Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #1 Skrevet 2. juni 2020 Jeg har en liten 1 åring. elsker han over alt på jord! Men jeg føler meg så alene og isolert siden jeg er alene mamma og aldri får ha noe tid for meg selv Begynner og mistrives som mamma da jeg aldri for ha noe form for sosialisering med andre. Begynner nesten og bli litt små deppa rett og slett.. Foreldrene mine stiller ikke alltid opp og sier jeg kan jo ta han med meg ut med venner osv. Når vennene mine er på besøk er det greit for da føles det mer chill. Men er litt stressende og ta med minstemann ut da han skal skrike og grine hele tiden jeg tror ikke at fleste forstår det med at man trenger av og til alene tid og hente seg litt inn. foreldrene mine De har alltid tid til og passe på nevøen min og insiterer for og passe på han Søsteren min og barnefaren til sønnen hennes har jo 60/40 deling og foreldrene mine passer på han noen helger så hun får en del fri tid til og nyte masse med folk. Foreldrene mine skal være så kritiske når jeg vurderte og skaffe en barnevakt for gutten min om hvorfor det? og at det er bortkastet penger. Men hva forventer de liksom? de er jo heller ikke villige til og passe på minstemann.. Lang tråd meg jeg måtte få det ut.. lufte det ut. er små deprimert, kom med masse kritiske svar vill ikke hjelpe. Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #2 Skrevet 2. juni 2020 Hvor mange ganger har du tenkt til å skrive det samme innlegget om og om igjen? Du må faktisk ta ansvar for eget liv, det er ikke dine foreldre sitt ansvar å passe barnet ditt. Anonymkode: d0eb7...8ef
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #3 Skrevet 2. juni 2020 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvor mange ganger har du tenkt til å skrive det samme innlegget om og om igjen? Du må faktisk ta ansvar for eget liv, det er ikke dine foreldre sitt ansvar å passe barnet ditt. Anonymkode: d0eb7...8ef Dette er mitt første innlegg på denne siden... Jeg ser at folk ikke kan vise litt empati.. Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #4 Skrevet 2. juni 2020 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette er mitt første innlegg på denne siden... Jeg ser at folk ikke kan vise litt empati.. Anonymkode: d3c80...6b2 Eksakt samme innhold ble poster for 1-2 uker siden, så hun trodde vel det var den samme. HI, jeg har også vært alene med barn, men å spille offerrollen hjelper ikke. Du får leie inn en barnevakt. Anonymkode: 8861e...530
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #6 Skrevet 2. juni 2020 Det er travelt å ha småbarn, og enda mer travelt å være helt alene om ansvaret. Er ikke far i bildet i det hele tatt? Du må ta tak selv. Først må du snakke ordentlig med foreldrene dine og avklare om og når de kan tenke seg å ha lille på besøk. Det trenger vel ikke være overnatting med det samme? Noen timer fri på ettermiddag kan gjøre underverker. Hvis de ikke kan stille må du skaffe deg en barnevakt. Det er lurt å ha noen andre å spille på om du skulle bli syk el. Går du på skole eller jobber du? Der får du vel litt sosialt innput? Selv om jeg bor med faren til barna mine, så jobber han mye borte og da må jeg jo ta barna med om jeg skal møte venner. Det gjelder de fleste foreldre. Anonymkode: 54f06...b63
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #7 Skrevet 2. juni 2020 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Eksakt samme innhold ble poster for 1-2 uker siden, så hun trodde vel det var den samme. HI, jeg har også vært alene med barn, men å spille offerrollen hjelper ikke. Du får leie inn en barnevakt. Anonymkode: 8861e...530 Hva så om hi har skrevet dette før. Problemet blir ikke borte ved at du fyrer løs. Vær hyggelig, kom med råd, eller la vær å svar Anonymkode: ec6ab...5d0
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #8 Skrevet 2. juni 2020 Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her,jeg var alene med sønnen min siden han ble født. Følte meg veldig isolert og ensom. Jeg begynte å deprimert å kjente at jeg trengte å være noe mer enn bare mammaen til Per. Jeg trengte å ha ett voksent liv også der jeg kunne være med venniner uten barn med,kunne gå på kino osv. Husker at jeg tenkte at hvis det er sånn det skal være å være mamma,å ikke ha ett liv utenom,så ønsker ikke jeg å være en mamma lengre. Jeg trengte barnefri der jeg kan bare være "Hanne". Så jeg satt inn annonse om at jeg ønsket barnevakt å fant en hyggelig dame som jobbet i bhg. Hun var kjempe flink med barn og sønnen elsket å være med henne! Så jeg begynte å fast barnevakt å etter det følte jeg at jeg fikk livet mitt tilbake. Etter jeg fikk fast barnevakt så trivdes jeg godt i rollen som mamma igjen Anonymkode: 9e905...7ae
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #9 Skrevet 2. juni 2020 Du kan foresten søke avlastning hos barnevernet. Eller du kan se om steder det du bor har noe som heter HomeStart Anonymkode: 9e905...7ae
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #10 Skrevet 2. juni 2020 20 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du kan foresten søke avlastning hos barnevernet. Eller du kan se om steder det du bor har noe som heter HomeStart Anonymkode: 9e905...7ae Avlastning i barnevernet er det verste man kan tenke på, man ender i slike tilfeller med å ikke få barnet tilbake Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #11 Skrevet 2. juni 2020 Du fikk mange svar på den forrige tråden din om dette. Hvis du hater å være mor, føler du er i et "barnefengsel", og lengter så voldsomt etter frihet, hvorfor vil du ikke la pappaen få mer samvær? Anonymkode: d9356...3ce
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #12 Skrevet 2. juni 2020 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Avlastning i barnevernet er det verste man kan tenke på, man ender i slike tilfeller med å ikke få barnet tilbake Anonymkode: d3c80...6b2 Slutt å spre sånt tull! Det ingen som er ute etter å ta barnet til hi om hun ønsker avlastning! Det er bare posetivt! Anonymkode: 9e905...7ae
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #13 Skrevet 2. juni 2020 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du fikk mange svar på den forrige tråden din om dette. Hvis du hater å være mor, føler du er i et "barnefengsel", og lengter så voldsomt etter frihet, hvorfor vil du ikke la pappaen få mer samvær? Anonymkode: d9356...3ce Kanskje for pappaen ikke ville ha noe med sønnen sin og gjøre? Hvorfor bare antar ting? Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #14 Skrevet 2. juni 2020 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Slutt å spre sånt tull! Det ingen som er ute etter å ta barnet til hi om hun ønsker avlastning! Det er bare posetivt! Anonymkode: 9e905...7ae blir fort negativt vis man avlaster mye, og de tar det som «omrosrgssvikt» dessverre Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #15 Skrevet 2. juni 2020 38 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her,jeg var alene med sønnen min siden han ble født. Følte meg veldig isolert og ensom. Jeg begynte å deprimert å kjente at jeg trengte å være noe mer enn bare mammaen til Per. Jeg trengte å ha ett voksent liv også der jeg kunne være med venniner uten barn med,kunne gå på kino osv. Husker at jeg tenkte at hvis det er sånn det skal være å være mamma,å ikke ha ett liv utenom,så ønsker ikke jeg å være en mamma lengre. Jeg trengte barnefri der jeg kan bare være "Hanne". Så jeg satt inn annonse om at jeg ønsket barnevakt å fant en hyggelig dame som jobbet i bhg. Hun var kjempe flink med barn og sønnen elsket å være med henne! Så jeg begynte å fast barnevakt å etter det følte jeg at jeg fikk livet mitt tilbake. Etter jeg fikk fast barnevakt så trivdes jeg godt i rollen som mamma igjen Anonymkode: 9e905...7ae Jeg vil selv være mer en bare mammaen til «herman» og selv ha litt voksen liv der det bare er meg og mine venninner. Tror mange mødre trives som mammaer når de i blant får barnevakt. En de som ikke har noe som helst støtte fra besteforeldre eller far så blir det vanskelig. Der man glemmer litt hvem man selv er siden det skal være fokus 24/7 på barnet. Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #16 Skrevet 2. juni 2020 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg vil selv være mer en bare mammaen til «herman» og selv ha litt voksen liv der det bare er meg og mine venninner. Tror mange mødre trives som mammaer når de i blant får barnevakt. En de som ikke har noe som helst støtte fra besteforeldre eller far så blir det vanskelig. Der man glemmer litt hvem man selv er siden det skal være fokus 24/7 på barnet. Anonymkode: d3c80...6b2 Ja det har du helt rett i. Jeg taklet det veldig dårlig å aldri kunnr ha en venninekveld uten barn osv. Nei for meg så ble redningen å ansette en barnevakt så jeg kunne få litt voksentid også,det trengte jeg! Anonymkode: 9e905...7ae
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #17 Skrevet 2. juni 2020 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Hva så om hi har skrevet dette før. Problemet blir ikke borte ved at du fyrer løs. Vær hyggelig, kom med råd, eller la vær å svar Anonymkode: ec6ab...5d0 Jeg var ikke den som fyrte løs. Vær hyggelig, kom med råd og siter rett person.... Anonymkode: 8861e...530
