Det er helt rart...😏

[Anonym bruker]

Følelser er ikke enkle å håndtere.

Hvordan velger man riktig?

Skal jeg velge samboer gjennom mange år som jeg har barn med, men som intimitet er nesten ikke-eksisterende og jeg har vurdert mange ganger om vi burde være sammen eller om det er bare for unga.

Eller velger jeg han andre som har fått blodet mitt til å bruse i flere år(ikke vært utro), og som jeg har en flott kjemi med.
 

Det er helt rart som jeg vingler.Ene dagen er jeg fast bestemt på å gå, mens andre dagen tenker jeg at han er en flott mann og at jeg vil være sammen med han.

Hjelpes😣

Anonymkode: fb403...711

[Anonym bruker]

Herregud. Du blir selvsagt med den mannen du har fått barn med.

Anonymkode: 3699b...fa6

[Anonym bruker]

Er i same situasjon, og til de som sier en selvfølgelig blir med den en bør med og har barn med: Det er ikke alltid så enkelt. Vi har bare et lov vi også, fortjener vi ikke å være lykkelig?

Anonymkode: 10236...8f4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er i same situasjon, og til de som sier en selvfølgelig blir med den en bør med og har barn med: Det er ikke alltid så enkelt. Vi har bare et lov vi også, fortjener vi ikke å være lykkelig?

Anonymkode: 10236...8f4

Alle fortjener å være lykkelige. Men, det er viktig å huske på at man en gang har vært yrende forelsket i mannen man bor sammen med også. Hva gjør du når hverdagen kommer og forelskelsen dabber av med ny mann da? Bytter til neste man kjenner kribling og forelskelse for? 

Man vet hva man har, men ikke hva man får... 

Anonymkode: 4f095...9e3

[Anonym bruker]

Jo, det er lov å være lykkelig, men ikke på ungenes bekostning. Hvis ikke dagens situasjon går ut over barna, og å de dra de opp med rota vil påvirke dem negativt, da skylder du dem såpass at du blir til de er blitt store/selvstendige. 

Anonymkode: a9bfc...e6a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er i same situasjon, og til de som sier en selvfølgelig blir med den en bør med og har barn med: Det er ikke alltid så enkelt. Vi har bare et lov vi også, fortjener vi ikke å være lykkelig?

Anonymkode: 10236...8f4

Blir man virkelig så lykkelig av å gjøre barna sine til skilsmissebarn? Er den forelskelsen virkelig verdt det? 

Anonymkode: 845b5...760

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er i same situasjon, og til de som sier en selvfølgelig blir med den en bør med og har barn med: Det er ikke alltid så enkelt. Vi har bare et lov vi også, fortjener vi ikke å være lykkelig?

Anonymkode: 10236...8f4

Barna dine har bare en barndom. 

Anonymkode: 3bea1...fe9

[Anonym bruker]

Du har to valg, det ene er å bli hos mannen og jobbe for å få det forholdet bedre. Det andre valget er ikke å velge han andre, det andre valget er å gå for din egen del og finne ut av ditt liv før du evt finner en ny mann. Det er aldri riktig å gå fra en mann og direkte til en ny, uansett hvor  forelsket man tror man er. Forelskelsen varer ikke evig, men det å ha gått fra mannen varer evig. 

Anonymkode: cd996...05b

[Anonym bruker]

Jeg ville gått videre. Se rundt deg, flere har også gjort det. Vi lever i 2020.
du skal ha det fint du også, og barna får det vel også fortsatt fint om du får en ny kjæreste ? La barna få omsorg og kjærlighet som fØr så går det fint at du går videre, bare bruk god tid og ikke la han nye oppta tiden til barna ol. Ha barna i fokus selv om du ikke er kjæreste med pappaen dems lenger. 
 

lykke til ! 🥰

Anonymkode: 49543...f75

[Anonym bruker]

Takker for svar💙
Forelskelsen for samboer har aldri vært slik som jeg føler nå.Det var vennskap som ble til at vi ble glad i hverandre, ikke stormende forelskelse.
Han er en kjempeflink pappa, og snill mann generelt.Synes bare vi er venner nå og ikke kjærester.

Jeg er så i tvil.Er det verdt det?Hva blir ungene til å tenke/reagere?Huset kommer også til å bli hans mest sannsynlig...

Er vanskelig å bare la han andre være også fordi jeg møter han hver dag i bhg😣

Anonymkode: fb403...711

[Anonym bruker]

Du velger selvsagt mannen. Kutter helt kontakt med han andre på alle plan og aktivt går inn for å redde forholdet til barnas far. Skaff dere barnevakt og vær kjærester igjen, oppsøk parterapi, bli kjent med hverandre på nytt og prioriter hverandre. Dersom det virkelig ikke er håp, velger du ingen. Blir det slutt med barnas far burde du være alene en stund, konsentrere deg om barna og finne deg selv før du begynner å date😊 

Anonymkode: 2d3b8...872

[Anonym bruker]

Skal du gå så må det jo være fordi samlivet med mannen din ikke er bra, ikke fordi du får sommerfugler i magen av en gammel forelskelse. 

Du er voksen, du er mor. 

Anonymkode: 3bea1...fe9

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det. Jeg er i nesten samme båt, bortsett fra at jeg ikke har møtt noen ny. Er mer at samboeren og jeg ikke er et par lenger, fungerer kun som familien AS. Og familien AS funker jo det, men jeg savner mer kjærlighet i hverdagen, i tillegg til å slippe å irritere meg over sider ved han som ikke irriterte meg i starten av forholdet. Vi forandrer jo oss vi også i løpet av livet. Enn så lenge blir jeg, men tiden vil vise.

Lykke til, HI! Håper du finner ut av ting 😊

Anonymkode: 01f68...e50

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er i same situasjon, og til de som sier en selvfølgelig blir med den en bør med og har barn med: Det er ikke alltid så enkelt. Vi har bare et lov vi også, fortjener vi ikke å være lykkelig?

Anonymkode: 10236...8f4

Barna fortjener også å være lykkelige. Man kan ikke gamble bort barnas lykke på noe så usikkert som dette. Hverdagen kommer i alle forhold. 

Anonymkode: f17e3...4b2

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet hvordan du har det. Jeg er i nesten samme båt, bortsett fra at jeg ikke har møtt noen ny. Er mer at samboeren og jeg ikke er et par lenger, fungerer kun som familien AS. Og familien AS funker jo det, men jeg savner mer kjærlighet i hverdagen, i tillegg til å slippe å irritere meg over sider ved han som ikke irriterte meg i starten av forholdet. Vi forandrer jo oss vi også i løpet av livet. Enn så lenge blir jeg, men tiden vil vise.

Lykke til, HI! Håper du finner ut av ting 😊

Anonymkode: 01f68...e50

Det vi også gjør, fungerer fint som Familien AS, men savner helt klart kjærlighet.Vi har hatt tøffe perioder, men kommet oss gjennom det.Føler ikke at jeg har lyst på sex med han, nesten ekkelt til tider og jeg føler meg grusom.

Anonymkode: fb403...711

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er i same situasjon, og til de som sier en selvfølgelig blir med den en bør med og har barn med: Det er ikke alltid så enkelt. Vi har bare et lov vi også, fortjener vi ikke å være lykkelig?

Anonymkode: 10236...8f4

Men spørsmålet er jo om man virkelig BLIR mere lykkelig med å få en eksmann man må forholde seg til, kan bli tøft for barna, det er mye du mister. Alle har vel slike tanker i ny og ned, jeg er glad jeg gikk i meg selv og forandret på ting. Glad jeg ikke ga opp. For kjærligheten fins der hvis man graver litt. 

Anonymkode: 786d3...614

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men spørsmålet er jo om man virkelig BLIR mere lykkelig med å få en eksmann man må forholde seg til, kan bli tøft for barna, det er mye du mister. Alle har vel slike tanker i ny og ned, jeg er glad jeg gikk i meg selv og forandret på ting. Glad jeg ikke ga opp. For kjærligheten fins der hvis man graver litt. 

Anonymkode: 786d3...614

Hvordan reddet dere forholdet?Jeg føler vi har prøvd alt.Samtidig føler jeg vi er så sammenvokst nå at det blir vanskelig å gå.

Anonymkode: fb403...711

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan reddet dere forholdet?Jeg føler vi har prøvd alt.Samtidig føler jeg vi er så sammenvokst nå at det blir vanskelig å gå.

Anonymkode: fb403...711

Har dere prøvd terapi?

Anonymkode: af4ca...8c9

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet hvordan du har det. Jeg er i nesten samme båt, bortsett fra at jeg ikke har møtt noen ny. Er mer at samboeren og jeg ikke er et par lenger, fungerer kun som familien AS. Og familien AS funker jo det, men jeg savner mer kjærlighet i hverdagen, i tillegg til å slippe å irritere meg over sider ved han som ikke irriterte meg i starten av forholdet. Vi forandrer jo oss vi også i løpet av livet. Enn så lenge blir jeg, men tiden vil vise.

Lykke til, HI! Håper du finner ut av ting 😊

Anonymkode: 01f68...e50

Samme her. Savner å være kjærester. Så nå har jeg tatt grep. Begynne i det små. Snakke mere sammen, selvom barna er rundt oss. Sitte nærmere hverandre. Gi hverandre en klem eller kyss innimellom foran barna. De smelter! Nærmest dåner! Så vi alle kommet nærmere. De ser at vi er ett par. Trodde aldri dett skulle skje, ihvertfall ikke før barna ble ungdommer. 😂Men vi setter av tid nå. Vi begynte å gli litt fra hverandre. Men nærmer oss hverandre igjen. 😊Sex er det så mye av ennå, men skjerper oss litt. Har begynt å se hverandre litt igjen. 

Anonymkode: 786d3...614

[Anonym bruker]

Min bestemor sa at et ekteskap er en daglig jobb. Man må gjøre en innsats for ekteskapet hver dag. Jeg og mannen hadde en forferdelig dårlig periode for noen år siden, og vi hadde bestemt oss for å skilles. 

Heldigvis bestemte jeg meg for at jeg ville forsøke en siste gang, og gikk aktivt inn for å snu min egen tankegang. Jeg passet på å ta på han flere ganger om dagen, bare det å stryke han over ryggen eller ta han i hånden. Jeg satt meg i armkroken hans om kvelden. Dette gjorde at han startet og gi meg kjærtegn tilbake og sakte men sikkert har vi funnet tilbake til et godt ekteskap. 

Samtidig må man kanskje innse at et langt ekteskap ikke innebærer stormende forelskelse, men en dyp kjærlighet og nærhet,noe som etter mitt syn er bedre.  

Anonymkode: c6435...8d7

[Nyttårs barn]

Det at du har kjemi og brusende følelser for en pappa i barnehagen er ikke verdt å ofre et ellers bra ekteskap for. Hvordan tror du livet vil bli med en ny mann, garanterer deg at hverdagen kommer der også. Og da med en mann som ikke er dine barns far, med bonusbarn og ekser osv

Tror du virkelig at det blir lettere?

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det at du har kjemi og brusende følelser for en pappa i barnehagen er ikke verdt å ofre et ellers bra ekteskap for. Hvordan tror du livet vil bli med en ny mann, garanterer deg at hverdagen kommer der også. Og da med en mann som ikke er dine barns far, med bonusbarn og ekser osv

Tror du virkelig at det blir lettere?

Jeg har kjent han privat i mange år og barna endte opp i samme barnehage.

Du har sikkert rett i at hverdagen kommer der også, men jeg tenker så på om jeg er med feil mann...kan jo ikke bare «prøvekjøre» han andre noen uker for så å gå tilbake...Begge er snille oppegående menn som er godt likt.Hvorfor tenker jeg år etter år at kanskje jeg burde dra...

Anonymkode: fb403...711

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan reddet dere forholdet?Jeg føler vi har prøvd alt.Samtidig føler jeg vi er så sammenvokst nå at det blir vanskelig å gå.

Anonymkode: fb403...711

Hva har dere egentlig prøvd, da? Og har dere vært konsekvente med det dere har gjort over tid? Og har du i de periodene jobbet for å fokusere på samboer og ikke han andre?

Anonymkode: b1173...dc0

[Nyttårs barn]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har kjent han privat i mange år og barna endte opp i samme barnehage.

Du har sikkert rett i at hverdagen kommer der også, men jeg tenker så på om jeg er med feil mann...kan jo ikke bare «prøvekjøre» han andre noen uker for så å gå tilbake...Begge er snille oppegående menn som er godt likt.Hvorfor tenker jeg år etter år at kanskje jeg burde dra...

Anonymkode: fb403...711

Alle kan vi tenke at vi er med feil partner. Det er også noe med hva du velger å fokusere på. 

Men ingen av oss vet hva som er riktig for deg.

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det vi også gjør, fungerer fint som Familien AS, men savner helt klart kjærlighet.Vi har hatt tøffe perioder, men kommet oss gjennom det.Føler ikke at jeg har lyst på sex med han, nesten ekkelt til tider og jeg føler meg grusom.

Anonymkode: fb403...711

Ja, her også. Frister ikke med sex, og heller ikke kyssing/kosing. Veldig vanskelig, føler meg som en forferdelig samboer som har det sånn at det omtrent byr meg imot med fysisk kontakt med han.

Anonymkode: 01f68...e50