Sjef rett i å blande seg?

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er derfor jeg mener det kunne vært lurt av deg å ta et møte med sjef, lege, deg og tillitsvalgt. Men måten du beskriver at du ikke fikk lønn, høres ut som sjefen er veldig lite profesjonell. Da er det ikke sikkert dette hjelper. Har du mulighet til å bytte jobb?

Anonymkode: 654af...3bd

Har sagt til sjefen at jeg kanskje kan slutte da siden vi har så lite til felles. Men da sa sjefen at «tror ikke du får jobb der heller fordi .....» Hvorfor var det nødvendig? For at keg ikke skal ha selvtillit til å søke andre steder? Egentlig vil jeg bli der jeg er for ja, hvorfor søke til noe som ligner? Andre sjefer vil bli mistenksomme tror jeg? 

Anonymkode: 816c8...c71

[Anonym bruker]

Dette har ikke sjefen din noe med. Så lenge du er konsentrert og presterer på jobb, trenger ikke du tenke mer på det. Dette er medisiner du trenger for å fungere. Er jo ikke narkotika for deg. 

Anonymkode: 0347a...c65

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke om ene personen over her misforstår eller ikke leser ordentlig, eller om jeg har forklart litt for fort. Men altså, jeg jobbet, så føler jeg meg annerledes. Føler meg fanget uten å vite hvorfor. Blir sliten av å måtte engasjere meg i folk hele tiden. Sammenligner meg. Får en følelse av at jeg er annerledes. Altså, dømt til å falle ut. Uansett hva. Det er en tanke som spiser opp. Så ble jeg liksom deprimert da. Klarte ikke føle noen glede. Så fikk jeg utbrudd etter kritikk. Jeg hadde visst vært uhøffelig mot noen uten å vite det(kollega), men jeg ble ikke konfrontert der og da. Det gikk til sjefen og da ble jeg veldig irritert for jeg er ikke voksen nok til å bli konfrontert jeg da? Så svømte det over med sinne. Ble så lei av meg og de andre som skal ha rett hele tiden fordi de er normale. 
 

Nå føler jeg meg ikke deprimert lenger. Men jeg føler sjefen er litt «bli en annen og bli likt, forsett på medisinen og vær narkoman»

Anonymkode: 816c8...c71

Må si jeg flirte litt av den siste. 

Det kan ikke være sånn at han har vært fornøyd med deg hele tiden da, uten medisiner? Og så opplever han det som at du er «flat» nå, som du går på medisiner, og savner den du var?

Adhd kan fucke det til litt i hodet, sånn at du plutselig blir lei deg eller føler noe er galt, uten at det er det. Det kan depresjon også gjøre. Synes det er lurt av deg å bruke den medisinen som gjør at DU har det best mulig. Men jeg tror ikke du skal se bort fra at sjefen faktisk ønsker deg det beste, uten å forstå hva det er, nødvendigvis. 

Anonymkode: 654af...3bd

[Anonym bruker]

Men altså, skal jeg få et vondt liv igjen for å tilfredsstille andre? Er det egentlig mulig å bli normal uten medikamenter? Hjernen min får endelig fred. Så da blir jeg litt frustrert over at ordner noe seg så skal noe annet gå i dass...? Men jeg faller ikke i et stort hull over det nå slik som jeg hadde gjort uten medisin. Jeg kan puste og være her. Før så har jeg vært utenfor kroppen min for å få med meg hva alle andre drev med og se hva som skjer alle steder. Planlegge fremtiden, grublet over ting som skjedde i hodet. Falle ut av samtaler. Ha panikkfølelse over å ikke ha store planer osv.... når man har vært slik hele sitt liv. For set er det jeg har prøvd, å være helt uten hjelp. Man ser hvor det gikk. Stadig sug etter ting, glad i rusmidler (orker nå ikke tanken fordi jeg har det bra nok). Ikke at jeg tror vi med adhd er syke, men vi er ikke som flesteparten og da er det ikke rart vi blir deprimerte av at vi blir for mye for de vanlige. Når det gjelder planer også. 
Folk har jo litt slik «MÅ det skje noe hele tiden?» til meg.

Jeg er faktisk trett om kvelden og sover. Jeg er ikke Stein om morgenen. 
 

Anonymkode: 816c8...c71

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har sagt til sjefen at jeg kanskje kan slutte da siden vi har så lite til felles. Men da sa sjefen at «tror ikke du får jobb der heller fordi .....» Hvorfor var det nødvendig? For at keg ikke skal ha selvtillit til å søke andre steder? Egentlig vil jeg bli der jeg er for ja, hvorfor søke til noe som ligner? Andre sjefer vil bli mistenksomme tror jeg? 

Anonymkode: 816c8...c71

Jeg vet rett og slett ikke. Får nok en følelse her at sjefen liker deg, ikke misliker deg. At han ønsker å beholde deg og at du skal ha det best mulig. Men om han er en sunn sjef, det vet jeg ikke. Har du en tillitsvalgt eller en fagforening, hvor du kan snakke litt med noen om disse tingene?

Anonymkode: 654af...3bd

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Må si jeg flirte litt av den siste. 

Det kan ikke være sånn at han har vært fornøyd med deg hele tiden da, uten medisiner? Og så opplever han det som at du er «flat» nå, som du går på medisiner, og savner den du var?

Adhd kan fucke det til litt i hodet, sånn at du plutselig blir lei deg eller føler noe er galt, uten at det er det. Det kan depresjon også gjøre. Synes det er lurt av deg å bruke den medisinen som gjør at DU har det best mulig. Men jeg tror ikke du skal se bort fra at sjefen faktisk ønsker deg det beste, uten å forstå hva det er, nødvendigvis. 

Anonymkode: 654af...3bd

Sjefen likte IKKE den jeg var. Hele greia ble sånn «du må bli sånn og sånn» sammenlignet meg med kollegaer osv. Følte jeg var den eneste som ikke var bra nok. 
Sjefen ser på medisin som narkotika. Men jeg vet ikke om jeg deler logikk. Ifølge vedkommende er alkohol farligere enn heroin. Fordi heroin skader deg nok en gang til at du like gjerne kan starte rehab etter et skudd, mens alkoholen fremstår så uskyldig at den har deg resten av livet... 

Jeg drikker ikke. Men det ble bare prat om rus.

Anonymkode: 816c8...c71

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet rett og slett ikke. Får nok en følelse her at sjefen liker deg, ikke misliker deg. At han ønsker å beholde deg og at du skal ha det best mulig. Men om han er en sunn sjef, det vet jeg ikke. Har du en tillitsvalgt eller en fagforening, hvor du kan snakke litt med noen om disse tingene?

Anonymkode: 654af...3bd

Nei

Anonymkode: 816c8...c71

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men altså, skal jeg få et vondt liv igjen for å tilfredsstille andre? Er det egentlig mulig å bli normal uten medikamenter? Hjernen min får endelig fred. Så da blir jeg litt frustrert over at ordner noe seg så skal noe annet gå i dass...? Men jeg faller ikke i et stort hull over det nå slik som jeg hadde gjort uten medisin. Jeg kan puste og være her. Før så har jeg vært utenfor kroppen min for å få med meg hva alle andre drev med og se hva som skjer alle steder. Planlegge fremtiden, grublet over ting som skjedde i hodet. Falle ut av samtaler. Ha panikkfølelse over å ikke ha store planer osv.... når man har vært slik hele sitt liv. For set er det jeg har prøvd, å være helt uten hjelp. Man ser hvor det gikk. Stadig sug etter ting, glad i rusmidler (orker nå ikke tanken fordi jeg har det bra nok). Ikke at jeg tror vi med adhd er syke, men vi er ikke som flesteparten og da er det ikke rart vi blir deprimerte av at vi blir for mye for de vanlige. Når det gjelder planer også. 
Folk har jo litt slik «MÅ det skje noe hele tiden?» til meg.

