Det er helt rart...😏

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samme her. Savner å være kjærester. Så nå har jeg tatt grep. Begynne i det små. Snakke mere sammen, selvom barna er rundt oss. Sitte nærmere hverandre. Gi hverandre en klem eller kyss innimellom foran barna. De smelter! Nærmest dåner! Så vi alle kommet nærmere. De ser at vi er ett par. Trodde aldri dett skulle skje, ihvertfall ikke før barna ble ungdommer. 😂Men vi setter av tid nå. Vi begynte å gli litt fra hverandre. Men nærmer oss hverandre igjen. 😊Sex er det så mye av ennå, men skjerper oss litt. Har begynt å se hverandre litt igjen. 

Anonymkode: 786d3...614

Så bra at ting blir bedre for dere! 😊 Jeg er ikke sikker på at jeg greier å komme dit, men det er jo lov å håpe 😉

Anonymkode: 01f68...e50

[Anonym bruker]

14 hours ago, Anonym bruker said:

Følelser er ikke enkle å håndtere.

Hvordan velger man riktig?

Skal jeg velge samboer gjennom mange år som jeg har barn med, men som intimitet er nesten ikke-eksisterende og jeg har vurdert mange ganger om vi burde være sammen eller om det er bare for unga.

Eller velger jeg han andre som har fått blodet mitt til å bruse i flere år(ikke vært utro), og som jeg har en flott kjemi med.
 

Det er helt rart som jeg vingler.Ene dagen er jeg fast bestemt på å gå, mens andre dagen tenker jeg at han er en flott mann og at jeg vil være sammen med han.

Hjelpes😣

Anonymkode: fb403...711

Dette kan du kun finne ut selv. Men hadde ikke vert hos en samboer bare pga vi hadde barn sammen. Barna er ikke glade heller hvis de merker mamma og pappa ikke er glad

Anonymkode: 53876...cd1

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er lov å være lykkelig, men ikke på ungenes bekostning. Hvis ikke dagens situasjon går ut over barna, og å de dra de opp med rota vil påvirke dem negativt, da skylder du dem såpass at du blir til de er blitt store/selvstendige. 

Anonymkode: a9bfc...e6a

Har ikke tall på hvor mange av vennene mine som har sagt at de skulle ønske at foreldrene gikk fra hverandre lenge før, og ikke ventet til barna ble voksne. 
Uansett hva man selv tror så vil barna merke at noe er feil, selv om man nødvendigvis ikke krangler.

Anonymkode: fa4f8...dc2

[amandine]

HI, du sier faktisk at du har prøvd alt. Det kan umulig være noe annet enn en løgn du forteller deg selv for å rettferdiggjøre det du tenker. Du har ikke prøvd alt for å reparere forholdet til mannen din så lenge du fantaserer om en annen. 

[Anonym bruker]

Har snakket med profesjonelle, kuttet så mye kontakt jeg kan med han andre, prøvd å sett hverandre mere, gitt kjærtegn selv om man egentlig ikke følte for det...

Anonymkode: fb403...711

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette kan du kun finne ut selv. Men hadde ikke vert hos en samboer bare pga vi hadde barn sammen. Barna er ikke glade heller hvis de merker mamma og pappa ikke er glad

Anonymkode: 53876...cd1

Tull og tøys. Barn er knekkende likeglade med om mamma og pappa er forelska i hverandre, barn trenger stabilitet og ro og foreldrene sine - hver dag. Hvis foreldrene er dypt ulykkelige og har det grusomt, ja, men mitt inntrykk her er at HI bare kjeder seg litt med mannen og har en periode hvor hun ikke har lyst på ham, men på en annen (hvem har ikke prøvd det i løpet av et langt ekteskap?) og generelt ønsker mer spenning i hverdagen. 

Det er lov å ønske seg det, men som de andre skriver, hverdagen kommer til alle forhold. Og tro meg, hverdagen er lettere med barnas far! Tenk hvor mye logistikk og hverdagsmas du står med nå, og gang det med fem, så har du livet som skilt. 

Husk også at den snille, hjelpsomme mannen din godt kan vise seg atskillig mindre snill og hjelpsom hvis du går fra ham for en annen. Eller når han får ny kjæreste og samarbeidet plutselig blir ti ganger vanskeligere. Eller når hans kjærestes ekspartner plutselig er en faktor du må ta hensyn til når du skal planlegge sommerferien, for ikke å snakke om din nye spennende manns eks, som sannsynligvis hater deg av et godt hjerte for å ha ødelagt ekteskapet hennes. 

Jeg vet ikke hvor mye lykkeligere du hadde blitt, egentlig. Eller barna. 

Anonymkode: 6bcb4...94e

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke tall på hvor mange av vennene mine som har sagt at de skulle ønske at foreldrene gikk fra hverandre lenge før, og ikke ventet til barna ble voksne. 
Uansett hva man selv tror så vil barna merke at noe er feil, selv om man nødvendigvis ikke krangler.

Anonymkode: fa4f8...dc2

Jeg skrev: så lenge dagens situasjon ikke går ut over barna. Så lenge de er gode venner, samarbeider godt og klarer å gi barna følelsesmessig og økonomisk trygghet, er vel det å foretrekke framfor flytting, nye kjærester og evt. økonomisk utrygghet og det å bli en kasteball mellom sine to hjem. 

