Gå til innhold

Hva tenker du om denne situasjonen?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tar sjansen å svare offentlig! Lar det stå til. Jeg har allerede gått til barnevernet. De sier at vi lever i vold, men ikke grov nok vold til at de gjør noe. Det var opp til meg. Dessuten hadde far følt at jeg ønsker å endre han hele tiden. Far har levd med mye press på seg av forskjellige slag. Jeg var altfor bekymret for barna mine og det virker som jeg har angst!

Hææææææ?! Jeg stolte virkelig på de! Jeg blottla meg for barnevernet... nå stoler jeg ikke på de lengre. Føler meg sviktet av de! Jeg tror ikke at livet her er for alvorlig nå... ingen hjelp å få

Anonymkode: 93ca5...048

Så utrolig merkelig respons hos barnevernet! De har ikke rett, det vet jo du også. 

Hva med å snakke med helsesøster? Hun kan også mye om dette og kan veilede deg i hva du må gjøre nå. 

Og det hjelper dessverre ikke at mannen som regel er snill når han kan finne på å slå småbarn. Hvordan tror du han kommer til å takle de forskjellige trassalderene når barna blir eldre? 

Du må redde barna dine. Du er alt de har. 

Anonymkode: c977a...497

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Så utrolig merkelig respons hos barnevernet! De har ikke rett, det vet jo du også. 

Hva med å snakke med helsesøster? Hun kan også mye om dette og kan veilede deg i hva du må gjøre nå. 

Og det hjelper dessverre ikke at mannen som regel er snill når han kan finne på å slå småbarn. Hvordan tror du han kommer til å takle de forskjellige trassalderene når barna blir eldre? 

Du må redde barna dine. Du er alt de har. 

Anonymkode: c977a...497

Jeg har også snakket med helsesøster.

Kanskje jeg bare må ta kontakt med krisesenter? Men jeg er virkelig redd for ikke å bli trodd. Jeg trodde barnevernet skulle hjelpe! Virkelig !

Anonymkode: 93ca5...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har også snakket med helsesøster.

Kanskje jeg bare må ta kontakt med krisesenter? Men jeg er virkelig redd for ikke å bli trodd. Jeg trodde barnevernet skulle hjelpe! Virkelig !

Anonymkode: 93ca5...048

Sa de at dere lever med vold, men ikke alvorlig vold?? Det hadde jeg faktisk klaget inn. Det er ikke en grei måte å møte en mor som søker hjelp på. 

Kontakt krisesenteret du, de hjelper deg i hvert fall helt sikkert. 

Har han vært fysisk voldelig mot deg også?

Anonymkode: c977a...497

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tar sjansen å svare offentlig! Lar det stå til. Jeg har allerede gått til barnevernet. De sier at vi lever i vold, men ikke grov nok vold til at de gjør noe. Det var opp til meg. Dessuten hadde far følt at jeg ønsker å endre han hele tiden. Far har levd med mye press på seg av forskjellige slag. Jeg var altfor bekymret for barna mine og det virker som jeg har angst!

Hææææææ?! Jeg stolte virkelig på de! Jeg blottla meg for barnevernet... nå stoler jeg ikke på de lengre. Føler meg sviktet av de! Jeg tror ikke at livet her er for alvorlig nå... ingen hjelp å få

Anonymkode: 93ca5...048

Nå kenner deg igjen fra ditt tidligere innlegg, og er enda mindre i tvil om at ting ikke er bra hjemme hos dere. Stol på deg selv og dine følelser rundt dette, å leve under mye press gir ikke far noe fripass til det å oppføre seg som han gjør. Sier som noen andre her, ta kontakt med krisesenteret.

Anonymkode: a3f8a...7cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå kenner deg igjen fra ditt tidligere innlegg, og er enda mindre i tvil om at ting ikke er bra hjemme hos dere. Stol på deg selv og dine følelser rundt dette, å leve under mye press gir ikke far noe fripass til det å oppføre seg som han gjør. Sier som noen andre her, ta kontakt med krisesenteret.

Anonymkode: a3f8a...7cf

Huff ja 😟😟😟😟 jeg er rådvill! Fortvilet! Usikker! Redd! 

Anonymkode: 93ca5...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sa de at dere lever med vold, men ikke alvorlig vold?? Det hadde jeg faktisk klaget inn. Det er ikke en grei måte å møte en mor som søker hjelp på. 

Kontakt krisesenteret du, de hjelper deg i hvert fall helt sikkert. 

Har han vært fysisk voldelig mot deg også?

Anonymkode: c977a...497

Det er akkurat det jeg føler. Jeg føler meg bare sviktet totalt!  Måten de har møtt meg på. Fått beskjed om at jeg er altfor bekymret. Jeg er i konstant beredskap sa de! De sa også at de skal være objektive, at far sier at jeg presser han til å endre seg osv. 

Han har ikke vært fysisk mot meg. Men han har presset meg til å utføre ting seksuelt og kjøpt ting til meg for at jeg skal gå med på ting seksuelt som han vet at jeg ikke ønsker. Det har jeg også nevnt til barnevernet.

Anonymkode: 93ca5...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er akkurat det jeg føler. Jeg føler meg bare sviktet totalt!  Måten de har møtt meg på. Fått beskjed om at jeg er altfor bekymret. Jeg er i konstant beredskap sa de! De sa også at de skal være objektive, at far sier at jeg presser han til å endre seg osv. 

Han har ikke vært fysisk mot meg. Men han har presset meg til å utføre ting seksuelt og kjøpt ting til meg for at jeg skal gå med på ting seksuelt som han vet at jeg ikke ønsker. Det har jeg også nevnt til barnevernet.

Anonymkode: 93ca5...048

Først og fremst - Du må fortelle noen nært deg fullstendig usensurert og ærlig om hva som har foregått hjemme!! Da blir det nemlig vanskeligere for deg å gå tilbake til denne mannen som ikke bare driver med fysisk og psykisk vold, men seksuelt vold.

2. Jeg tenker at på grunn av det du har oppvokst med og blitt utsatt for så er du ganske ødelagt og trenger dermed å oppsøke hjelp til å jobbe med deg selv. Bygge deg selv og din selvfølelse opp. For slik du er nå, så er du altfor tafatt og godtar alt urett som blir gjort mot deg. Du har høyterskel for vold. Det er ikke bra for deg og det er langt i fra bra for barna dine. Barna trenger en sterk rollemodell som vet å sette grenser for seg selv. Men det er ingen mann eller andre som kan ‘’fikse’’ deg. Den endringen starter med deg og da er første steg og oppsøke hjelp til å komme deg vekk fra denne mannen og dokumentere alt av vold, stygge meldinger og trusler han skriver til deg, oppringinger osv. Neste er å oppsøke hjelp for den psykiske delen. 

3. Har du allerede vært i kontakt med barnevernet uten å få noe støtte eller hjelp så har bv sviktet barna dine og det er noe du må klage på. Barna er bare 1 og 2 år og vokser allerede opp med en aggressiv og autoritær forelder (autoritativ er den beste tilnærmingen!). Barna er i startfasen av livet og slik dere lever nå er skadelig når det får fortsette videre og konsekvensene er STORE. De er så små at hvis du ikke forlater nå, så kommer vold til å være den eneste tilnærmingen til andre personer de kjenner til og de får opplevelsen av at mamma er utilgjengelig for trygghet og støtte. Det er det som blir det «normale» for de. Akkurat nå har de ingen gode rollemodeller å se opp til og kan vokse opp til å bli usikre mennesker som sliter psykisk og ellers i livet. De er helt sjanseløse i denne situasjonen. Den eneste de har er deg og nå må du være den som er der for barna!! Du kan ikke stå og se på at far slår småbarn som ikke har språk eller forståelse for hvordan alt fungerer og det å ikke stelle barnet for natta engang - DET er omsorgssvikt!!! Hadde du ringt politiet i den situasjonen hadde de kontakta barnevernvakta med èngang og de hadde akuttplassert barna og de burde de også gjort. Småbarn skal ikke bli behandla slik. Det er uakseptabelt og som mor må man sette barna sine først.

3. Du sier han ikke har gjort noe fysisk mot deg..SELVFØLGELIG HAR HAN DET! Han har tvunget deg til seksuelle ting du ikke har hatt lyst til å gjøre - Det er FYSISK, det er voldtekt og det er straffbart.

Paragraf 291. Voldtekt

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Du MÅ sette grenser for deg selv, men som jeg skrev i starten så kan det være vanskelig når man på en måte er «ødelagt» fra før og ikke har tatt tak i det før. Man er mer usikker og redd. Man lar seg styre og kontrollere og har vansker for å kjenne sine begrensninger og sette grenser overfor andre. Du må virkelig ha hjelp og det sier jeg med største omsorg jeg kan gi over nett til en fremmed. Det er aldri for sent å søke hjelp til å bli bedre. Det er ikke en svakhet å innrømme at man trenger hjelp. Kontakt krisesenteret der du bor eller i nabokommune. Der vil du få hjelp. Du har 2 barn - du kommer ikke til å stå uten inntekt og ikke kunne forsørge barna dine. Dessuten er det bedre å streve med å forsørge barna økonomisk enn å streve med å forsørge barna i et voldelig hjem. Økonomisk stress er et herk og jeg forstår dine bekymringer, men du MÅ sette de bekymringene til side og bekymre deg for det som er her og nå - omsorgssvikt i hjemmet. Sett barna dine foran deg selv nå før det går for langt. Hva sier du hvis du far en dag fillerister en av barna eller begge til den grad at dere ender på sykehus med barn som har fått indre skader? Har du ikke sagt noe før blir også du mistenkt for mishandling på barna deres. Er du såpass redd for barnefar at du ikke hadde turt å ta med barna på sykehuset engang så kan det ende fatalt. Det er heller ikke noe bedre. Uansett hva du velger å gjøre så lenge du blir med far, så taper barna på det. 

Anonymkode: b0784...ce6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krisesenteret er nok plassen, kjære deg. 

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Jeg skjønner at det er skremmende, skummelt og ukjent. Det føles kanskje også som du at du overdriver og at det ‘ikke er så ille’. Men det er det! Det er mer enn ille nok til at du må kontakte dem, det er mer enn ille nok til at du må redde ungene dine og det er mer enn ille nok til at du må redde deg selv. 

Ring i dag, så selv om du kanskje ikke kommer deg bort i dag siden det er søndag (og ferietid) så har du tatt første steget mot tryggheten. 

Å tvinge/presse noen til seksuell aktivitet er vold. Det er ikke bare slag som kvalifiserer til begrepet mishandling. 

Ring i dag du. Og skriv gjerne her når det er gjort. Jeg skal følge med, jeg støtter deg. 

Anonymkode: c977a...497

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Først og fremst - Du må fortelle noen nært deg fullstendig usensurert og ærlig om hva som har foregått hjemme!! Da blir det nemlig vanskeligere for deg å gå tilbake til denne mannen som ikke bare driver med fysisk og psykisk vold, men seksuelt vold.

2. Jeg tenker at på grunn av det du har oppvokst med og blitt utsatt for så er du ganske ødelagt og trenger dermed å oppsøke hjelp til å jobbe med deg selv. Bygge deg selv og din selvfølelse opp. For slik du er nå, så er du altfor tafatt og godtar alt urett som blir gjort mot deg. Du har høyterskel for vold. Det er ikke bra for deg og det er langt i fra bra for barna dine. Barna trenger en sterk rollemodell som vet å sette grenser for seg selv. Men det er ingen mann eller andre som kan ‘’fikse’’ deg. Den endringen starter med deg og da er første steg og oppsøke hjelp til å komme deg vekk fra denne mannen og dokumentere alt av vold, stygge meldinger og trusler han skriver til deg, oppringinger osv. Neste er å oppsøke hjelp for den psykiske delen. 

3. Har du allerede vært i kontakt med barnevernet uten å få noe støtte eller hjelp så har bv sviktet barna dine og det er noe du må klage på. Barna er bare 1 og 2 år og vokser allerede opp med en aggressiv og autoritær forelder (autoritativ er den beste tilnærmingen!). Barna er i startfasen av livet og slik dere lever nå er skadelig når det får fortsette videre og konsekvensene er STORE. De er så små at hvis du ikke forlater nå, så kommer vold til å være den eneste tilnærmingen til andre personer de kjenner til og de får opplevelsen av at mamma er utilgjengelig for trygghet og støtte. Det er det som blir det «normale» for de. Akkurat nå har de ingen gode rollemodeller å se opp til og kan vokse opp til å bli usikre mennesker som sliter psykisk og ellers i livet. De er helt sjanseløse i denne situasjonen. Den eneste de har er deg og nå må du være den som er der for barna!! Du kan ikke stå og se på at far slår småbarn som ikke har språk eller forståelse for hvordan alt fungerer og det å ikke stelle barnet for natta engang - DET er omsorgssvikt!!! Hadde du ringt politiet i den situasjonen hadde de kontakta barnevernvakta med èngang og de hadde akuttplassert barna og de burde de også gjort. Småbarn skal ikke bli behandla slik. Det er uakseptabelt og som mor må man sette barna sine først.

3. Du sier han ikke har gjort noe fysisk mot deg..SELVFØLGELIG HAR HAN DET! Han har tvunget deg til seksuelle ting du ikke har hatt lyst til å gjøre - Det er FYSISK, det er voldtekt og det er straffbart.

Paragraf 291. Voldtekt

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Du MÅ sette grenser for deg selv, men som jeg skrev i starten så kan det være vanskelig når man på en måte er «ødelagt» fra før og ikke har tatt tak i det før. Man er mer usikker og redd. Man lar seg styre og kontrollere og har vansker for å kjenne sine begrensninger og sette grenser overfor andre. Du må virkelig ha hjelp og det sier jeg med største omsorg jeg kan gi over nett til en fremmed. Det er aldri for sent å søke hjelp til å bli bedre. Det er ikke en svakhet å innrømme at man trenger hjelp. Kontakt krisesenteret der du bor eller i nabokommune. Der vil du få hjelp. Du har 2 barn - du kommer ikke til å stå uten inntekt og ikke kunne forsørge barna dine. Dessuten er det bedre å streve med å forsørge barna økonomisk enn å streve med å forsørge barna i et voldelig hjem. Økonomisk stress er et herk og jeg forstår dine bekymringer, men du MÅ sette de bekymringene til side og bekymre deg for det som er her og nå - omsorgssvikt i hjemmet. Sett barna dine foran deg selv nå før det går for langt. Hva sier du hvis du far en dag fillerister en av barna eller begge til den grad at dere ender på sykehus med barn som har fått indre skader? Har du ikke sagt noe før blir også du mistenkt for mishandling på barna deres. Er du såpass redd for barnefar at du ikke hadde turt å ta med barna på sykehuset engang så kan det ende fatalt. Det er heller ikke noe bedre. Uansett hva du velger å gjøre så lenge du blir med far, så taper barna på det. 

Anonymkode: b0784...ce6

Tusen hjertelig takk for svar. Jeg kjenner tårene triller ❤ jeg har gått til psykolog mye i mitt voksne liv før. Uten at jeg har følt at jeg har kommet i mål. Har følt at jeg bare må leve så godt jeg kan. Jeg ofrer alt for barna mine. Jeg ringte også en gang til barnevernsvakten også. Ble møtt med at "det ikke var noen vits å ta tak i det nå. Blir nok bare verre hvis noen kommer å snakker med far nå." 

Hvorfor blir jeg møtt sånn av barnevernet hvis det egentlig er 10 års fengsel for det han har gjort mot meg?

Klemmer fra meg

Anonymkode: 93ca5...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tar sjansen å svare offentlig! Lar det stå til. Jeg har allerede gått til barnevernet. De sier at vi lever i vold, men ikke grov nok vold til at de gjør noe. Det var opp til meg. Dessuten hadde far følt at jeg ønsker å endre han hele tiden. Far har levd med mye press på seg av forskjellige slag. Jeg var altfor bekymret for barna mine og det virker som jeg har angst!

Hææææææ?! Jeg stolte virkelig på de! Jeg blottla meg for barnevernet... nå stoler jeg ikke på de lengre. Føler meg sviktet av de! Jeg tror ikke at livet her er for alvorlig nå... ingen hjelp å få

Anonymkode: 93ca5...048

Kast ham ut! Han har ikke rett til å ødelegge andres liv! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo akkurat det. Vanskelig! Fordi far er snill og flink ellers. Bortsett fra sånne episoder innimellom. 

Anonymkode: 93ca5...048

Du har skrevet her før? Om at familien din legger press på deg og at du selv ikke kan dra på FVK? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/11/2020 at 12:53 PM, Anonym bruker said:

Barn 1 år var begynt å bli trøtt og formiddagsduppen nærmet seg. Barnet slår storebror på 2 år. Dette er ikke bra.. far ser dette og løfter barnet på 1 år veldig brått og full fart opp og slår barnet i rumpen 2 ganger, for så å gå fort til soverommet for å ta barnet i grindsengen.. for å sove. Ingen forklaring. Ingen rein bleie. Barnet hylgriner i sengen. Hva burde jeg gjort i denne situasjonen? Alt skjedde veldig fort. Jeg skvatt til selv. 

Anonymkode: 93ca5...048

Det er ikke greit i hele tatt, et så lite barn skjønner ikke at det er galt og slå.

Hadde tatt opp barnet og trøstet det

Anonymkode: 76fc3...90c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Krisesenteret er nok plassen, kjære deg. 

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Jeg skjønner at det er skremmende, skummelt og ukjent. Det føles kanskje også som du at du overdriver og at det ‘ikke er så ille’. Men det er det! Det er mer enn ille nok til at du må kontakte dem, det er mer enn ille nok til at du må redde ungene dine og det er mer enn ille nok til at du må redde deg selv. 

Ring i dag, så selv om du kanskje ikke kommer deg bort i dag siden det er søndag (og ferietid) så har du tatt første steget mot tryggheten. 

Å tvinge/presse noen til seksuell aktivitet er vold. Det er ikke bare slag som kvalifiserer til begrepet mishandling. 

Ring i dag du. Og skriv gjerne her når det er gjort. Jeg skal følge med, jeg støtter deg. 

Anonymkode: c977a...497

Tusen takk for støtten

Anonymkode: 93ca5...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Liten oppdatering. Jeg prøvde å snakke med han i sted.(vi venter gjester på overnatting her i morgen så må få snakket om det. Fordi jeg hadde lovet og stelle i stand. Nå ønsker jeg ikke lengre det pga han. ) Han sa da unnskyld til barnet, men han viste ingen anger. Jeg ville spørre han enda en gang om det var et engangstilfelle. Da ble han rasende på meg for at jeg rippet oppi det enda en gang ! Han slo hånden sin ned i sofaen. 

Er dette en god unnskyldning? Er dette godt nok?  Han har forresten var sur på meg i hele dag pga en misforståelse om noen penger. Han har rett og slett vært frekk mot meg. Jeg har vært kvalm og hatt hodepine i hele dag.. Er det meg som er problemet?  På noen punkt?

Hi

Anonymkode: 93ca5...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Anonym bruker said:

Liten oppdatering. Jeg prøvde å snakke med han i sted.(vi venter gjester på overnatting her i morgen så må få snakket om det. Fordi jeg hadde lovet og stelle i stand. Nå ønsker jeg ikke lengre det pga han. ) Han sa da unnskyld til barnet, men han viste ingen anger. Jeg ville spørre han enda en gang om det var et engangstilfelle. Da ble han rasende på meg for at jeg rippet oppi det enda en gang ! Han slo hånden sin ned i sofaen. 

Er dette en god unnskyldning? Er dette godt nok?  Han har forresten var sur på meg i hele dag pga en misforståelse om noen penger. Han har rett og slett vært frekk mot meg. Jeg har vært kvalm og hatt hodepine i hele dag.. Er det meg som er problemet?  På noen punkt?

Hi

Anonymkode: 93ca5...048

Kom deg på krisesenter med barna, får han skader deg eller dem, når han viser så mye sinne for så lite til en 1 åring er han farlig

Anonymkode: 76fc3...90c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Liten oppdatering. Jeg prøvde å snakke med han i sted.(vi venter gjester på overnatting her i morgen så må få snakket om det. Fordi jeg hadde lovet og stelle i stand. Nå ønsker jeg ikke lengre det pga han. ) Han sa da unnskyld til barnet, men han viste ingen anger. Jeg ville spørre han enda en gang om det var et engangstilfelle. Da ble han rasende på meg for at jeg rippet oppi det enda en gang ! Han slo hånden sin ned i sofaen. 

Er dette en god unnskyldning? Er dette godt nok?  Han har forresten var sur på meg i hele dag pga en misforståelse om noen penger. Han har rett og slett vært frekk mot meg. Jeg har vært kvalm og hatt hodepine i hele dag.. Er det meg som er problemet?  På noen punkt?

Hi

Anonymkode: 93ca5...048

Dynamikken mellom dere er ikke bra, og siden dere har vært sammen i mange år har det blitt sånn sakte men sikkert. Han presser mer og mer, du aksepterer mer og mer, og til slutt "renner begeret over" og du ser hvor galt det har blitt... 

Slutt å analysere og tenke så mye, du vet at det har gått for langt, at dette ikke er bra for deg og det er direkte skadelig for barna. 

Gjør det slutt, så enkelt og så vanskelig. Det er bedre for barna å være skilsmissebarn enn å leve i denne dysfunksjonelle familien. 

Selv om han får samvær og er en dårlig far annenhver helg vil barna være i et normalt hjem med mamma resten av tiden og derfor lære hva som er greit og ikke greit. 

Men én mann som ikke kan alle barna sine alene får nok ikke noe særlig samvær.... 

Anonymkode: af013...5a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Liten oppdatering. Jeg prøvde å snakke med han i sted.(vi venter gjester på overnatting her i morgen så må få snakket om det. Fordi jeg hadde lovet og stelle i stand. Nå ønsker jeg ikke lengre det pga han. ) Han sa da unnskyld til barnet, men han viste ingen anger. Jeg ville spørre han enda en gang om det var et engangstilfelle. Da ble han rasende på meg for at jeg rippet oppi det enda en gang ! Han slo hånden sin ned i sofaen. 

Er dette en god unnskyldning? Er dette godt nok?  Han har forresten var sur på meg i hele dag pga en misforståelse om noen penger. Han har rett og slett vært frekk mot meg. Jeg har vært kvalm og hatt hodepine i hele dag.. Er det meg som er problemet?  På noen punkt?

Hi

Anonymkode: 93ca5...048

Nei, det er ikke en god unnskyldning. Og nei, det er ikke nok.

En 1-åring forstår ikke en unnskyldning. Din mann viser ingen anger, da kommer han heller ikke til å endre seg. I hvert fall ikke nok til at det er greit. Men akkurat det har han allerede vist deg, for selv etter at dere har tatt cos-kurs viser han absolutt ingen forståelse for hva et barn trenger og hva hans handlinger gjør med barna deres.

Når du spør ham og han blir rasende og slår hånden i sofaen, da viser han veldig tydelig at han fremdeles har et sinneproblem og at han ikke har impulskontroll og at han fremdeles tyr til fysisk vold - selv om det i dag var sofaen han lot det gå utover (det å slå i ting eller ødelegge ting er også en form for trussel, det kalles materiell vold og er også typisk i ellers voldelige hjem).

I tillegg viser han deg ingen respekt.

Det er ikke du som er problemet! Nå forsøker kroppen din også å fortelle deg klart og tydelig at dette ikke lenger er greit - og den varsler deg med kvalme og hodepine.

Du bor sammen med en mann som faktisk har voldtatt deg flere ganger, som bruker fysisk vold mot barna deres også, og som utsetter deg og barna for psykisk vold!

Ring krisesenteret så fort som mulig, HI, du må komme deg unna denne mannen. Og for all del, ikke fortell det til ham, for menn som har så mye sinne i seg, som har så dårlig impulskontroll og som har en historie med psykisk/fysisk vold - slike menn er overrepresentert når det kommer til drap på partner som skjer ved brudd. Så det er viktig for deg at du nå skaffer deg hjelp og kommer deg unna!

Her finner du nærmeste krisesenter: https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Du kan også bare gå innom politistasjonen og si at du trenger hjelp for å komme deg til nærmeste krisesenter, så vil de hjelpe deg. Du trenger ikke ta med deg noe annet enn barna, for du vil få hjelp til å hente ut ting hjemmefra.

Ikke tenk lenger, Hi, bare gjør det du må gjøre!

Klem ❤️

Anonymkode: 894ea...16a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Liten oppdatering. Jeg prøvde å snakke med han i sted.(vi venter gjester på overnatting her i morgen så må få snakket om det. Fordi jeg hadde lovet og stelle i stand. Nå ønsker jeg ikke lengre det pga han. ) Han sa da unnskyld til barnet, men han viste ingen anger. Jeg ville spørre han enda en gang om det var et engangstilfelle. Da ble han rasende på meg for at jeg rippet oppi det enda en gang ! Han slo hånden sin ned i sofaen. 

Er dette en god unnskyldning? Er dette godt nok?  Han har forresten var sur på meg i hele dag pga en misforståelse om noen penger. Han har rett og slett vært frekk mot meg. Jeg har vært kvalm og hatt hodepine i hele dag.. Er det meg som er problemet?  På noen punkt?

Hi

Anonymkode: 93ca5...048

Nei, det er ikke nok. 

Dette vil skje igjen, og det vet du. 

Ring krisesenteret i morgen, du kan avtale å møte dem etter at gjestene har dratt om du vil vente. 

Dere må bort. Nå. 

Anonymkode: c977a...497

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det, hi?

Anonymkode: c977a...497

Tusen takk som spør 💜💜💜 sitter her med tlf nr til krisesenteret.. men er sånn i tvil og når jeg tenker meg om så har jeg ikke vært perfekt selv 😰 Er redd jeg lager storm i et vannglass 😰

Anonymkode: 93ca5...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk som spør 💜💜💜 sitter her med tlf nr til krisesenteret.. men er sånn i tvil og når jeg tenker meg om så har jeg ikke vært perfekt selv 😰 Er redd jeg lager storm i et vannglass 😰

Anonymkode: 93ca5...048

Selvsagt er du ikke perfekt, hvem av oss er det? Men det spiller faktisk ingen rolle. Du lever i et voldelig forhold og hvis du ikke går så er sjansen enorm for at dine barn vil oppleve det samme som deg. Du vil ikke at de skal få så mye juling at de ikke klarer å sitte?

Når mannen din får seg til å slå en ettåring har han ingen grenser, faktisk. 

Ring nå. Og hør hva de på krisesenteret sier. 

Jeg heier på deg 👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: c977a...497

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk som spør 💜💜💜 sitter her med tlf nr til krisesenteret.. men er sånn i tvil og når jeg tenker meg om så har jeg ikke vært perfekt selv 😰 Er redd jeg lager storm i et vannglass 😰

Anonymkode: 93ca5...048

Ønsker du at barna skal vokse opp som deg, som fikk julibg stadig vekk? En gang var den første gangen i ditt barndomshjem og, husk det

Anonymkode: a3f8a...7cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk som spør 💜💜💜 sitter her med tlf nr til krisesenteret.. men er sånn i tvil og når jeg tenker meg om så har jeg ikke vært perfekt selv 😰 Er redd jeg lager storm i et vannglass 😰

Anonymkode: 93ca5...048

Du overdriver på ingen måte, Hi!

Det er naturlig at du nå tviler - for du er blitt psyket ned og manipulert til å ikke stole på deg selv, helt fra du var barn da du vokste opp i et voldelig hjem, og de siste årene hvor du har levd i et voldelig forhold. Da blir man i tvil.

Men innerst, innerst inne vet du, Hi. Du vet at du ikke overdriver. Du vet at det ikke er greit (eller lovlig!) å utøve all den volden din mann utsetter deg og ungene for. Du og dine to små barn lever med psykisk vold, fysisk vold (du blir voldtatt, ungene blir slått), materiell vold (som trusler, når han slår i ting).

Ikke tenk mer nå, bare ring krisesenteret!

Eneste måte du kan beskytte ungene dine på, slik at de slipper å oppleve å vokse opp i samme vold som du selv gjørde, er at du får deg selv og ungene dine bort fra denne mannen. Krisesenteret vil hjelpe deg! Både med plass å bo, få tak i tingene dine og anmelde ham for vold mot deg og ungene.

Ring nå! ❤️

Anonymkode: 894ea...16a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring nå, selv om terskelen er høy for deg. Krisesenteret er der for å hjelpe deg og du kommer til å få hjelp av dem, helt sikkert! Vær så snill å ringe, når du først snakker med dem, kommer du til å angre på at du ikke har gjort det før. Dette kan de mye om og de vet akkurat hvilken hjelp og støtte du trenger. Vet hvor vanskelig det føles, men gjør det likevel!

Anonymkode: bf0d4...d36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...