Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #26 Skrevet 6. juni 2020 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Når jeg henter i barnehagen sitter han fint på rekke når de spiser fruktmåltid, venter på sin tur og hører på de voksne. Mer enn jeg kan si om enkelte andre barn. Men dette er jo helt nye opplysninger. Her sier du jo langt på vei det er i relasjonen mellom dere det skjærer seg. Anonymkode: aa673...956
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #27 Skrevet 6. juni 2020 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Å bli mer bøllete KAN bunne i mer usikkerhet. Min er til tider veldig klovn, men det er ikke fordi han liker å være klovn, det er fordi han er usikker. Det er en veldig vanlig misoppfattelse, at barn ikke er usikre når de bøller eller klovner mye. Veldig ofte ligger det usikkerhet i bunn. Anonymkode: e8dc1...524 Jepp. Anonymkode: aa673...956
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #28 Skrevet 6. juni 2020 26 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ehhhhhh....hæææææ??? Hvordan klarte du å blande de to temaene sammen? Anonymkode: aa673...956 Kanskje jeg misforsto deg. Hvorfor mener du at det ikke høres ut som om det er liv i topplokket til de i den barnehagen der da? Anonymkode: 8fcb4...c69
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #29 Skrevet 6. juni 2020 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Å bli mer bøllete KAN bunne i mer usikkerhet. Min er til tider veldig klovn, men det er ikke fordi han liker å være klovn, det er fordi han er usikker. Det er en veldig vanlig misoppfattelse, at barn ikke er usikre når de bøller eller klovner mye. Veldig ofte ligger det usikkerhet i bunn. Anonymkode: e8dc1...524 Ja, kan hende. Synes det virker som om det er sjalusi ift storebror, men mulig det er mer. Evt at det henger sammen. Anonymkode: d6e28...41f
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #30 Skrevet 6. juni 2020 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Sønnen min blir 5 år i august. Jeg forstår ikke om gutten er normal eller ikke, siden min andre sønn på 8 år ikke var i nærheten i oppførsel. Jeg er virkelig bekymret, men tenker at det like gjerne kan være personligheten. Forventer jeg for mye? Han hører ikke etter. Han får ikke med seg beskjeder, og når konsekvensen kommer så raser verden for han. Jeg kan be han om å slutte å slå bestikket i bordet, han hører, men fortsetter etter 20 sekunder. Jeg sier tydelig ifra igjen, og spør om han forstod hva jeg sa. Han sier han forstår, og fortsetter. Jeg sier at isen etter middag ryker om han ikke slutter. Når da isen ryker så rakner det for han, som om han ikke forstod at det ville skje. Han plager, terger, det er lyd i han døgnet rundt. Jeg misliker barnet slik det er nå. Broren hans er ikke sånn, så at søsteren min sier at det er "en guttegreie", det slår jeg meg ikke til ro med. Leker han med nabogutta så er han den eneste som ikke leker, han bare terger og ødelegger leken. Han inviterer seg selv med i lek ved å ødelegge det de andre holder på med. Dvs de andre vil ikke ha han med. Han er bare vanskelig i perioder, så det må være noe så enkelt som trassalder eller lignende. Men jeg trenger desperat hjelp. Noen tips? Anonymkode: d6e28...41f Hahaha beklager at jeg ler men, slik var min sønn også. Vi snakket med barnehagen og spurte om han var likedan der også, og det var han heldigvis ikke. Han var ufordragelig kun hjemme. Jeg og far var konsekvente. Nei betyr faktisk nei. Han fant seg ikke i det og av sinne begynte han å skrike, spytte og kaste ting. Vi gav oss ikke og plutselig var det en "krig" om hvem som gir seg først. Han kunne gråte i TO timer av sinne, fordi han ikke fikk viljen sin. Men vi gav oss ikke og til slutt stoppet gråten og han skjønte at dette ikke var veien å gå. Men dette tok oss minst to mnd. Etter det har han blitt en mye bedre gutt, hører etter, forstår at nei betyr nei og det at dersom han ikke får viljen sin, så er det ikke verdens undergang. Snakk med barnehagen, familievernkontoret og ikke minst vær konsekvent, både du og mannen din, vær på samme side. Barn går visstnok gjennom tre tunge perioder, når de er 3, 6, og 12 år. Anonymkode: 86826...f0c