Anonymkode: a9bfc...e6a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg skrev: så lenge dagens situasjon ikke går ut over barna. Så lenge de er gode venner, samarbeider godt og klarer å gi barna følelsesmessig og økonomisk trygghet, er vel det å foretrekke framfor flytting, nye kjærester og evt. økonomisk utrygghet og det å bli en kasteball mellom sine to hjem. 

Anonymkode: a9bfc...e6a

Og ikke minst at man umulig kan vite hvordan samarbeidet mellom foreldrene blir etter et brudd. 

Anonymkode: a9bfc...e6a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Og ikke minst at man umulig kan vite hvordan samarbeidet mellom foreldrene blir etter et brudd. 

Anonymkode: a9bfc...e6a

Dette! Det er så viktig! Mannen du er gift med, er IKKE den samme mannen du er skilt fra. Her fungerte alt perfekt de første par årene etter skilsmissen, men så kom det en ny dame inn i bildet. Nå kjenner jeg ikke mannen igjen, og det er umulig å nå frem til ham. Det er fortvilende, for det går jo bare utover barna, men det klarer han ikke å se. 

Anonymkode: 6bcb4...94e

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tull og tøys. Barn er knekkende likeglade med om mamma og pappa er forelska i hverandre, barn trenger stabilitet og ro og foreldrene sine - hver dag. Hvis foreldrene er dypt ulykkelige og har det grusomt, ja, men mitt inntrykk her er at HI bare kjeder seg litt med mannen og har en periode hvor hun ikke har lyst på ham, men på en annen (hvem har ikke prøvd det i løpet av et langt ekteskap?) og generelt ønsker mer spenning i hverdagen. 

Det er lov å ønske seg det, men som de andre skriver, hverdagen kommer til alle forhold. Og tro meg, hverdagen er lettere med barnas far! Tenk hvor mye logistikk og hverdagsmas du står med nå, og gang det med fem, så har du livet som skilt. 

Husk også at den snille, hjelpsomme mannen din godt kan vise seg atskillig mindre snill og hjelpsom hvis du går fra ham for en annen. Eller når han får ny kjæreste og samarbeidet plutselig blir ti ganger vanskeligere. Eller når hans kjærestes ekspartner plutselig er en faktor du må ta hensyn til når du skal planlegge sommerferien, for ikke å snakke om din nye spennende manns eks, som sannsynligvis hater deg av et godt hjerte for å ha ødelagt ekteskapet hennes. 

Jeg vet ikke hvor mye lykkeligere du hadde blitt, egentlig. Eller barna. 

Anonymkode: 6bcb4...94e

Jeg ødelegger jo ikke noe ekteskap til en singel mann?

Ja det er sikkert vanskelig, jeg har før vært i et forhold med barn på forskjellige kanter og vet godt om det.

Dette er dessverre ikke «bare en periode hvor jeg ikke har lyst på han».Dette har vært gjennom år, men vi har jobbet oss tilbake.

Jeg er midt i mellom nå...Derfor jeg trenger litt råd både ene og andre veien😊

Anonymkode: fb403...711

[Anonym bruker]

Du skal ikke være sammen med mannen kun for barnas skyld. Det er ikke rettferdig ovenfor deg, eller  mannen din. Han fortjener også noen som elsker han på den måten han bør elskes. Det samme gjelder deg.

Dere burde søke hjelp hos familievernkontoret, prøve å finne frem til hverandre igjen, få barnevakt og gå på date. Finn frem romantikken. Går ikke det, så er det kanskje like greit å gå hvert til sitt. Samarbeid om barna, la de føle trygghet og gode rammer. 

Men ikke gå fra mannen for så å gå rett til han andre. Tilbring tid alene, sorter tanker og følelser. Bruk tid på å være alene. 

 

Lykke til ❤

Anonymkode: 3c27a...d22

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du skal ikke være sammen med mannen kun for barnas skyld. Det er ikke rettferdig ovenfor deg, eller  mannen din. Han fortjener også noen som elsker han på den måten han bør elskes. Det samme gjelder deg.

Dere burde søke hjelp hos familievernkontoret, prøve å finne frem til hverandre igjen, få barnevakt og gå på date. Finn frem romantikken. Går ikke det, så er det kanskje like greit å gå hvert til sitt. Samarbeid om barna, la de føle trygghet og gode rammer. 

Men ikke gå fra mannen for så å gå rett til han andre. Tilbring tid alene, sorter tanker og følelser. Bruk tid på å være alene. 

 

Lykke til ❤

Anonymkode: 3c27a...d22

Takk, fornuftig svar🥰

Vi har aldri tid alene, og spesielt nå i denne coronatiden vil ikke besteforeldre passe barna.Har ikke andre rundt oss heller som kan.

Eldste er lenge oppe om kvelden også og er som regelt ikke sovnet før vi legger oss.Vanskelig med alenetid, men absolutt et godt forslag med datekveld💗

Skal prøve å se om vi får snakket ut ordentlig en gang til med profesjonelle folk rundt, verdt et forsøk er det jo.

Anonymkode: fb403...711