Var dette feil av meg? LANGT INNLEGG

[Anonym bruker]

Føler jeg hadde rett til det, men jeg er gravid med hormoner og ønsker upartiske svar.

Jeg hadde ei bestevenninne som er rundt 20 år. Jeg er 5 år eldre. Hun har alltid vært en slik venninne som slenger fra seg ord som bitch. Hoe. Idiot og slike ting «på kødd» til meg og de andre venninnene sine (tror hvertfall de andre også?). I 2018 fikk jeg type for første gang siden samlivsbrudd for flere år siden med far til det første barnet mitt. I starten var hun veldig støttende og mente vi var så søte sammen. I 2019 møtte hun samboeren min for første gang på fest og vi la planer for sommeren. Noen uker senere sa hun at hun vet jeg er lykkelig og hun er glad på mine vegne, men hun var ikke var sikker på om hun giddet å dele hytte med meg og typen min fordi hun hadde opplevd hvordan det var å være tredjehjulet med oss og det var ikke hyggelig. Jeg prøvde å muntre henne opp og sa at hun kunne jo ta med sin ‘’type’’ eller hva enn de var osv. Men jeg tenkte jo for meg selv at det hørtes rart ut at hun sa hun hadde vært tredjehjulet, fordi da vi møttes på festen så var det jo typen min som ble tredjehjulet, mens jeg og denne venninnen «catchet up» osv. Han sa selv etter den festen at det var ukomfortabelt for han å være på en fest der han ikke kjente noen og bare være i bakgrunnen mens jeg var opptatt med venninna mi. Det gir for meg mer mening med tanke på at dette var festen til venninna mi og hun kjente jo alle der, så at hun hadde det så kjipt som hun påstår føler jeg egentlig kun var for å få meg til å føle meg dårlig. Jeg sa selvfølgelig ingenting av dette til venninnen min. 

2 måneder senere kom hun på helgebesøk til meg her jeg bor. Hun var veldig opptatt med å si at hun ser at jeg ikke har det bra med typen min, at jeg virker redd han og at hun observerer en familie som virkelig ikke fungerer (meg, samboer og barnet mitt), men barnet mitt ser faktisk på samboer som sin pappa da bf ikke har vært i bildet siden hxn var baby. De tingene hun sa stemte overhodet ikke, men hun pushet på at dette forholdet ikke var bra. Hun sa også at det ikke virket som om at jeg hadde noe på stell i livet mitt (jeg hadde ikke jobb, samboer hadde nettopp fått sparken og var i påvent av oppstartsdato på ny arbeidsplass så økonomien var jo deretter en liten periode) og hun mente det ikke kunne være bra for barnet mitt. Så hun dro frem den ene felles venninne vi har som også har barn og mente hun hadde mer på stell og var en bedre mor til tross for drikkingen hver helg fordi hun hadde en jobb og stabil inntekt. Da følte jeg meg virkelig ekkel i magen og følte for å sette henne på plass og sa at god omsorg handler ikke bare om penger, men om å kunne være tilstede for barnet sitt både emosjonelt og fysisk, samt ha et stabilt miljø i hjem og en trygg relasjon med barnet. Penger er ikke det som definerer en god mor og det at hun drar frem denne venninna mi som jeg (og ikke hun) vet har sine utfordringer som mamma og at hennes foreldre slet med å sette ned foten for å få meg til å føle meg dårlig satt jeg ikke noe pris på. Senere den samme kvelden begynte hun å snakke stygt om denne samme venninnen fordi jeg har valgt denne felles venninnen som forlover, istedenfor henne fordi hun trodde vi var bestevenner og nærmere hverandre enn det. For denne felles venninnen snakker jo bare stygt om meg hele tiden og egentlig ikke liker meg engang sa hun. Hun var også enda mer ‘’på’’ med å rakke ned på forholdet mitt og samboeren min. Da hadde jeg allerede begynt å få nok, så jeg sa til henne at jeg valgte felles venninnen fordi jeg har vokst opp med henne, hennes familie og min familie er veldig nære og hennes foreldre har vært som mine ekstra foreldre og omvendt så det føltes naturlig for meg å velge den venninnen. Denne felles venninnen har også blitt godt kjent med min samboer og de kommer godt overens. Så det føltes riktig for meg. Det at hun nå rakker ned på forholdet mitt og meg, istedenfor å se at jeg er lykkelig det sårer dypt, samtidig kommer hun på besøk til meg noe jeg hadde gledet meg til og hun bare snakker meg ned. Så jeg føler at jeg har valgt rette forlover fordi jeg skjønner ikke hvorfor hun vil være et viktig vitne (forlover) for et ekteskap hun har null tro på. Det ble en liten krangel, men hun sa til slutt at hun skulle slutte å klage på oss. Da hun dro hjem på mandagen kjente jeg meg så utrolig sliten i hodet og kroppen. Følte jeg hadde brukt så masse energi på å ikke bli sint på henne hver gang hun sa noe negativt om meg eller familien min. 2 uker senere fant jeg ut at jeg var gravid. Så da sa jeg til denne venninnen at «fyllaturen» på hytta måtte utgå den sommeren. Da ble jeg møtt meg «det overrasker meg ikke at du avlyser. Jeg forventer alltid det verste med deg.» Dette ga jo heller ikke mening for meg fordi vi på dette tidspunktet hadde bodd på hver vår kant av landet i 5 år og i alle de årene har fokuset først og fremst vært på å være mamma og jobbe. Jeg har nesten ikke hatt barnefri eller tid til å være med andre og lage avtaler. Så jeg har ikke en eneste gang avlyst noe som helst med henne. Så hvorfor hun ‘’forventet’’ dette av meg skjønte jeg ikke.
Svangerskapet gikk til grunne i andre trimester, men dette fortalte jeg ikke henne eller noen andre fordi det har vært en så stor sorg da barnet var høyt ønsket. Jeg og denne venninnen snakker ikke sammen igjen før tidligere i år og da var det som om ingenting var skjedd mellom oss. Spurte henne 1-2 ganger om å dra ut på byen og ha jentekveld, men det passet ikke for henne og vi avtalte å feste litt sammen i påske (Hun er veldig glad i å drikke). Meeen, så fant jeg ut at jeg var gravid - igjen. Også kom coronaviruset så da ble jo planene avlyst av den grunn. Noe jeg følte var en lettelse for jeg var redd hun skulle bli sint igjen.

Vi valgte å ikke si noe om graviditeten til noen før etter uke 13. Vi ville ha den mest risikofylte og første tiden sammen i ro før vi brøt oss ut av bobla og inkluderte andre i dette. I tilfelle det skulle gå galt igjen. Vi ville egentlig vente enda lenger, men da noen i familien forsnakka seg så vi oss nødt til å offentliggjøre det tidligere og da sendte jeg henne en melding på forhånd så hun ikke skulle bli så overraska. Fikk ikke svar. Noen uker senere sendte jeg en vanlig felles snap av meg og magen, hvor hun da spurte meg hvorfor jeg ikke fortalte om graviditeten tidlig. Hun trodde jo vi var nærmere enn det, men hun tok visst feil. Da sprakk jeg og sa at jeg har da virkelig ikke opplysningsplikt om noe så sårbart og privat som en graviditet, ikke engang til nære venninner eller familie og at jeg begynner å bli lei av at hun alltid skal være negativ og rakke ned på meg, istedenfor å si gratulerer og være glad på mine vegne når jeg opplever noe stort. Og at det kan godt være vi er nære venninner, men hadde hun virkelig vært en god venninne så hadde hun spurt meg en gang i blant hvordan jeg har det og hva som foregår i livet mitt, for da hadde hun nemmelig visst at jeg og samboer det siste halv året har sørget over tapet av en høyt ønsket baby og den vi mistet i fjor ikke var den først ettersom kroppen min sliter med å bære frem barn og de vet ikke hvorfor fordi alle kromomanalyser viser at alt er fint og jeg er ung. Det er en påkjenning både for psyken og kroppen og derfor valgte vi å ikke inkludere andre i dette før vi var sikre på at dette kan gå greit. - Hun responderte med å si at jeg er en dritt venninne og at det ikke er rart jeg ikke har venner fordi jeg behandler alle dårlig fordi livet mitt er kjipt og at hun ikke gadd meg mer så jeg kunne kose meg med den giftige kjæresten min, det første barnet mitt og graviditen, men hun gidder ikke meg mer for jeg skaper bare drama. Så ble jeg blokkert. 

Jeg føler at jeg hadde all rett til å reagere slik fordi jeg føler denne jenta ikke har behandlet meg noe bra og det virker ikke som at hun unner meg å være lykkelig. Til tider har det føltes ut som at denne jenta rett og slett er unormalt opphengt i meg og at det rett og slett ikke er sunt. Så jeg og samboer blokkerte henne begge to for vi ønsker ikke å la henne kontakte oss igjen med falske unnskyldninger og fortsette å drite på livet vårt lenger slik hun har gjort. Samboer har trøstet meg i 2019 opptil flere ganger og har prøvd å si at denne venninnen psyker meg ned med å snakke så negativt til meg om alt i livet mitt og det er først nå jeg ser det. 
 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

Skal sies at jeg føler meg ikke usikker på om dette var greit eller ikke. Føler jeg hadde all rett til å reagere og si ting som det er. Er ikke en som lar meg pille i nesa, men er samtidig også altfor tålmodig med de jeg er glad i.

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

Jeg tenker at denne "venninnen" din har store personlige problemer.

Og at hun er gift for deg og derfor bør unngås helt.

Hun minner veldig om en venninne av en god venninne av meg. Hun holdt på litt som hun du forteller om. Skviset meg ut når hun ikke snakket negativt om meg. Flere og flere begynte å kommentere det til meg. Jeg forsøkte å ta avstand, men ønsket jo å holde kontakten med hun som hadde vært en god venninne av meg. Så jeg sa at jeg ønsket å fortsette vennskapet til henne, men at jeg ikke ønsket å ha mer med hun andre å gjøre. Det gikk greit en stund, så ble hun andre verre og mer og mer utspekulert. Både jeg og andre begynte å mistenke at hun andre var forelsket i min gode venninne, noe denne avkreftet som latterlig, for hun andre gikk jo etter menn (og gjorde et stort tema ut av hvor attraktiv hun var blant menn og hvor ofte hun lå med nye menn). Lang historie kort, hun andre laget til slutt så mye drama og manipulerte min gode venninne helt ille uten at hun så det selv. Så mitt vennskap til den gode venninnen ble avsluttet, mye fordi hun selv trakk seg unna pga. manipuleringen til hun andre. Jeg advarte henne og sa at hun ble manipulert, men det nektet hun å innse. Selv om jeg da ikke hadde kontakt med noen av dem så fortsatte hun andre i flere år å snakke dritt om meg og begynte også å forsøke å manipulere andre hun visste jeg kjente godt i forsøk på å vende disse mot meg. Blant annet spredte hun sinnsyke rykter både om meg og noen av mine andre venner. Hun lyktes heldigvis ikke å snu disse mot meg, for de gjennomskuet henne og avslørte henne.

Noen år senere kom det frem at dama er lesbisk, eller muligens bifil, men mest lesbisk. Og at hun i mange år hadde vært stormforelsket i min tidligere gode venninne (som er helt hetero, noe jeg også er, ergo var det aldri annet enn vennskap mellom henne og meg). Andre folk, som har hatt med den andre å gjøre i jobbsammenheng senere, har sagt at de mener hun må ha noen diagnoser, eller i det minste ha ganske sterke psykopatiske trekk. Smilende og blid og innsmigrende i det ene øyeblikket, falsk, ryktespredende og ondskapsfull i det neste.

Hun du forteller om, Hi, minner veldig om hun jeg her har fortalt om. Uansett, hun har så store problemer med seg selv, og hun er så stygg mot deg, at det har ingen hensikt å ha noe som helst kontakt med henne. Beskytt deg selv og familien din. Slike folk skal man ikke omgås!

Du har tatt riktig valg ved å kutte henne ut av livet ditt!

Lykke til med resten av graviditeten

Anonymkode: 78f76...9c4

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skal sies at jeg føler meg ikke usikker på om dette var greit eller ikke. Føler jeg hadde all rett til å reagere og si ting som det er. Er ikke en som lar meg pille i nesa, men er samtidig også altfor tålmodig med de jeg er glad i.

Anonymkode: 71dc4...921

Å si noe til slike har dessverre sjelden noen hensikt. Bedre å bare kutte kontakten, for de vil snu alt du sier og gjør, eller ikke sier og ikke gjør, mot deg når de får sjansen til det.

Du trenger ikke ha kontakt med slike giftige igler!

Anonymkode: 78f76...9c4

[Anonym bruker]

Hun høres ustabil ut, bare hold deg unna. 

Anonymkode: b102b...5cd

[sug lut]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er ikke en som lar meg pille i nesa,

Det er vel de færreste.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, sug lut skrev:

Det er vel de færreste.

Er nok mange ‘’voksne’’ som er sikre og trygge nok til å ikke la seg pille i nesa, men kjenner dessverre også mange som lar seg tråkkes på og tar imot alt mulig dritt bare fordi «hun/han har jo alltid vært der for meg» og nesten så de ser på den personen som noen de skylder å beholde som bestevenninne på grunn av det. Min mor deriblant har en skikkelig dritt bestevenninne (jeg var bestevenninne med datteren hennes), men disse to er like som to dråper vann. Tenker kun på seg selv, er opptatt av å heve seg over andre og gni sin suksess i trynet på andre og tåler ikke at andre opplever noe bra i livet sitt. Da føler de behov for å skryte av sin tidligere suksess enda høyere nesten så folk ikke skal glemme det. Jeg kuttet datteren ut, men mamma er fortsatt bestevenner med hennes mor selv om hun innimellom klager på denne venninnen og jeg ser mamma sliter litt med måten denne vennen er. Har også maaange venner som beholder dårlige venner selv om de egentlig burde kuttes ut ..

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

Tror hun «venninnen» din skulle ha bli satt på plass for lenge siden i stedet for å prøve å kanskje redde dette forholdet til henne.

Tror du derfor har gått og irritert det så utrolig mye på grunn av henne at nå bare klarer du ikke mer . Tror det at du bare kuttet henne ut var det aller beste, selv om det er synd at dett måtte gå så langt som å blokkere henne, jeg liker selv ikke å bli helt uvenner med folk jeg har kjent lenge og som jeg har vært god venn med.

 

Anonymkode: 69f93...bb9

[Anonym bruker]

Er dere 14 år eller?

Anonymkode: 1ded7...21c

[Iiiiik]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er nok mange ‘’voksne’’ som er sikre og trygge nok til å ikke la seg pille i nesa, men kjenner dessverre også mange som lar seg tråkkes på og tar imot alt mulig dritt bare fordi «hun/han har jo alltid vært der for meg» og nesten så de ser på den personen som noen de skylder å beholde som bestevenninne på grunn av det.

Anonymkode: 71dc4...921

Det heter ikke å la seg pille i nesa, men på nesa. Å pelle noen i nesa er jo bare ekkelt.

Er ellers enig med den som spurte om alder, dette høres ut som den typen intriger man har på slutten av barneskolen eller begynnelsen av ungdomsskolen.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at sånn som dette oppfører ikke voksne folk seg. 

Det gjelder både deg og venninna. 

Anonymkode: 2c5e3...779

[sug lut]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er nok mange ‘’voksne’’ som er sikre og trygge nok til å ikke la seg pille i nesa, men kjenner dessverre også mange som lar seg tråkkes på og tar imot alt mulig dritt bare fordi «hun/han har jo alltid vært der for meg» og nesten så de ser på den personen som noen de skylder å beholde som bestevenninne på grunn av det. Min mor deriblant har en skikkelig dritt bestevenninne (jeg var bestevenninne med datteren hennes), men disse to er like som to dråper vann. Tenker kun på seg selv, er opptatt av å heve seg over andre og gni sin suksess i trynet på andre og tåler ikke at andre opplever noe bra i livet sitt. Da føler de behov for å skryte av sin tidligere suksess enda høyere nesten så folk ikke skal glemme det. Jeg kuttet datteren ut, men mamma er fortsatt bestevenner med hennes mor selv om hun innimellom klager på denne venninnen og jeg ser mamma sliter litt med måten denne vennen er. Har også maaange venner som beholder dårlige venner selv om de egentlig burde kuttes ut ..

Anonymkode: 71dc4...921

Å herre ..

[Anonym bruker]

Det kan hende du har rett og det kan hende hun har rett. Dere er unge og selvbeviste begge to. Ofte ser utenforstående ting i et forhold som ikke er tydelig for parret selv.

Vent med flere unger til livet er litt mer på stell og bestem deg for om du vil beholde vennslapet eller ikke. Hvis du vill beholde henne bør du snakke slikkelig med henne og høre godt etter hva hun sier også.

 

Anonymkode: 2fe21...800

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan hende du har rett og det kan hende hun har rett. Dere er unge og selvbeviste begge to. Ofte ser utenforstående ting i et forhold som ikke er tydelig for parret selv.

Vent med flere unger til livet er litt mer på stell og bestem deg for om du vil beholde vennslapet eller ikke. Hvis du vill beholde henne bør du snakke slikkelig med henne og høre godt etter hva hun sier også.

 

Anonymkode: 2fe21...800

Jeg er gravid og har ikke tenkt å ta en senabort så den kommentaren kan du spare deg for. Slik situasjonen var i fjor er langt i fra tilfellet nå. 

Heller ikke har jeg spurt om jeg skal beholde vennskapet eller ikke. Bare om mine hormoner førte til at jeg overreagerte eller hvis dette var et vennskap noen av dere hadde hatt, om dere hadde kuttet ut vedkommende eller godtatt slik oppførsel og bare tiet for vennskapets del. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er gravid og har ikke tenkt å ta en senabort så den kommentaren kan du spare deg for. Slik situasjonen var i fjor er langt i fra tilfellet nå. 

Heller ikke har jeg spurt om jeg skal beholde vennskapet eller ikke. Bare om mine hormoner førte til at jeg overreagerte eller hvis dette var et vennskap noen av dere hadde hatt, om dere hadde kuttet ut vedkommende eller godtatt slik oppførsel og bare tiet for vennskapets del. 

Anonymkode: 71dc4...921

Sansynlig vis overreagerer du, men om det skyldes hormoner, alder eller personlige egenskaper som gjør det er ikke godt å si.

Anonymkode: 2fe21...800

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er dere 14 år eller?

Anonymkode: 1ded7...21c

 

58 minutter siden, Iiiiik skrev:

Det heter ikke å la seg pille i nesa, men på nesa. Å pelle noen i nesa er jo bare ekkelt.

Er ellers enig med den som spurte om alder, dette høres ut som den typen intriger man har på slutten av barneskolen eller begynnelsen av ungdomsskolen.

Jeg tenker ut i fra de andre svarene her at dere to som er usaklige her er de som ofte ses her på forumet som er mer opptatt av å rakke ned på alt og alle og komme med teite usaklige kommentarer hvor dere er mer opptatt av å rette på andres skrivefeil og feil formuleringer osv, istedenfor å holde dere til saken og orker faktisk ikke å bruke tid på dette :))

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at denne "venninnen" din har store personlige problemer.

Og at hun er gift for deg og derfor bør unngås helt.

Hun minner veldig om en venninne av en god venninne av meg. Hun holdt på litt som hun du forteller om. Skviset meg ut når hun ikke snakket negativt om meg. Flere og flere begynte å kommentere det til meg. Jeg forsøkte å ta avstand, men ønsket jo å holde kontakten med hun som hadde vært en god venninne av meg. Så jeg sa at jeg ønsket å fortsette vennskapet til henne, men at jeg ikke ønsket å ha mer med hun andre å gjøre. Det gikk greit en stund, så ble hun andre verre og mer og mer utspekulert. Både jeg og andre begynte å mistenke at hun andre var forelsket i min gode venninne, noe denne avkreftet som latterlig, for hun andre gikk jo etter menn (og gjorde et stort tema ut av hvor attraktiv hun var blant menn og hvor ofte hun lå med nye menn). Lang historie kort, hun andre laget til slutt så mye drama og manipulerte min gode venninne helt ille uten at hun så det selv. Så mitt vennskap til den gode venninnen ble avsluttet, mye fordi hun selv trakk seg unna pga. manipuleringen til hun andre. Jeg advarte henne og sa at hun ble manipulert, men det nektet hun å innse. Selv om jeg da ikke hadde kontakt med noen av dem så fortsatte hun andre i flere år å snakke dritt om meg og begynte også å forsøke å manipulere andre hun visste jeg kjente godt i forsøk på å vende disse mot meg. Blant annet spredte hun sinnsyke rykter både om meg og noen av mine andre venner. Hun lyktes heldigvis ikke å snu disse mot meg, for de gjennomskuet henne og avslørte henne.

Noen år senere kom det frem at dama er lesbisk, eller muligens bifil, men mest lesbisk. Og at hun i mange år hadde vært stormforelsket i min tidligere gode venninne (som er helt hetero, noe jeg også er, ergo var det aldri annet enn vennskap mellom henne og meg). Andre folk, som har hatt med den andre å gjøre i jobbsammenheng senere, har sagt at de mener hun må ha noen diagnoser, eller i det minste ha ganske sterke psykopatiske trekk. Smilende og blid og innsmigrende i det ene øyeblikket, falsk, ryktespredende og ondskapsfull i det neste.

