Var dette feil av meg? LANGT INNLEGG

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sansynlig vis overreagerer du, men om det skyldes hormoner, alder eller personlige egenskaper som gjør det er ikke godt å si.

Anonymkode: 2fe21...800

Da regner jeg med at du ikke har opplevd å miste barn eller har hatt en partner som du ønsker å dele livet ditt med. Etter min mening er det hun som overreagerer og er barnslig som drar frem «jeg trodde vi var bestevenner, men tydeligvis ikke»-kortet hver gang hun ikke blir inkludert på sekundet eller føler seg mindre viktig. Jenta påsto jeg behandler alle dritt og derfor ikke har noen venner(??), men jeg har da de vennene jeg vil ha som aksepterer og respekterer meg og kun unner meg godt og omvendt. Hadde jeg ikke hatt noen venner hadde jeg heller ikke hatt noen andre enn henne å velge som forlover, men jeg valgte altså barndomsvenninna som jeg har vokst opp med og som er en del av familien. Det var naturlig for meg, men for denne «vennen» var det mer logisk at hun som jeg har kjent i 5-6 år skulle være forlover av den enkle grunn at vi var bestevenner. 
 

Altså jeg vet ikke med deg eller hvordan det fungerer i din verden, men man krever ikke å få vite om et svangerskap og drar frem «vi er tydeligvis ikke så nære»-kortet fordi en ønsker å forsikre seg om at man går over den 12ukers risiko-milepælen før man inkluderer andre. Har man mistet gjentatte ganger så vil enhver person forstå og respektere dette. Ingen av mine andre venninner (som jeg faktisk ser på som mer nære venninner enn henne) ble ikke snurt og bitchy fordi de ikke fikk vite det tidligere. Alle har vært støttende og glad på mine vegne. Alle disse venninnene mine er enten jevnaldrende eller eldre og er mer på samme stadiet for meg enn denne jenta på 20 år. De vet også at jeg har slitt med ufrivllig barnløshet og har vist forståelse for mine valg. Det er sånn det skal være.

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Føler jeg hadde rett til det, men jeg er gravid med hormoner og ønsker upartiske svar.

Jeg hadde ei bestevenninne som er rundt 20 år. Jeg er 5 år eldre. Hun har alltid vært en slik venninne som slenger fra seg ord som bitch. Hoe. Idiot og slike ting «på kødd» til meg og de andre venninnene sine (tror hvertfall de andre også?). I 2018 fikk jeg type for første gang siden samlivsbrudd for flere år siden med far til det første barnet mitt. I starten var hun veldig støttende og mente vi var så søte sammen. I 2019 møtte hun samboeren min for første gang på fest og vi la planer for sommeren. Noen uker senere sa hun at hun vet jeg er lykkelig og hun er glad på mine vegne, men hun var ikke var sikker på om hun giddet å dele hytte med meg og typen min fordi hun hadde opplevd hvordan det var å være tredjehjulet med oss og det var ikke hyggelig. Jeg prøvde å muntre henne opp og sa at hun kunne jo ta med sin ‘’type’’ eller hva enn de var osv. Men jeg tenkte jo for meg selv at det hørtes rart ut at hun sa hun hadde vært tredjehjulet, fordi da vi møttes på festen så var det jo typen min som ble tredjehjulet, mens jeg og denne venninnen «catchet up» osv. Han sa selv etter den festen at det var ukomfortabelt for han å være på en fest der han ikke kjente noen og bare være i bakgrunnen mens jeg var opptatt med venninna mi. Det gir for meg mer mening med tanke på at dette var festen til venninna mi og hun kjente jo alle der, så at hun hadde det så kjipt som hun påstår føler jeg egentlig kun var for å få meg til å føle meg dårlig. Jeg sa selvfølgelig ingenting av dette til venninnen min. 

2 måneder senere kom hun på helgebesøk til meg her jeg bor. Hun var veldig opptatt med å si at hun ser at jeg ikke har det bra med typen min, at jeg virker redd han og at hun observerer en familie som virkelig ikke fungerer (meg, samboer og barnet mitt), men barnet mitt ser faktisk på samboer som sin pappa da bf ikke har vært i bildet siden hxn var baby. De tingene hun sa stemte overhodet ikke, men hun pushet på at dette forholdet ikke var bra. Hun sa også at det ikke virket som om at jeg hadde noe på stell i livet mitt (jeg hadde ikke jobb, samboer hadde nettopp fått sparken og var i påvent av oppstartsdato på ny arbeidsplass så økonomien var jo deretter en liten periode) og hun mente det ikke kunne være bra for barnet mitt. Så hun dro frem den ene felles venninne vi har som også har barn og mente hun hadde mer på stell og var en bedre mor til tross for drikkingen hver helg fordi hun hadde en jobb og stabil inntekt. Da følte jeg meg virkelig ekkel i magen og følte for å sette henne på plass og sa at god omsorg handler ikke bare om penger, men om å kunne være tilstede for barnet sitt både emosjonelt og fysisk, samt ha et stabilt miljø i hjem og en trygg relasjon med barnet. Penger er ikke det som definerer en god mor og det at hun drar frem denne venninna mi som jeg (og ikke hun) vet har sine utfordringer som mamma og at hennes foreldre slet med å sette ned foten for å få meg til å føle meg dårlig satt jeg ikke noe pris på. Senere den samme kvelden begynte hun å snakke stygt om denne samme venninnen fordi jeg har valgt denne felles venninnen som forlover, istedenfor henne fordi hun trodde vi var bestevenner og nærmere hverandre enn det. For denne felles venninnen snakker jo bare stygt om meg hele tiden og egentlig ikke liker meg engang sa hun. Hun var også enda mer ‘’på’’ med å rakke ned på forholdet mitt og samboeren min. Da hadde jeg allerede begynt å få nok, så jeg sa til henne at jeg valgte felles venninnen fordi jeg har vokst opp med henne, hennes familie og min familie er veldig nære og hennes foreldre har vært som mine ekstra foreldre og omvendt så det føltes naturlig for meg å velge den venninnen. Denne felles venninnen har også blitt godt kjent med min samboer og de kommer godt overens. Så det føltes riktig for meg. Det at hun nå rakker ned på forholdet mitt og meg, istedenfor å se at jeg er lykkelig det sårer dypt, samtidig kommer hun på besøk til meg noe jeg hadde gledet meg til og hun bare snakker meg ned. Så jeg føler at jeg har valgt rette forlover fordi jeg skjønner ikke hvorfor hun vil være et viktig vitne (forlover) for et ekteskap hun har null tro på. Det ble en liten krangel, men hun sa til slutt at hun skulle slutte å klage på oss. Da hun dro hjem på mandagen kjente jeg meg så utrolig sliten i hodet og kroppen. Følte jeg hadde brukt så masse energi på å ikke bli sint på henne hver gang hun sa noe negativt om meg eller familien min. 2 uker senere fant jeg ut at jeg var gravid. Så da sa jeg til denne venninnen at «fyllaturen» på hytta måtte utgå den sommeren. Da ble jeg møtt meg «det overrasker meg ikke at du avlyser. Jeg forventer alltid det verste med deg.» Dette ga jo heller ikke mening for meg fordi vi på dette tidspunktet hadde bodd på hver vår kant av landet i 5 år og i alle de årene har fokuset først og fremst vært på å være mamma og jobbe. Jeg har nesten ikke hatt barnefri eller tid til å være med andre og lage avtaler. Så jeg har ikke en eneste gang avlyst noe som helst med henne. Så hvorfor hun ‘’forventet’’ dette av meg skjønte jeg ikke.
Svangerskapet gikk til grunne i andre trimester, men dette fortalte jeg ikke henne eller noen andre fordi det har vært en så stor sorg da barnet var høyt ønsket. Jeg og denne venninnen snakker ikke sammen igjen før tidligere i år og da var det som om ingenting var skjedd mellom oss. Spurte henne 1-2 ganger om å dra ut på byen og ha jentekveld, men det passet ikke for henne og vi avtalte å feste litt sammen i påske (Hun er veldig glad i å drikke). Meeen, så fant jeg ut at jeg var gravid - igjen. Også kom coronaviruset så da ble jo planene avlyst av den grunn. Noe jeg følte var en lettelse for jeg var redd hun skulle bli sint igjen.

Vi valgte å ikke si noe om graviditeten til noen før etter uke 13. Vi ville ha den mest risikofylte og første tiden sammen i ro før vi brøt oss ut av bobla og inkluderte andre i dette. I tilfelle det skulle gå galt igjen. Vi ville egentlig vente enda lenger, men da noen i familien forsnakka seg så vi oss nødt til å offentliggjøre det tidligere og da sendte jeg henne en melding på forhånd så hun ikke skulle bli så overraska. Fikk ikke svar. Noen uker senere sendte jeg en vanlig felles snap av meg og magen, hvor hun da spurte meg hvorfor jeg ikke fortalte om graviditeten tidlig. Hun trodde jo vi var nærmere enn det, men hun tok visst feil. Da sprakk jeg og sa at jeg har da virkelig ikke opplysningsplikt om noe så sårbart og privat som en graviditet, ikke engang til nære venninner eller familie og at jeg begynner å bli lei av at hun alltid skal være negativ og rakke ned på meg, istedenfor å si gratulerer og være glad på mine vegne når jeg opplever noe stort. Og at det kan godt være vi er nære venninner, men hadde hun virkelig vært en god venninne så hadde hun spurt meg en gang i blant hvordan jeg har det og hva som foregår i livet mitt, for da hadde hun nemmelig visst at jeg og samboer det siste halv året har sørget over tapet av en høyt ønsket baby og den vi mistet i fjor ikke var den først ettersom kroppen min sliter med å bære frem barn og de vet ikke hvorfor fordi alle kromomanalyser viser at alt er fint og jeg er ung. Det er en påkjenning både for psyken og kroppen og derfor valgte vi å ikke inkludere andre i dette før vi var sikre på at dette kan gå greit. - Hun responderte med å si at jeg er en dritt venninne og at det ikke er rart jeg ikke har venner fordi jeg behandler alle dårlig fordi livet mitt er kjipt og at hun ikke gadd meg mer så jeg kunne kose meg med den giftige kjæresten min, det første barnet mitt og graviditen, men hun gidder ikke meg mer for jeg skaper bare drama. Så ble jeg blokkert. 

Jeg føler at jeg hadde all rett til å reagere slik fordi jeg føler denne jenta ikke har behandlet meg noe bra og det virker ikke som at hun unner meg å være lykkelig. Til tider har det føltes ut som at denne jenta rett og slett er unormalt opphengt i meg og at det rett og slett ikke er sunt. Så jeg og samboer blokkerte henne begge to for vi ønsker ikke å la henne kontakte oss igjen med falske unnskyldninger og fortsette å drite på livet vårt lenger slik hun har gjort. Samboer har trøstet meg i 2019 opptil flere ganger og har prøvd å si at denne venninnen psyker meg ned med å snakke så negativt til meg om alt i livet mitt og det er først nå jeg ser det. 
 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 71dc4...921

Du har gjort helt rett i å kutte henne ut.  Man trenger ikke folk som snakker en ned , venninner skal støtte og løfte hverandre. 

Jeg hadde en venninne som er akkurat som din venninne, bare at vi er i 40 årene. Jeg har ikke snakket med henne på 10 år . De gangene hun har sendt meg meldinger (hun oppretter nye profiler på fb) for å få kontakt, så lar jeg bare være å svare henne.

Tror ikke du noensinne skal la dette mennesket slippe inn i livet ditt igjen. Høres ut som om venninnen din er sykelig sjalu og at hun har en eller annen personlighetsforstyrrelse. Normale oppegående mennesker oppfører seg ikke slik mot andre. 

Anonymkode: 6a569...89d

[Anonym bruker]

Som voksne mennesker må du kunne snakke? 

Du er hårsår og like barnslig som din sjalu venninne. 

Du jamrer over ting som skjedde i 2018 til 2020😳

Anonymkode: cea2e...1e0

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi ble kjent da hun var 14 og jeg 18. Hun har selv tidligere sagt at hun elsker meg mer enn noen venninne hun har og at det var jeg som gjorde at hun turte å endelig være seg selv 100%. Selv om det har vært hyggelig å høre, så føler jo ikke jeg at jeg har gjort noe spesielt som skulle ført til ar hun er blitt så tilknyttet for jeg har jo som sagt sett henne sjeldent og bodd på andre siden av landet nesten all den tiden vi har kjent hverandre.   I 2018-2019 har jeg vært mye der for henne da, etter at hun sto frem og fortalte meg ting hun hadde opplevd som hun slet med. Har aldri betvilt hennes historier og vært tilgjengelig på telefonen, men siden jeg har tatt henne i små hvitløgner flere ganger Så tenker jeg hvis dette er sant så har hun absolutt personlige problemer hun burde ha tatt tak i , men som kanskje har gått utover meg siden jeg er den eneste som har vært tålmodig og holdt meg som vennen hennes gjennom alt. Er dette derimot ikke sant så er det jo enda verre. 
kjenner absolutt mye igjen av det du beskriver her og hun er jo også bifil og har vært sammen med jenter før. Så da jeg snakket med svigermor om dette så sa hun at det første hun tenkte var at denne venninnen sikkert var forelsket siden adferden hennes har eskalert seg til det verre da jeg ble sammen med samboeren. 
 