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #18 Skrevet 2. juni 2020 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: blir fort negativt vis man avlaster mye, og de tar det som «omrosrgssvikt» dessverre Anonymkode: d3c80...6b2 Hvem er «de», mener du? Anonymkode: 8861e...530
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2020 #19 Skrevet 2. juni 2020 33 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvem er «de», mener du? Anonymkode: 8861e...530 Barnevern Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2020 #20 Skrevet 3. juni 2020 Hi. Det er ikke lett å være forelder alltid. Og hvert fall ikke alenemor, uten noe støtte, hjelp eller avlastning. Om du bor i samme hus som foreldrene dine eller veldig nærme, ville jeg ha sett på mulighetene for å få litt mer luft imellom. Om de lurer så kan du jo være ærlig å si hvorfor. Hva er vitsen med å bo nærme når man allikevel ikke får noe hjelp. Så ville jeg spurt på helsestasjonen om de vet om andre organisasjoner som kan hjelpe med avlastning enn bv. Om det er det, prøv å benytt deg av det. Hvis ikke, har du noen andre voksene i livet som er modene og du kan stole på? Anonymkode: ec6ab...5d0
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2020 #21 Skrevet 3. juni 2020 Hva trodde du selv når du valgte å få barn? Det er beinhardt de første årene. ALLE forstår egentid er viktig, men det er ingen menneskerett når man har barn. Du er mamma og alene, sånn er det. Anonymkode: a8259...fe3
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2020 #22 Skrevet 3. juni 2020 Du sier barnet er 1 år, vil det si at det ikke er barnehage enda, og du ikke i utdanning eller jobb? Jeg er ikke alenemor, men synes siste perioden hjemme var ganske tung fordi jeg lengtet etter noe mer enn sandkasse og gakkgakk-prat Det var så deilig å komme tilbake på jobb, og savne barnet på dagtid, da ble kvelder, helger og ferier også så mye mer hellig sammen med barna, fordi jeg hadde vært vekke fra dem på ukedagene. Barnehage er en super barnevakt, ungen har det bra, du får brukt deg selv litt på andre ting, og tiden sammen etterpå blir super. Regner med du har barnehageplass fra høsten, og da skal du se ting blir veldig mye bedre. Anonymkode: 2b7d5...927
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2020 #23 Skrevet 3. juni 2020 Jeg er heller ikke så gira med å ta han med meg ut når jeg skal være med venninner på kjøpe senteret eller restaurant. Siden han skriker og griner så fort vognen slutter og trille.. Og er skrikene er veldig høylytte og heilt forferdelige at jeg nesten blir flau. Var litt anderledes da han bare var noen måneder gammel og var rolig i vognen og sov. Men jeg klarer virkelig ikke å nyte når jeg tar han med. siden da blir det bare fokus på han, så jeg får ikke noe med hva venninnene mine snakker om. For de ikke forstår her får sikkert avlastning.. noe jeg ikke får.. Som gjør at jeg begynner og mislike mammarollen Anonymkode: d3c80...6b2
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2020 #24 Skrevet 3. juni 2020 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Jeg er heller ikke så gira med å ta han med meg ut når jeg skal være med venninner på kjøpe senteret eller restaurant. Siden han skriker og griner så fort vognen slutter og trille.. Og er skrikene er veldig høylytte og heilt forferdelige at jeg nesten blir flau. Var litt anderledes da han bare var noen måneder gammel og var rolig i vognen og sov. Men jeg klarer virkelig ikke å nyte når jeg tar han med. siden da blir det bare fokus på han, så jeg får ikke noe med hva venninnene mine snakker om. For de ikke forstår her får sikkert avlastning.. noe jeg ikke får.. Som gjør at jeg begynner og mislike mammarollen Anonymkode: d3c80...6b2 Jeg har aldri hatt avlastning. Alene med to og mannen min døde. Jeg hadde ikke annet valg enn å stå i det. Anonymkode: a8259...fe3
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2020 #25 Skrevet 3. juni 2020 51 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg er heller ikke så gira med å ta han med meg ut når jeg skal være med venninner på kjøpe senteret eller restaurant. Siden han skriker og griner så fort vognen slutter og trille.. Og er skrikene er veldig høylytte og heilt forferdelige at jeg nesten blir flau. Var litt anderledes da han bare var noen måneder gammel og var rolig i vognen og sov. Men jeg klarer virkelig ikke å nyte når jeg tar han med. siden da blir det bare fokus på han, så jeg får ikke noe med hva venninnene mine snakker om. For de ikke forstår her får sikkert avlastning.. noe jeg ikke får.. Som gjør at jeg begynner og mislike mammarollen Anonymkode: d3c80...6b2 Gi fra deg ungen, da. Anonymkode: d9356...3ce
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå