Ville dere gått fra en utro partner?

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Da må du faktisk forklare meg? 

 

Anonymkode: fc43a...8f9

Jeg svarte før i tråden. Det handler ikke om å være uforsonelig, eller for å understreke ett poeng! Det handler om at man blir revet i filler invendig, ikke orker å spise, bare får mareritt når man endelig får sove, at selvtiliten og tilliten til partneren forsvinner. Og at man så føler på et så stort sinne og forakt at man blir redd seg selv.  Jeg hadde traumer i mange år etter utroskapen, og sliter fortsatt med tillitsproblemer 17 år etter bruddet.

Så som du kanskje ser, så takler folk utroskap svært forskjellig. Skulle ønske jeg ikke hadde følt som jeg gjorde, men for meg er det faktisk ikke mulig å leve med/tilgi. Jeg gikk nesten til grunne og brukte flere år på å komme meg ovenpå igjen.

Anonymkode: 05f0d...229

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte før i tråden. Det handler ikke om å være uforsonelig, eller for å understreke ett poeng! Det handler om at man blir revet i filler invendig, ikke orker å spise, bare får mareritt når man endelig får sove, at selvtiliten og tilliten til partneren forsvinner. Og at man så føler på et så stort sinne og forakt at man blir redd seg selv.  Jeg hadde traumer i mange år etter utroskapen, og sliter fortsatt med tillitsproblemer 17 år etter bruddet.

Så som du kanskje ser, så takler folk utroskap svært forskjellig. Skulle ønske jeg ikke hadde følt som jeg gjorde, men for meg er det faktisk ikke mulig å leve med/tilgi. Jeg gikk nesten til grunne og brukte flere år på å komme meg ovenpå igjen.

Anonymkode: 05f0d...229

Da tenker jeg at man legger alt for mye ansvar over på partneren! Hvis én tabbe kan ruinere livet ditt, så må man faktisk ta litt tak og gjøre seg litt mer selvstendig. 

Anonymkode: fc43a...8f9

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da tenker jeg at man legger alt for mye ansvar over på partneren! Hvis én tabbe kan ruinere livet ditt, så må man faktisk ta litt tak og gjøre seg litt mer selvstendig. 

Anonymkode: fc43a...8f9

Jeg ser det ikke slik. Du må respektere at folk er forskjellige. Du har sikkert grenser du også som andre ikke har. 

Anonymkode: 05f0d...229

[Twintipp]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da må du faktisk forklare meg? 

 

Anonymkode: fc43a...8f9

Utroskap er ikke det samme som å kjøpe fisk istedenfor kjøtt liksom. 
Kanskje kommer det an på dybden og tilliten man ønsker i en relasjon. Men, tillit er ofte og for mange det som en så nær og intim relasjon bygger sterkest på. Når reisverket brytes ned, vil lovord og anger være nok til å bygge det opp..? 
Jeg klarte aldri å få tilbake tilliten og respekten for min daværende kjæreste. Det ble aldri det samme, og ikke ville jeg kaste bort mitt voksne liv på relasjoner som var usunne å bli værende i. 
 

Ja, vi mennesker begår feil, men å gå bak ryggen på den du elsker med en annen er bare ikke en feil jeg vil akseptere. 

 

[Anonym bruker]

Hadde min vært utro nå, og jeg fant ut av det, ville det blitt skilsmisse. Hvis jeg fant ut nå at han var utro over tid for 4 år siden, ville det blitt skilsmisse. Hadde Jeg funnet ut av det for 3-4 år siden er det ikke sikkert jeg hadde gått fra han. Men det er fordi forholdet er i en skjør fase nå, og Var i en robust fase for 3-4 år siden av andre grunner. Om 3-4 år tåler kanskje forholdet det igjen, hvem vet? Her er ingen fasit, så følg magefølelsen og lykke til ❤️

Anonymkode: 5deea...51d

[Anonym bruker]

Det gjør det verre fordi han i tillegg til å ha vært utro ikke har fortalt det, men gått i flere år i håp om at det aldri kommer frem. Mest sannsynlig vil han ikke fortelle om utroskap en annen gang heller, men skjule det bedre. Det er to store tillitsbrudd

Anonymkode: bbc04...928

[Anonym bruker]

Det kan være stor forskjell på utroskap. For meg ville det være av betydning om han kom og avslørte det selv, om det var en person eller flere, lengden på utroskapen, om han brukte henne til å utlevere meg og oss og det som eventuelt var vanskelig i den fasen av vårt forhold. Og i etterkant: At han forsto at tilliten må bygges opp og legger til rette for det ved å tåle gjentagende spørsmål, at han selv sier noe om «jeg skjønner hvor vondt dette er for deg og jeg skulle så gjerne ha det ugjort» osv. Noen utroskapshirstorier kan kanskje ikke tilgis, mens andre absolutt kan. Øvrige forhold spiller stor rolle.

