Anonym bruker Skrevet 8. august 2020 #1 Skrevet 8. august 2020 Hei. Jeg har det veldig tøft for tiden, etter at min mann gjennom 16 år gikk fra meg for 1 år siden, og fant seg en tenåringskjæreste på Tinder før han flyttet ut. Han er for øvrig 19 år eldre enn henne. Vi har 2 barn på 9 og 12 år, og dette har selvfølgelig vært en stor forandring for dem. Den første uka etter at han flyttet ut var den nye kjæresten på besøk hele helga mens barna var der. Siden har hun tilbragt mye av tiden hos ham mens barna har vært hos ham. Vi har barna 50/50. Det er utrolig vanskelig å tenke på at de nå fungerer som en familie når de er sammen, mens jeg er hjemme alene. Jeg går hele tiden og venter på at det skal bli slutt mellom dem, men nå har det gått 1 år og de er fortsatt sammen. Er så urettferdig at han går rundt og er nyforelska, mens jeg sørger. Barna sier ikke så mye, men tror nok dette har vært en for brå overgang for dem, at faren fant seg en ny allerede før det ble slutt. Han behandler meg også utrolig dårlig, akkurat som om det er jeg som har gjort noe galt. Føler han hater meg. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det noen som har opplevd noe av det samme og kan si at det nok vil bli bedre etter hvert? Situasjonen min nå er ganske uutholdelig, men jeg må jo også fungere som en god mor for mine barn samtidig som jeg må takle alt som har skjedd. Det er neimen ikke lett. Anonymkode: 15f89...54d
Anonym bruker Skrevet 8. august 2020 #2 Skrevet 8. august 2020 "Fake it till you male it" er det noe som heter, og jeg tror det er på tide for deg å starte nå. Det er helt innenfor å sørge over et brudd og at fremtiden ikke ble som planlagt, men etter et år er det på tide å pakke sorgen vekk og gå videre. Husk at barn er veldig lojale, de er glad i både deg og pappa, og ønsker at dere begge skal ha det bra. At du bare sitter alene og venter på dem er ikke bra for forholdet ditt til dem. Det skal ikke være deres oppgave å gjøre deg glad, og om du for far også fremstår som en martyr så blir ikke dette bra. Snakk med noen om du trenger det, ikke en psykolog som synes synd på deg og jatter med, men gjerne en som driver med kognitiv terapi og dytter deg videre. Historien din er en del av deg og gjør deg til den du er, nå må du gjøre det beste ut av fremtiden med den bagasjen. Jeg var 19 år da mine foreldre ble skilt pga utroskap, så jeg har sett dette fra barnets side. Pappa mente vi tok mammas parti (mamma var den utro) om vi hadde det fint der... Så gå videre nå, finn på morsomme ting når ungene er hos pappa og fortell om det. Begynn å trene, møt venner, gå ut, bli med i en litterær ring eller hva som helst, bare lev videre og vis barna dine at du gjør det. Livet er ikke slutt selv om du har opplevd noe som ødela alt der og da og du har sørget et år, må må du finne ut hva fremtiden kan by på. Lykke til. Anonymkode: 9e57a...bf8
Anonym bruker Skrevet 8. august 2020 #3 Skrevet 8. august 2020 Fake it til you make it Autokorrekten lagde sin egen versjon 😉 Anonymkode: 9e57a...bf8
Anonym bruker Skrevet 8. august 2020 #4 Skrevet 8. august 2020 Eksen din er en drittsekk og har gjort skade på barna sine ved å "leke familie" med en fremmed person (for dem) i den tiden da de selv var sjokkerte og uforberedte etter bruddet. Det er feil på så mange nivåer at jeg vet ikke hvor man begynner en gang, men nå er det jo gått et år. Så nå har de vel klart å falle sånn passe til ro i det. Når det gjelder deg selv så syns jeg du skal finne noe hyggelig å drive med i de ukene da du ikke har barna. Anonymkode: 6891d...572
Anonym bruker Skrevet 9. august 2020 #5 Skrevet 9. august 2020 Eksen din har oppført seg som en drittsekk, men du sier at de fungerer som en familie, og da er det ikke annet å gjøre enn å godta det. Du har ventet ett år på at det skal bli slutt mellom dem. Hvorfor? Det vil ikke hjelpe deg eller ungene. Ungene trenger ikke enda et oppbrudd, og du vil virkelig ikke ha drittsekken tilbake! Finn deg en hobby og ta ekstra godt vare på deg selv med egoistisk egentid når ungene er borte, og vær der 100 % for dem når de er hjemme. La deg selv blomstre, og ikke la eksen ha gleden av å se deg visne bort. Livet gav deg et veikryss, sørg for at du velger din vei videre, ikke la eksen velge for deg! Anonymkode: 352b5...db9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå