igjen - fokuser på det som er sunt og riktig når han kommer tilbake til deg igjen og viktigheten at han selv lærer seg å kose seg uten å overspise, selv i ferier og høytider.

Det som er positivt her er at gutten tross alt har mer tid hos deg enn hos far gjennom året. Og du tar ansvar. Og gutten din har tydeligvis også tillit til deg. Da tenker jeg du kan hjelpe ham godt nok, spesielt om du får hjelp av fagfolk også. Ofte er det også enklere å få ungene med på å ta riktige valg hvis de har tillit til en fagperson som har forklart dem ting også, da kan du som foreldre vise til det innimellom også, slik at det ikke bare er noe du sier til gutten.

 

Anonymkode: a45de...062

Problemet er at hvis jeg sier noe sånt til faren, blir han rasende på meg. Og når han blir rasende på meg, tar han det ut over barna (indirekte, ved å true med at han ikke kommer i barnas bursdager f.eks.). Han er mildt sagt litt vanskelig å samarbeide med, men jeg pleier å bite i meg det meste for ungenes skyld. Gleder meg derimot intenst til den dagen de er voksne og jeg kan si akkurat hva jeg mener om ham... Men forhåpentligvis betyr det ikke så mye lenger da. 

Faren har ymtet frempå om 50/50 noen ganger, men det kommer jeg aldri til å gå med på, da må han slepe meg i retten først. Jeg tenker at så lenge ungene er mest hos meg, bør det være mulig å få gutten på normalvekt på en sunn og god måte. Jeg skal helt klart kontakte fagfolk. Du ha rett i at det er gutten selv som må oppdras til sunne valg, faren er utenfor pedagogisk rekkevidde. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er at hvis jeg sier noe sånt til faren, blir han rasende på meg. Og når han blir rasende på meg, tar han det ut over barna (indirekte, ved å true med at han ikke kommer i barnas bursdager f.eks.). Han er mildt sagt litt vanskelig å samarbeide med, men jeg pleier å bite i meg det meste for ungenes skyld. Gleder meg derimot intenst til den dagen de er voksne og jeg kan si akkurat hva jeg mener om ham... Men forhåpentligvis betyr det ikke så mye lenger da. 

Faren har ymtet frempå om 50/50 noen ganger, men det kommer jeg aldri til å gå med på, da må han slepe meg i retten først. Jeg tenker at så lenge ungene er mest hos meg, bør det være mulig å få gutten på normalvekt på en sunn og god måte. Jeg skal helt klart kontakte fagfolk. Du ha rett i at det er gutten selv som må oppdras til sunne valg, faren er utenfor pedagogisk rekkevidde. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Da lar du rett og slett bare være å si noe og tar det heller med fagpersoner.

Synes du skal begynne å føre en dagbok hvor du dokumenterer hvordan kommunikasjonen med far er. Prøv å få mest mulig skriftlig fra ham (sms, mail), men om dere snakker sammen i telefon eller ved henting/levering av barna, skriv ned hva som er sagt. Skriv også ned alt som ikke har fungert, og alt som ikke fungerer fremover. Om han da skulle ta deg til retten så vil du ha en grundig dokumentasjon over tid som viser at samarbeidet ikke fungerer og at far sabotterer barnas helse m.a.

Ta sikkerhetskopier av sms og mailer innimellom. Skriv dagbok, saklig informasjon om hvordan far har sabottert samvær, brutt avtaler, ikke følger opp barnas helse og annet. Og referer samtaler hvor han truer med å ikke komme i barnas bursdager osv. Kort sagt, alt som kan dokumentere hvordan han er både mot ungene og deg. Der kan du også skrive ned det barna dine forteller etter samvær hos far, om ting som ikke er som de skal. Skriv ned alt som har vært, mest mulig presist med datoer. Og skriv ned alt fra nå og fremover, helst dato og klokkeslett også, og ta vare på sms/mail.

Jeg tror du kommer langt med det du er villig til å gjøre for gutten og gjøre det i samråd med fagpersoner. Men om det skulle bli større problemer, da kan en slik dagbok hjelpe deg mye. Så start med det samme. Og hold den et sted ungene ikke vil kunne finne den.

Kanskje du kan greie å se på en slik dagbok nesten som en slags "terapi" for egen del også (men igjen, vær saklig i det du skriver der, bare referer det som faktisk skjer, ikke skriv følelsesladet). Det kan gjøre at det blir litt lettere for deg å svelge de kamelene far serverer deg stadig. Da kan du lettere heve deg over det han sier/gjør fordi du vet at du da kan "samle" enda mer dokumentasjon om hvordan han faktisk ikke fungerer godt nok ;) Skulle det bli nødvendig så stiller du også langt sterker hvis du må forsøke å øke prosenten du har barna.

Anonymkode: a45de...062

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da lar du rett og slett bare være å si noe og tar det heller med fagpersoner.

Synes du skal begynne å føre en dagbok hvor du dokumenterer hvordan kommunikasjonen med far er. Prøv å få mest mulig skriftlig fra ham (sms, mail), men om dere snakker sammen i telefon eller ved henting/levering av barna, skriv ned hva som er sagt. Skriv også ned alt som ikke har fungert, og alt som ikke fungerer fremover. Om han da skulle ta deg til retten så vil du ha en grundig dokumentasjon over tid som viser at samarbeidet ikke fungerer og at far sabotterer barnas helse m.a.

Ta sikkerhetskopier av sms og mailer innimellom. Skriv dagbok, saklig informasjon om hvordan far har sabottert samvær, brutt avtaler, ikke følger opp barnas helse og annet. Og referer samtaler hvor han truer med å ikke komme i barnas bursdager osv. Kort sagt, alt som kan dokumentere hvordan han er både mot ungene og deg. Der kan du også skrive ned det barna dine forteller etter samvær hos far, om ting som ikke er som de skal. Skriv ned alt som har vært, mest mulig presist med datoer. Og skriv ned alt fra nå og fremover, helst dato og klokkeslett også, og ta vare på sms/mail.

Jeg tror du kommer langt med det du er villig til å gjøre for gutten og gjøre det i samråd med fagpersoner. Men om det skulle bli større problemer, da kan en slik dagbok hjelpe deg mye. Så start med det samme. Og hold den et sted ungene ikke vil kunne finne den.

Kanskje du kan greie å se på en slik dagbok nesten som en slags "terapi" for egen del også (men igjen, vær saklig i det du skriver der, bare referer det som faktisk skjer, ikke skriv følelsesladet). Det kan gjøre at det blir litt lettere for deg å svelge de kamelene far serverer deg stadig. Da kan du lettere heve deg over det han sier/gjør fordi du vet at du da kan "samle" enda mer dokumentasjon om hvordan han faktisk ikke fungerer godt nok ;) Skulle det bli nødvendig så stiller du også langt sterker hvis du må forsøke å øke prosenten du har barna.

Anonymkode: a45de...062

Dette er et veldig godt råd og absolutt noe jeg skal begynne å gjøre. Takk! Det er også helt riktig som du skriver til sist at det blir lettere å svelge kameler når jeg har erkjent at det fornuftige, gode samarbeidet bare ikke er der, og at jeg må ta de grepene som skal til alene. 

Han er en kjempefin pappa på mange områder og god til å følge opp skole, fritidsaktiviteter osv., men når det gjelder kosthold, er han dessverre helt på jordet. Jeg har forsøkt å snakke med ham om sønnen vår flere ganger, men han sier bare at fokus på vekt vil føre til spiseforstyrrelser. Det irriterende er jo at hvis faren hadde fulgt litt med, hadde ikke ungen vært overvektig i utgangspunktet, og så hadde vi ikke trengt å ha fokus på det. Jeg mener jo heller ikke at barnet skal ha så mye fokus på det, den jobben og det ansvaret skal jo helst vi voksne ta. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva - det kan bli for mye fokus på kosthold og vekt også. Følelsen av at «mamma vil rette på meg» er ikke noe Ok.

Anonymkode: 4e95d...a8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du hva - det kan bli for mye fokus på kosthold og vekt også. Følelsen av at «mamma vil rette på meg» er ikke noe Ok.

Anonymkode: 4e95d...a8a

Helt enig, dette er veldig viktig å ha med seg. Det viktigste for meg er å styrke guttens selvverd og at han vet at han er akkurat like fin og bra på alle måter uansett. Men jeg tør ikke bare la vekta hans seile heller. Tanken er at jeg hjelper ham ned på normalvekt uten at han egentlig merker så mye til det - at aktive hverdager og vanlig, sunn mat er nok. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Helt enig, dette er veldig viktig å ha med seg. Det viktigste for meg er å styrke guttens selvverd og at han vet at han er akkurat like fin og bra på alle måter uansett. Men jeg tør ikke bare la vekta hans seile heller. Tanken er at jeg hjelper ham ned på normalvekt uten at han egentlig merker så mye til det - at aktive hverdager og vanlig, sunn mat er nok. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Han må ikke komme fra tivolipappa til bootcamp-mamma, i alle fall...

Anonymkode: 4e95d...a8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han må ikke komme fra tivolipappa til bootcamp-mamma, i alle fall...

Anonymkode: 4e95d...a8a

Haha, nei, det er langt fra boot camp her i huset. Litt kjedelig er deg jo at jeg nesten alltid må være den fornuftige i matveien, siden faren er helt grenseløs. Men sånn er det bare. Det er plass til lørdagsgodt og pizza og is av og til her også - men ikke hver dag. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Må bare spør.. Har du veid gutten etter han kom hjem fra ferie?!🤔

Anonymkode: 2aa06...783

Han sa selv at han hadde lagt på seg seks kilo (hadde veid seg hos bestemoren) og gikk ut på badet for å vise meg det. Han har vært hos lege nylig og ble veid der, derfor visste vi hva han veide før ferien. Så nei, det er ikke "velkommen hjem fra ferie, nå skal vi se om du har lagt på deg" 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er mye fokus på vekt hos deg! Noen kilo for mye, ja, men nå starter hverdagen med skole og dermed et mer aktivt liv. Plutselig strekker han seg 5-10 cm også. Ikke bli så opptatt av vekta at du påfører han spiseforstyrrelser.

Anonymkode: c009a...f2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.8.2020 den 8.09, Anonym bruker skrev:

Dette er et veldig godt råd og absolutt noe jeg skal begynne å gjøre. Takk! Det er også helt riktig som du skriver til sist at det blir lettere å svelge kameler når jeg har erkjent at det fornuftige, gode samarbeidet bare ikke er der, og at jeg må ta de grepene som skal til alene. 

Han er en kjempefin pappa på mange områder... 

Jeg hadde faktisk ikke klart å si dette når han truer barna med å ikke komme i bursdagen deres når han er sint på deg. 

Dette er drøy følelsesmessig manipulering, og ekstremt umoden og grenseløs oppførsel. 

Han burde definitivt få seg en skikkelig oppstrammer, av en person som tørr å si han imot. 

Anonymkode: 86301...5bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde faktisk ikke klart å si dette når han truer barna med å ikke komme i bursdagen deres når han er sint på deg. 

Dette er drøy følelsesmessig manipulering, og ekstremt umoden og grenseløs oppførsel. 

Han burde definitivt få seg en skikkelig oppstrammer, av en person som tørr å si han imot. 

Anonymkode: 86301...5bb

Dette gjalt altså den siste setningen jeg siterte deg på, at han på mange måter er en kjempefin pappa. 

Anonymkode: 86301...5bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette gjalt altså den siste setningen jeg siterte deg på, at han på mange måter er en kjempefin pappa. 

Anonymkode: 86301...5bb

Nei, du har faktisk helt rett. Jeg er bare redd for å stå for tydelig opp mot ham, for da kommer han til å ville ha 50/50, og selv om jeg kanskje hadde fått medhold i dagens ordning, hadde det gjort fremtidig samarbeid helt håpløst. Han er ekstremt langsint og helt ubøyelig når han først har bestemt seg for noe.

Og jeg vil heller ikke at barna skal måtte velge mellom faren og meg, eller føle på en lojalitetskonflikt. Jeg vil at de skal være lykkelig uvitende om våre konflikter og tro på myten om at vi er gode venner, det trygger dem. 

Jeg hadde gjerne gitt ham en skikkelig oppstrammer hvis jeg trodde det hadde ført noe godt med seg, men det eneste jeg hadde oppnådd var at han la meg for hat, og det orker jeg ikke, da blir livet som skilt FOR slitsomt. 

Anonymkode: 4cf74...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...