Er det noe galt med barnet mitt?

[Anonym bruker]

Har en gutt på 10 år. 
i utganspunktet veldig sosial og godt likt. Er sjeldent i noen store konflikter på skolen eller med venner i fritiden. 
Leker veldig fint med mange, både med få og mange samtidig. Leker og tilpasser seg godt også med jenter, da blir han «en av de» og leker det de ønsker. 
Likevel bekymrer jeg meg fordi han i det siste ofte trekker seg unna hvis det blir «for mye». Han lager ikke noe greie ut av det. Bare går vekk fra gjengen og begynner å leke alene. Enten med ball eller noe annet. Dette har også lærer lagt merke til, det har ikke skjedd ofte men nok til at lærer har lagt merke til det. Når han har spurt om det er noe som plager han og om han har noe å leke med eller om han selv velger å leke alene så har min gutt sagt at alt er fint, men han trenger bare «alene tid». 
Når det gjelder skolearbeid går det i følge lærer veldig bra for han. Han kan være litt urolig i klassen, sånn som hente ting når han ikke skal og sånt. Men responderer raskt på tilsnakk. 

Er det noen som kjenner seg igjen? Og hva kan det være? 

Anonymkode: 13905...ec9

[Anonym bruker]

Hva kan hva være? Du beskriver en normal oppførsel. Han blir eldre og behovene endrer seg. 

Det er nok ikke noe galt med gutten. Det verste du kan gjøre er å sykliggjøre normal oppførsel. 

Anonymkode: 88d99...1e2

[Anonym bruker]

Hva kan det være? Stakkars barn som daglig tvangssosialiseres med mengder av mennesker. Så skal mor jammen ha det til at det er noe galt når barnet signaliserer at han har behov for alenetid. Selv de uten en venn på barneskolen blir gode, normale voksne. La han få leke som han vil så lenge han ikke plager andre. 

Anonymkode: 1198e...833

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig ikke meningen å sykeliggjøre normal oppførsel, det er det siste jeg vil. Men siden også lærer nevnte dette på utviklingssamtale så har jeg bekymret meg litt. Kanskje særlig siden jeg også hadde lagt merke til dette noen ganger når vi har vært med flere andre barn. 

Anonymkode: 13905...ec9

[Anonym bruker]

Helt vanlig. Min ene er også sånn. Han blir lei av folk, selv om han liker dem også. Kjenner meg veldig igjen i det, og har aldri vært bekymret for ham pga dette! 

Anonymkode: 18bc9...045

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Helt vanlig. Min ene er også sånn. Han blir lei av folk, selv om han liker dem også. Kjenner meg veldig igjen i det, og har aldri vært bekymret for ham pga dette! 

Anonymkode: 18bc9...045

Som sagt så la jeg merke til dette før også ved noen anledninger men da tenkte jeg ikke noe særlig over det, bare at han trengte denne tiden alene. Men når lærer også nevnte dette på siste samtale så har jeg dessverre begynt å tenke mer på det. Lærer sa også at han har fulgt med på dette i det siste. 

Anonymkode: 13905...ec9

[Anonym bruker]

Jeg er høysensitiv og kan kjenne meg igjen i at jeg innimellom kan trenge å trekke meg litt tilbake for å hente meg inn. Betyr ikke at jeg ikke har det bra eller at jeg ikke har det moro, det går bare på at de som er høysensitive gjerne bearbeider veldig mye mer informasjon enn andre hele tiden, og da trenger man bare en liten pause innimellom

Om det er slik så er jo din gutt langt fremme siden han tydeligvis greier å regulere dette selv

Husk at det ikke er en diagnose, bare et personlighetstrekk og en evne til å fange opp veldig mye mer enn normalt. Brukt riktig så kan det være en stor fordel, om man også lærer å beskytte seg selv litt.

Les litt om det og se om du kjenner igjen noe av det.

Anonymkode: f9eea...7fe

[Pobie]

Høres normalt ut. Er mange som er utadvendte som ikke forstår behovet for alenetid, mistenker at læreren er en slik person. Både jeg og mannen er veldig innadvendte med stort behov for alenetid, men vi kjenner folk som ikke bare er utadvendte, men så utadvendte at de overhodet ikke klarer å forstå alenetid. Vi har prøvd å forklare det, men disse personene tror vi innadvendte ikke liker å ha det gøy, er deprimerte, ikke liker folk, osv osv. 

 

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er høysensitiv og kan kjenne meg igjen i at jeg innimellom kan trenge å trekke meg litt tilbake for å hente meg inn. Betyr ikke at jeg ikke har det bra eller at jeg ikke har det moro, det går bare på at de som er høysensitive gjerne bearbeider veldig mye mer informasjon enn andre hele tiden, og da trenger man bare en liten pause innimellom

Om det er slik så er jo din gutt langt fremme siden han tydeligvis greier å regulere dette selv

Husk at det ikke er en diagnose, bare et personlighetstrekk og en evne til å fange opp veldig mye mer enn normalt. Brukt riktig så kan det være en stor fordel, om man også lærer å beskytte seg selv litt.

Les litt om det og se om du kjenner igjen noe av det.

Anonymkode: f9eea...7fe

Ja, helt riktig, han regulerer dette fint selv, så det er ikke sånn at jeg klager, men blir kanskje litt misforstått. Når man er usikker så blir man også bekymret. Derfor blir jeg det. Tenker selvfølgelig om det kan være noe som han synes er vanskelig, barn tragerer forskjellig. Og jeg ønsker i såfall råd om hvordan kunne hjelpe han hvis andre kjenner seg igjen.
Jeg har lest om det før siden at fra han var liten så han han ikke tålt høye lyder, mye uro, lapper på klær, veldig empatisk og synes synd på andre, osv.. I tillegg veldig bra minne og forteller mye detaljer av hva de har lært på skole. Har likevel ikke undersøkt noe mer en kun lese litt. 

Anonymkode: 13905...ec9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Pobie skrev:

Høres normalt ut. Er mange som er utadvendte som ikke forstår behovet for alenetid, mistenker at læreren er en slik person. Både jeg og mannen er veldig innadvendte med stort behov for alenetid, men vi kjenner folk som ikke bare er utadvendte, men så utadvendte at de overhodet ikke klarer å forstå alenetid. Vi har prøvd å forklare det, men disse personene tror vi innadvendte ikke liker å ha det gøy, er deprimerte, ikke liker folk, osv osv. 

 

Takk for svar! 
Fint å høre at andre kjenner seg igjen. 

Anonymkode: 13905...ec9

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Pobie skrev:

Høres normalt ut. Er mange som er utadvendte som ikke forstår behovet for alenetid, mistenker at læreren er en slik person. Både jeg og mannen er veldig innadvendte med stort behov for alenetid, men vi kjenner folk som ikke bare er utadvendte, men så utadvendte at de overhodet ikke klarer å forstå alenetid. Vi har prøvd å forklare det, men disse personene tror vi innadvendte ikke liker å ha det gøy, er deprimerte, ikke liker folk, osv osv. 

 

Enig i det du skriver. Vil bare føye til at det også er mulig å være ekstrovert og samtidig være høysensitiv og ha behov for å trekke seg litt tilbake. Det er ikke like vanlig, men det gjør jo også forskjellen mellom de to ulike "fasene" større, og det kan gjøre at det blir mer negativt fokus igjen på at man må ha litt tid for seg selv.

Enig i at mange tolker veldig mye rart i det at noen trenger å pause litt eller trekke seg litt tilbake.

Anonymkode: f9eea...7fe

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, helt riktig, han regulerer dette fint selv, så det er ikke sånn at jeg klager, men blir kanskje litt misforstått. Når man er usikker så blir man også bekymret. Derfor blir jeg det. Tenker selvfølgelig om det kan være noe som han synes er vanskelig, barn tragerer forskjellig. Og jeg ønsker i såfall råd om hvordan kunne hjelpe han hvis andre kjenner seg igjen.
Jeg har lest om det før siden at fra han var liten så han han ikke tålt høye lyder, mye uro, lapper på klær, veldig empatisk og synes synd på andre, osv.. I tillegg veldig bra minne og forteller mye detaljer av hva de har lært på skole. Har likevel ikke undersøkt noe mer en kun lese litt. 

Anonymkode: 13905...ec9

Kan det være han er evnerik også? Det kan i så fall gjerne forklare at han blir litt urolig i timene - fordi han kanskje kjeder seg fordi han blir raskere ferdig med oppgaver enn andre. Lykkeligebarn.no har en del om det, om det kan være aktuelt.

Ha en åpen dialog med ham, spør ham om han har det bra osv. Ikke sykeliggjør det eller slik at han slutter å regulere at han trenger litt avstand/avbrekk, for det er viktig for ham - for det høres absolutt ut som om du har en høysensitiv gutt. Les en del om det, også med tanke på at han om noen år blir tenåring og da er det greit å være mer bevisst på det, ikke bare gjøre det intuitivt slik han trolig gjør i dag.

Anonymkode: f9eea...7fe

[Anonym bruker]

Tenker at det eneste du kan og bør gjøre nå er å åpne en dialog med barnet om hvorfor han har behov for alene tid. Bare hjelpe han selv og deg til å forstå. 

Du kan si noe sånt som at du har kalt merke til det, om det har skjedd noe som gjør at han føler han må trekke seg unna, er du der for å prate. Uansett hva det er. Vi foreldre bekymrer oss så mye for barna våre vettu at vi hele tiden må spørre om dere gar det bra. Om han da sier at han føler bare for å være alene, så kan du spørre hvordan er det da når du får den alene tiden? Er det godt, ensomt, deilig, kjipt? Bare hjelpe han til å kjenne etter om det faktisk er greit.

Jeg hadde mye behov for alene tid, ikke for at jeg ville, men fordi jeg hadde det behovet.  Som senere viste seg å være lavt stoffskifte. Dette ødela mye av mitt sosiale liv på barne- og ungdomskolen. På videregående måtte jeg hjem å sove 1-2 t for å orke å være sosial. 

Sier ABSOLUTT IKKE at ditt barn må ha en sykdom. Men man må jo finne ut, og vise at man er der for barnet. 😉

Anonymkode: 24700...b10

[Anonym bruker]

Det eneste jeg kommer på at jeg kanskje ville sjekket, er syn og hørsel. Ellers ville jeg bare respektert at barnet trenger tid for seg selv. Husk også at det lille mennesket han nå er, utvikler seg i høy hastighet. 

Anonymkode: e23da...743

[Anonym bruker]

Det er ingenting gale med gutten din. Det erbare bra at lærer ser det samme som deg. Og en lærer skal alltid følge med på endring i atferd. Det trenger ikke bety at det er noe gale. 

Anonymkode: 9405f...a0d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har en gutt på 10 år. 
i utganspunktet veldig sosial og godt likt. Er sjeldent i noen store konflikter på skolen eller med venner i fritiden. 
Leker veldig fint med mange, både med få og mange samtidig. Leker og tilpasser seg godt også med jenter, da blir han «en av de» og leker det de ønsker. 
Likevel bekymrer jeg meg fordi han i det siste ofte trekker seg unna hvis det blir «for mye». Han lager ikke noe greie ut av det. Bare går vekk fra gjengen og begynner å leke alene. Enten med ball eller noe annet. Dette har også lærer lagt merke til, det har ikke skjedd ofte men nok til at lærer har lagt merke til det. Når han har spurt om det er noe som plager han og om han har noe å leke med eller om han selv velger å leke alene så har min gutt sagt at alt er fint, men han trenger bare «alene tid». 
Når det gjelder skolearbeid går det i følge lærer veldig bra for han. Han kan være litt urolig i klassen, sånn som hente ting når han ikke skal og sånt. Men responderer raskt på tilsnakk. 

Er det noen som kjenner seg igjen? Og hva kan det være? 

Anonymkode: 13905...ec9

Han er helt normal og nok litt innadvendt. 

Anonymkode: 45a40...a74

[Anonym bruker]

Min datter på 8, er slik. Jeg undret meg litt en stund, når hun plutselig kunne trekke seg bort fra andre, og leke alene. Men hun har hele tiden, selv forklart at hun bare ønsket ro, og å få være alene. At det ble litt mye.

Hun har også alltid gått på tvers av alder i lek. Hun kan leke med de som er flere år yngre. Og de som er eldre.

I barnehagen ble dette gjort til et problem. Og de styret og var oppgitt, over at hun lekte alene eller sammen med yngre.

Mens når hun begynte på skolen, betrakter lærerne det som positivt. Tilbakemeldingene er at hun er en sterk personlighet som tør være den hun er. Som blåser i om andre synes det er rart at hun av og til vil være alene. Og som gir beskjed til de andre om at hun vil være litt for seg selv akkurat nå, og at det ikke er noe galt med noen.Og jeg er veldig stolt av dette lille mennesket , som allerede nå viser så tydelig hvordan hun er. Og at de andre , synes dette er helt ok.

Når jeg tenker meg litt om, er jeg nok litt slik selv og. Det blir veldig lett for mye, dersom det er mange mennesker og mye lyd. Da vil jeg og ha ro, fort.

Anonymkode: 70615...ea3

[Anonym bruker]

Høres ut som Asberger eller noe sånt.  

Anonymkode: 9e821...257

[Anonym bruker]

Høres IKKE ut som Aspergers, nei. Høres ut som en klok fyr som ikke vil bli del av andres konflikter.

Anonymkode: e6767...0e5

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som Asberger eller noe sånt.  

Anonymkode: 9e821...257

Absolutt ikke. 

Anonymkode: e23da...743

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som Asberger eller noe sånt.  

Anonymkode: 9e821...257

Absolutt ikke.

Anonymkode: 45a40...a74

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at det eneste du kan og bør gjøre nå er å åpne en dialog med barnet om hvorfor han har behov for alene tid. Bare hjelpe han selv og deg til å forstå. 

Du kan si noe sånt som at du har kalt merke til det, om det har skjedd noe som gjør at han føler han må trekke seg unna, er du der for å prate. Uansett hva det er. Vi foreldre bekymrer oss så mye for barna våre vettu at vi hele tiden må spørre om dere gar det bra. Om han da sier at han føler bare for å være alene, så kan du spørre hvordan er det da når du får den alene tiden? Er det godt, ensomt, deilig, kjipt? Bare hjelpe han til å kjenne etter om det faktisk er greit.

Jeg hadde mye behov for alene tid, ikke for at jeg ville, men fordi jeg hadde det behovet.  Som senere viste seg å være lavt stoffskifte. Dette ødela mye av mitt sosiale liv på barne- og ungdomskolen. På videregående måtte jeg hjem å sove 1-2 t for å orke å være sosial. 

Sier ABSOLUTT IKKE at ditt barn må ha en sykdom. Men man må jo finne ut, og vise at man er der for barnet. 😉

Anonymkode: 24700...b10

Takk for svar! Absolutt viktig å utelukke andre ting ja, det er derfor jeg ønsket å spørre her.

Vi har prøvd å spørre om det hjemme for bare få uker siden. Sa at jeg ser at når det blir litt mye som skjer så trekker han seg litt bort og leker alene. Han svarte det samme som til lærer. At han bare kjenner at han trenger litt alene tid, og det bør vel være lov, mamma? «Trenger ikke voksne også det»?
Jeg spurte ikke om mer akkurat da men tenker jeg gjør det neste gang det skjer, da faller det litt mer naturlig.

(Syn og hørsel er det ikke noe galt med, så det er helt utelukket)

Anonymkode: 13905...ec9

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som Asberger eller noe sånt.  

Anonymkode: 9e821...257

Takk for svar, men asberger eller noe sånt, er det nok ikke nei! 
Er det lov å spørre hvordan du kom frem til den konklusjonen? 
Som vernepleier har jeg jobbet mye med barn som har Asberger og/ eller autisme at jeg ville sett dette ganske lenge før.
 

Anonymkode: 13905...ec9

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du det er noe galt? For meg høres du ut som en svært engstelig mor, kanskje litt for engstelig. Så lenge barnet ditt gir utrykk for å ha det bra, har venner og mestrer skolen fint, er det jo ingen grunn til å begynne å lete etter feil. Han er sannsynligvis verken evnerik, høysensitiv, en gutt med Asperger eller noe som helst annet. Han er et menneske, og mennesker har ulike personlighetstrekk. Det er det som er normalt.

Anonymkode: 29b0e...bd1

[Anonym bruker]

NÅ MÅ FOLK FAEN MEG SLUTTE Å SYKELIGGJØRE NORMALE BARN!

Han fungerer på ALLE områder men er muligens en litt introvert type og trenger litt rom rundt seg. Dette håndterer han også på en bra måte. Og så skal voksne finne ut hva som er galt med han? 
Verden har blitt et sykt sted hvis ekstrovert er malen. 

Anonymkode: 190c7...023