Flere som slanker seg hele barnas oppvekst?

[Anonym bruker]

Det høres pyton ut å ha det sånn, føler med deg. Ignorer de som kommer med spydige kommentarer, ikke bruk energi på det. Jeg var som deg før, måtte spise utrolig lite og sunt for å holde vekta, gikk ikke ned selv om jeg kuttet ut så å si alt av karbohydrater og sukker.

Min løsning er 5:2, fem vanlige dager og to fastedager (500 kalorier) i uka. Jeg har innsett at jeg sannsynligvis må fortsette sånn resten av livet for å holde vekten, ev gå over til 6:1 etter hvert. Før hadde jeg sett på det som en skjebne verre enn døden, men nå er det helt ok. Jeg jobber hjemmefra nå, det hjelper, men det går fint på jobb også. Jeg har fått et helt annet forhold til mat, nyter god og sunn mat på en måte jeg aldri gjorde før. Spiser forholdsvis sunt alle dagene, er god til å unne meg ekstra gode ting som pasjonsfrukt, melon, humus, bananer, hjemmebakte rundstykker med god ost, ting jeg virkelig koser meg med de dagene jeg ikke "faster". 

Jeg har ALDRI latt barna se at jeg slanker meg, aldri kommentert min egen vekt, aldri latt noen kommentere barnas. Jeg kommenterer heller aldri andre menneskers utseende, ikke på tv, ikke i virkeligheten. Jeg sier ikke det for å skryte av meg selv, men fordi jeg selv vokste opp med foreldre som hadde et ekstremt fokus på utseende, og en mor som evig og alltid var på slankekur. Første gang hun satte meg på diett, var jeg tolv år. Resultatet ble at jeg hele mitt liv har hatt jojovekt og følt meg verdiløs som menneske hvis jeg ikke var slank.

Pass på hva du formidler til barna dine! Gjør som en annen her foreslo, si at sykdommen din gjør at du må spise noen bestemte ting og ikke andre. Og ignorer kjipe kollegaer som ikke skjønner hvor heldige de er, og som garantert er misunnelig på deg fordi du er bedre i jobben eller noe annet, og som derfor prøver å trykke deg ned. 

Anonymkode: 9c3c5...543

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre om hva du veier og hvor høy du er?

Anonymkode: 14b47...ebf

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke mange som kan spise/drikke så mye og leve så sedat som min kollega. 
 

Det fungerer kanskje om en aldri har vært overvektig, slik er ikke min situasjon og jeg ble overvektig som barn.
 

Mye fordi min mor flasket meg opp på et kosthold fullt av raske karbohydrater og «kos». Hun hadde alltid levd sånn og alltid vært slank, så hun så ikke noen grunn til å gi meg noe annet. Alle i min mors familie er nette og slanke, men slik er det ikke i min fars familie. Ganske paradoksalt at mannen fra en familie med en del overvekt giftet seg med en liten og tynn kvinne og la på seg 40 kg da hun tok over matlagingen. Jeg gikk ned 15 kg da jeg begynte å kjøpe min egen mat, men etter den siste graviditeten klarte jeg ikke å komme meg like langt ned og holde kiloene av. 
 

Jeg har lest enormt mye om vekt og ernæring. Dietten min inneholder ikke for lite mat så lenge jeg tar vitaminer. Den brukes faktisk på fedmepasienter men er ikke anbefalt i mer enn tre mnd. Faktisk hjelper det meg litt at jeg skal spise så mye, for ellers kan jeg lett konkurrere med meg selv om å spise mindre.

 

Ernæringsfysiologer behandler vel ikke spiseforstyrrelser? Nå sier jeg ikke at jeg har det, men jeg har selvsagt et anstrengt forhold til mat. Derfor syns jeg det er ganske artig å få kommentarer som «det er vanlig å måtte tenke over hva en dytter i trynet altså», ja altså... jeg har tenkt på det hver eneste dag i 25-30 år. Før jeg gjør det, når jeg gjør det og i de tilfellene jeg har spist noe kaloririkt eller spesielt kalorifattig, lenge etterpå også. Likevel lever myten om at alle overvektige sitter på rævva og dytter i seg junk uten å tenke.

Anonymkode: f88f6...e77

Jeg synes du har mange gode poenger her!

Tror du har veldig rett i at dette handler om vaner fra barndom og oppvekst. Dette er vaner og mønstre som sitter hardt, både i kropp og sinn.

(Nettopp derfor er det også nødvendig å tenke på hvordan dine barn opplever det, noe du jo gjør når du tar det opp.)

Du har også et poeng når det gjelder de som aldri har vært overvektig kontra de som har vært det. Kroppen forsøker å komme tilbake til overvekt.

Det sagt, kroppen har det også veldig godt dersom den er i balanse, aldri behøver å kjenne sult, og stadig får tilført riktig næring, og i tillegg er i bevegelse.

Jeg tror godt at det er der det sitter, hos denne kollegaen din, at hun muligens legger inn mye bevegelse (trapper, spaserturer, små ting) der andre gjerne velger annerledes (heis, biltur, utsetter hva det enn måtte være). På sikt utgjør dette helt utrolig mye, mens trening bare utgjør noen bittefå ekstra kalorier (som demonstrert av damen på 180, som kun forbrenner 500 kcal) og i tillegg til at trening stresser kroppen mye mer. 

Nei, vanlige ernæringsfysiologer behandler ikke spiseforstyrrelser, skjønt, en del ernæringsfysiologer er nok inni bildet ved behandling av spiseforstyrrelser.

Grunnen til at jeg nevnte det, derimot, er en helt annen. Det var i håp om å vekke deg litt. 

Ut fra det du skriver, tenker jeg automatisk i denne retningen; Du er ikke spesielt glad i kroppen din. Den er et problem, mer enn en velsignelse for deg. Du må stadig slite og streve for å holde vekten stabil.

Det var en som sa, i en helt annen sammenheng, men likevel overførbart; 

Det skal ikke være så tungt å leve!

Det er en tendens når mennesker har lav selvtillit på ett eller flere områder, at de forsøker å ordne opp på egen hånd og ikke oppsøker hjelp. Det virker som de dårlige vanene du har fra din mor, har gjort at du tenker at da må du finne ut av dette på egenhånd. Og det er jo fryktelig bra at du har klart å snu, og bekjempe overvekt.

Likevel er du jo ikke akkurat noe avslappet forhold verken til mat eller kropp, balanse, som jeg nevnte over her. Det ser for meg ut som om det er denne etappen som gjenstår. 

Hadde du f.eks. oppsøkt profesjonell hjelp, ville du kunne finne ut om du har lavt stoffskifte eller andre ting som står i veien for at du kan holde en sunn vekt på en enkel måte. Bli venn med kroppen din, da vil den bli venn med deg. Bare det å oppsøke hjelp, kan gjøre mye. Det er min filosofi. 

Anonymkode: be34a...b55

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Bmi på 20. 
kaloriforbruk er mye basert på vekt, høyde og puls. Jeg har lavere vekt enn en overvektig og forbrenner da mindre. Jeg har økter som forbrenner alt fra 350-700 kalorier. 
 

Trener jeg 1 time vekter så forbrenner jeg rundt 450-550 kalorier, avhengig av puls. 
ttener jeg 1 time løping eller intervaller så forbrenner jeg selvfølgelig mer. Men det er viktig å trene forskjellige ting og ikke kun en intens øvelse. Løper 1-2 ganger i uka og styrke 3 ganger. 

hadde bmi på 19 før jeg begynte å trene mye. Vekta har økt pga mye muskler. 

jeg har aldri sagt at 1200 IKKe er lite. Jeg svarte en som mente det var veldig lite. Lite ja! Men ikke ekstremt. Jeg er bare ikke enig i alle som sier at det et kun halvparten av hva en kvinne trenger. For det stemmer ikke. 
og ja, jeg har gått til ernæringsspesialist flere ganger (pga intoleranser) så vet at jeg gir kroppen min det den trenger 

Anonymkode: 0f25f...6bc

Forstår jo at du kommer fra andre siden av spekteret, her, hvis du både er vant med å veie lite og har ting du ikke tåler godt.

Jeg bare reagerer når voksne kvinner forsøker å gå opp eller ned i vekt, og de legger seg på en inntak/forbruk som er rundt 1500 kcal, eller enda mindre. 

De fleste frisk, normalvektige+ og 170+, klarer jo lett å forbrenne minst 2000 kcal per dag, og gjerne mer. Da vil det være mye mer hensiktsmessig å legge seg på et høyere nivå på grunn av det ekstra slingringsmonnet, mener jeg. 

Det er litt som å fyre i peisen, de første kvistene tar lang tid å få tent på, mens etter hvert kan man slenge på en helt kubbe, og den blir spist opp i løpet av få minutter. 

Anonymkode: be34a...b55

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du har mange gode poenger her!

Tror du har veldig rett i at dette handler om vaner fra barndom og oppvekst. Dette er vaner og mønstre som sitter hardt, både i kropp og sinn.

(Nettopp derfor er det også nødvendig å tenke på hvordan dine barn opplever det, noe du jo gjør når du tar det opp.)

Du har også et poeng når det gjelder de som aldri har vært overvektig kontra de som har vært det. Kroppen forsøker å komme tilbake til overvekt.

Det sagt, kroppen har det også veldig godt dersom den er i balanse, aldri behøver å kjenne sult, og stadig får tilført riktig næring, og i tillegg er i bevegelse.

Jeg tror godt at det er der det sitter, hos denne kollegaen din, at hun muligens legger inn mye bevegelse (trapper, spaserturer, små ting) der andre gjerne velger annerledes (heis, biltur, utsetter hva det enn måtte være). På sikt utgjør dette helt utrolig mye, mens trening bare utgjør noen bittefå ekstra kalorier (som demonstrert av damen på 180, som kun forbrenner 500 kcal) og i tillegg til at trening stresser kroppen mye mer. 

Nei, vanlige ernæringsfysiologer behandler ikke spiseforstyrrelser, skjønt, en del ernæringsfysiologer er nok inni bildet ved behandling av spiseforstyrrelser.

Grunnen til at jeg nevnte det, derimot, er en helt annen. Det var i håp om å vekke deg litt. 

Ut fra det du skriver, tenker jeg automatisk i denne retningen; Du er ikke spesielt glad i kroppen din. Den er et problem, mer enn en velsignelse for deg. Du må stadig slite og streve for å holde vekten stabil.

Det var en som sa, i en helt annen sammenheng, men likevel overførbart; 

Det skal ikke være så tungt å leve!

Det er en tendens når mennesker har lav selvtillit på ett eller flere områder, at de forsøker å ordne opp på egen hånd og ikke oppsøker hjelp. Det virker som de dårlige vanene du har fra din mor, har gjort at du tenker at da må du finne ut av dette på egenhånd. Og det er jo fryktelig bra at du har klart å snu, og bekjempe overvekt.

Likevel er du jo ikke akkurat noe avslappet forhold verken til mat eller kropp, balanse, som jeg nevnte over her. Det ser for meg ut som om det er denne etappen som gjenstår. 

Hadde du f.eks. oppsøkt profesjonell hjelp, ville du kunne finne ut om du har lavt stoffskifte eller andre ting som står i veien for at du kan holde en sunn vekt på en enkel måte. Bli venn med kroppen din, da vil den bli venn med deg. Bare det å oppsøke hjelp, kan gjøre mye. Det er min filosofi. 

Anonymkode: be34a...b55

Du har også en del gode poenger, men jeg har ikke arvet min mors dårlige vaner. Jeg spiser langt sunnere, og har ikke raske karbohydrater i huset (bortsett fra litt frukt). Hennes fokus på kropp har jeg med meg, og det er nok grunnen til at jeg har et så anstrengt forhold til meg selv. Hun var veldig opptatt av at hun var slank og jeg ikke var det. Fortsatt forlanger hun å få vite hvilken størrelse jeg bruker for å sammenligne med seg selv (hun er ikke like slank i dag som hun var da).

Anonymkode: f88f6...e77

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har også en del gode poenger, men jeg har ikke arvet min mors dårlige vaner. Jeg spiser langt sunnere, og har ikke raske karbohydrater i huset (bortsett fra litt frukt). Hennes fokus på kropp har jeg med meg, og det er nok grunnen til at jeg har et så anstrengt forhold til meg selv. Hun var veldig opptatt av at hun var slank og jeg ikke var det. Fortsatt forlanger hun å få vite hvilken størrelse jeg bruker for å sammenligne med seg selv (hun er ikke like slank i dag som hun var da).

Anonymkode: f88f6...e77

Ja, det var dette jeg mente, ikke nødvendigvis vanene omkring hva du spiser, men vanene omkring hvordan du tenker om kropp. 

Det finnes mange måter å tenke på kroppen. Noen er venn med kroppen, noen er fiende med kroppen. Og, som med alle relasjoner, møter man mer velvilje og samarbeid, hos de man behandler bra. 

Da snakker jeg ikke om å gi kroppen snop og potetgull (som føles bra der og da) og heller ikke om å gi kroppen grønnsaker og fisk (som er bra på sikt), men om å forsøke å lytte til kroppen og ta signalene den sender, på alvor. Hvis du sliter med at du stadig går opp i vekt av helt normal mat som en annen voksen kvinne (ikke kollegaen, nødvendigvis) ikke ville gått opp i vekt av, så vil jeg si at det er et signal om at ting ikke er som det skal.

Så i stedet for at du bare går rett over på en diett for å senke inntaket, så kunne du kanskje hatt mer igjen for å ta signalet på alvor og spørre;

Hva er det som egentlig er problemet her?

Beveger jeg meg for lite, sover jeg for dårlig, har jeg lavt stoffskifte, pcos, eller andre ting? 

Anonymkode: be34a...b55

[Anonym bruker]

Høres forøvrig ut som din mor mobbet deg og enda gjør det. Det er ikke helt uvanlig at dette skjer, det er ikke kun din mor som behandler sin datter stygt, men det er jo like vondt uansett.

Og slike uoppgjorte følelser har også en tendens til å sette seg på skinka, for å si det sånn.

En overvektig venninne sa en gang at hun hadde lært av sin psykolog - dette er altså ikke førstehåndsinformasjon, men det høres tilforlatelig ut - at det er en sammenheng mellom å holde fast på følelser og å holde fast på vekt. Når man åpner opp om følelsene, og frigir disse, så slipper også kroppen tak på kiloene. 

For meg høres dette helt riktig ut. 

Anonymkode: be34a...b55

[Anonym bruker]

Det er vel vitenskapelig bevist at folk som har vært overvektig må spise mindre enn folk som har veid det samme hele livet.

Når de tar to kvinner på 65 kg har den kvinnen som har veid 65 hele livet et høyere kaloriforbruk enn hun som har veid 80 og gått ned. De vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det er et faktum at det er sånn. 

Det er også forskjell på forbrenningen til folk, jeg tror indre uro f.eks får deg til å forbrenne mer. Mamma f.eks er tynn som en flis, men spiser veldig usunt og periodevis ganske mye. Hun er en person som er full av uro hele tiden, og en kropp som liksom ikke slapper av forbrenner nok mer. I tillegg er det rett og slett forskjell, noen har en veldig høy forbrenning, spiser mye, bæsjer mye og er slanke, andre spiser mindre men legger på seg likevel.

Noen tåler karbohydrater veldig godt, kjæresten til sønnen min f.eks spiser masse karbohydrater. Det har kanskje noe å si at hun er adoptert fra Kina, for noen folkeslag spiser et mye mer stivelsesrikt kosthold enn andre? Hun spiser pasta, ris og brød til omtrent hver eneste måltid. Sønnen min gikk jo opp 15 kg da han ble sammen med henne  

Så forskjeller må vi nok bare leve med. Jeg tror noe av ditt problem er ditt syn på egen kropp, for du er ikke særlig glad i kroppen din er du?

Anonymkode: 7ff71...aed

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel vitenskapelig bevist at folk som har vært overvektig må spise mindre enn folk som har veid det samme hele livet.

Når de tar to kvinner på 65 kg har den kvinnen som har veid 65 hele livet et høyere kaloriforbruk enn hun som har veid 80 og gått ned. De vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det er et faktum at det er sånn. 

Det er også forskjell på forbrenningen til folk, jeg tror indre uro f.eks får deg til å forbrenne mer. Mamma f.eks er tynn som en flis, men spiser veldig usunt og periodevis ganske mye. Hun er en person som er full av uro hele tiden, og en kropp som liksom ikke slapper av forbrenner nok mer. I tillegg er det rett og slett forskjell, noen har en veldig høy forbrenning, spiser mye, bæsjer mye og er slanke, andre spiser mindre men legger på seg likevel.

Noen tåler karbohydrater veldig godt, kjæresten til sønnen min f.eks spiser masse karbohydrater. Det har kanskje noe å si at hun er adoptert fra Kina, for noen folkeslag spiser et mye mer stivelsesrikt kosthold enn andre? Hun spiser pasta, ris og brød til omtrent hver eneste måltid. Sønnen min gikk jo opp 15 kg da han ble sammen med henne  

Så forskjeller må vi nok bare leve med. Jeg tror noe av ditt problem er ditt syn på egen kropp, for du er ikke særlig glad i kroppen din er du?

Anonymkode: 7ff71...aed

Klart jeg ikke er glad i kroppen min. Det er vel heller ikke vanskelig å forstå når en ser (i alle trådene som går nå om overvekt) i hvor stor grad folk ser ned på og tillegger overvektige negative egenskaper. 

Anonymkode: f88f6...e77

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Klart jeg ikke er glad i kroppen min. Det er vel heller ikke vanskelig å forstå når en ser (i alle trådene som går nå om overvekt) i hvor stor grad folk ser ned på og tillegger overvektige negative egenskaper. 

Anonymkode: f88f6...e77

Men det er jo forskjell på overvekt og overvekt da. Du har ikke svart på hvor høy du er og hva du veier...?

Jeg regner med at så lite som du spiser så må du være innenfor selv om du er litt rundere i kanten enn du ønsker selv, eller?

Alle kan ikke være str 36, det er helt greit at noen er str 42 også. For du kan ikke være sykelig overvektig når du spiser så lite?

Folk ser ikke ned på og tillegger masse negative egenskaper om du veier 10 kg for mye altså, det er forskjell på å være litt kraftig og å være smellfeit.

 

Anonymkode: 7ff71...aed

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo forskjell på overvekt og overvekt da. Du har ikke svart på hvor høy du er og hva du veier...?

Jeg regner med at så lite som du spiser så må du være innenfor selv om du er litt rundere i kanten enn du ønsker selv, eller?

Alle kan ikke være str 36, det er helt greit at noen er str 42 også. For du kan ikke være sykelig overvektig når du spiser så lite?

Folk ser ikke ned på og tillegger masse negative egenskaper om du veier 10 kg for mye altså, det er forskjell på å være litt kraftig og å være smellfeit.

 

Anonymkode: 7ff71...aed

Jeg veier 20 kg for mye. Eller, 35 kg i følge idealet her inne. Jeg har BMI på 32, men den har vært 34 også.

Anonymkode: f88f6...e77

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Forstår jo at du kommer fra andre siden av spekteret, her, hvis du både er vant med å veie lite og har ting du ikke tåler godt.

Jeg bare reagerer når voksne kvinner forsøker å gå opp eller ned i vekt, og de legger seg på en inntak/forbruk som er rundt 1500 kcal, eller enda mindre. 

De fleste frisk, normalvektige+ og 170+, klarer jo lett å forbrenne minst 2000 kcal per dag, og gjerne mer. Da vil det være mye mer hensiktsmessig å legge seg på et høyere nivå på grunn av det ekstra slingringsmonnet, mener jeg. 

Det er litt som å fyre i peisen, de første kvistene tar lang tid å få tent på, mens etter hvert kan man slenge på en helt kubbe, og den blir spist opp i løpet av få minutter. 

Anonymkode: be34a...b55

Ja jeg kommer fra andre siden men poenget mitt er at ikke alle kvinner forbrenner godt over 2000 kalorier om dagen uten trening. Jeg er 170+ normalvektig, frisk etc og forbrenner rundt 1800 kalorier hvis jeg har en vanlig dag med jobb og barn, sittestillende jobb og ingen trening. Mange lever slik dag etter dag. Og da er det ikke rart hvis mange kjenner kiloene sniker på hvis man går utifra at man forbrenner over 2000 kalorier. 
 

Men jeg vil selvfølgelig ikke anbefale å spise kun 1200 kalorier om dagen. HI bør begynne med «reverse dieting» i samarbeid med en ernæringsfysiolog hvor man etter en plan spiser mer og mer kalorier, men riktig sammensatt. Mange går faktisk ned på å øke kaloriinntaket. 

Anonymkode: 0f25f...6bc

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg kommer fra andre siden men poenget mitt er at ikke alle kvinner forbrenner godt over 2000 kalorier om dagen uten trening. Jeg er 170+ normalvektig, frisk etc og forbrenner rundt 1800 kalorier hvis jeg har en vanlig dag med jobb og barn, sittestillende jobb og ingen trening. Mange lever slik dag etter dag. Og da er det ikke rart hvis mange kjenner kiloene sniker på hvis man går utifra at man forbrenner over 2000 kalorier. 
 

Men jeg vil selvfølgelig ikke anbefale å spise kun 1200 kalorier om dagen. HI bør begynne med «reverse dieting» i samarbeid med en ernæringsfysiolog hvor man etter en plan spiser mer og mer kalorier, men riktig sammensatt. Mange går faktisk ned på å øke kaloriinntaket. 

Anonymkode: 0f25f...6bc

Men nå er det jo ikke det jeg snakker om.

Jeg snakker om friske stillesittende kvinner som, i stedet for å sitte stille, og i stedet for å begynne å trene, begynner å bevege seg langt mer.

Da slipper man å stresse kroppen, slite seg ut og bli støl og måtte ha en pause til neste økt, kun for å forbrenne stakkarslige 500 kcal, 3-4 ganger i uken, (og i tillegg bli så sulten at man spiser disse etter endt økt).

Det å bevege seg mer jevnt over vil holde forbrenningen mye høyere jevnt over, uten at man blir stort mer sulten, og uten at man behøver pauser for å komme seg. Da kan man lett komme opp i 2000 kcal - særlig hvis man er 20-30 kg overvektig! 

Jeg er altså MOT å trene når man vil gå ned i vekt, og FOR å bevege seg langt mer.

Er ellers enig i at det er en fordel å øke kaloriinntaket, om man vil gå ned.

Anonymkode: be34a...b55

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Klart jeg ikke er glad i kroppen min. Det er vel heller ikke vanskelig å forstå når en ser (i alle trådene som går nå om overvekt) i hvor stor grad folk ser ned på og tillegger overvektige negative egenskaper. 

Anonymkode: f88f6...e77

Catch 22.

Du er ikke glad i kroppen din fordi du mener at den veier for mye.

Men hvis du spør kroppen din om hvorfor den veier for mye, så vil den kanskje svare at det er fordi du ikke er glad i den og ikke behandler den noe godt. 

En av dere - du eller kroppen - må ta det første steget mot forsoning.

Mitt tips er at dere rotter dere sammen mot din mor, og ikke godtar at hun prater sånn til dere. Heller ikke via ‘stemmene i hodet’ som vi alle har med oss fra oppveksten. 

Anonymkode: be34a...b55

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men nå er det jo ikke det jeg snakker om.

Jeg snakker om friske stillesittende kvinner som, i stedet for å sitte stille, og i stedet for å begynne å trene, begynner å bevege seg langt mer.

Da slipper man å stresse kroppen, slite seg ut og bli støl og måtte ha en pause til neste økt, kun for å forbrenne stakkarslige 500 kcal, 3-4 ganger i uken, (og i tillegg bli så sulten at man spiser disse etter endt økt).

Det å bevege seg mer jevnt over vil holde forbrenningen mye høyere jevnt over, uten at man blir stort mer sulten, og uten at man behøver pauser for å komme seg. Da kan man lett komme opp i 2000 kcal - særlig hvis man er 20-30 kg overvektig! 

Jeg er altså MOT å trene når man vil gå ned i vekt, og FOR å bevege seg langt mer.

Er ellers enig i at det er en fordel å øke kaloriinntaket, om man vil gå ned.

Anonymkode: be34a...b55

Nå kommenterte jeg i starten en som mente at kvinner forbrenner dobbelte av hva HI spiser. Hva poenget ditt er har jeg ikke kommentert. Jeg bare forklarte meg. 

du er klar over at mennesker som trener har en mye høyere etterforbrenning? Selv om man forbrenner «stusselige 500 kalorier» under en økt så er etterforbrenningen mye høyere enn en person som ikke har trent. Jo høyere muskelmasse jo høyere forbrenning. 

jeg har hund og går tur 1-2 ganger om dagen i tillegg til å trene. Jeg er absolutt ikke en slapp person. Allikevel er jeg en frisk kvinne, over 170, normalvektig, og forbrenne under 2000 kalorier. 

Anonymkode: 0f25f...6bc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nå kommenterte jeg i starten en som mente at kvinner forbrenner dobbelte av hva HI spiser. Hva poenget ditt er har jeg ikke kommentert. Jeg bare forklarte meg. 

du er klar over at mennesker som trener har en mye høyere etterforbrenning? Selv om man forbrenner «stusselige 500 kalorier» under en økt så er etterforbrenningen mye høyere enn en person som ikke har trent. Jo høyere muskelmasse jo høyere forbrenning. 

jeg har hund og går tur 1-2 ganger om dagen i tillegg til å trene. Jeg er absolutt ikke en slapp person. Allikevel er jeg en frisk kvinne, over 170, normalvektig, og forbrenne under 2000 kalorier. 

Anonymkode: 0f25f...6bc

Er selvfølgelig klar over at mennesker som har mer muskler forbrenner mer. Men det gjelder strengt tatt for mennesker som har mer fett også. Jo høyere vekt, jo mer forbrenner man.

Men den ekstra bonusen man får av etterforbrenning etter trening er så liten sammenlignet med hvor mye man stresser kroppen ved trening, at jeg mener den ikke er verdt å ta med i beregningen.

Særlig ikke med tanke på hvor mye man øker forbrenningen ved å simpelthen bevege seg mer.

Som jeg har vært inne på før, så tenker jeg at din lave forbrenning skyldes en blanding av at du inntar lite energi og at du er slank. Og for å være ærlig synes jeg det er nokså respektløst at du stadig nevner deg selv som et eksempel, i en tråd hvor HI sier hun er 20 kilo overvektig.

Du er slank, hun er ikke, og dermed vil deres forbrenning være svært ulik. Ditt fokus har i tillegg vært å gå opp i vekt, mens hennes er å gå ned i vekt. 

På toppen av det hele snakker du til meg som om jeg ikke skulle være kjent med det jeg snakker om. Jeg har gått ned 20 kilo selv på denne måten, testet ulike metoder og satte meg veldig godt inn i saker og ting, kiloene gled av meg uten stress, så jeg vet faktisk hva jeg snakker om. 

Avrunder derfor dette sidesporet før det tar helt av fra saken. 

Anonymkode: be34a...b55