Hvordan bli kvitt bitterhet?

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man merker ofte lett hvor folk kommer fra. Jeg spurte f.eks. AB 825 om hennes oppvekst, enda hun ikke hadde sagt noe om den. Du kan jo kanskje fundere litt på hvorfor det skjedde. 

Og det må uansett være lov å takke nei til å gå inn i diskusjon med noen man opplever at bare prater i vei uten hensyn.

Anonymkode: ce9b0...924

Jeg er anonym 825, og har opplevd en god del av det du har skrevet, om enn ikke alt. Så har jeg opplevd en god del ting du ikke har nevnt også. At jeg ikke vil skrive detaljer om det, mer enn det jeg har gjort, det betyr ikke at jeg ikke har opplevd det og at det ikke har vært en lang vei å gå for å komme dit jeg er i dag. Hun som sier hun jobber med traumatiserte personer sier at man trenger mestringserfaringer og gode opplevelser. For meg kom de via det å ta veldig bevisste valg, som beskrevet tidligere. Og jo flere slike gode erfaringer man får, jo letter blir det å tro på også.

Men jeg forstår at det å distansere deg på den måten du gjør fra det jeg skriver er en måte for deg å takle det på.

Jeg svarte opprinnelig på His spørsmål ang. bitterhet, jeg ønsker ikke å gjøre dette til en konkurranse om hvem som har hatt det verst. Håper du finner en måte å takle dine opplevelser på slik at du får det best mulig videre i livet.

Anonymkode: 5d9e3...b9a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke egen erfaring med omsorgssvikt, men jobber med mange med traumer i bagasjen, og vil påstå at det ofte kan behøves gode opplevelser og mestringserfaringer før det er mulig å komme videre.

Anonymkode: 9a252...fb4

Takk!

Var ikke meningen å utelukke alle uten egenerfaring, kun å begrense mengden av overfladiske råd. Det du skriver her er akkurat det jeg mente å si, bare at du sier det på en langt mer profesjonell måte. 

Man kan behøve gode opplevelser og mestringserfaringer, før det er mulig å komme videre. 

Det oppsummerer virkelig alt jeg prøver å si, og er antageligvis svaret på det HI også lurer på. Igjen, takk! 

Anonymkode: ce9b0...924

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er anonym 825, og har opplevd en god del av det du har skrevet, om enn ikke alt. Så har jeg opplevd en god del ting du ikke har nevnt også. At jeg ikke vil skrive detaljer om det, mer enn det jeg har gjort, det betyr ikke at jeg ikke har opplevd det og at det ikke har vært en lang vei å gå for å komme dit jeg er i dag. Hun som sier hun jobber med traumatiserte personer sier at man trenger mestringserfaringer og gode opplevelser. For meg kom de via det å ta veldig bevisste valg, som beskrevet tidligere. Og jo flere slike gode erfaringer man får, jo letter blir det å tro på også.

Men jeg forstår at det å distansere deg på den måten du gjør fra det jeg skriver er en måte for deg å takle det på.

Jeg svarte opprinnelig på His spørsmål ang. bitterhet, jeg ønsker ikke å gjøre dette til en konkurranse om hvem som har hatt det verst. Håper du finner en måte å takle dine opplevelser på slik at du får det best mulig videre i livet.

Anonymkode: 5d9e3...b9a

Jeg blingset på anonymkodene. 825 har da skrevet noe om sine opplevelser. Uansett må man ikke nødvendigvis brette ut detaljer om egne opplevelser for å ha erfaringer som er gyldige.

Anonymkode: 5d9e3...b9a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er anonym 825, og har opplevd en god del av det du har skrevet, om enn ikke alt. Så har jeg opplevd en god del ting du ikke har nevnt også. At jeg ikke vil skrive detaljer om det, mer enn det jeg har gjort, det betyr ikke at jeg ikke har opplevd det og at det ikke har vært en lang vei å gå for å komme dit jeg er i dag. Hun som sier hun jobber med traumatiserte personer sier at man trenger mestringserfaringer og gode opplevelser. For meg kom de via det å ta veldig bevisste valg, som beskrevet tidligere. Og jo flere slike gode erfaringer man får, jo letter blir det å tro på også.

Men jeg forstår at det å distansere deg på den måten du gjør fra det jeg skriver er en måte for deg å takle det på.

Jeg svarte opprinnelig på His spørsmål ang. bitterhet, jeg ønsker ikke å gjøre dette til en konkurranse om hvem som har hatt det verst. Håper du finner en måte å takle dine opplevelser på slik at du får det best mulig videre i livet.

Anonymkode: 5d9e3...b9a

Nå er det jeg som er anonym 825. Men hva når man gir mange en sjanse, hva når man åpner hjertet sitt, og prøver med alt man har. Men man blir sviktet gang på gang, på gang. Og har egentlig ikke noen positive opplevelser å ta med seg. Jeg går merkelig nok rundt med et stort hjerte, og jeg har elsket flere mennesker i mitt liv, og er og helt sikker på at jeg fortsatt sitter med den evnen. Selv om jeg har lært meg, at alle mennesker svikter. Samme om det er familie, venner, ektemann eller kjæreste. 

Anonymkode: 35ea7...825

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er det jeg som er anonym 825. Men hva når man gir mange en sjanse, hva når man åpner hjertet sitt, og prøver med alt man har. Men man blir sviktet gang på gang, på gang. Og har egentlig ikke noen positive opplevelser å ta med seg. Jeg går merkelig nok rundt med et stort hjerte, og jeg har elsket flere mennesker i mitt liv, og er og helt sikker på at jeg fortsatt sitter med den evnen. Selv om jeg har lært meg, at alle mennesker svikter. Samme om det er familie, venner, ektemann eller kjæreste. 

Anonymkode: 35ea7...825

Ja, jeg korrigerte at jeg blingset på kodene. Beklager blingsingen.

Jeg velger å prøve igjen. Og jeg velger å gå noen runder med meg selv for å se om jeg kan finne mønster hos meg selv, eller for å se om det var "røde flagg" jeg burde/kunne sett tidligere. Da lærer jeg noe av det, og tenker at jeg kommer nærmere neste gang. Jeg velger bort de som jeg ser er negative for meg over tid. Jeg gir nye en sjanse.

Har også en lang liste med svik i tillegg til andre ting, så sier ikke det er enkelt. Men jeg er veldig bevisst på at jeg ikke skal dømme nye for ting gamle har gjort, at jeg ikke skal la meg hindre av frykt, og at jeg hele tiden ser om det er ting jeg kan lære av ting som har skjedd som kan gjøre at det er mindre risiko for å oppleve det samme på nytt.

Anonymkode: 5d9e3...b9a

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar fra en som forstår. Ser jo at det er mange andre som svarer her, som virkelig ikke kan se hva en sånn barndom kan gjøre med deg.

Jeg gikk på en stygg smell for 5 år siden, ble da svært fysisk syk, men da kom jo og alt dritt i livet rasende på. Jeg gikk da på DPS, kom til en dyktig psykolog, og fikk traume behandling, gikk der i 2 år. Men vi fokuserte på barndommen min hovedsakelig. Og der og da tenkte ikke jeg så mye på det faren til barna har gjort. Men i høst gikk jeg til akupunktør, en helt fantastisk dame, som og mener at kropp og psyke henger sammen, så hun og ville jo vite alt om meg. Hun reagerte veldig kraftig, på alt det faren til barna har gjort mot meg. At han var veldig slem, og sviktet meg grovt. Og det er vel først da det gikk opp for meg.

Jeg er nok veldig en person som løper vekk fra problemene, jeg flyttet hjemmefra som 16 åring, jeg gikk jo fra mannen den dagen han ikke behandlet meg bra. Men jeg jobber, trener, sørger vel for å ha mest mulig å gjøre, så slipper jeg og tenke på noe av det dårlige som har skjedd. Men det er jo begrenset for lenge man klarer å løpe fra det. Og etter jeg ble syk, så kan jeg ikke leke superwoman lenger. Og da får man litt bedre tid til å tenke på alt. 

Anonymkode: 35ea7...825

Bare hyggelig. Det er en litt rar tråd. Det er til og med en annen AB som påstår at hun er deg, øverst på siden her...stemmer det? 

