Hvordan "tøffe opp" 5 åringen?

[Anonym bruker]

Av grunner jeg ikke har tenkt til å fortelle her er 5 åringen bare i barnehagen 3-4 dager i uken.
Det vil si, barnet er hjemme mens vi har hjemmekontor 1-2 dager i uken.

Barnet sitter og leker på stuegulvet, ser på padden, spiller xbox/PS4 på TV'n, og ikke forstyrrer så mye.
Greit nok, men så fort jeg reiser meg og går ut av rommet følger det etter. Skal jeg på do vil barnet helst være med, skal jeg skrive noe ut, vil barnet se på, skal jeg hente en kopp kaffe på kjøkkenet (ved siden av stuen) følger barnet etter.
Jeg er ved å bli sprø av å ha denne halen..

Hvordan tøffe opp barnet til å klare å være alene i et rom i 5 minutter?
Barnet vil ikke siden det er "skummelt"

Anonymkode: 0f13e...232

[Anonym bruker]

Han er vel selskspssyk da, når dere reiser dere føler han at han kan ta kontakt...? 

Anonymkode: dd6c5...bdd

[Anonym bruker]

Stakkars barn. Dette går i faser, åpenbart er han i en fase hvor han trenger trygghet og dette gjør deg irritert. Selvsagt skal barnet lære seg å respektere at man må få gå på do i fred, men en femåring er ikke ferdig utlært på dette. Måten du uttrykker deg på gjør at jeg synes synd på barnet ditt. 
Tøffe det opp, hva ser du for deg selv fungerer for å tøffe opp en trygghetssøkende femåring? 

Anonymkode: 209c1...1ba

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Stakkars barn. Dette går i faser, åpenbart er han i en fase hvor han trenger trygghet og dette gjør deg irritert. Selvsagt skal barnet lære seg å respektere at man må få gå på do i fred, men en femåring er ikke ferdig utlært på dette. Måten du uttrykker deg på gjør at jeg synes synd på barnet ditt. 
Tøffe det opp, hva ser du for deg selv fungerer for å tøffe opp en trygghetssøkende femåring? 

Anonymkode: 209c1...1ba

Det er en grunn til at jeg skrev "tøffe opp" ikke tøffe opp, beklager jeg glemte "" i teksten.
Selvfølgelig skal barnet føle seg trygt, og jeg er alltid i nærheten og det vil høre meg.
Er ikke som at jeg går meg en tur ute i det fine været og lar barnet være igjen alene inne

Anonymkode: 0f13e...232

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Av grunner jeg ikke har tenkt til å fortelle her er 5 åringen bare i barnehagen 3-4 dager i uken.
Det vil si, barnet er hjemme mens vi har hjemmekontor 1-2 dager i uken.

Barnet sitter og leker på stuegulvet, ser på padden, spiller xbox/PS4 på TV'n, og ikke forstyrrer så mye.
Greit nok, men så fort jeg reiser meg og går ut av rommet følger det etter. Skal jeg på do vil barnet helst være med, skal jeg skrive noe ut, vil barnet se på, skal jeg hente en kopp kaffe på kjøkkenet (ved siden av stuen) følger barnet etter.
Jeg er ved å bli sprø av å ha denne halen..

Hvordan tøffe opp barnet til å klare å være alene i et rom i 5 minutter?
Barnet vil ikke siden det er "skummelt"

Anonymkode: 0f13e...232

Hvorfor passer du ikke på å gi barnet litt oppmerksomhet innimellom? Når du printer kan han hente, og du kan printe ut noe morsomt til ham innimellom? Han kan servere deg på lat osv. Hvorfor ha barnet hjemne når du ikke takler ha det der??

Anonymkode: 40f88...50f

[*Miss Marple*]

Det er vel kanskje ikke det at han ikke tør være alene, men søker selskap og oppmerksomhet?

Målet kan da ikke være at han ikke skal ta noen plass i det hele i løpet av dagen?

[Anonym bruker]

Barnet er ensom og kjeder seg. Ingen ting i veien med det. La barnet være i barnehagen når du ikke har tid til hn.

Anonymkode: b0297...a92

[sug lut]

Kjære allverden, da, barnet er usynlig og dopa på pad og tv mesteparten av tiden og du reagerer negativt på at det ønsker kontakt?

[Anonym bruker]

Gjelder dette hele tiden eller kun når dere har hjemmekontor og barnet er hjemme? Er det kun da dere jobber vil jeg tro barnet trenger oppmerksomhet. Sett av en pause i ny og ne, prat om hva han/hun ser på. Før en samtale og kos litt. Kanskje kjeder barnet seg. De blir jo rastløse om de skal sitte en hel arbeidsdag på iPaden. 

 

Gjelder dette hele tiden? Kanskje barnet er utrygg på å være alene? Ikke alle barn føler seg trygge med å være alene, dette må jobbes med. At det er deilig å være litt alene innimellom. 

Anonymkode: 41359...d0b

[Anonym bruker]

Jeg har også en 5-åring og det hadde aldri fungert med fast hjemmekontor med han hjemme. En 5-åring må aktiviseres mye i løpet av en dag.

Stille aktiviteter en hel dag er ikke nok

Anonymkode: b1502...460

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har også en 5-åring og det hadde aldri fungert med fast hjemmekontor med han hjemme. En 5-åring må aktiviseres mye i løpet av en dag.

Stille aktiviteter en hel dag er ikke nok

Anonymkode: b1502...460

Har aldri sagt at barnet må være stille.
Har togbane og lego utover hele stuegulvet når dagen er over.
På terrassen og plenen rett utenfor stuen er det både sykkel, trampoline, badebasseng og sklie, og det er store vinduer ut slik at jeg fint kan følge med.

Etter kl 12:45/14:00 (kommer an på hvilken dag det er) er det bedre siden da kommer storesøsken hjem fra skolen.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

[Anonym bruker]

Stakkars unge som må aktivisere seg selv hele dagen! Ha heller barnet i barnehagen siden det tydligvis er en byrde for deg å leke med barnet ,å gi han den oppmerksomheten han fortjener!!

Anonymkode: 27bc6...f4b

[Anonym bruker]

25 minutes ago, Anonym bruker said:

Har aldri sagt at barnet må være stille.
Har togbane og lego utover hele stuegulvet når dagen er over.
På terrassen og plenen rett utenfor stuen er det både sykkel, trampoline, badebasseng og sklie, og det er store vinduer ut slik at jeg fint kan følge med.

Etter kl 12:45/14:00 (kommer an på hvilken dag det er) er det bedre siden da kommer storesøsken hjem fra skolen.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

Jeg tror nok allikevel at du forventer for mye av han. En 5-åring kan ikke aktivisere seg selv så lenge.

Mange oss måtte jo prøve hjemmekontor pga korona, og for min del var det tydelig at enten så ble jobb nedprioritert, eller barna. 100% arbeidsinnsats med barn hjemme er nærmest umulig. Og barna har det neppe greit å være annenpri over så mange timer 

Anonymkode: b1502...460

[Superdolly]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har aldri sagt at barnet må være stille.
Har togbane og lego utover hele stuegulvet når dagen er over.
På terrassen og plenen rett utenfor stuen er det både sykkel, trampoline, badebasseng og sklie, og det er store vinduer ut slik at jeg fint kan følge med.

Etter kl 12:45/14:00 (kommer an på hvilken dag det er) er det bedre siden da kommer storesøsken hjem fra skolen.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

Dette beviser jo bare at barnet ditt ønsker seg litt menneskelig kontakt og oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Tar du til deg noe av reaksjonene du får, hi?

Anonymkode: f409d...2f6

[Anonym bruker]

Jeg opplevde en lignende periode med min 5 åring, det viste seg etterhvert at hun hadde blitt skremt av en litt for skummel halloween historie. Det skal ikke så mye til i den alderen, de kan være litt følsømme og de er litt midt imellom å være store og små. De begynner å oppdage forskjellen på fantasi og virkelighet og plutselig kan noe være litt skummelt eller de tenker og bekymrer seg. Jeg tror du hjelper barnet ditt best ved å ta det med godt humør at han følger etter deg nå. Prat sammen, tøys litt, lytt til det barnet har å si, ta en pause og les en bok eller spill ludo med han. Kanskje er det noe han strever litt med for tida eller kanskje trenger han bare å ha deg litt nær akkurat nå. "Å tøffe opp" er noe jeg forbinder med litt gammeldagse metoder som egentlig betydde å presse barna til ting de var redd for. Kanskje det fungerte i noen tilfeller, men jeg tror det lett kan gjøre vondt verre. I mitt hode er det beste å gi barna mer trygghet og nok tid, så går det meste seg til.

Anonymkode: 30d7e...817

[Anonym bruker]

Ok, grunnen til at det er vanskelig å ha barnet i barnehagen de 1-2 dagene i uken er siden både mannen og jeg jobber i samme bedrift, men 2 forskjellige avdelinger. Vi sitter begge i åpent landskap. På grunn av åpent landskap er det restriksjoner hvor mange som får være på kontoret samtidig. Jeg har fått en fast dag i uken, mannen 2, men enkelte uker får han være der 3.
Det vil si, 1-2 dager i uken har vi begge hjemmekontor.

Jobben ligger i den andre enden av kommunen.
For at barnet skulle få kortere dager i barnehagen, og vi skulle slippe å komme for sent til henting dersom bussen satte seg fast i trafikken, eller toget var forsinket, valgte vi å ha barnehageplass ved jobben.
Skulle vi ha levert i barnehagen de 1-2 dagene måtte vi reise 45 minutter for å levere i barnehagen, 45 minutter hjem for å jobbe, 45 minutter for å hente og se 45 minutter hjem igjen. Sorry, det går ikke i hop.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

[*Miss Marple*]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok, grunnen til at det er vanskelig å ha barnet i barnehagen de 1-2 dagene i uken er siden både mannen og jeg jobber i samme bedrift, men 2 forskjellige avdelinger. Vi sitter begge i åpent landskap. På grunn av åpent landskap er det restriksjoner hvor mange som får være på kontoret samtidig. Jeg har fått en fast dag i uken, mannen 2, men enkelte uker får han være der 3.
Det vil si, 1-2 dager i uken har vi begge hjemmekontor.

Jobben ligger i den andre enden av kommunen.
For at barnet skulle få kortere dager i barnehagen, og vi skulle slippe å komme for sent til henting dersom bussen satte seg fast i trafikken, eller toget var forsinket, valgte vi å ha barnehageplass ved jobben.
Skulle vi ha levert i barnehagen de 1-2 dagene måtte vi reise 45 minutter for å levere i barnehagen, 45 minutter hjem for å jobbe, 45 minutter for å hente og se 45 minutter hjem igjen. Sorry, det går ikke i hop.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

Det er jo selvsagt lurt å gjøre hverdag mest mulig praktisk, men det blir likevel helt feil å forvente at en femåring skal aktivisere seg selv hele dagen. 

Hva om du og far tar dere av han en times tid hver, og så tar den tiden igjen når storesøsken er hjemme? 

[sug lut]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok, grunnen til at det er vanskelig å ha barnet i barnehagen de 1-2 dagene i uken er siden både mannen og jeg jobber i samme bedrift, men 2 forskjellige avdelinger. Vi sitter begge i åpent landskap. På grunn av åpent landskap er det restriksjoner hvor mange som får være på kontoret samtidig. Jeg har fått en fast dag i uken, mannen 2, men enkelte uker får han være der 3.
Det vil si, 1-2 dager i uken har vi begge hjemmekontor.

Jobben ligger i den andre enden av kommunen.
For at barnet skulle få kortere dager i barnehagen, og vi skulle slippe å komme for sent til henting dersom bussen satte seg fast i trafikken, eller toget var forsinket, valgte vi å ha barnehageplass ved jobben.
Skulle vi ha levert i barnehagen de 1-2 dagene måtte vi reise 45 minutter for å levere i barnehagen, 45 minutter hjem for å jobbe, 45 minutter for å hente og se 45 minutter hjem igjen. Sorry, det går ikke i hop.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

Og? Det gjør ikke livet til ungen din noe bedre. Du er voksen, du får tåle at barn merkes. 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Det er jo selvsagt lurt å gjøre hverdag mest mulig praktisk, men det blir likevel helt feil å forvente at en femåring skal aktivisere seg selv hele dagen. 

Hva om du og far tar dere av han en times tid hver, og så tar den tiden igjen når storesøsken er hjemme? 

 

6 minutter siden, sug lut skrev:

Og? Det gjør ikke livet til ungen din noe bedre. Du er voksen, du får tåle at barn merkes. 

Det eneste jeg lurte på var hvordan jeg kan få barnet til å være opp til 2 minutter alene i et rom mens jeg er på do, eller henter en kopp kaffe, hvordan jeg kan lære barnet at jeg ikke må ses hele tiden.

Selvfølgelig, kommer barnet med 2 legobiter og lurer på om jeg kan hjelpe til å få de fra hverandre, spør om noe å drikke, vil sitte litt på fanget å få kos i 5 minutter eller lignende vil det få det, sitter ikke med skylapper heller.
Vi spiser også en lenger lunsj sammen.

Jeg ignorerer ikke barnet

Anonymkode: 0f13e...232

[*Miss Marple*]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Det eneste jeg lurte på var hvordan jeg kan få barnet til å være opp til 2 minutter alene i et rom mens jeg er på do, eller henter en kopp kaffe, hvordan jeg kan lære barnet at jeg ikke må ses hele tiden.

Selvfølgelig, kommer barnet med 2 legobiter og lurer på om jeg kan hjelpe til å få de fra hverandre, spør om noe å drikke, vil sitte litt på fanget å få kos i 5 minutter eller lignende vil det få det, sitter ikke med skylapper heller.
Vi spiser også en lenger lunsj sammen.

Jeg ignorerer ikke barnet

Anonymkode: 0f13e...232

Jeg tenker at du faktisk ikke kan forvente å få to minutt for deg selv i denne situasjonen. Om han er engstelig eller bare selskapssyk er egentlig ikke så viktig, han er bare fem år og trenger å være nær deg. Dette er jo en uvant situasjon for han også. 

 

[Anonym bruker]

39 minutes ago, Anonym bruker said:

Ok, grunnen til at det er vanskelig å ha barnet i barnehagen de 1-2 dagene i uken er siden både mannen og jeg jobber i samme bedrift, men 2 forskjellige avdelinger. Vi sitter begge i åpent landskap. På grunn av åpent landskap er det restriksjoner hvor mange som får være på kontoret samtidig. Jeg har fått en fast dag i uken, mannen 2, men enkelte uker får han være der 3.
Det vil si, 1-2 dager i uken har vi begge hjemmekontor.

Jobben ligger i den andre enden av kommunen.
For at barnet skulle få kortere dager i barnehagen, og vi skulle slippe å komme for sent til henting dersom bussen satte seg fast i trafikken, eller toget var forsinket, valgte vi å ha barnehageplass ved jobben.
Skulle vi ha levert i barnehagen de 1-2 dagene måtte vi reise 45 minutter for å levere i barnehagen, 45 minutter hjem for å jobbe, 45 minutter for å hente og se 45 minutter hjem igjen. Sorry, det går ikke i hop.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

Har dere 45 min reisevei til barnehagen? Det i seg selv kan jo være en grunn til at ungen ikke vil til bhg.. 1.5 timer i bil hver dag?

Jeg skjønner dere har utfordringer i hverdagen, men jeg tror ikke løsningen ligger i å forvente mer av sønnen deres.. 