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #31 Skrevet 6. juni 2020 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kanskje jeg misforsto deg. Hvorfor mener du at det ikke høres ut som om det er liv i topplokket til de i den barnehagen der da? Anonymkode: 8fcb4...c69 . Anonymkode: aa673...956
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #32 Skrevet 6. juni 2020 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: . Anonymkode: aa673...956 Du vil ikke svare? Anonymkode: 8fcb4...c69
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #33 Skrevet 6. juni 2020 18 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du vil ikke svare? Anonymkode: 8fcb4...c69 . Anonymkode: aa673...956
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #34 Skrevet 6. juni 2020 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Sønnen min blir 5 år i august. Jeg forstår ikke om gutten er normal eller ikke, siden min andre sønn på 8 år ikke var i nærheten i oppførsel. Jeg er virkelig bekymret, men tenker at det like gjerne kan være personligheten. Forventer jeg for mye? Han hører ikke etter. Han får ikke med seg beskjeder, og når konsekvensen kommer så raser verden for han. Jeg kan be han om å slutte å slå bestikket i bordet, han hører, men fortsetter etter 20 sekunder. Jeg sier tydelig ifra igjen, og spør om han forstod hva jeg sa. Han sier han forstår, og fortsetter. Jeg sier at isen etter middag ryker om han ikke slutter. Når da isen ryker så rakner det for han, som om han ikke forstod at det ville skje. Han plager, terger, det er lyd i han døgnet rundt. Jeg misliker barnet slik det er nå. Broren hans er ikke sånn, så at søsteren min sier at det er "en guttegreie", det slår jeg meg ikke til ro med. Leker han med nabogutta så er han den eneste som ikke leker, han bare terger og ødelegger leken. Han inviterer seg selv med i lek ved å ødelegge det de andre holder på med. Dvs de andre vil ikke ha han med. Han er bare vanskelig i perioder, så det må være noe så enkelt som trassalder eller lignende. Men jeg trenger desperat hjelp. Noen tips? Anonymkode: d6e28...41f Jeg synes din oppførsel er verre jeg. 1. Ikke sammenlign barna dine. De er to forskjellige individer. 2. Konsekvenser for å ikke høre etter? Snakk bedre med han da. Når du sier en ting mange ganger og til slutt sier : forsto du det jeg sa? Jeg forstår at han ikke gidder å høre etter. Kan du ikke heller si : Jeg vil at du skal legge fra deg bestikket for jeg får vondt i ørene. Begynn å snakk om noe annet. 3. Hva i huleste har isen med saken å gjøre?? Han er et barn.. Straff er ut. Foreslår grupper på face. Foreldremestring.no. Der kan du lære mye, og legge ut det samme innlegget der. 4.Han plager?? Terger? Kanskje han vil ha oppmerksomheten din? Varme fra deg og ikke bare kjeft og kommentarer på det negative han gjør. Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 5. Du MISLIKER barnet?? Ai ai ai.. Du sender ut så mye negativ energi, ikke rart gutten din er lik. Han speiler deg. Hvis du begynner å bli positiv, blir nok han det også. Trassalder? Det er det ikke noe som heter i 2020. Han prøver å finne ut hvem han er. Vær på lag med han. Virker som du skyver han unna. Det er faktisk mye DU kan gjøre. Start med deg selv. Bruker du tid med han? Føler han seg trygg og føler han at han blir ordentlig sett og hørt? Setter du av tid der bare deee to gjør noe sammen? Leker, leser eller snakker om noe han er interessert i? Anonymkode: 3128b...19c