Det du sier om å være rask til å flytte eller kaste folk ut av livet ditt, er en slik ting som jeg kjenner igjen fra eget liv. Det skal ikke så mye til før jeg vil ha folk vekk. Så det å våge å åpne opp, selv de gangene hver nerve i kroppen stritter i mot, det er en utfordring. Man må ofte bestemme seg for å ta sjansen. Og før man gjør det vil man jo helst være sikker på at det er noen som er verdt det. 

Ofte er det de reneste tilfeldigheter som gjør at man tør. Det du forteller om akupunktøren er sånn som gjør meg virkelig glad! Har du mulighet til å fortsette hos henne eller? 

Det er en annen som sier det så fint, at man kan ha behov for gode opplevelser og mestringserfaringer, før man kan komme videre. Det er et fint bilde. Da er det ikke noe i veien med bilen, den er kjørbar, det er bare tanken som er tom. Og hvis man fyller riktig drivstoff, så kan man komme videre. Det betyr at det er håp.

Jeg tror at det er en fordel at man åpner opp for noen som ikke har noe personlig å hente på opplysninger om deg. Da slipper man å havne i en situasjon hvor man senere opplever press. Det sagt, så behøver jo ikke det være en lege eller en psykolog. Jeg ser ikke bort fra at akupunktøren er denne ene i ditt liv. Det rette drivstoffet for at du kan komme videre.

Anonymkode: ce9b0...924

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er til og med en annen AB som påstår at hun er deg, øverst på siden her...stemmer det? 

Ser nå at dette er ryddet opp i. 

Anonymkode: ce9b0...924

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg korrigerte at jeg blingset på kodene. Beklager blingsingen.

Jeg velger å prøve igjen. Og jeg velger å gå noen runder med meg selv for å se om jeg kan finne mønster hos meg selv, eller for å se om det var "røde flagg" jeg burde/kunne sett tidligere. Da lærer jeg noe av det, og tenker at jeg kommer nærmere neste gang. Jeg velger bort de som jeg ser er negative for meg over tid. Jeg gir nye en sjanse.

Har også en lang liste med svik i tillegg til andre ting, så sier ikke det er enkelt. Men jeg er veldig bevisst på at jeg ikke skal dømme nye for ting gamle har gjort, at jeg ikke skal la meg hindre av frykt, og at jeg hele tiden ser om det er ting jeg kan lære av ting som har skjedd som kan gjøre at det er mindre risiko for å oppleve det samme på nytt.

Anonymkode: 5d9e3...b9a

Men alt dette du skriver gjør jeg og. Jeg har aldri gått inn i et nytt forhold, og brukt andres svik mot de. Jeg har gått inn i forholdet med helt blanke ark, så og si full tillit. Har og fått tilbakemelding fra flere av mine exer, at de kunne ikke hatt bedre kjæreste. Jeg ville heller aldri prøvd å gå inn i et forhold hvis jeg bærer på gammel dritt. 

Min psykolog var og imponert over meg, over alt jeg har fått til i livet mitt, og at jeg har prøvd å åpne hjertet mitt så mye, og har et stort hjerte. Med tanke på alt jeg har opplevd. Men samtidig betyr det ikke at livet er bare flott, og man kan bare glemme ting. Og samme hva jeg gjør, så har jeg en kropp som husker, og reagerer automatisk. Jeg får svært sjelden flashbacks nå, men vet jo noen få ting som kan trigge det, og hvor jeg har bare null kontroll. Nå har jeg jo både gått gjennom traumebehandling, jeg har holdt på med mye meditasjon og yoga. Jeg har virkelig gjort mye, for å ha det best mulig.

Jeg føler at du sitter med din løsning og erfaring, og at har ikke det funket for meg, så har jeg gjort det feil, og ikke riktig som deg. 

Anonymkode: 35ea7...825

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler at du sitter med din løsning og erfaring, og at har ikke det funket for meg, så har jeg gjort det feil, og ikke riktig som deg. 

Anonymkode: 35ea7...825

Bare drit i det. Det vil alltid være noen som holder på sånn. Skal man bruke tiden på å fekte mot alle vindmøllene, blir man bare utslitt  

Anonymkode: ce9b0...924

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler at du sitter med din løsning og erfaring, og at har ikke det funket for meg, så har jeg gjort det feil, og ikke riktig som deg. 

Anonymkode: 35ea7...825

Tvert om har jeg skrevet veldig tydelig i et av mine egne svar at det som fungerer for én ikke nødvendigvis fungerer for en annen og at alle må finne sin vei.

Igjen, jeg svarte på min erfaring med å gi slipp bitterhet, men HI har visst trukket seg fra tråden?

Anonymkode: 5d9e3...b9a

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har opplevd at personer jeg kjenner blir bitter for bagateller, mens andre klarer å stå i den ene stormen etter den andre uten å bli bitter. Fra samme situasjon har jeg sett en person gå videre og legge det bak seg, mens en annen person har gått seg helt fast, drar situasjonen frem igjen og igjen og har latt denne situasjonen farge hele livet i mørkere farger.    

Når man først har blitt bitter er det da mulig å legge det bak seg? Noen tips til hvordan man kan få det til? Vil det være mulig for familie og venner å hjelpe eller vil man trenge profesjonell hjelp? For familie og venner blir det jo en vanskelig balansegang å skulle støtte en som har det vondt og samtidig forsøke å få personen til å gå videre. Spesielt kan dette være vanskelig når man oppfatter bitterheten som en veldig overdrevet reaksjon på det som skjedde og der man ser at bitterheten ødelegger/fager videre livet mye. Er det forskjell på bitterhet om verden ikke ble som man ønsket/forventet/håpet (f.eks. alvorlig sykdom eller skade ved uhell) eller om noen har gjort en urett/har sveket? 

Anonymkode: 0ba45...1b4

Hvis noen tar opp en sak igjen og igjen så er det garantert at det har påvirket personen i stor grad. Personen trenger å snakke om det. 

Anonymkode: 749e5...d9b

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å kjære tid...

Jeg avstår rett og slett fra å svare på spørsmål og innvendinger fra dere som ikke har egenerfaring med omsorgssvikt. 

Anonymkode: ce9b0...924

Ok. Lev med bitterhet heller da. 
 

(Du ANER ingen ting om de skjulte sårene hos folk du omgås. Og heller ikke om våre. Men det er klart, så lenge du måler og veier andre og finner ut at dine egne traumer er verre enn andres, så slipper du å ta imot innspill fra noen som helst.) 

Anonymkode: 9be3a...766

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det som et poenget mitt er at har man vokst opp med grov omsorgssvikt og mishandling, så er det jo nettopp dette med tillit til andre mennesker, som er fraværende. Man har aldri lært seg at andre mennesker kan være gode. Man har i stedet lært seg at alle mennesker er fiender. Man har en grunnleggende mistillit.

Ja, for det fins kun én måte å reagere på omsorgssvikt? Og det er den du lider under? Vi andre er bare sånne solskinnsbarn som tror vi har skjønt noe, for vi er ikke skadet på samme måte som du. Point taken, jeg skal huske på å si det til meg selv når jeg minnes det seksuelle misbruket og alkoholen: hvis jeg ikke har samme skade som du, så kvalifiserer jeg ikke til å mene noe.
 

Nei, sarkasmene til side: Du spør egentlig ikke om hvordan man blir kvitt bitterhet, men om hvordan man reverserer en tidlig tilknytningsskade. Det blir jo en annen skål.

Anonymkode: 9be3a...766

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis noen tar opp en sak igjen og igjen så er det garantert at det har påvirket personen i stor grad. Personen trenger å snakke om det. 

Anonymkode: 749e5...d9b

Godt poeng. 

Kan kanskje være nok å ta seg tiden til å høre vedkommende helt ut, dersom man virkelig ønsker å hjelpe. Hvis man i stedet overkjører og overkjører, i håp om å komme gjennom med sitt eget, så kommer man oftest ingen vei. 

Anonymkode: ce9b0...924

[Anonym bruker]

Hi her

Jeg synes det er veldig trist at mange av dere har hatt slike tøffe barndommer. Det er også godt å høre at dere har funnet verktøy som virker for dere til å prøve å arbeide dere gjennom det. Det virker som en tøff oppgave der man nok har mange steg tilbake også og mulig er det også en kontinuerlig prosess. Jeg føler at det noen av dere etterhvert begynte å diskutere var behandling av traumer. Nå er selvsagt traumer tett linket til bitterhet, men jobb ut av traume med bitterhet er en mer krevende prosess enn om bitterheten ikke springer ut av dypt traumatiske eller langvarige traumatiske hendelser. Om en har opplevd traumatiske opplevelser og klart å jobbe seg ut av bitterhet kan jeg tenke meg at for noen vil det kanskje virke nærmest irriterende at folk blir bitre for det man kan regne som bagateller. 

For noen kan det nok være vanskelig å legge bak seg bitterhet som bunner i svik om den skyldige benekter det eller bagatellisere det da man føler at man har noe uforløst. 

Barndom/personlighet ble nevnt som medvirkende faktor på hvem som blir bitre. Spesielt tror jeg mennesker som har vokst opp veldig selvsentrert kanskje lettere blir bitre. De er så vant med å få det som de vil at de lettere blir satt ut når noe går dem i mot. Dette spesielt om de har en litt umoden rettferdighetssans som går på at ting er rettferdig om de får mest. Mennesker som lever veldig etter øye for øye, tann for tann vil kanskje også slite mer fordi det her aldri kan bli virkelig likevekt.  

Som en her nevner er det lett å bli medavhengig. Det er nok en vanskelig balansegang og høre på noen som sliter som trenger å snakke igjennom ting (for nte gang) og det å bekrefte det ved å lytte uten å tydelig nok utfordre det. Det er kanskje lettere for folk utenfra å ta den utfordringen fordi de ikke er følelsesmessig involvert. Mange trenger sikkert hjelp til å komme seg ut av en offerrolle de har satt seg fast i. Men de som sitter fast føler kanskje at de ikke ønsker å betro seg til andre enn familie og venner om sine opplevelser. 

Vi er jo alle veldig ulike. Noen er sterk fysisk og noen er sterk psykisk. Nøkkelen er nok å akseptere at man ikke får gjort noe med det som har skjedd. Det å stadig tenke på hvordan man hadde sett for seg at det skulle bli og måle livet mot en utopi blir jo slitsomt i lengden da man alltid taper. I tillegg er det å gå gjennom alle "hva hvis" som "om jeg bare hadde gjort x, hadde det kanskje ikke skjedd" er jo også svært tappende for krefter om man sitter fast der og aldri slutter med dette. Det er jo lov å håpe at også voksne kan komme seg ut av bitterhet for det er jo en bør som farger livet og setter stort preg på fremtiden. Man får jo ikke gjort noe med det som har skjedd, det eneste man kan prøve å endre er hvordan man lar seg påvirke av dette (og dette er nok veldig vanskelig for mange).

Anonymkode: 0ba45...1b4

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Spesielt tror jeg mennesker som har vokst opp veldig selvsentrert kanskje lettere blir bitre. De er så vant med å få det som de vil at de lettere blir satt ut når noe går dem i mot. Dette spesielt om de har en litt umoden rettferdighetssans som går på at ting er rettferdig om de får mest. Mennesker som lever veldig etter øye for øye, tann for tann vil kanskje også slite mer fordi det her aldri kan bli virkelig likevekt.  

Det kan godt tenkes du har et poeng der!

Ikke at jeg tror det er en sunn måte å vokse opp på, akkurat, men likevel litt bedre enn mishandling. 

Det var en annen tråd om dette med å være fokusert på andre som gjør feil eller bryter loven. Jeg tror det er en del som møter strenge krav til hva de selv må gjøre, og kanskje trussel om straff, som reagerer sterkt når de vokser opp og ser at andre gjør de tingene de selv aldri fikk lov til. 

Og mennesker som aldri deltok i den samme sosiale læringen som andre barn, og dermed faller utenfor i sosiale situasjoner hvor man må kunne ting som forhandling, diplomati, problemløsing. De mangler disse redskapene og får det dermed aldri som de vil. 

Anonymkode: ce9b0...924