Jeg er faktisk trett om kvelden og sover. Jeg er ikke Stein om morgenen. 
 

Anonymkode: 816c8...c71

Nei, du skal fortsette på medisin hvis den gjør deg godt! Det er ingen tvil ut fra det du skriver her, at den er nyttig for deg!

Synes du skal få legen til å snakke med sjefen, som beskrevet over, med deg og tillitsvalgt til stede. 

Anonymkode: 654af...3bd

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sjefen likte IKKE den jeg var. Hele greia ble sånn «du må bli sånn og sånn» sammenlignet meg med kollegaer osv. Følte jeg var den eneste som ikke var bra nok. 
Sjefen ser på medisin som narkotika. Men jeg vet ikke om jeg deler logikk. Ifølge vedkommende er alkohol farligere enn heroin. Fordi heroin skader deg nok en gang til at du like gjerne kan starte rehab etter et skudd, mens alkoholen fremstår så uskyldig at den har deg resten av livet... 

Jeg drikker ikke. Men det ble bare prat om rus.

Anonymkode: 816c8...c71

Han høres litt bondsk ut.

Igjen, jeg tror du må få hjelp av noen til å forklare han at du behøver de medisinene. Snakk med fastlegen om hva du gjør, siden du ikke er organisert, og siden dette uansett er et medisinsk spørsmål. Legen vil ikke snakke om ting utenom dette med at du behøver de medisinene og er under oppfølging fra lege.  

Anonymkode: 654af...3bd

[Anonym bruker]

Sjefen din har ingenting med hvilke diagnoser du har eller hvilke medikamenter legen din har forskrevet. De rådene du får om at legen skal snakke med sjefen er noe vås, tillitsvalgt har heller ikke innsynsrett i dine diagnoser. Hvis sjefen din mistenker at du bruker rusmidler får den be om en rustest, da snakker du med fastlegen som gir beskjed til dem som utfører testen hvilke medisiner og dosering du står på. Dette vil da «trekkes fra» resultatet av testen.

Jeg hadde blitt så forbannet over måten du blir behandlet på at jeg hadde sagt at min nye ro skyldes at jeg hadde møtt Jesus

Anonymkode: 7dfe3...626

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De rådene du får om at legen skal snakke med sjefen er noe vås, tillitsvalgt har heller ikke innsynsrett i dine diagnoser.

Har du i det hele tatt lest tråden?

HI har allerede snakket med sjefen sin om medisinering. Han kaller dette rus. Forslaget om at legen kan forklare dette for han, var for at han skal få høre dette fra en medisinsk ekspert, slik at HI slipper å stå alene i saken. 

Det at tillitsvalgt ikke har innsynsrett, betyr ikke at tillitsvalgt ikke kan få innsyn. Tillitsvalgt er til for den ansatte, ikke for ledelsen. 

Det virker på meg som om mange her uttaler seg om arbeidslivet kun på et teoretisk grunnlag, og hvor målet er å stå på rettighetene fremfor å være smidig. Smidig er lurt, det kan gjøre arbeidsdagen veldig mye enklere. 

Anonymkode: 654af...3bd

[Anonym bruker]

Du bør slutte i jobben hvis medisinene endrer deg så mye at du virker rusa...

Anonymkode: 8d9de...76b

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du i det hele tatt lest tråden?

HI har allerede snakket med sjefen sin om medisinering. Han kaller dette rus. Forslaget om at legen kan forklare dette for han, var for at han skal få høre dette fra en medisinsk ekspert, slik at HI slipper å stå alene i saken. 

Det at tillitsvalgt ikke har innsynsrett, betyr ikke at tillitsvalgt ikke kan få innsyn. Tillitsvalgt er til for den ansatte, ikke for ledelsen. 