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #35 Skrevet 6. juni 2020 6 timer siden, Anonym bruker skrev: De sier han ikke er "unormal", men de ser også at han inviterer seg selv med i lek ved å ødelegge og plage. Dette jobber de med, vi også. Men tenker de fleste barn er jo "verre" hjemme enn med andre. Det er gjerne der de er tryggest de tester grenser. Anonymkode: d6e28...41f Tja, er ikke enig. Vet om flere som er englebarn hjemme, men mobber og er ekle mot andre i klassen på skolen. Men de har det kanskje ikke så greit hjemme... Anonymkode: 3128b...19c
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #36 Skrevet 6. juni 2020 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: . Anonymkode: aa673...956 Skjønner ikke helt hva problemet ditt er, men noe irket deg tydeligvis. Regner med at jeg bare får et punktum tilbake igjen. Anonymkode: 8fcb4...c69
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #37 Skrevet 6. juni 2020 50 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men dette er jo helt nye opplysninger. Her sier du jo langt på vei det er i relasjonen mellom dere det skjærer seg. Anonymkode: aa673...956 Det jeg tenker også. Anonymkode: 3128b...19c
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #38 Skrevet 6. juni 2020 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg synes din oppførsel er verre jeg. 1. Ikke sammenlign barna dine. De er to forskjellige individer. 2. Konsekvenser for å ikke høre etter? Snakk bedre med han da. Når du sier en ting mange ganger og til slutt sier : forsto du det jeg sa? Jeg forstår at han ikke gidder å høre etter. Kan du ikke heller si : Jeg vil at du skal legge fra deg bestikket for jeg får vondt i ørene. Begynn å snakk om noe annet. 3. Hva i huleste har isen med saken å gjøre?? Han er et barn.. Straff er ut. Foreslår grupper på face. Foreldremestring.no. Der kan du lære mye, og legge ut det samme innlegget der. 4.Han plager?? Terger? Kanskje han vil ha oppmerksomheten din? Varme fra deg og ikke bare kjeft og kommentarer på det negative han gjør. Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 5. Du MISLIKER barnet?? Ai ai ai.. Du sender ut så mye negativ energi, ikke rart gutten din er lik. Han speiler deg. Hvis du begynner å bli positiv, blir nok han det også. Trassalder? Det er det ikke noe som heter i 2020. Han prøver å finne ut hvem han er. Vær på lag med han. Virker som du skyver han unna. Det er faktisk mye DU kan gjøre. Start med deg selv. Bruker du tid med han? Føler han seg trygg og føler han at han blir ordentlig sett og hørt? Setter du av tid der bare deee to gjør noe sammen? Leker, leser eller snakker om noe han er interessert i? Anonymkode: 3128b...19c 👏🏻👏🏻👏🏻 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: 8fcb4...c69 Kutt nå ut! Anonymkode: aa673...956
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #39 Skrevet 6. juni 2020 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg synes din oppførsel er verre jeg. 1. Ikke sammenlign barna dine. De er to forskjellige individer. 2. Konsekvenser for å ikke høre etter? Snakk bedre med han da. Når du sier en ting mange ganger og til slutt sier : forsto du det jeg sa? Jeg forstår at han ikke gidder å høre etter. Kan du ikke heller si : Jeg vil at du skal legge fra deg bestikket for jeg får vondt i ørene. Begynn å snakk om noe annet. 3. Hva i huleste har isen med saken å gjøre?? Han er et barn.. Straff er ut. Foreslår grupper på face. Foreldremestring.no. Der kan du lære mye, og legge ut det samme innlegget der. 4.Han plager?? Terger? Kanskje han vil ha oppmerksomheten din? Varme fra deg og ikke bare kjeft og kommentarer på det negative han gjør. Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 5. Du MISLIKER barnet?? Ai ai ai.. Du sender ut så mye negativ energi, ikke rart gutten din er lik. Han speiler deg. Hvis du begynner å bli positiv, blir nok han det også. Trassalder? Det er det ikke noe som heter i 2020. Han prøver å finne ut hvem han er. Vær på lag med han. Virker som du skyver han unna. Det er faktisk mye DU kan gjøre. Start med deg selv. Bruker du tid med han? Føler han seg trygg og føler han at han blir ordentlig sett og hørt? Setter du av tid der bare deee to gjør noe sammen? Leker, leser eller snakker om noe han er interessert i? Anonymkode: 3128b...19c Herregud, du vet mye om oss basert på det lille jeg har skrevet. Gutten blir overøst av kjærlighet, han har det garantert bedre enn veldig mange andre barn i gata her. Kjenner jeg ikke orker å bruke tid på å svare, for du har jo svaret. Anonymkode: d6e28...41f
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #40 Skrevet 6. juni 2020 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Hahaha beklager at jeg ler men, slik var min sønn også. Vi snakket med barnehagen og spurte om han var likedan der også, og det var han heldigvis ikke. Han var ufordragelig kun hjemme. Jeg og far var konsekvente. Nei betyr faktisk nei. Han fant seg ikke i det og av sinne begynte han å skrike, spytte og kaste ting. Vi gav oss ikke og plutselig var det en "krig" om hvem som gir seg først. Han kunne gråte i TO timer av sinne, fordi han ikke fikk viljen sin. Men vi gav oss ikke og til slutt stoppet gråten og han skjønte at dette ikke var veien å gå. Men dette tok oss minst to mnd. Etter det har han blitt en mye bedre gutt, hører etter, forstår at nei betyr nei og det at dersom han ikke får viljen sin, så er det ikke verdens undergang. Snakk med barnehagen, familievernkontoret og ikke minst vær konsekvent, både du og mannen din, vær på samme side. Barn går visstnok gjennom tre tunge perioder, når de er 3, 6, og 12 år. Anonymkode: 86826...f0c Høres veldig likt ut. Takk for tips, og for at du tok det tid til å svare Anonymkode: d6e28...41f
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #41 Skrevet 6. juni 2020 6 timer siden, Anonym bruker skrev: 👏🏻👏🏻👏🏻 Kutt nå ut! Anonymkode: aa673...956 Hvorfor det? 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Herregud, du vet mye om oss basert på det lille jeg har skrevet. Gutten blir overøst av kjærlighet, han har det garantert bedre enn veldig mange andre barn i gata her. Kjenner jeg ikke orker å bruke tid på å svare, for du har jo svaret. Anonymkode: d6e28...41f Jeg prøver bare å hjelpe deg. Ja, det var det jeg fikk ut av det lille du skrev. Anonymkode: 3128b...19c
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #42 Skrevet 6. juni 2020 Har dere kommet inn i en vond sprial der han alltid er den som gjør alt galt, mens broren er den som gjør alt riktig? Og så oppfører han seg ekstra ille fordi han tror han aldri blir så bra som storebror uansett, og da kan han like gjerne gjøre bøll på gjørs? Det er ikke så lett å være minst og den som ikke får til ting. Prøv å rose ham for alt han gjør som er bra, ikke bare oppførsel, men althan gjør. Fortell ham gjerne også at storebror heller ikke alltid har vært som flink som han er nå, som "da Ole var fem år, klarte han heller ikke å knyte skolisser/lese bokstaver/sykle uten støttehjul", hva det måtte være. Anonymkode: 42570...3f1
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #43 Skrevet 6. juni 2020 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor det? Jeg prøver bare å hjelpe deg. Ja, det var det jeg fikk ut av det lille du skrev. Anonymkode: 3128b...19c Ok. Var ikke mye til hjelp. Var bare ekstremt dømmende til å ikke kjenne hverken meg eller sønnen min. Hadde hjulpet mer om du hadde lignende erfaring, evt om du spurte i stedet for å bare påstå. Sliter man med ting så hjelper det sjelden med sånt. Sønnen min får mye kjærlighet, kos, omsorg. Vi har fri sammen hver torsdag pga jeg har turnusfri. Både jeg og mannen min legger telefoner på kjøkkenbenken etter jobb og frem til ungene er i seng. Vi leker med småbiler, bygger lego, tegner og klipper ut osv. Gjør mye sammen med han, evt sammen alle 4. Anonymkode: d6e28...41f
