Hva tenker du om en sjukelig overvektig lege?

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg har dysleksi, er ikke norsklærer men har utdannig innen norsk og litteratur og jobber med å redigere andres tekst. Det fungerer veldig bra, men når jeg skriver egne tekster er jeg nøye på å få noen som er observant til å lese korrektur.

Anonymkode: da607...f46

Ja, men det blir noe helt annet.

Du er antakeligvis god på språk, det er ingenting som tyder på at en med dysleksi er dårlig på språk (eller har nedsatt funksjon på andre ting som ikke har direkte med lesing eller skriving å gjøre). 

Har man dysleksi er det kun lesing og skriving man sliter med, og da vil det typisk gi problemer når man skal overføre kunnskap om lesing og skriving, og korrigere elevenes feil. 

Anonymkode: daa39...625

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Leger som ikke er «perfekte» har kanskje bedre evne til å se hele pasienten, i stedet for å avfeie alle plager med: «ta deg sammen, gå og spis gulrøtter», uansett mental eller fysisk plage.

Det er sikkert bra at det finnes leger som har synlige feil, slik at mennesker som deg, som har voldsomme fordommer mot de uten synlige feil, kan føle seg tatt på alvor. 

Det du sier om at såkalt perfekte mennesker gir enkle råd, og avfeier problemer, er intet mindre enn en fordom tatt ut av løse luften. 

Anonymkode: daa39...625

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er sikkert bra at det finnes leger som har synlige feil, slik at mennesker som deg, som har voldsomme fordommer mot de uten synlige feil, kan føle seg tatt på alvor. 

Det du sier om at såkalt perfekte mennesker gir enkle råd, og avfeier problemer, er intet mindre enn en fordom tatt ut av løse luften. 

Anonymkode: daa39...625

Eller så er det faktisk mulig å påvise ved hjelp av forskning. Flere studier har faktisk vist at fedmeforakt er enda vanligere blant leger.

Jeg er i et miljø der jeg møter mange av dem og for å være ærlig, så viser skremmende mange lite empati med folk og pasienter som er mindre heldige enn dem selv. Det gjelder ikke bare fedme, men også Kroniske sykdommer der en del ser ut til å mene at pasienter flest bare må «ta seg sammen». 

 

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23171227/

Anonymkode: da607...f46

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En kronisk singel eller stadig gift og skilt samlivsterapeut? 

En norsklærer med dysleksi?

En paranoid psykolog?

En psykiater med personlighetsforstyrrelser?

Nei, det er faktisk ikke alle ting man klarer å se bort fra. 

Anonymkode: daa39...625

Jeg vet om en barnepsykolog som var utro og gikk fra mannen sin. Barna var klar over dette, og ene gikk rundt å fortalte at den forelderen hadde fått seg ny kjæreste og skulle flytte fra den andre. Ene barnet har taklet dette svært dårlig, selv noen år etterpå. Denne forelderen er svært dyktig i jobben sin. 
 

Det er nok ikke utenkelig at det jobber både leger og psykologer som har personlighetsforstyrrelser. Hvis man er bevisst denne, kan enkelte greit klare å leve rundt den. Det er ikke fremmed at det finnes psykopater/sosiopater (dyssosial personlighetsforstyrrelse) blant kirurger, advokater eller andre i lederstillinger. 

Anonymkode: 55e3a...4d3

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eller så er det faktisk mulig å påvise ved hjelp av forskning. Flere studier har faktisk vist at fedmeforakt er enda vanligere blant leger.

Jeg er i et miljø der jeg møter mange av dem og for å være ærlig, så viser skremmende mange lite empati med folk og pasienter som er mindre heldige enn dem selv. Det gjelder ikke bare fedme, men også Kroniske sykdommer der en del ser ut til å mene at pasienter flest bare må «ta seg sammen». 

 

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23171227/

Anonymkode: da607...f46

Ja, omtrent like store fordommer, altså, som det å forvente at noen folk skal si spis en gulrot.

Fordommene går begge veier.

Det er ikke sånn at fordi man er overvektig så er man er dårlig menneske. Det er heller ikke sånn ar fordi man er perfekt, så gir man overfladiske råd. 

Anonymkode: daa39...625

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet om en barnepsykolog som var utro og gikk fra mannen sin. Barna var klar over dette, og ene gikk rundt å fortalte at den forelderen hadde fått seg ny kjæreste og skulle flytte fra den andre. Ene barnet har taklet dette svært dårlig, selv noen år etterpå. Denne forelderen er svært dyktig i jobben sin. 
 

Det er nok ikke utenkelig at det jobber både leger og psykologer som har personlighetsforstyrrelser. Hvis man er bevisst denne, kan enkelte greit klare å leve rundt den. Det er ikke fremmed at det finnes psykopater/sosiopater (dyssosial personlighetsforstyrrelse) blant kirurger, advokater eller andre i lederstillinger. 

Anonymkode: 55e3a...4d3

Til det første; Ja, men man må forvente at mennesker har ulik tiltro til ulike mennesker.

Til det andre; Men det er jo mitt poeng. Som kirurg, og sikkert i en del andre stillinger, er det nok en fordel å være litt psykopatisk. I alle fall å kunne se bort fra en del følelser. Da ville det motsatte gjelde; man ønsker ikke en kirurg som blir redd, kvalm og svimmel av blod, som er livredd for å skjære i mennesker, eller en advokat som er mer opptatt av å fortelle sannheten enn av å forsvare sin klient. 

Anonymkode: daa39...625

[Anonym bruker]

Jeg tenker egentlig ikke noe særlig om, akkurat som jeg ikke gjør om den barnløse pedlederen i barnehagen, politimannen som fikk fartsbot osv. Jeg tenker at de er mennesker akkurat som alle andre, med forskjellig erfaring og bagasje.

Anonymkode: 5bc17...1f8

[Anonym bruker]

Jeg tror hun i så fall må være veldig bevisst hvilken type lege hun vil bli. I motsetning til mange tror jeg ikke fastlege er uproblematisk, da en fastlege skal motivere en mengde pasienter med livsstilssykdommer til å gjøre endringer. Hvis vedkommende lege da helt tydelig ikke følger egne råd, da vil denne dessverre miste en god del troverdighet og for noen også gi signal om at det nok ikke er så farlig når legen selv ikke gjør det.

Kirurgi kan også bli vanskelig mtp. å stå hele dagene. Det er tungt å stå og operere hele/halve dagene, og ikke helt forenelig med en så stor sykelig overvekt.

Men jeg synes likevel hun kan studere medisin, det er mange retninger å gå. I tillegg er hun ung, så kanskje er det å gjøre dette det som vil motivere henne for å gjøre noe med sin alvorlige fedme. Ønsker hun å komme seg gjennom både studiet og turnusen så tror jeg ikke hun har noe valg, for med en bmi på nesten 50 vil det nok bli tungt å gjennomføre. Ikke umulig, men langt tøffere. Men det å gjøre det man ønsker kan være det som gir en motivasjon for henne til å endre livet sitt, så jeg ville støttet henne i hennes valg.

Anonymkode: b0c86...367