Anonymkode: 3512a...5be

[Fandens Oldemor]

På 1.8.2020 den 6.36, Anonym bruker skrev:

Jeg ville aldri blitt etter utroskap. Tilliten er ødelagt for alltid og faren for gjentagelse er for stor. Mitt syn på partneren ville vært endret for alltid. Kunne ha levd som venner og hatt et åpent forhold for barnas del. 

Anonymkode: bbc04...928

Enig.

[Anonym bruker]

Nei 

Har vært sammen med mannen i 22 år oh det viktigste for meg er at han faktisk velger meg. 

Om han hadde vært utro, og valgt meg etterpå, så betyr jo det at den andre ikke var nok til å rikke ved det han har. Det han har er bedre, så han valgte det... 

Men nå ser ikke jeg på sex som det viktigste i livet da, jeg hadde nok hatt vanskeligere for å tilgi økonomisk utroskap. 

Anonymkode: 68560...5dd

[Pobie]

Har opplevd utro kjæreste tidligere, og i utgangspunktet ville jeg dratt. 

Men så må man vurdere barn, og da vil jeg tro det er forskjell på ett ons i fylla, kun sex som skjedde for lenge siden, eller et forhold med følelser inne i bildet. 

Jeg kunne nok tilgitt et ons og muligens kun sex så lenge mannen la seg fullstendig flat og tryglet om tilgivelse og gjorde forandringer slik at det aldri kunne skje igjen. Og kun hvis det var barn i bildet. 

[Anonym bruker]

Jeg (mann) er svært frustrert over sex i forholdet og vi har diskutert dette i årevis (vi har 3 barn og begge har god råd til skillsmisse så det er ikke pengene det står på). Problemet er at jeg liker henne svært godt og vi går stort sett godt i sammen også - men uten fysisk nærhet så føler man seg avvist. Mye av det som "ekspertene" sier er ofte at menn må endre seg - men hva gjør kvinnene for å høre med mannen om hva de syns om nærhet og sex. Som samtidig forklarer egne utfordringer slik at det blir lettere å få forståelse hos den andre parten. Vi har vert sammen snart 20 år og vi snakker sammen månedlig om forholdet er noe å satse på pga mangelen på intimitet. 

Nå vet jeg ikke om du syns det var noen bombe at han var utro når du tenker etter, men hvis du føler det som et stort svik så tror jeg de rådene her er bra om å skille lag. Så får dere heller flytte til et område dere har råd til å bo - det er hyggelige folk overalt 😉.

Anonymkode: 1340a...3d9

[Gjest]

På 1.8.2020 den 21.26, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte før i tråden. Det handler ikke om å være uforsonelig, eller for å understreke ett poeng! Det handler om at man blir revet i filler invendig, ikke orker å spise, bare får mareritt når man endelig får sove, at selvtiliten og tilliten til partneren forsvinner. Og at man så føler på et så stort sinne og forakt at man blir redd seg selv.  Jeg hadde traumer i mange år etter utroskapen, og sliter fortsatt med tillitsproblemer 17 år etter bruddet.

Så som du kanskje ser, så takler folk utroskap svært forskjellig. Skulle ønske jeg ikke hadde følt som jeg gjorde, men for meg er det faktisk ikke mulig å leve med/tilgi. Jeg gikk nesten til grunne og brukte flere år på å komme meg ovenpå igjen.

Anonymkode: 05f0d...229

Men gjorde mannen noe for at du skulle få det bedre, da? I A-magasinet denne uken skrev Frode Thuen om «helende samtaler». Jeg tror de fleste ville få det vondt hvis de ikke opplevde at partneren tok ansvar for egne handlinger og jobbet med å rette opp i det som var galt. F eks når vedkommende fortsetter å lyve etter å ha blitt ferska, og vegrer seg for å legge kortene på bordet. Eller forlanger at den andre bare slår en strek over det hele uten selv å bidra i forsoningsarbeidet.

Men mange kunne få det mye bedre, og kanskje komme til å trives i forholdet igjen, dersom de opplevde at partneren selv jobbet aktivt for at tilgivelse skulle bli mulig. Tilgivelsens vesen er jo toveis.

[Anonym bruker]

På 1.8.2020 den 19.51, Anonym bruker skrev:

Da må du faktisk forklare meg? 

 

Anonymkode: fc43a...8f9

Jeg skrev tidligere i tråden om økonomisk utroskap, og vil gjerne forklare. Det handler ikke alltid bare om tilgivelse eller uforsonlighet. Jeg ville tilgi og gjorde det, men det jeg oppdaget de neste par årene, var at det ikke nødvendigvis lar seg gjøre å bygge opp tilliten til personen igjen, SELV om man gjerne vil. Følelser er ikke rasjonelle. Jeg greide aldri å stole på ham igjen, og jeg klarte ikke leve med en mann jeg ikke stolte på. Jeg er langt fra feilfri selv og heller ikke uforsonlig, men det lot seg ikke gjøre. Og jeg prøvde virkelig. 