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2020 #44 Skrevet 6. juni 2020 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Har dere kommet inn i en vond sprial der han alltid er den som gjør alt galt, mens broren er den som gjør alt riktig? Og så oppfører han seg ekstra ille fordi han tror han aldri blir så bra som storebror uansett, og da kan han like gjerne gjøre bøll på gjørs? Det er ikke så lett å være minst og den som ikke får til ting. Prøv å rose ham for alt han gjør som er bra, ikke bare oppførsel, men althan gjør. Fortell ham gjerne også at storebror heller ikke alltid har vært som flink som han er nå, som "da Ole var fem år, klarte han heller ikke å knyte skolisser/lese bokstaver/sykle uten støttehjul", hva det måtte være. Anonymkode: 42570...3f1 Ja, det er nok veldig riktig. Vi sier aldri "broren din er sånn og sånn, du er sånn og sånn". Men klart barn enser dette ut ifra våre reaksjoner. Ser jo at oppførselen hane er annerledes når vi feks bygger lego sammen, men idet vi er ferdige så er han "gal" igjen🤪 men jeg verken kan eller vil aktivisere han 24/7. Fra 15.30-18.30 er det kun middag og lek, så kommer i tillegg stelling og lesing eller nattasang. Så vi har mye kvalitetstid. Helgene er verst, jeg kan ikke fysisk leke med barna i 12 timer 😳 men vi leker mye, barna er med på matlaging, er med på mye. Vi er aktive og mye på tur. Men 2 timer hjemme uten aktivisering er som rene verdenskrigen mellom guttene, minstemann terger og eldste "klikker" 😫 Anonymkode: d6e28...41f
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2020 #45 Skrevet 7. juni 2020 22 timer siden, Anonym bruker skrev: Sønnen min blir 5 år i august. Jeg forstår ikke om gutten er normal eller ikke, siden min andre sønn på 8 år ikke var i nærheten i oppførsel. Jeg er virkelig bekymret, men tenker at det like gjerne kan være personligheten. Forventer jeg for mye? Han hører ikke etter. Han får ikke med seg beskjeder, og når konsekvensen kommer så raser verden for han. Jeg kan be han om å slutte å slå bestikket i bordet, han hører, men fortsetter etter 20 sekunder. Jeg sier tydelig ifra igjen, og spør om han forstod hva jeg sa. Han sier han forstår, og fortsetter. Jeg sier at isen etter middag ryker om han ikke slutter. Når da isen ryker så rakner det for han, som om han ikke forstod at det ville skje. Han plager, terger, det er lyd i han døgnet rundt. Jeg misliker barnet slik det er nå. Broren hans er ikke sånn, så at søsteren min sier at det er "en guttegreie", det slår jeg meg ikke til ro med. Leker han med nabogutta så er han den eneste som ikke leker, han bare terger og ødelegger leken. Han inviterer seg selv med i lek ved å ødelegge det de andre holder på med. Dvs de andre vil ikke ha han med. Han er bare vanskelig i perioder, så det må være noe så enkelt som trassalder eller lignende. Men jeg trenger desperat hjelp. Noen tips? Anonymkode: d6e28...41f Ingenting som heter trassalder. Barn trasser ikke og er ikke vanskelige. De HAR det vanskelig. Om du har gitt en beskjed som barnet ikke tar til seg så må du gå inn i deg selv og finne ut en annen måte å gi beskjed på. Det hjelper ikke å bare si «ikke gjør sånn. Nei. Slutt» det er det ingen lærdom i. Du må forklare. Du må veilede. «vi kan ikke drive å slå i bordet med bestikket. Da blir bordet ødelagt». «Jeg ser at du ble sint nå. Vi må likevel prøve å ikke kaste/ødelegge ting, slå etc. Du kan trampe i gulvet *tramp i gulvet for å vise han* eller slå på puta *vise han igjen hvordan*» husk at barn ikke er medfødt den kunnskapen vi har om ting og hvordan alt fungerer. Det må læres og forklares. En 5 åring er fortsatt liten og adferden hans tilsier at noe ikke er greit. Har du prøvd å tenke ut om det er noe som kan ha skjedd eller noe han har sett som kan ha utløst et sinne i han som han ikke får uttrykt med ord eller som han ikke forstår? Jeg anbefaler deg å melde deg inn i gruppa «forstå ditt unike barn» og spørre helsesøster eventuelt bv om cos-kurs for å lære litt mer om barnets følelser, behov og hvordan man som forelder kan møte disse på best mulig måte. Hvordan gi gode beskjeder og sette grenser på en god måte. Anonymkode: 39278...933