Det virker på meg som om mange her uttaler seg om arbeidslivet kun på et teoretisk grunnlag, og hvor målet er å stå på rettighetene fremfor å være smidig. Smidig er lurt, det kan gjøre arbeidsdagen veldig mye enklere. 

Anonymkode: 654af...3bd

Hvor står det? Jeg finner ingen plass i tråden at hun har informert om medisineringen, heller tvert i mot. 

Anonymkode: 60f8e...f67

[Anonym bruker]

Du virker jo heller ikke helt god.

Anonymkode: 1d72e...0ca

[Anonym bruker]

Forstår jeg deg rett når du ikke har fortalt sjefen om diagnosen og medisinene, men han ser en endring hos deg som har fått han til å spørre om du er ruset?

Jeg ville bare sagt til sjefen at du ikke hadde det bra psykisk før, og derfor var irritabel og oppfarende. Men at du har fått god hjelp av legen din og har det mye bedre med deg selv nå, du er roligere og ikke så oppfarende og sint. Du er ikke ruset så det trenger han ikke bekymre seg for.

Så hadde jeg latt det være med det. Hadde han spurt igjen hadde jeg svar det samme: Jeg har jo fortalt deg dette, jeg hadde det ikke bra før, men har det mye bedre nå, takk som spør, men jeg er ikke ruset.

Så blir han nok vant til det nye deg og slutter henge seg opp i dette. Drit litt i han, han er gammeldags og har en angst for rusmidler, kanskje har han noe i bagasjen som forårsaker den angsten, foreldre som ruset seg e.l. Det har uansett ikke noe med deg å gjøre, du vet med deg selv at du ikke er ruset og det holder i massevis. Hans problemer og hans angst for rus har ikke noe med deg å gjøre, så la det fare, det er ikke ditt problem.

Anonymkode: aa526...da7

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fått mye skryt for jobben, men jeg slet så psykisk etter hvert og følt meg annereldes at det knakk i voksen alder. Er 27 og fikk satt ADHD diagnose. Startet på en medisin selv om jeg egentlig ikke ville gå på noe slik bare for å se og det funket ikke tilfredsstillende. Har nå bytter medisin og er et nytt menneske. Nok om det. Sjefen degraderte stillingen min pga at jeg ble slik jeg ble. Klarte ikke jobbe ordentlig, kom i konflikt med enkelte på jobb jo mer deprimert jeg ble. 
Sjefen har sagt jeg har forandret meg veldig og spør om jeg går på noe. Jeg sa nei. Jeg jobber ikke med sikkerhet eller noe som krever at du oppgir slik info så jeg holder det. Men sjefen sa bare at det er mistenkelig at jeg er forandret så fort. Og at h*n ikke vil ha en ansatt som bruker narkotika. Ja, sjefen min er veldig sær på dette området. Nulltoleranse for alt av rus. Er avholds og aldri smakt en dråpe alko i hele sitt liv. Jeg er også avholds. Men adhd medisin er ifølge vedkommende narkotika. 
Har sjefen et poeng? Bør jeg bli konsentrert, rolig og ha stabilt humør uten hjelp av piller? Hvor mange år kan man regne med da da?! Da tror jeg faktisk jeg må bruke hele livet.

Anonymkode: 816c8...c71

I ditt tilfelle er det snakk om medisin, og du har tydeligvis fått det utskrevet, så vær åpen med sjefen din om at du nå går på medisiner som hjelper. 

Anonymkode: 4d1ec...aaf

[Anonym bruker]

Sær fordi han har nulltoleranse for rus? Er du 13 år? 

Anonymkode: 2c31b...a2d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sær fordi han har nulltoleranse for rus? Er du 13 år? 

Anonymkode: 2c31b...a2d

Så lite kreativt. Jeg blir bekymret for hvor lenge gamle hersketeknikker sitter igjen hos folk.

Anonymkode: 816c8...c71

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje du mistolker sjefen din HI.

Anonymkode: 4d1ec...aaf

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du bør slutte i jobben hvis medisinene endrer deg så mye at du virker rusa...

Anonymkode: 8d9de...76b

Dere følger faktisk mindre med enn jeg gjorde før medisiner.

Anonymkode: 816c8...c71

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor står det? Jeg finner ingen plass i tråden at hun har informert om medisineringen, heller tvert i mot. 

Anonymkode: 60f8e...f67

Det står at sjefen mener at adhd-medisin er rusmiddel, så dermed har jeg tenkt at da har de snakket sammen om medisinering. Men jeg skal ikke påstå at jeg har rett i at de har snakket sammen om hennes medisinering spesifikt.

Jeg er uansett for å ha mest mulig åpenhet, jeg tror det vil skape et bedre arbeidshverdag for HI.

Synes dette er et knakende bra forslag;

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår jeg deg rett når du ikke har fortalt sjefen om diagnosen og medisinene, men han ser en endring hos deg som har fått han til å spørre om du er ruset?

Jeg ville bare sagt til sjefen at du ikke hadde det bra psykisk før, og derfor var irritabel og oppfarende. Men at du har fått god hjelp av legen din og har det mye bedre med deg selv nå, du er roligere og ikke så oppfarende og sint. Du er ikke ruset så det trenger han ikke bekymre seg for.

Så hadde jeg latt det være med det. Hadde han spurt igjen hadde jeg svar det samme: Jeg har jo fortalt deg dette, jeg hadde det ikke bra før, men har det mye bedre nå, takk som spør, men jeg er ikke ruset.

Så blir han nok vant til det nye deg og slutter henge seg opp i dette. Drit litt i han, han er gammeldags og har en angst for rusmidler, kanskje har han noe i bagasjen som forårsaker den angsten, foreldre som ruset seg e.l. Det har uansett ikke noe med deg å gjøre, du vet med deg selv at du ikke er ruset og det holder i massevis. Hans problemer og hans angst for rus har ikke noe med deg å gjøre, så la det fare, det er ikke ditt problem.

Anonymkode: aa526...da7

 

Anonymkode: 654af...3bd

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere følger faktisk mindre med enn jeg gjorde før medisiner.

Anonymkode: 816c8...c71

Hehehe.

Men HI, kan du ikke ha dette i mente, at du antakeligvis har en høyere standard for deg selv, enn du egentlig behøver å ha, og tror at folk er mer misfornøyd med deg, enn de i realiteten er?

Det virker i alle fall på meg, ut fra hva du beskriver, som om sjefen og de andre er godt fornøyd med deg, og at du er den som tror at de ikke er det og at ting er kritikk. 

Kan det stemme? 

Det er i alle fall veldig vanlige følelser i forbindelse med en depresjon. 

Uten at jeg vet noe om hva du jobber med, så vil jeg si du fremstår generelt som en svært kapabel person, og at det kun er tankene dine, om deg selv, som stokker seg litt. 

Anonymkode: 654af...3bd

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hehehe.

Men HI, kan du ikke ha dette i mente, at du antakeligvis har en høyere standard for deg selv, enn du egentlig behøver å ha, og tror at folk er mer misfornøyd med deg, enn de i realiteten er?

Det virker i alle fall på meg, ut fra hva du beskriver, som om sjefen og de andre er godt fornøyd med deg, og at du er den som tror at de ikke er det og at ting er kritikk. 

Kan det stemme? 

Det er i alle fall veldig vanlige følelser i forbindelse med en depresjon. 

Uten at jeg vet noe om hva du jobber med, så vil jeg si du fremstår generelt som en svært kapabel person, og at det kun er tankene dine, om deg selv, som stokker seg litt. 

Anonymkode: 654af...3bd

Enig i dette.

Anonymkode: 4d1ec...aaf