Anonymkode: b1502...460

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Av grunner jeg ikke har tenkt til å fortelle her er 5 åringen bare i barnehagen 3-4 dager i uken.
Det vil si, barnet er hjemme mens vi har hjemmekontor 1-2 dager i uken.

Barnet sitter og leker på stuegulvet, ser på padden, spiller xbox/PS4 på TV'n, og ikke forstyrrer så mye.
Greit nok, men så fort jeg reiser meg og går ut av rommet følger det etter. Skal jeg på do vil barnet helst være med, skal jeg skrive noe ut, vil barnet se på, skal jeg hente en kopp kaffe på kjøkkenet (ved siden av stuen) følger barnet etter.
Jeg er ved å bli sprø av å ha denne halen..

Hvordan tøffe opp barnet til å klare å være alene i et rom i 5 minutter?
Barnet vil ikke siden det er "skummelt"

Anonymkode: 0f13e...232

 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er en grunn til at jeg skrev "tøffe opp" ikke tøffe opp, beklager jeg glemte "" i teksten.
Selvfølgelig skal barnet føle seg trygt, og jeg er alltid i nærheten og det vil høre meg.
Er ikke som at jeg går meg en tur ute i det fine været og lar barnet være igjen alene inne

Anonymkode: 0f13e...232

 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har aldri sagt at barnet må være stille.
Har togbane og lego utover hele stuegulvet når dagen er over.
På terrassen og plenen rett utenfor stuen er det både sykkel, trampoline, badebasseng og sklie, og det er store vinduer ut slik at jeg fint kan følge med.

Etter kl 12:45/14:00 (kommer an på hvilken dag det er) er det bedre siden da kommer storesøsken hjem fra skolen.

HI

Anonymkode: 0f13e...232

Først og fremst vil jeg si at du har et utrolig forhold til ditt barn. Det skjønner man fort ved å lese det du skriver og måten du snakker om barnet på. «Barnet sitter og leker på stuegulvet, ser på padden, spiller xbox/PS4 på TV'n, og ikke forstyrrer så mye» her omtaler du barnet negativt. Som om at det er en byrde og barn merker sinnstilstand og kroppsspråk utrolig godt. Er du irritabel, huffer mye og ikke gir noe kontakt når barnet søker det, så merker barnet dette og vil dermed føle at han ikke er viktig. Dette er snakk om et barn som er veldig usikker og utrygg. Det handler ikke om å skulle ‘’tøffe barnet opp’’, men å trygge det. For at et barn skal føle seg trygg så innebærer ikke det bare å ikke gå seg en tur ut og forlate barnet alene. Det handler om å ha en relasjon til barnet. Et fint samspill.
Jeg får inntrykket av at barnet for det meste må aktivisere seg selv hjemme med forskjellige leker, uten at dere foreldre engasjerer dere i lek med barnet. Her blir barnet satt foran ipad, spillkonsoller og sendt ut for å leke alene. For så å måtte lene seg på storesøsken for nærhet og oppmerksomhet når det er mulig. Det eneste som kreves er å prioritere 10-15 minutt av dagen skikkelig inn i lek med barnet, for at det skal få fylt sine behov øverst på trygghetssirkelen og oppleve å bli møtt med godhet, omsorg og medfølelse når det søker dere nederst på sirkelen. Dette vil skape et tryggere barn hvor avstand fra foreldrene økes jo sikrere barnet føler seg på at dere er der når han trenger det og oppsøker det. Den avstanden du snakker om i innlegget ditt indikerer at barnet langt i fra er trygt nok til å ha særlig avstand fra deg/dere. Jo flere behov barnet blir møtt med på en god måte og får dekket, jo mer de føler seg forstått og akseptert - des tryggere barn blir de, men den endringen starter ikke med barna. Den starter med oss som foreldre. 

Jeg får også inntrykket av at dere eller hvertfall du har veldig høye forventninger til et lite barn. Han er bare 5 år. Han krever sitt og skal man ha barnet hjemme må man faktisk prioritere barnet innimellom også og ikke se på det som en forstyrrelse, slik du gjør nå. Hvis det er et problem å ha barnet hjemme så er det bedre at barnet blir satt i barnehagen hvor han kanskje møter et varmere og mer aksepterende miljø rundt seg. Jeg blir oppriktig lei meg på vegne av barnet når jeg leser det du skriver. 

Barn oppsøker aldri kontakt med oss for å være en plage, forstyrre oss, mase eller rett og slett for å være trassig. Det har alltids et behov som må bli dekket. Om det er kos, trøst, litt oppmerksomhet, oppmuntring, sulten etc. Barn har forskjellige faser der de trenger ekstra nærhet og trygghet, men ut i fra slik du beskriver deres situasjon får jeg inntrykk av at dette er behov som sjeldent blir møtt. Barn er ikke medfødt evnen til å forstå og kunne alt det vi gjør. Det er vår jobb og lære de det og 5 år er fortsatt et veldig lite barn med behov for voksen kontakt spesielt med omsorgspersonene sine.

kanskje er cos-kurs ikke hadde vært så dumt å oppsøke? Fvk, helsesøster eller barnevernet tilbyr disse kursene. 
 

https://www.hjelptilhjelp.no/Psykiske-problemer-generelt/tilknytning-og-tilknytningsvansker-rad-for-foreldre-laerere-og-barnehageansatte

Anonymkode: 2674a...f26

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Det eneste jeg lurte på var hvordan jeg kan få barnet til å være opp til 2 minutter alene i et rom mens jeg er på do, eller henter en kopp kaffe, hvordan jeg kan lære barnet at jeg ikke må ses hele tiden.

Selvfølgelig, kommer barnet med 2 legobiter og lurer på om jeg kan hjelpe til å få de fra hverandre, spør om noe å drikke, vil sitte litt på fanget å få kos i 5 minutter eller lignende vil det få det, sitter ikke med skylapper heller.
Vi spiser også en lenger lunsj sammen.

Jeg ignorerer ikke barnet

Anonymkode: 0f13e...232

Jeg skrev et lengere innlegg nedi her, men velger også å skrive at å forvente tid for deg selv er urealistisk, spesielt hvis barnet for det meste må aktivisere seg selv mens du jobber og sitter foran ipad/spill/telefon. Da vil barnet oppsøke kontakt der han ser muligheten og jeg regner med at når du går på do eller inn på kjøkkenet så ser du ikke like opptatt og konsentrert ut som når du jobber, ergo vil barnet oppsøke kontakt da. Og det forstår jeg jo! Jeg oppsøker ikke folk jeg ser er opptatt, men venter til det ser ut som at de tar en pause og har mulighet til å snakke med meg og få med seg det jeg spør/snakker om. Barn er akkurat som oss voksne, bare at vi har utviklet evnen til å vurdere situasjoner og vet mer. Jeg tenker det blir mye hyggeligere for barnet å bli inkludert. Likte veldig godt forslaget oppe her med å la barnet hente papirene når du skriver ut noe, eventuelt å sette i ark hvis det blir tomt. Bli med inn på kjøkkenet for å lage kaffe, eventuelt at du snakker med barnet om det du gjør «Nå skal mamma bare hente seg kaffe så kommer jeg tilbake. Jeg skal bare på do, så er jeg rett tilbake». Det med avstanden tyder på at barnet er såpass utrygg at det ikke klarer å stole på at du/dere er der når han trenger det eller om dere kommer tilbake når dere drar. Dette henger sammen med trygghetssirkelen som nevnt. Da er det ekstra viktig å møte barnet på sine behov både øverst og nederst på sirkelen, inkludere og i starten forsikre barnet om at dere ikke forlater det. At dere kommer alltid tilbake. Hvis det er for vanskelig, så er det bedre for barnet å være i barnehagen hver dag. selv om det fører til mer kjøring for dere. Barn kommer alltid først.

Anonymkode: 2674a...f26

[Anonym bruker]

Jeg vil foreslå at dere går cos-p kurs. Da vil du se bpde grunnene og løsningene. 

Anonymkode: cb090...837