Føler meg isolert og ensom

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du? Du høres veldig ung ut...

Men igjen, det er en fase, se på det som en fase. Når du kommer deg i utdanning/jobb og ungen i barnehage så løser mye seg fordi du også får realisert deg selv.

Nytter ikke sitte og synes synd på seg selv. Når man blir gravid som ung og enslig har man flere valg, men uansett hva man velger vil det være negative ting også. Du valgte å beholde, og elsker barnet ditt som gir deg mye glede, men den negative siden er at du mister en del frihet som vennene dine har.

Det er prisen du må betale, så prøv å betale den med glede og vit at det kommer nye faser i livet også.

Anonymkode: 2b7d5...927

[Syngensang]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Avlastning i barnevernet er det verste man kan tenke på, man ender i slike tilfeller med å ikke få barnet tilbake

Anonymkode: d3c80...6b2

Tull og tøys!!! Kjenner folk som har avlastning frå barnevernet, dei får ungane tilbake kvar gong. 

 

[Anonym bruker]

18 hours ago, Anonym bruker said:

Avlastning i barnevernet er det verste man kan tenke på, man ender i slike tilfeller med å ikke få barnet tilbake

Anonymkode: d3c80...6b2

dummeste jeg har lest til nå..

Jeg har vert alene med mine 4 siden minsten var 5mnd, da bestemte far at han ikke ville være pappa mer, da var de 5mnd, 6 år, 7 år og 11 år, de 3 største har vert hos samme familie nå i snart 5 år og anhver helg og 3 uker på sommer, barnevernet har aldri snakket om og ta de vekk fra meg.

Anonymkode: 2f567...e23

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg. Barn er fantastisk, men ikke hele tiden, hver dag.

Går barnet i barnehage? Det hjelper veldig å kunne bruke hodet på noe annet enn barn.

Ellers vil jeg anbefale å treffe andre med barn på samme alder. Folk uten barn (eller store barn) forstår ikke hvor krevende 1-åringer er. Lettere når alle følger halvveis med i samtaler, ikke bare du 😉

Anonymkode: 73d09...35c

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gi fra deg ungen, da. 

Anonymkode: d9356...3ce

Teit svar. Du har aldri tenkt at, nå vil jeg ha litt alene tid? Nå kunne jeg tenkt meg en helg borte uten barn?

Eller nå gleder jeg meg til det er legge tid. 

 

Anonymkode: ec6ab...5d0

[Anonym bruker]

Hvis du føler at du trenger avlastning,  så skaff deg avlastning! Det kommer ikke av seg selv. Det er ikke noe man har krav på. Det må du fikse selv!

Anonymkode: d705b...57e

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Teit svar. Du har aldri tenkt at, nå vil jeg ha litt alene tid? Nå kunne jeg tenkt meg en helg borte uten barn?

Eller nå gleder jeg meg til det er legge tid. 

 

Anonymkode: ec6ab...5d0

Det er liksom normalt og ønske litt alene tid utenom at man vil gi fra seg barnet.. herregud.  fleste her inne er så teite. jeg gleder meg egentlig til legge tid vær dag etter en lang dag med mye grining😂 

Anonymkode: d3c80...6b2

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er liksom normalt og ønske litt alene tid utenom at man vil gi fra seg barnet.. herregud.  fleste her inne er så teite. jeg gleder meg egentlig til legge tid vær dag etter en lang dag med mye grining😂 

Anonymkode: d3c80...6b2

Nå kommer snart hobbypsykologene her å lurer på hvorfor ungen din griner så mye,bare vent å se

Anonymkode: 9e905...7ae

[anonymbarefordi]

På 2.6.2020 den 15.25, Anonym bruker skrev:

Eksakt samme innhold ble poster for 1-2 uker siden, så hun trodde vel det var den samme.

HI, jeg har også vært alene med barn, men å spille offerrollen hjelper ikke. Du får leie inn en barnevakt.

Anonymkode: 8861e...530

Hei, uansett om du har skrevet innlegget tidligere så er det ingen god følelse du sitter med, det er ikke enkelt å være alene med barn, og man føler seg tilsidesatt når man ser besteforeldre eller annen familie behandle barn og barnebarn forskjellig. 

Jeg har også hatt og har noen ganger den samme følelsen som deg, jeg har en mann som elsker meg og to flotte barn og et bonusbarn, dessverre har jeg ingen annen familie da de er gått bort og det føles tomt og sårt mange ganger. 

Jeg har mange utfordringer med mine barn, de er heldigvis frisk men det er tenåringer og yngre søsken, tunge tanker hos tenåringen og mannen min mener det er bare fjas mer eller mindre, Jeg blir trist og lei og føler meg tom, jeg ønsker støtte men det blir ikke helt slik man ønsker det og stemningen blir dårlig.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til deg men tenker at kanskje du kan snu tankegangen litt, trene og ta sønnen med deg om de har barnepass, ha venner på besøk, gå ut med gutten din og han lærer nok at det blir kjekt etter hvert men klart, de er barn og lager lyder iblant...finne på noe å fylle livet ditt med sammen med barnet ditt.

[hilde-juni]

Hvor bor du?