Hun du forteller om, Hi, minner veldig om hun jeg her har fortalt om. Uansett, hun har så store problemer med seg selv, og hun er så stygg mot deg, at det har ingen hensikt å ha noe som helst kontakt med henne. Beskytt deg selv og familien din. Slike folk skal man ikke omgås!

Du har tatt riktig valg ved å kutte henne ut av livet ditt!

Lykke til med resten av graviditeten

Anonymkode: 78f76...9c4

Vi ble kjent da hun var 14 og jeg 18. Hun har selv tidligere sagt at hun elsker meg mer enn noen venninne hun har og at det var jeg som gjorde at hun turte å endelig være seg selv 100%. Selv om det har vært hyggelig å høre, så føler jo ikke jeg at jeg har gjort noe spesielt som skulle ført til ar hun er blitt så tilknyttet for jeg har jo som sagt sett henne sjeldent og bodd på andre siden av landet nesten all den tiden vi har kjent hverandre.   I 2018-2019 har jeg vært mye der for henne da, etter at hun sto frem og fortalte meg ting hun hadde opplevd som hun slet med. Har aldri betvilt hennes historier og vært tilgjengelig på telefonen, men siden jeg har tatt henne i små hvitløgner flere ganger Så tenker jeg hvis dette er sant så har hun absolutt personlige problemer hun burde ha tatt tak i , men som kanskje har gått utover meg siden jeg er den eneste som har vært tålmodig og holdt meg som vennen hennes gjennom alt. Er dette derimot ikke sant så er det jo enda verre. 
kjenner absolutt mye igjen av det du beskriver her og hun er jo også bifil og har vært sammen med jenter før. Så da jeg snakket med svigermor om dette så sa hun at det første hun tenkte var at denne venninnen sikkert var forelsket siden adferden hennes har eskalert seg til det verre da jeg ble sammen med samboeren. 
 

Takk 😊

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg tenker ut i fra de andre svarene her at dere to som er usaklige her er de som ofte ses her på forumet som er mer opptatt av å rakke ned på alt og alle og komme med teite usaklige kommentarer hvor dere er mer opptatt av å rette på andres skrivefeil og feil formuleringer osv, istedenfor å holde dere til saken og orker faktisk ikke å bruke tid på dette :))

Anonymkode: 71dc4...921

Er det ikke greit å bli gjort oppmerksom på at du bruker et kjent uttrykk feil. 

Hvis du går rundt og sier at du ikke lar deg pille i nesa, så virker du ikke særlig lur. 

Ellers er problemstillingen som tatt ut fra et drama på ungdomsskolen. 

Anonymkode: 2c5e3...779

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun høres ustabil ut, bare hold deg unna. 

Anonymkode: b102b...5cd

Mulig det ja. Er hun som lager drama og er høylytt. Har opplevd at folk trekker seg unna henne eller trekker meg til siden og sier at de er ukomfortable rundt henne når vi har vært ute sammen. Min mor har også reagert tidligere på at hun banner så mye i offentlighet og roper alle veier. Likevel, de siste gangene jeg har sagt i fra eller forklart meg når hun har vært nedlatende så snur hun det på meg og sier jeg lager drama og behandler alle som dritt. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

Denne venninnen er bare ekkel hi, ikke en som er hyggelig å ha i livet deres. Du har overhodet ikke reagert feil, tvert imot. Og vær så snill og ikke ta henne inn i varmen igjen. 

Anonymkode: 86889...018

[Anonym bruker]

2 timer siden, sug lut skrev:

Det er vel de færreste.

Hehe

Anonymkode: 351cc...7bb

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er nok mange ‘’voksne’’ som er sikre og trygge nok til å ikke la seg pille i nesa, men kjenner dessverre også mange som lar seg tråkkes på og tar imot alt mulig dritt bare fordi «hun/han har jo alltid vært der for meg» og nesten så de ser på den personen som noen de skylder å beholde som bestevenninne på grunn av det. Min mor deriblant har en skikkelig dritt bestevenninne (jeg var bestevenninne med datteren hennes), men disse to er like som to dråper vann. Tenker kun på seg selv, er opptatt av å heve seg over andre og gni sin suksess i trynet på andre og tåler ikke at andre opplever noe bra i livet sitt. Da føler de behov for å skryte av sin tidligere suksess enda høyere nesten så folk ikke skal glemme det. Jeg kuttet datteren ut, men mamma er fortsatt bestevenner med hennes mor selv om hun innimellom klager på denne venninnen og jeg ser mamma sliter litt med måten denne vennen er. Har også maaange venner som beholder dårlige venner selv om de egentlig burde kuttes ut ..

Anonymkode: 71dc4...921

Hahaha

Gud! Lær deg begrepene 

Anonymkode: 0db33...7e2

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det ikke greit å bli gjort oppmerksom på at du bruker et kjent uttrykk feil. 

Hvis du går rundt og sier at du ikke lar deg pille i nesa, så virker du ikke særlig lur. 

Ellers er problemstillingen som tatt ut fra et drama på ungdomsskolen. 

Anonymkode: 2c5e3...779

Altså det er jo det jeg reagerer på og grunnen til at jeg nå har kuttet henne ut. Jeg forbinder «Hvorfor valgte du ikke meg? Jeg trodde vi var bestevenner, men tydeligvis ikke» setningen med bagatell konflikter fra barne-og ungdomsskolen. At jeg syns det er både slitsomt og frekt at hun kun tenker på seg selv og sin relasjon til meg når det gjelder svangerskapet mitt - som egentlig ikke har noe med henne å gjøre, syns ikke jeg er rart eller barnslig i det hele tatt. Jeg hadde som nevnt mine grunner til at hverken hun eller andre i familien ble inkludert på sekundet jeg fant ut av graviditeten. Har man ikke opplevd å miste gjentatte ganger, da er det ikke mulig å forstå den engstelsen man sitter i de første 3 risikofylte månedene, men man kan faktisk respektere valget. Jeg syns virkelig ikke at jeg har gjort noe annet enn å si i fra ærlig når jeg syns hun går for langt med disse bestevenn-greiene. Å vente barn eller gifte seg er ikke det samme som å velge lagspillere i fotball på skolen. Når det gjelder å forlovere så syns jeg det blir både frekt og uakseptabelt å dra frem bestevenn-kortet og så begynne å snakke dritt om både forlover som er valgt som forlover og partneren bare fordi man ikke selv ble valgt. Som bestevenn burde man være glad på venninnens vegne uansett og være takknemlig for at man blir sett på som såpass nær at man blir invitert til å feire den store dagen. Det burde veie tyngre enn en tittel. Har man et ønske om å være forlover så burde det være på grunnlag av at man støtter forholdet og kjærligheten mellom paret, ikke bare fordi man er bestevenner og mener derfor det burde være et selvfølge. Jeg har da flere venner og noen av disse som jeg har vokst opp med, så det burde være forståelig at jeg følte det var naturlig å velge barndomsvenninnen. Vedkommende er jo ikke mindre viktig av den grunn, men det virker som det har vært mer viktig for henne å få gjentatte bekreftelser på at hun er viktigere enn andre i livet mitt i form av å bli valgt som fadder eller forlover og stadig trekker meg vekk fra andre mennesker i sosiale sammenheng for å ha meg for seg selv og understreke for andre at jeg er hennes bestevenn og ikke andres. Snakker stygt om alle venner jeg har unntatt familien min osv. Det tenker jeg er umodent og virkelig ikke normal oppførsel.

Så jeg føler faktisk ikke at jeg har vært barnslig eller stygg mot henne, men rett og slett satt ned foten og sagt at nå er det nok. Jeg er tross alt den eneste som ikke har trekt meg unna henne uansett hvordan hun har vært. 

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hahaha

Gud! Lær deg begrepene 

Anonymkode: 0db33...7e2

Grow up

Anonymkode: 71dc4...921

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Denne venninnen er bare ekkel hi, ikke en som er hyggelig å ha i livet deres. Du har overhodet ikke reagert feil, tvert imot. Og vær så snill og ikke ta henne inn i varmen igjen. 

Anonymkode: 86889...018

Det kommer ikke til å skje at jeg ønsker henne velkommen i livet mitt. Nå har hun jo rett og slett allerede snakket dritt om alt som er bra i livet mitt og ikke vist støttende en eneste gang. 

Anonymkode: 71dc4...921