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2020 #46 Skrevet 7. juni 2020 Husk også at jo mer korrigering og oppmerksomhet dere gir til negativ oppførsel og mindre ros, motivasjon og oppmuntring, des mer kommer det av det negative. For det er da barnet føler seg sett, ikke når han gjør noe bra. 5 - 1 med ROS er viiiktig!! Anonymkode: 39278...933
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2020 #47 Skrevet 7. juni 2020 23 timer siden, Anonym bruker skrev: Han er bare vanskelig i perioder, så det må være noe så enkelt som trassalder eller lignende. Men jeg trenger desperat hjelp. Noen tips? Anonymkode: d6e28...41f Han trenger dere mer. Og når dere ikke gir ham den oppmerksomheten han har bruk for, så tvinger han dere. Vær litt mer føre var! Anonymkode: 95371...9ed
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2020 #48 Skrevet 7. juni 2020 På 6.6.2020 den 9.25, Anonym bruker skrev: Det er ikke jeg som misliker barnet mitt, så jeg slapper helt av jeg. Det er klart at barnet merker st du misliker han og han vet ikke hvordan han skal takle det. Altså eskalerer den ‘dårlige oppførselen’. Rådet mitt om å kontakte helsesøster falt ikke i smak? Anonymkode: be955...7e6 Å herregud. Gå og få deg et nummer. Kanskje du blir blidere da. Anonymkode: cb571...bf6
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2020 #49 Skrevet 7. juni 2020 20 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg synes din oppførsel er verre jeg. 1. Ikke sammenlign barna dine. De er to forskjellige individer. 2. Konsekvenser for å ikke høre etter? Snakk bedre med han da. Når du sier en ting mange ganger og til slutt sier : forsto du det jeg sa? Jeg forstår at han ikke gidder å høre etter. Kan du ikke heller si : Jeg vil at du skal legge fra deg bestikket for jeg får vondt i ørene. Begynn å snakk om noe annet. 3. Hva i huleste har isen med saken å gjøre?? Han er et barn.. Straff er ut. Foreslår grupper på face. Foreldremestring.no. Der kan du lære mye, og legge ut det samme innlegget der. 4.Han plager?? Terger? Kanskje han vil ha oppmerksomheten din? Varme fra deg og ikke bare kjeft og kommentarer på det negative han gjør. Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 5. Du MISLIKER barnet?? Ai ai ai.. Du sender ut så mye negativ energi, ikke rart gutten din er lik. Han speiler deg. Hvis du begynner å bli positiv, blir nok han det også. Trassalder? Det er det ikke noe som heter i 2020. Han prøver å finne ut hvem han er. Vær på lag med han. Virker som du skyver han unna. Det er faktisk mye DU kan gjøre. Start med deg selv. Bruker du tid med han? Føler han seg trygg og føler han at han blir ordentlig sett og hørt? Setter du av tid der bare deee to gjør noe sammen? Leker, leser eller snakker om noe han er interessert i? Anonymkode: 3128b...19c Vet du hva? Noen unger er faktisk bare drittunger også. Sier ikke at dette barnet er det. Men noen er det. Og noen lager jævelskap bare fordi de har lyst. Og hadde du hatt et sånn barn så hadde du garantert bare lukket øynene, forklart det ihjel, gitt det noen urter og latt det forpeste barnehagen/skolen videre. Anonymkode: cb571...bf6
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2020 #50 Skrevet 7. juni 2020 Minner litt om min datter med ADHD, men vi merket det ikke før noen år senere. Håper BUP vil hjelpe dere. Anonymkode: 81753...59c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå