Ville dere gått fra en utro partner?

[Anonym bruker]

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at min mann gjennom 20 år har hatt ei på si for 4 år siden. Forholdet varte en god stund, på jobbturer i utlandet og innimellom ellers. Kun seksuelt, begge er gift. Fikk vite dette gjennom en felles kollega av disse på fylla. Min mann har innrømmet alt, og villig til å gjøre hva som helst.

Vi har 4 barn fra 3-15 år, ingen av oss vil ha råd til å sitte med felles bolig, og hver for oss lite muligheter til å kjøpe noe eget her vi bor (DYRT). På leiemarkedet er det lite som kan romme 4 barn. Jeg har egentlig ikke lyst å skilles, vi har et godt ekteskap i bunn, og mye historie. Vi har pratet mye de siste dagene og på et vis snakket om mye vanskelig. Kommunikasjonen er god. 

Er dette mulig å komme over? Kan det tilgis? Jeg vet ikke hva jeg føler for min mann nå, mye sinne iallefall! 

Anonymkode: 41a0d...2bb

[Anonym bruker]

Så lenge begge to oppriktig ønsker å bli i forholdet OG gjøre den jobben som må til for å finne tilbake til tillit og nærhet og kjæresteforholdet, da er det mulig. Jeg kjenner til noen par som har greid det.

Det er ikke så mye unnskyldning for utroskap, men ofte er det mye som kan forklare det også, f.eks. at man en god stund har sluttet å "se" hverandre i forholdet, sluttet å være oppmerksom og omtenksom, sluttet å være kjærester, at man har tatt hverandre for gitt og nesten lever parallelt, men ikke sammen, i hvert fall følelsesmessig. Det er ingen unnskyldning for å være utro, men det kan være mekanismer som har bidratt til at terskelen for å være utro er blitt lavere. Og ikke minst, om det har vært slike ting hos dere, da er det viktige ting å bli oppmerksom på slik at dere kan snu det som kanskje er blitt inngrodde mønstre/vaner/uvaner.

Blir dere bevisst slike ting - eller andre ting som dere bør endre for å komme tilbake på rett kjøl i forholdet -  så kan det være veldig viktig for å forstå hverandre, hva dere begge trenger, hva som skal til for å ta vare på hverandre og dere selv og forholdet i fremtiden.

De jeg kjenner som har tatt denne jobben, de har sagt at det var verdt det. Parene holder sammen fremdeles, flere år etter, bare det ene paret har skilt seg senere, men de var sammen og hadde det godt med hverandre i flere år før de likevel endte med skillsmisse.

Det jeg synes høres positiv ut hos dere, Hi, det er at mannen innrømmet alt da han ble konfrontert med det. Videre at dere begge to ønsker å bevare ekteskapet og holde sammen. Og ikke minst, dere kommuniserer bra sammen og du sier at dere i bunn har et godt ekteskap. Det er verdt å ta vare på og jobbe for å beholde, og jeg tror alt dette gir dere de beste sjansene for å greie det.

De parene jeg kjenner som har greid det og holdt sammen, de har faktisk fått bedre forhold etter utroskapen enn de hadde siste årene før. Men de har alle sagt at det er en krevende prosess å være så ærlige og åpne med hverandre og jobbe seg gjennom ting.

Håper dere får det til! Lykke til

Anonymkode: 2b164...5f7

[Anonym bruker]

Jeg tenker at utroskap ikke nødvendigvis må bety brudd. Er helt liv skal man dele, det er menneskelig å snuble på veien, selv om det selvfølgelig ikke er greit å være utro. Det kan være mange årsaker til at man gjør som man gjør, og jeg tror man kan komme styrket ut av en livskrise.  For utroskap er en krise. 
Det viktigste er at han angrer. Og at du ikke vil bli skilt. Kanskje dere kan få det bedre enn noen gang, med vissheten om at dere begge kan miste alt? 

Anonymkode: 6d516...1dc

[Anonym bruker]

Som jeg forstår det så stoppet de på et tidspunkt? Jeg ville i alle fall hørt med han om hva grunnen til det var.  Tok han selv tak, forstod at dette bar helt galt av sted? Hvordan har han hatt det disse fire årene med dette på samvittigheten? o.l.  (Mener ikke at du skal svare på det her, men det er ting jeg ville lurt på). 
Forøvrig tror jeg at jeg kunne tilgitt ganske mye om mannen viste dyp anger, høy grad av refleksjon og selvinnsikt. Og hvis forholdet ellers var bra. 
Men det er vanskelig, og en jobb man må ta begge to. 

lykke til med valget!

Anonymkode: 3995a...5c8

[Anonym bruker]

Det går an å komme over, har opplevd det selv. Nå, to år senere, gjør det ikke vondt, jeg stoler på ham osv. Men det tok halvannet år og din mann må være klar over at han må stå til «disp» for spørsmål og samtaler om dette i lang tid, til det kjedsommelige kanskje. Nå tenker jeg ikke lengre over det og han lider mer under den delen av fortiden enn meg fordi han skammer seg.

Anonymkode: 3512a...5be

[Anonym bruker]

Jeg ville definitivt prøvd med mindre jeg følte meg ferdig med forholdet i utgangspunktet. 
 

Folk er veldig svart/hvit når det kommer til utroskap. 

Anonymkode: 2ebe3...242

[Twintipp]

Jeg hadde aldri klart det. Hadde ikke vært villig til å kjempe for en som hadde rokket så ved vårt liv. Hadde aldri sett på vedkommende med respekt noengang igjen.

Jeg prøvde for mange år siden, vi pratet og holdt sammen, men følelsene mine visnet i takt med tapet av respekt. Hvorfor skal jeg dele mitt liv med en som er villig til å gjøre handlinger som skader meg, våre barn og vårt fundament?

Forstår at det er aspekt og hensyn som gjør det vanskelig. Men, for meg var å leie en liten leilighet verdt og ikke dø innvendig for. 
 

Masse lykke til og god klem til deg.

[Anonym bruker]

I den situasjonen der hadde jeg forsøkt å tilgi og satse på å bli i ekteskapet. Vi er bare mennesker, vi er svake, vi kan feile og gjøre dumme ting. Elsker dere hverandre i bunnen Og han angrer oppriktig, kan man tilgi mye. 

Anonymkode: 9e09f...736

[Anonym bruker]

Det kommer alltid an på årsaken til at en er utro mener jeg. Har man gidt ekteskap, men mangler sex, så Tenker jeg at man kan få det behovet tilfredsstilt andre steder.

Det er 4 år siden, han har endt det for 4 år siden. Jeg ville fortsatt ekteskapet

Anonymkode: c528f...7ae

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri klart å tilgi et sånt jævla svik. Det hadde spist meg opp innvendig, ødelagt meg fullstendig og gitt meg mareritt hver bidige natt. Sinnet og forakten hadde økt hver dag. Har vært gjennom det og det gikk til helvete! Lykkelig gift med ny mann nå, men har fått tillitsproblemer så det holder dessverre..

Anonymkode: 05f0d...229

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg hadde hatt noen problemer med å bli i ekteskapet eller å stole på ham i fremtiden under de omstendighetene du beskriver. Livet er ikke plankekjøring lissom. 

Anonymkode: 00db8...911

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri blitt etter utroskap. Tilliten er ødelagt for alltid og faren for gjentagelse er for stor. Mitt syn på partneren ville vært endret for alltid. Kunne ha levd som venner og hatt et åpent forhold for barnas del. 

Anonymkode: bbc04...928

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok prøvd, men vet ikke om jeg hadde klart det.... Vet om flere som har klart det. Man gjør nok mye for barna tror jeg.

Hadde nok tatt kontakt med elskerinnen også. Er av typen som må ha «ALT» på bordet...

Anonymkode: ab1d9...ce1

[Anonym bruker]

Han sa det ikke til deg selv så nei hadde ikke fortsatt

Anonymkode: 8005d...d56

[Gjest]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Er dette mulig å komme over? Kan det tilgis? Jeg vet ikke hva jeg føler for min mann nå, mye sinne iallefall! 

Anonymkode: 41a0d...2bb

Det kan jo tilgis hvis mannen også er innstilt på å reparere.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde nok prøvd, men vet ikke om jeg hadde klart det.... Vet om flere som har klart det. Man gjør nok mye for barna tror jeg.

Hadde nok tatt kontakt med elskerinnen også. Er av typen som må ha «ALT» på bordet...

Anonymkode: ab1d9...ce1

Det er neppe så lurt. Hun har jo ingen plikt til å snakke sant til deg. Hun plikter ikke engang å svare deg høflig.

Anonymkode: cbac3...b69

[Anonym bruker]

Jeg håper jeg hadde gått. Jeg har opplevd det en gang. Jeg valgte å bli i forholdet. Problemet var at jeg klarte ikke tilgi. Jeg var såret, skuffet, sint og lei meg. Jeg ble til en person jeg ikke likte selv. Jeg ble kronisk mistenksom, jeg ble redd hvis han gikk ut og jeg stolte ikke mer på han. Forholdet vårt ble ødelagt, det samme ble jeg. Utroskapen ødela meg også faktisk. Jeg valgte å gå etter nesten 1år. Det tok 2 1/2år å bygge meg opp igjen, til jeg ble meg selv. I tillegg gikk jeg fra mannen jeg elsket men ikke kunne være sammen med.

 

Nå er jeg i nytt forhold med barn. Vært sammen i 11år. Bassert på erfaring nr 1 håper jeg at jeg ville gått fra han. Derimot dømmer jeg ingen om de velger å bli, men det er nok ikke noe for meg. Jeg er nok en person som ikke klarer å tilgi. Jeg håper du ikke blir kun pga økonomi, du fokuserer mye på det i innlegget ditt. Uansett hva du velger håper jeg dere finner en løsning som gjør deg lykkelig❤️

Anonymkode: 5b263...6c8

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd fysisk utroskap (som jeg vet om), men mannen gikk bak ryggen min økonomisk i årevis, spilte, tok opp dyre lån, kredittkort osv. Jeg vet det ikke er det samme, jeg ville bare dele den erfaringen at selv om du virkelig vil tilgi og gå videre, så kan det være utrolig vanskelig å bygge opp tillit igjen. Jeg greide aldri å stole på mannen igjen, selv om jeg ga det flere år og virkelig prøvde. Vi er skilt i dag, fordi jeg klarte bare aldri å stole på ham igjen, og et forhold uten tillit ble umulig å leve i. 

Anonymkode: 8c44c...140

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at min mann gjennom 20 år har hatt ei på si for 4 år siden. Forholdet varte en god stund, på jobbturer i utlandet og innimellom ellers. Kun seksuelt, begge er gift. Fikk vite dette gjennom en felles kollega av disse på fylla. Min mann har innrømmet alt, og villig til å gjøre hva som helst.

Vi har 4 barn fra 3-15 år, ingen av oss vil ha råd til å sitte med felles bolig, og hver for oss lite muligheter til å kjøpe noe eget her vi bor (DYRT). På leiemarkedet er det lite som kan romme 4 barn. Jeg har egentlig ikke lyst å skilles, vi har et godt ekteskap i bunn, og mye historie. Vi har pratet mye de siste dagene og på et vis snakket om mye vanskelig. Kommunikasjonen er god. 

Er dette mulig å komme over? Kan det tilgis? Jeg vet ikke hva jeg føler for min mann nå, mye sinne iallefall! 

Anonymkode: 41a0d...2bb

Kommer du til å ville ligge med han igjen? 

Anonymkode: bd3ff...f54

[Anonym bruker]

Dere som er så uforsonlige og aldri kan tilgi, jeg håper at dere aldri trår feil selv?

Når ekteskapet fungerer fint nå, hadde jeg selvsagt ikke utsatt barna, eller meg selv, for et brudd bare for å understreke et poeng. 

Å være utro er dumt, men ingen dødssynd. 

Anonymkode: fc43a...8f9

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere som er så uforsonlige og aldri kan tilgi, jeg håper at dere aldri trår feil selv?

Når ekteskapet fungerer fint nå, hadde jeg selvsagt ikke utsatt barna, eller meg selv, for et brudd bare for å understreke et poeng. 

Å være utro er dumt, men ingen dødssynd. 

Anonymkode: fc43a...8f9

Du skjønner det tydeligvis ikke, det er jo ikke det det handler om i det hele tatt.

Anonymkode: 05f0d...229

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner det tydeligvis ikke, det er jo ikke det det handler om i det hele tatt.

Anonymkode: 05f0d...229

Da må du faktisk forklare meg? 

 

Anonymkode: fc43a...8f9

[Anonym bruker]

On 7/31/2020 at 7:03 PM, Anonym bruker said:

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at min mann gjennom 20 år har hatt ei på si for 4 år siden. Forholdet varte en god stund, på jobbturer i utlandet og innimellom ellers. Kun seksuelt, begge er gift. Fikk vite dette gjennom en felles kollega av disse på fylla. Min mann har innrømmet alt, og villig til å gjøre hva som helst.

Vi har 4 barn fra 3-15 år, ingen av oss vil ha råd til å sitte med felles bolig, og hver for oss lite muligheter til å kjøpe noe eget her vi bor (DYRT). På leiemarkedet er det lite som kan romme 4 barn. Jeg har egentlig ikke lyst å skilles, vi har et godt ekteskap i bunn, og mye historie. Vi har pratet mye de siste dagene og på et vis snakket om mye vanskelig. Kommunikasjonen er god. 

Er dette mulig å komme over? Kan det tilgis? Jeg vet ikke hva jeg føler for min mann nå, mye sinne iallefall! 

Anonymkode: 41a0d...2bb

Ja det ville jeg ,har det pågått så mange år, men hadde det vert engangs tilfelle så kunne jeg ha tilgitt

Anonymkode: 6e3dd...b14

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kommer du til å ville ligge med han igjen? 

Anonymkode: bd3ff...f54

Det er noe man trolig ikke kan eller bør prøve å ta stilling til rett etter man har fått høre om utroskap. Det svaret man da ev. gir i affekt er ikke nødvendigvis det som stemmer når man har fått litt tid på seg.

Anonymkode: 2b164...5f7

[LME1001]

Jeg tenkte sånn at jeg nektet å miste min kjæreste, bestevenn og elsker gjennom 7 år fordi han tok en dårlig avgjørelse på fylla. Jeg nektet å la denne kvinnen få ødelegge alt for oss. Det var meg han ville være sammen med, og jeg ville ha han. Så jeg tilga, og vi snakket ut i flere uker. Etter det har jeg ikke snakket om det (eller hvertfall fryktelig sjelden) og vi stoler på hverandre. Selvsagt er det sjangs for at det kan skje igjen, men det har ikke skjedd såvidt jeg vet. Det er nå 13 år siden