Du som er overvektig

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men sliter enda med selvfølelsen.

Anonymkode: 33f8e...94e

Klem til deg også❤️

Anonymkode: 111f4...126

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du opplevd opplagt mobbing, trakassering eller diskriminering på grunn av vekten?

Anonymkode: da92a...4dc

Vet ikke hva man skal kalle det. Men dømming kanskje. Helsepersonell, spesielt leger, er veldig raske til å dømme. Møtt på mange, da min helse ikke er bra. Men så ser de raskt at det ikke er overvekten som gjør dette. 

Merker også at man ikke er så "populær". Ikke blir første valget til å bli invitert på sammenkomster osv

Anonymkode: 06cbf...fb7

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det har jeg. Er dessverre veldig stor. Har vært en del sleivete kommentarer med ujevne mellomrom. De som er verst, er leger. Selvsagt er jobben å oppmuntre til mer normalvekt, men å komme med spydige kommentarer er ofte ikke konstruktivt. 

Har stått i kø på butikken det to menn sto bak meg. Han ene dunket den andre i armen og sa: ser jaggu ut som hu venter trillinger, mens han pekte rett på meg. 

Hatt en lege på legevakta som skulle behandle meg som sa: du trenger en ganske kraftig behandling for å slå ned på dette. Så fortalte han meg hva jeg skulle ha, før han fortsatte: Altså... Nå får du ikke så høy dose som det her bare fordi du må ha det på grunn av sykdommen, men du får en enda større dose fordi du er sååå svær. Han laget armbevegelser for stor runding da han sa det. Selvsagt vet jeg at jeg er feit, og ser ikke at det var en nødvendig kommentar der jeg startmotor var svært syk. 

Måtte hasteopereres for en ting som ikke er vektrelatert. Legen sa: Jeg må bare fortelle deg at jeg egentlig ikke har noe ønske om å operere deg siden du er så diger, men siden det er akutt så må jeg jo det. Da spurte jeg om det føltes bedre for ham å få sagt det. Jeg MÅ dessverre ha den operasjonen nå. Enten velger du å operere eller ikke. Det hjelper ikke meg at du sier at du helst vil slippe. Nå er jeg her jeg er, og jeg har ikke mulighet til å gjøre noe med det. Jeg taklet forresten operasjonen aldeles utmerket, selv om jeg måtte ligge på magen.
 

Ellers har jeg opplevd at folk tenker at det skorter på intellektet fordi jeg ikke klarer å kontrollere spisingen. Hos meg dreier det seg om spiseforstyrrelse. Kunne like gjerne vært selvskader/anorektiker. Jeg har opplevd at folk snakker saktere og tydeligere til meg. Og at de faktisk mener at overvektige er viljeløse og groteske. Noen tenker de er en gave til meg som fritt kan fortelle meg det jeg antakelig ikke har skjønt på egenhånd.

Anonymkode: df58a...9ac

Uff. Sånn skal det ikke være. Ja, NOEN tror at folk som er overvektige er mindre smarte. Men da burde de tenke det om alle andre som er for tynne, eller faktisk driver med selvskading osv. Har man en sykdom, kan man som regel ikke noe for det. Ja, man påfører seg selv overvekt, men det gjør selvskadere også, eller anorektikere. Autoimmune sykdommer er også kroppen selv som skader seg. Man kan ikke noe for det. Men man burde søke hjelp. Det er vel vanskeligste man gjør. 

Anonymkode: 06cbf...fb7

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du opplevd opplagt mobbing, trakassering eller diskriminering på grunn av vekten?

Anonymkode: da92a...4dc

Hvis jeg ser bort fra noen episoder med eksen,som faktisk var ganske slem etter at jeg hadde født, så nei. Nå har jeg ikke vært overvektig i barndom eller ungdom, jeg ble overvektig etter jeg ble syk og og tillegg fikk lymfeødem, noe som gjør at jeg ser smellfeit ut, men mye av det er bare vann.

Har også hatt noen ekle opplevelser med en lege og sykepleiere en gang jeg var innlagt på sykehus. De kjente ikke til lymfeproblemet. 

Men har en venninne som har vært overvektig hele livet og det som forundrer meg, er at det kun var de voksne som slengte stygge kommentarer til henne. Trodde normalt sett det var unger som var de verste. 

Anonymkode: 38e0d...143

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis jeg ser bort fra noen episoder med eksen,som faktisk var ganske slem etter at jeg hadde født, så nei. Nå har jeg ikke vært overvektig i barndom eller ungdom, jeg ble overvektig etter jeg ble syk og og tillegg fikk lymfeødem, noe som gjør at jeg ser smellfeit ut, men mye av det er bare vann.

Har også hatt noen ekle opplevelser med en lege og sykepleiere en gang jeg var innlagt på sykehus. De kjente ikke til lymfeproblemet. 

Men har en venninne som har vært overvektig hele livet og det som forundrer meg, er at det kun var de voksne som slengte stygge kommentarer til henne. Trodde normalt sett det var unger som var de verste. 

Anonymkode: 38e0d...143

Jeg har kun opplevd direkte mobbing i barndom og ungdomstid. Både av voksne og barn, men du har helt rett i at voksne kunne være beinharde. Det at barn sa «fargelegger du alltid med fettstifter» eller senere «hold kjeft din f**** h***» var ikke nødvendigvis mer vondt enn «velmenende» voksne. Når de ikke kommenterte dirkete, passet de på at jeg var iNnen for hørevidde når de snakker om ungdommer som hadde klart å slanke seg, eller om hvor patetisk det var når «datteren til en venninne» gikk med magetopp når hun ikke hadde flat mage. Det hendte at jeg hadde for små klær mens jeg enda var i vekst, men det var jo fordi jeg ikke fikk nye.

Og ikke minst når min mor snakker om at leddene mine var under stor belastning og at jeg jo hadde mer «blodvolum» enn en normalvektig, noe som satte hjertet mitt under press. Da var jeg 14 år og var 7-8 kg overvektig. Det fikk meg til å tro at jeg hadde et gigantisk Og håpløst  fedmeproblem på linje med en voksen på 150 kg. Jeg veide under halvparten og kunne blitt normalvektig på et par måneder.
 

Det de voksne gjorde var å bygge ned forsvaret mitt mot mobberne. Alt handlet om kroppen Min for dem, og når de løftet den frem som det viktigste med meg, ble selvbildet mitt deretter... og jeg følte at jeg fortjente alt jeg fikk av mine jevngamle. De sa jo bare sannheten?

Som tenåring og voksen har vekten min variert med ca. 35 kg. Jeg har vært slank og ganske så overvektig. Diskriminering opplevde jeg definitivt mest av da jeg var under 25. Det var ganske sårt å oppleve at så mange så meg som mer interessant og verdt å høre på da jeg var slank.

Anonymkode: da92a...4dc

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra å være normalvektig til å bli særdeles slank. Og da ble jeg «fritt vilt» for kommentarer og bemerkninger ang mat og kropp. Til slutt unngikk jeg å spise sammen med andre i lunsjen, for alt jeg spiste ble kommentert. Det var meget ubehagelig å være så i fokus pga vekten min, og alle var overbevist om at jeg var blitt spiseforstyrret. 

Hva gjelder fordommer mot overvekt; jeg registrerer at det ironisk nok er de med 5-10 kg for mye selv som har den sterkeste «forakten» til «feite» folk. Forstå det den som kan. 
Jeg er helsearbeider og jeg meget bevisst på å behandle folk med respekt, uansett vekt. Nettopp fordi det ofte er en horribel holdning til overvekt/undervekt. 

Anonymkode: af70b...648

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gikk fra å være normalvektig til å bli særdeles slank. Og da ble jeg «fritt vilt» for kommentarer og bemerkninger ang mat og kropp. Til slutt unngikk jeg å spise sammen med andre i lunsjen, for alt jeg spiste ble kommentert. Det var meget ubehagelig å være så i fokus pga vekten min, og alle var overbevist om at jeg var blitt spiseforstyrret. 

Anonymkode: af70b...648

Ja, det er faktisk sant!

Jeg var i nedre del av normalvektig da jeg var ung og fikk kommentarer HELE tiden, om hvor tynn jeg var og måtte spise mer og om hvordan kroppen min så ut. Først da jeg la på meg og ble lettere overvektig, tok kommentarene omsider slutt. 

Anonymkode: 3cff7...257