Hans tre mer eller mindre voksne barn aksepterer meg ikke.

[Anonym bruker]

Han har to barn i tyve årene og en snart voksen tenåring. De to eldste respekterer meg på et høflig, kaldt vis og den yngste vil ikke se meg. Vi har vært sammen godt over ett år. Han har aldri hatt veldig godt forhold til noen av de, men er blitt enda verre etter jeg kom inn i bildet. Den yngste vil nesten ikke treffe han om han ikke «lokker» med noe som tenåringen vil ha. Bor kun hos mor. 
 

Vi hadde planlagt en uke ferie på hans hytte, men plutselig kom yngste og ville være der i flere dager, så da kunne ikke jeg være der plutselig. Så da gikk den ferien i vasken. 
(Er skjedd flere ganger i forskjellige situasjoner hvor jeg har måttet «rygge» i siste liten på planlagte ting) 

Bør jeg egentlig droppe hele forholdet? 

Anonymkode: ef75e...b61

[Anonym bruker]

Ja. 
Jeg ville aldri ønsket å være årsaken til at en mann fikk et dårlig forhold til sine barn

Anonymkode: c9a16...4c1

[Anonym bruker]

Da setter du ned foten og sier at den yngste bare får finne seg i at du er med på ferie. 
Hvis ikke hadde jeg droppet forholdet. 

Anonymkode: 0cf1b...c2e

[Anonym bruker]

Det er jo ikke barna som er problemet, det er faren. Du skriver det jo selv, han har aldri hatt et godt forhold til barna sine. Nå høster han - og dessverre du - som han har sådd i barnas liv.

Jeg skygger konsekvent banen når det er menn som har et dårlig forhold til egne barn eller ikke har særlig kontakt med dem.

Bare husk at det ikke er barna som ødelegger forholdet ditt nå, HI - det er det mannen som gjorde lenge før han møtte deg ved å ikke gjøre nok for å få et godt forhold til barna sine.

Anonymkode: fb114...2a5

[Mr. Freeze]

Hvor gammel er du?

Jeg hadde nok rygget ydmykt ut av forholdet. Vil ikke være i et forhold jeg åpenbart ikke er velkommen i.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Mr. Freeze skrev:

Hvor gammel er du?

Jeg hadde nok rygget ydmykt ut av forholdet. Vil ikke være i et forhold jeg åpenbart ikke er velkommen i.

Vi er begge over 40. 

Anonymkode: ef75e...b61

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. 
Jeg ville aldri ønsket å være årsaken til at en mann fikk et dårlig forhold til sine barn

Anonymkode: c9a16...4c1

Jeg er ikke årsaken. Det var ikke så bra fra før, men er blitt verre etter jeg kom inn i bildet. Spesielt med yngste og eldste

Anonymkode: ef75e...b61

[sug lut]

Dropp det. Det skylder du hans barn.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Dropp det. Det skylder du hans barn.

Hvorfor? Jeg skylder ikke hans barn noe syntes jeg. Eldste er nærme 30. Jeg har ikke gjort noe for å gjøre forholdet mellom dem dårlig. I følge han så har han aldri hatt noe veldig godt forhold til de, men de tåler likevel ikke at faren har det bra. De to eldste bor ikke hjemme. 

Anonymkode: ef75e...b61

[sug lut]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor? Jeg skylder ikke hans barn noe syntes jeg. Eldste er nærme 30. Jeg har ikke gjort noe for å gjøre forholdet mellom dem dårlig. I følge han så har han aldri hatt noe veldig godt forhold til de, men de tåler likevel ikke at faren har det bra. De to eldste bor ikke hjemme. 

Anonymkode: ef75e...b61

Hvorfor spør du hvis du ikke vil ha svar?

[Anonym bruker]

8 minutter siden, sug lut skrev:

Hvorfor spør du hvis du ikke vil ha svar?

Jeg vil jo ha svar på hvorfor du mener jeg skylder hans barn det. Første orden i svaret mitt til deg er jo hvorfor? 

Anonymkode: ef75e...b61

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor? Jeg skylder ikke hans barn noe syntes jeg. Eldste er nærme 30. Jeg har ikke gjort noe for å gjøre forholdet mellom dem dårlig. I følge han så har han aldri hatt noe veldig godt forhold til de, men de tåler likevel ikke at faren har det bra. De to eldste bor ikke hjemme. 

Anonymkode: ef75e...b61

Hvordan greier du å tenne på en mann som selv sier at han ikke har noe godt forhold til sine barn og som tydeligvis aldri har gjort særlig for å få det?

På et vis kan jeg forstå at ungene "ikke tåler" at faren har det bra. Han har ikke gjort nok for at ungene skal ha det bra eller at han og de skal ha et godt forhold. Nå får han resultatet av det. Det er ikke ungene som er urimelige, de er bare resultatet av en urimelig og elendig far.

Når ungene nå setter litt grenser for seg selv, da skal han plutselig leke far og da viser han deg hvordan han har behandlet ungene sine i alle år - han skviser deg bort. Denne mannen er ikke moden, han er konfliktsky, har ikke tatt ansvar for egne barn, han gjør det han til enhver tid tror han kommer lettest unna med. Han behandler ungene og deg på samme måte - han gidder ikke gjøre noe for at hverken de eller du skal ha det bra. Han er en stor egoist. Men du ser det ikke, for han er sikker oppmerksomheten og gavmildheten ellers - bare det ikke kreves noe av ham.

Anonymkode: fb114...2a5

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor? Jeg skylder ikke hans barn noe syntes jeg. Eldste er nærme 30. Jeg har ikke gjort noe for å gjøre forholdet mellom dem dårlig. I følge han så har han aldri hatt noe veldig godt forhold til de, men de tåler likevel ikke at faren har det bra. De to eldste bor ikke hjemme. 

Anonymkode: ef75e...b61

Hvorfor har han dårlig forhold til ungene sine da?

Anonymkode: 69d7c...704

[Anonym bruker]

Er det ikke skikkelig turn-Off med en «mann» som har et dårlig forhold til alle sine tre barn?

Anonymkode: f516f...ffc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han har to barn i tyve årene og en snart voksen tenåring. De to eldste respekterer meg på et høflig, kaldt vis og den yngste vil ikke se meg. Vi har vært sammen godt over ett år. Han har aldri hatt veldig godt forhold til noen av de, men er blitt enda verre etter jeg kom inn i bildet. Den yngste vil nesten ikke treffe han om han ikke «lokker» med noe som tenåringen vil ha. Bor kun hos mor. 
 

Vi hadde planlagt en uke ferie på hans hytte, men plutselig kom yngste og ville være der i flere dager, så da kunne ikke jeg være der plutselig. Så da gikk den ferien i vasken. 
(Er skjedd flere ganger i forskjellige situasjoner hvor jeg har måttet «rygge» i siste liten på planlagte ting) 

Bør jeg egentlig droppe hele forholdet? 

Anonymkode: ef75e...b61

Du stakk hånda inn i vepsebolet og kan ikke vente å bli likt. 
Og dersom mannen ikke klarer å sjonglere din tilstedeværelse med ungenes, så har han jo noen sosiale utfordringer å jobbe med. 

Anonymkode: ee117...95e

[Anonym bruker]

Høres ikke ut til å være en mann å satse på der. 

Anonymkode: c9004...e27

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han har to barn i tyve årene og en snart voksen tenåring. De to eldste respekterer meg på et høflig, kaldt vis og den yngste vil ikke se meg. Vi har vært sammen godt over ett år. Han har aldri hatt veldig godt forhold til noen av de, men er blitt enda verre etter jeg kom inn i bildet. Den yngste vil nesten ikke treffe han om han ikke «lokker» med noe som tenåringen vil ha. Bor kun hos mor. 
 

Vi hadde planlagt en uke ferie på hans hytte, men plutselig kom yngste og ville være der i flere dager, så da kunne ikke jeg være der plutselig. Så da gikk den ferien i vasken. 
(Er skjedd flere ganger i forskjellige situasjoner hvor jeg har måttet «rygge» i siste liten på planlagte ting) 

Bør jeg egentlig droppe hele forholdet? 

Anonymkode: ef75e...b61

Min søster er i samme situasjon. De har vært sammen i 13 år og enda godtar ikke hans barn henne. Hennes barn elsker han og barnebarna kaller han bestefar. Roten til dette er hytten. Det er hans hytte som han har arvet etter sin far. Hans barn vil gjerne låne hytten når det passer for de og far sier ja. Men så setter min søster ned foten og sier at denne helgen hadde vi tenkt å slappe av på hytten bare vi 2. Da blir se sure. Er de på hytten sammens hans barn og barnebarn så gjør de ikke noe. Lager ikke mat eller vasker opp. Min søster sier i fra og da får hun høre at det er ikke hennes hytte. 