Takk 😊

Anonymkode: 71dc4...921

Da tror jeg også at hun er forelsket i deg, og på et vis forsøker å ødelegge forholdet ditt i håp om at du plutselig skulle oppdage at du liker kvinner. Eller at selv om hun vet at hun ikke kan ha et forhold til deg så er hun for sjalu til å tåle at du har forhold til andre.

Uansett, synes det er helt på sin plass både at du sa fra og at du har blokkert henne.

Og ang. kommentaren om ungdomsskole og 14 år, som noen har kommet med - du har ikke oppført deg slik, men din "venninne" har oppført seg som en bortskjemt unge. Problemet når man treffer på slike er at man ofte blir dratt inn i deres manipuleringer før man helt forstår hva de driver med, så man blir "med" på dramaet uten å ville det. Men du har gjort alt riktig nå, du har sagt fra til henne på en ordentlig måte og du har satt veldig tydelige grenser for deg selv og kuttet kontakten med ei som ikke var sunn å ha i livet ditt. Det er voksent gjort.

Anonymkode: 78f76...9c4

[Anonym bruker]

Du gjør nok rett i å kutte henne ut. Det høres ukke ut som et Sunt vennskap, uansett hvem som har "rett" eller "feil". 

... Men er enig med et par stykker over her at du virker veldig hårsår og dramatisk av deg selv. Om det skyldes hormoner, at du er ekstra sårbar nå pga henne og hvordan hun har snakket deg ned, eget selvbilde eller hva vet ikke jeg, men du kan kanskje ha godt av å senke skuldrene å se fremover istedenfor bakover. 

- Og før du drar "du har vel aldri opplevd...?" kortet som du har dratt et par ganger før til andre her - Joda, jeg har opplevd 4 spontanaborter (opp til 15. uke) , tapt og vunnet kjærlighet. Så litt baggasje rakk jeg også å få før jeg ble voksen. Hvordan vi reagerer på slikt er forskjellig, men hvordan vi velger å bruke det produktivt er opp til en selv. 

Anonymkode: 26a2d...f5d

[Anonym bruker]

Herlighet for et drama, ingen trenger sånt i livet sitt, ikke du, ikke hun og ihvertfall ikke barna deres (har hun også barn?)

På tide å bli voksen og kutte ut sånt som det der. Stiller hun spørsmål ved det så svarer du bare ærlig, at dette vennskapet gir mer drama enn glede, for dere begge, så det er best å trekke seg litt unna.

Anonymkode: 69a07...ad5

[sug lut]

Gud, du er slitsom, hi.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Som voksne mennesker må du kunne snakke? 

Du er hårsår og like barnslig som din sjalu venninne. 

Du jamrer over ting som skjedde i 2018 til 2020😳

Anonymkode: cea2e...1e0

Jeg jamrer ikke over ting som har skjedd før. Det jeg skriver er «back story» for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen. Kan ikke begynne å plutselig fortelle kun deler av historien. For øveig når jeg nevner 2018 så snakker jeg KUN om at jeg ble sammen med samboer i 2018, har ikke sagt at noe har skjedd da. Så gi deg. 
At jeg nevner 2019 er fordi det var da hun brått ble virkelig stygg i oppførsel og ting hun sier. Jeg har omsider fått nok og valgt å kunne henne ut da dette var siste dråpen for hva i livet mitt hun skal kunne spre negativitet over uten at det får konsekvenser for vennskapet. 
 

