«Det føles ut som ...»

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Joda
Før i tida kunne man faktisk bruke også verbet se uten ut i samme betydning som med ut, som i engelsk to look slik eller slik. Det historiske utgangspunktet er nok karakterisering av framtoningen til personer. I Ordbog over det danske Sprogfinner vi «Du seer saa gusten, bleeg og suur» og «Du ser saa vildt».

 

 

Anonymkode: 86ef1...dc3

Kilde: https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/hores-ut-foles-ut-/

Anonymkode: 86ef1...dc3

[Gjest]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Joda
Før i tida kunne man faktisk bruke også verbet se uten ut i samme betydning som med ut, som i engelsk to look slik eller slik. Det historiske utgangspunktet er nok karakterisering av framtoningen til personer. I Ordbog over det danske Sprogfinner vi «Du seer saa gusten, bleeg og suur» og «Du ser saa vildt».

 

 

Anonymkode: 86ef1...dc3

Dansk er vel ikke akkurat norsk.

[Anonym bruker]

8 timer siden, Pashla skrev:

Dansk er vel ikke akkurat norsk.

Jeg skrev aldri at man hadde sagt det på norsk, men at dette var det opprinnelige uttrykket. Og i og med at danske var det gjeldende skriftspråket i Norge i hundrevis av år, er det nok en sjanse for at det har vært brukt her i landet også. 

Anonymkode: 86ef1...dc3

[Ariel83]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det irriterer meg sånn når folk sier/skriver dette. Det heter «kjennes ut som» eller «føles som»!
 

Da fikk jeg sagt det.

Anonymkode: 86ef1...dc3

Amen!!! 

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo. Jeg kan det. Du gjør det feil. Det irriterer meg Trengs ingen psykolog for å forstå det.

Anonymkode: 86ef1...dc3

Du må selvfølgelig velge selv hvordan du vil se på det, og hva du vil gjøre med det.

Men det er likevel ingen tvil om at det finnes svært gode metoder for å unngå irritasjon, uansett hva opphavet til irritasjonen består av.

Er man sint for noe, f.eks., så skyldes det at man opplever at andre forsøker å trenge inn forbi de grensene man har for seg selv. Et eksempel er folk som vil komme på besøk, men sitter ut over natta, eller folk som vil tafse litt, uten at man selv ønsker det. Da kan det være nyttig med sinne, sånn at man får gjort noe for å jage disse menneskene bort. Vi har alle lov å ivareta våre egne grenser, og man har (jevnt over) ikke lov å trampe over andres. Så sinne er en nyttig følelse, som man lett kan rettferdiggjøre.

Mens når det gjelder irritasjon, så er det verken en nyttig følelse, eller en følelse man kan rettferdiggjøre. Den handler om at man ønsker å stoppe noen i å gjøre ting de er i sin fulle rett til å gjøre, f.eks. å skrive feil. 

Så når man da kjenner på irritasjon, over ting man ikke kan få gjort noe med, så er løsningen for de fleste av oss, å få bukt med selve følelsen. Da kan man trene, spise sunt, avlede seg selv, f.eks. 

Motsatt vei finnes det liksom ingen grenser for hvor mye man kan irritere seg. Folk er jevnt over dumme, teite, skriver feil, slafser, har dårlig musikksmak...listen er nærmest uendelig. Og man kommer aldri til å lage lover som hindrer folk i å gjøre dumme ting. 

Så igjen, det beste jeg kan anbefale, mot dette problemet, er å trene. Da avleder man gjerne tankene i samme slengen. 

Anonymkode: 27004...f3f

[Anonym bruker]

Jeg også kan underes over enkelte ting folk sier. Har dog tilgode å hisse meg opp da. Av ren nysgjerrighet, hvorfor vekker det så sterke følelser at noen uttrykker seg feil/klønete osv?

Har en kollega som sier overforsvømmelse til oversvømmelse. Synes egentlig det er litt søtt at en slik feil har fulgt henne siden barndommen der hun åpenbart oppfattet dette feil. 

Anonymkode: d4fd7...c90

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vekker det så sterke følelser at noen uttrykker seg feil/klønete osv?

For min del kan jeg nevne at det henger nært sammen med følelsen av kontroll. Mestring. 

Det er litt som en følelse av å miste balansen, om jeg skal sammenligne med noe. 

Det er vel det man snakker om når man snakker om tvangsproblematikk og nevroser. 

Men som jeg ivrig har argumentert for her, så mener jeg det å irritere seg over andre, bare er til pest og plage for meg selv, så jeg jobber stadig med meg selv for å unngå å la meg irritere.

 

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har en kollega som sier overforsvømmelse til oversvømmelse. Synes egentlig det er litt søtt at en slik feil har fulgt henne siden barndommen der hun åpenbart oppfattet dette feil. 

Kjenner igjen den, ja 😳

Jeg synes det er smertefullt, mer enn søtt.

Samtidig så må jeg huske at jeg også er «smertefull, mer enn søt» hvis jeg klikker for det 😏

Anonymkode: 27004...f3f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

For min del kan jeg nevne at det henger nært sammen med følelsen av kontroll. Mestring. 

Det er litt som en følelse av å miste balansen, om jeg skal sammenligne med noe. 

For å legge til litt; Det handler vel om den ekle følelsen man får av å være den eneste i verden som forstår noe.

Man begynner da (automatisk) å tenke at hvis andre også bare forstår dette, så vil ting føles bedre. 

Men det er jo ofte en feilslutning, i alle fall hvis det blir mye av det. De rundt blir jo ikke nødvendigvis behagelige og perfekte av å lære seg en skriveregel eller ti. 

Anonymkode: 27004...f3f

[Gjest]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vekker det så sterke følelser at noen uttrykker seg feil/klønete osv?

For min del vekker det ikke akkurat sterke følelser, men det vekker følelser. Det er på linje med å se denne videoen: all orden er forstyrret.

www.youtube.com/watch?v=16v2eojZ_l8