Anonymkode: 8c44c...140

[Anonym bruker]

På 2.8.2020 den 9.04, Anonym bruker skrev:

Nei 

Har vært sammen med mannen i 22 år oh det viktigste for meg er at han faktisk velger meg. 

Om han hadde vært utro, og valgt meg etterpå, så betyr jo det at den andre ikke var nok til å rikke ved det han har. Det han har er bedre, så han valgte det... 

Men nå ser ikke jeg på sex som det viktigste i livet da, jeg hadde nok hatt vanskeligere for å tilgi økonomisk utroskap. 

Anonymkode: 68560...5dd

Her ser jeg det stikk motsatt. Jeg ser det sånn at han brydde seg ikke nok om meg og barna, og var villig til å ofre alt for et knull med en kollega, for han visste ikke resultatet.

Økonomisk utroskap er ikke i samme kategori for meg. Materielle goder, er ikke viktig. Hadde blitt sur, kanskje sint, men ikke såret inntil sjela.

Anonymkode: 7dd5b...d64

[Anonym bruker]

På 2.8.2020 den 9.04, Anonym bruker skrev:

Nei 

Har vært sammen med mannen i 22 år oh det viktigste for meg er at han faktisk velger meg. 

Om han hadde vært utro, og valgt meg etterpå, så betyr jo det at den andre ikke var nok til å rikke ved det han har. Det han har er bedre, så han valgte det... 

Men nå ser ikke jeg på sex som det viktigste i livet da, jeg hadde nok hatt vanskeligere for å tilgi økonomisk utroskap. 

Anonymkode: 68560...5dd

Enig, Vært sammen med mannen i 15 år, har unger og hus sammen. Ville ALDRI kastet det på båten for sex, selv ikke om det var forhold bak ryggen min. Det har jo ikke så mye med meg og barna å gjøre, hvem han puler på jobbtur.

Jeg ville derimot fått store tillitsproblemer dersom han spilte vekk gård og grunn. Da ville han satt familien sin i fare, og det ville vært langt vanskeligere for meg å tilgi.

Også enig i hun som skriver at dersom utroskap fører til sove- og spiseproblemer, samt traumer og 17 år med tillits-issues..... da legger man alt for mye på partner...Jeg respekterer rett og slett ikke forklaringen "vi er forskjellige". Her må det være underliggende personlige problemer utover at partner var utro som generell angst, enorm personlig usikkerhet eller personlighetsforstyrrelse, for det der er rett og slett ikke normalt....

Anonymkode: cbb84...398

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig, Vært sammen med mannen i 15 år, har unger og hus sammen. Ville ALDRI kastet det på båten for sex, selv ikke om det var forhold bak ryggen min. Det har jo ikke så mye med meg og barna å gjøre, hvem han puler på jobbtur.

Jeg ville derimot fått store tillitsproblemer dersom han spilte vekk gård og grunn. Da ville han satt familien sin i fare, og det ville vært langt vanskeligere for meg å tilgi.

Også enig i hun som skriver at dersom utroskap fører til sove- og spiseproblemer, samt traumer og 17 år med tillits-issues..... da legger man alt for mye på partner...Jeg respekterer rett og slett ikke forklaringen "vi er forskjellige". Her må det være underliggende personlige problemer utover at partner var utro som generell angst, enorm personlig usikkerhet eller personlighetsforstyrrelse, for det der er rett og slett ikke normalt....

Anonymkode: cbb84...398

Jeg derimot, respekterer ikke forklaringen "legger alt for mye på partner". Hva i all verden betyr det da? At man selv er skyld i utroskapen, eller at det ikke er noe å bry seg om?

Poenget med at vi er forskjellige, synes jo dvært godt i denne tråden. Noen sier at det angår ikke meg og barna hvis mannen puler noen andre på jobbtur, mens andre igjen sier at det er en absolutt dealbreaker. 

Det er faktisk ikke uvanlig å gå på en smell etter at partneren har vært utro, særlig hvis det involverer løgner, sniking, bli tatt for så å fortsette, ignorere partnerens følelser osv.

Jeg har alltid hatt god selvtillit og en god selvfølelse. Ingen psykiske problemer og det falt meg ikke inn at partneren systematisk bedro meg. Så du tar helt feil. 

Anonymkode: 05f0d...229

[Anonym bruker]

Hadde han kommet til meg og fortalt det selv, så ja, jeg kunne tilgitt. Hadde jeg fått visst det utenfra og han prøvde å skjule det så nei, da hadde han blitt kasta på hodet ut.Vi kan alle gjøre dumme ting men å skule det hadde jeg aldri tilgitt. 

Anonymkode: fdd83...3a3