Hårsår og barnslig? Absolutt ikke. Mennesker som bare jatter med og godtar alt uansett hvor stygge såkalte «venner» og familie er - er svake mennesker uten ryggrad. Man skal absolutt kunne sette ned foten og si i fra når et menneske virkelig begynner å ta av med å være negativ og nedlatende til ALT med deg, ditt liv og dine valg. Hvis man tenker noe annet så er man like respektløs og mangler empati som hun jeg snakker om. Har unnskyldt vedkommende med at hun er ung, aldri har opplevd seriøse forhold eller noe i nærheten av de tingene jeg har - slik at hun kan sette seg inn i hvordan det er og forstå. Men det er faktisk ikke normalt å snakke ned den man påstår er bestevenninna. En ting er å være ærlig og si i fra hvis en venninne er på i farlig eller dårlige retning og trenger hjelp eller lignende. Det er noe annet når man rakker ned på venninna si fordi hun danner seg familie og går videre i livet - som er positivt. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jamrer ikke over ting som har skjedd før. Det jeg skriver er «back story» for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen. Kan ikke begynne å plutselig fortelle kun deler av historien. For øveig når jeg nevner 2018 så snakker jeg KUN om at jeg ble sammen med samboer i 2018, har ikke sagt at noe har skjedd da. Så gi deg. 
At jeg nevner 2019 er fordi det var da hun brått ble virkelig stygg i oppførsel og ting hun sier. Jeg har omsider fått nok og valgt å kunne henne ut da dette var siste dråpen for hva i livet mitt hun skal kunne spre negativitet over uten at det får konsekvenser for vennskapet. 
 

Hårsår og barnslig? Absolutt ikke. Mennesker som bare jatter med og godtar alt uansett hvor stygge såkalte «venner» og familie er - er svake mennesker uten ryggrad. Man skal absolutt kunne sette ned foten og si i fra når et menneske virkelig begynner å ta av med å være negativ og nedlatende til ALT med deg, ditt liv og dine valg. Hvis man tenker noe annet så er man like respektløs og mangler empati som hun jeg snakker om. Har unnskyldt vedkommende med at hun er ung, aldri har opplevd seriøse forhold eller noe i nærheten av de tingene jeg har - slik at hun kan sette seg inn i hvordan det er og forstå. Men det er faktisk ikke normalt å snakke ned den man påstår er bestevenninna. En ting er å være ærlig og si i fra hvis en venninne er på i farlig eller dårlige retning og trenger hjelp eller lignende. Det er noe annet når man rakker ned på venninna si fordi hun danner seg familie og går videre i livet - som er positivt. 

Anonymkode: 71dc4...921

Du gnåler noe vannvittig i alle fall. 

Anonymkode: 2c5e3...779

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Herlighet for et drama, ingen trenger sånt i livet sitt, ikke du, ikke hun og ihvertfall ikke barna deres (har hun også barn?)

På tide å bli voksen og kutte ut sånt som det der. Stiller hun spørsmål ved det så svarer du bare ærlig, at dette vennskapet gir mer drama enn glede, for dere begge, så det er best å trekke seg litt unna.

Anonymkode: 69a07...ad5

Hun er som sagt på et annet stadiet i livet enn meg. Jeg har barn og funnet noen jeg vil slå meg til ro med og danne min egen familie med.

Hun er hater av forhold, har ikke barn og ønsker ikke det med det første og foretrekker å leve livet ung, uten forpliktelser og feste. Ser ikke ned på hvordan hun velger å leve livet sitt. Vi er bare ulike på hvor vi er i livet og hva vi ønsker ut av der stedet vi er på nå, men hun virker ikke til å håndtere det så bra at jeg har gått tilbake til et liv med forpliktelser, så jeg har kuttet henne ut. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du gnåler noe vannvittig i alle fall. 

Anonymkode: 2c5e3...779

Også?? På hvordan måte påvirker det deg og ditt liv? Har du ikke tenkt å svare på spørsmålet om hvordan du hadde håndtert en slik venninne så scroll forbi som en normal medmenneske. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

2 timer siden, sug lut skrev:

Gud, du er slitsom, hi.

Så scroll forbi da. Er da ingen som tvinger deg til å lese. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du gjør nok rett i å kutte henne ut. Det høres ukke ut som et Sunt vennskap, uansett hvem som har "rett" eller "feil". 

... Men er enig med et par stykker over her at du virker veldig hårsår og dramatisk av deg selv. Om det skyldes hormoner, at du er ekstra sårbar nå pga henne og hvordan hun har snakket deg ned, eget selvbilde eller hva vet ikke jeg, men du kan kanskje ha godt av å senke skuldrene å se fremover istedenfor bakover. 

- Og før du drar "du har vel aldri opplevd...?" kortet som du har dratt et par ganger før til andre her - Joda, jeg har opplevd 4 spontanaborter (opp til 15. uke) , tapt og vunnet kjærlighet. Så litt baggasje rakk jeg også å få før jeg ble voksen. Hvordan vi reagerer på slikt er forskjellig, men hvordan vi velger å bruke det produktivt er opp til en selv. 

Anonymkode: 26a2d...f5d

Jeg tenker at når det kommer til følelser og reaksjoner, så er det ikke noe rett eller galt. Blir man såret så reagerer man deretter. Har jo gjentatte ganger møtt henne med forståelse og prøvd å lytte eller komme med løsninger, men det fungerer jo ikke når det er enveis, likevel aksepterer jeg hennes følelser i det. Det jeg ikke aksepterer er den stadig nedrakkingen som har pågått om mitt liv og drittslenging om vennene mine jeg har kjent i lang tid før jeg møtte henne og partner som hun overhodet ikke kjenner. Jeg er nok en ganske hormonell og lar da dette plage meg mer enn det hadde gjort om jeg ikke var det og mer enn nødvendig. Selvbildet mitt har hun gjort absolutt nada med.

 Jeg har jo alt skrevet at jeg valgte å kutte vedkommende ut og ikke slippe inn det mennesket i mitt liv igjen da jeg merker at de vennene jeg har som er jevnaldrende med meg og eldre er de som overhodet ikke skaper drama og jeg kommer godt overens med alle. Men så blir jeg nysgjerrig på hvordan andre hadde håndtert en slik venninne, hvis de hadde det. Hadde man godtatt alt bare fordi man tross alt er venner eller om det hadde blitt kroken i døra. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samboer har trøstet meg i 2019 opptil flere ganger og har prøvd å si at denne venninnen psyker meg ned med å snakke så negativt til meg om alt i livet mitt og det er først nå jeg ser det. 

Han har rett. Hun er gæren. Vær glad du har kuttet henne ut, og sørg for å sile vekk sånne umodne idioter når du senere etablerer nye vennskap.

Anonymkode: d1151...d20

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun er som sagt på et annet stadiet i livet enn meg. Jeg har barn og funnet noen jeg vil slå meg til ro med og danne min egen familie med.

Hun er hater av forhold, har ikke barn og ønsker ikke det med det første og foretrekker å leve livet ung, uten forpliktelser og feste. Ser ikke ned på hvordan hun velger å leve livet sitt. Vi er bare ulike på hvor vi er i livet og hva vi ønsker ut av der stedet vi er på nå, men hun virker ikke til å håndtere det så bra at jeg har gått tilbake til et liv med forpliktelser, så jeg har kuttet henne ut. 

Anonymkode: 71dc4...921

Dere har jo null til felles. Hva er man venner for da? 

Anonymkode: d1151...d20

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at når det kommer til følelser og reaksjoner, så er det ikke noe rett eller galt. Blir man såret så reagerer man deretter. Har jo gjentatte ganger møtt henne med forståelse og prøvd å lytte eller komme med løsninger, men det fungerer jo ikke når det er enveis, likevel aksepterer jeg hennes følelser i det. Det jeg ikke aksepterer er den stadig nedrakkingen som har pågått om mitt liv og drittslenging om vennene mine jeg har kjent i lang tid før jeg møtte henne og partner som hun overhodet ikke kjenner. Jeg er nok en ganske hormonell og lar da dette plage meg mer enn det hadde gjort om jeg ikke var det og mer enn nødvendig. Selvbildet mitt har hun gjort absolutt nada med.

 Jeg har jo alt skrevet at jeg valgte å kutte vedkommende ut og ikke slippe inn det mennesket i mitt liv igjen da jeg merker at de vennene jeg har som er jevnaldrende med meg og eldre er de som overhodet ikke skaper drama og jeg kommer godt overens med alle. Men så blir jeg nysgjerrig på hvordan andre hadde håndtert en slik venninne, hvis de hadde det. Hadde man godtatt alt bare fordi man tross alt er venner eller om det hadde blitt kroken i døra. 

Anonymkode: 71dc4...921

Hadde ikke vært venninne med noen så lenge som du beskriver dere var, i allefall. Hun beskrives ikke med personlighet jeg hadde giddet å vært rundt. 

Drama er ikke min greie. Ikke fordi jeg er konfliktsky, men jeg bare ser ikke noe poeng i å bruke tid på det. 

Anonymkode: 26a2d...f5d

[gale damen]

*nesten målløs* 

Jeg tror bestemt at min far er sterkere enn din far. 

[Anonym bruker]

Veldig glad jeg er voksen, utrolig mye unødvendig drama😂

Anonymkode: 351cc...7bb