Anonymkode: e8725...0b0

[Anonym bruker]

Dette har du skrevet om før? Fikk du ikke nok svar da? 

Anonymkode: c5e11...a08

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min søster er i samme situasjon. De har vært sammen i 13 år og enda godtar ikke hans barn henne. Hennes barn elsker han og barnebarna kaller han bestefar. Roten til dette er hytten. Det er hans hytte som han har arvet etter sin far. Hans barn vil gjerne låne hytten når det passer for de og far sier ja. Men så setter min søster ned foten og sier at denne helgen hadde vi tenkt å slappe av på hytten bare vi 2. Da blir se sure. Er de på hytten sammens hans barn og barnebarn så gjør de ikke noe. Lager ikke mat eller vasker opp. Min søster sier i fra og da får hun høre at det er ikke hennes hytte. 

Anonymkode: e8725...0b0

Høres akkurat ut som samme situasjon, ja. 

Anonymkode: ef75e...b61

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres akkurat ut som samme situasjon, ja. 

Anonymkode: ef75e...b61

Men igjen, det er ikke barnas feil at det er blitt slik.

Det er ikke barnas feil at de har hatt fedre som ikke har giddet å være gode fedre, som ikke har giddet å ta ansvar, som ikke har giddet å skape et godt forhold til sine barn. Det er ene og alene disse fedrenes skyld.

Ordentlige menn gir ikke så mye blaffen i ungene sine. Gode menn tar ansvar for ungene sine.

Om du ønsker å være i et forhold til en mann som ikke har tatt og ikke tar ansvar for ungene og relasjonene sine, da er det jo et valg du selv tar helt bevisst. Men da må du også ta følgene av all egoismen til en slik mann får for deg. Og da får du også være kvinne nok til å ikke klage på ungene, men rette de negative følelsene dit de hører hjemme - mot "mannen" som ikke har tatt og fremdeles ikke tar ansvar for sine barn og andre relasjoner, deg inkludert.

Anonymkode: fb114...2a5

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min søster er i samme situasjon. De har vært sammen i 13 år og enda godtar ikke hans barn henne. Hennes barn elsker han og barnebarna kaller han bestefar. Roten til dette er hytten. Det er hans hytte som han har arvet etter sin far. Hans barn vil gjerne låne hytten når det passer for de og far sier ja. Men så setter min søster ned foten og sier at denne helgen hadde vi tenkt å slappe av på hytten bare vi 2. Da blir se sure. Er de på hytten sammens hans barn og barnebarn så gjør de ikke noe. Lager ikke mat eller vasker opp. Min søster sier i fra og da får hun høre at det er ikke hennes hytte. 

Anonymkode: e8725...0b0

Men hvorfor i all verden driver hun og bestemmer på hans hytte? Det er jo oppskriften på fiasko! Har han sagt ja, så er de velkommen. Så får hun vurdere om også hun skal være der.

Anonymkode: babd5...b7a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor i all verden driver hun og bestemmer på hans hytte? Det er jo oppskriften på fiasko! Har han sagt ja, så er de velkommen. Så får hun vurdere om også hun skal være der.

Anonymkode: babd5...b7a

Ikke meg du svarer, men problemet er jo at disse kvinnene har funnet seg fjotter av "menn". Og når disse "mennene" ikke tar ansvar så forsøker de selv å sette grenser som de føler de kan leve med. Men igjen er det ikke barna som er umulige, det er fedrene deres som fortsetter med å ikke ta ansvar.

Eksemplet med søsteren til hun over - når hans unger og barnebarn er på hytten og ikke bidrar på noen måte, da er det han som burde satt grenser og stilt krav. Men det gjør han ikke, jeg gjetter at han kanskje heller ikke bidrar så mye selv. Men når hun så sier fra om at de trenger en helg for seg selv, da er det hun som blir syndebukk. Dette blir det bare evig misnøye og kamper av. Slike udugelige menn må man unngå om man ønsker et godt samliv.

Anonymkode: fb114...2a5

[Anonym bruker]

Hos meg hadde klokkene ringt ganske kraftig om mannen jeg var sammen med hadde ett veldig dårlig forhold til ungene sine. Jeg har barn med en mann som har ett veldig dårlig forhold til sine unger, de bor kun hos meg. Far er psykisk syk (han prøver seg innimellom og si han er frisk, kommer med papier osv, men vips så er han tilbake der han var igjen. Jeg og ungene har ikke noe tro på disse papirene, det hadde vært veldig hyggelig om det stemnte, men vi har til gode å merke selv at dette stemmer. Han er desverre værst ovenfor ungene sine. Han har bla personlighetsforstyrrelse) Jeg skjønner ikke hvordan hans nye kone ikke spør eller engasjerer seg litt i hvorfor ting er som de er. Jeg har møtt henne en gang, hvorfor aner jeg ikke men jeg har på følelsen av at faren ikke vil la henne se hvordan han egentlig er, for det er som han vrir om en bryter når ungene eller jeg er der. (Moren hans så det i konfirmasjonen til eldste og fikk rimelig sjokk. Hun vet mye, men hun hadde ikke sett det slik som da. ) 
Ungene sier de sliter med å la den nye konen komme inn i livet deres, for de vil ikke ha ett menneske som skal stå de nære la faren gjøre som han gjør med de. Han er mest slem med de psykisk, men han har vært voldelig mot ene barnet så han får ikke ha  samvær med ungene uten oppsyn fra noen. 
 

Ja, tilfelle her er nok litt spessielt, men jeg skjønner at ungene ikke er den som slår armene rundt den nye kona. At de holder seg i bakgrunnen, ikke virker glade er nok deres måte å skåne seg selv på. De var kjempe glade i en annen kjærste han hadde, men da det ble slutt så falt verden deres litt mere i grus. Jeg vet han ikke var snill med denne damen heller, psykisk, så de er kanskje redd det samme skal skje med kona. 
 

(min jobb er ikke å advare hans kjørster eller koner, min jobb er å ta vare på mine barn. Skal jeg advare, blir det et ett rabalder og dette går utover mine unger igjen. Men spør de, så skal de få ett ærlig svar av meg)

Anonymkode: 0cf67...aa3

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke meg du svarer, men problemet er jo at disse kvinnene har funnet seg fjotter av "menn". Og når disse "mennene" ikke tar ansvar så forsøker de selv å sette grenser som de føler de kan leve med. Men igjen er det ikke barna som er umulige, det er fedrene deres som fortsetter med å ikke ta ansvar.

Eksemplet med søsteren til hun over - når hans unger og barnebarn er på hytten og ikke bidrar på noen måte, da er det han som burde satt grenser og stilt krav. Men det gjør han ikke, jeg gjetter at han kanskje heller ikke bidrar så mye selv. Men når hun så sier fra om at de trenger en helg for seg selv, da er det hun som blir syndebukk. Dette blir det bare evig misnøye og kamper av. Slike udugelige menn må man unngå om man ønsker et godt samliv.

Anonymkode: fb114...2a5

Hvorfor i alle dager ønsker hun å involvere seg i en hytte som kommer fra hans familie? På en måte har jo ungene rett, hun er gjest i en hytte som er arvet ned i hans slekt.

Jeg hadde ikke reist dit, der fikk de styre som de ville, uten meg. Mannen og ungene hans fikk være der, vaske opp etter seg selv osv. Jeg hadde ikke løftet en finger, jeg hadde rett og slett ikke dratt dit når de var der.

Anonymkode: d9dcf...72b

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i alle dager ønsker hun å involvere seg i en hytte som kommer fra hans familie? På en måte har jo ungene rett, hun er gjest i en hytte som er arvet ned i hans slekt.

Jeg hadde ikke reist dit, der fikk de styre som de ville, uten meg. Mannen og ungene hans fikk være der, vaske opp etter seg selv osv. Jeg hadde ikke løftet en finger, jeg hadde rett og slett ikke dratt dit når de var der.

Anonymkode: d9dcf...72b

Det er jo rimelig spesielt å være et par i 13 år og være gjest på partnerens hytte?

Jeg har vært gift med min mann i over 15 år og er ganske lei av å føle meg som en litt (men ikke helt) uvelkommen gjest på hytta han har overtatt. Vi har bare barn sammen. Jeg forventes å ta ansvar for å vedlikeholde den og legge opp ferien Med den i sentrum, men må trå ekstremt forsiktig og la hans familie styre som de vil når jeg er der.

Det blir til at jeg nesten aldri er der, vi mister familietid, og et ekteskap som fungerte bra i mange år er tynnslitt. For å sette det på spissen; barna får kanskje skilte foreldre fordi familien degraderer meg til «gjest» i min manns hytte. Samlivsbrudd er kjipt, men så lenge oppvasken tas akkurat som da oldemor levde er det en liten pris å betale.

Anonymkode: b9593...486