Gå til innhold

Mann kritiserer kroppen min


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, vi kan det!

Det å oppfatte verden annerledes enn andre, er jo nettopp et av de aller største symptomene ved spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: c7ec0...bd7

Nei, det kan vi ikke. Vi vet ikke om HI har diskutert dette med barna i etterkant, for eksempel, om barna har tatt det opp med henne selv. Det er umulig å si, og hva som er mest sannsynlig er irrelevant her. Det at spiseforstyrrelser kan gi en annen virkelighetsoppfatning, som andre påpeker, utelukker IKKE at HIs mann kan oppføre seg dårlig mot henne, og det bør man ta høyde for når man gir HI råd.

Anonymkode: c6ce5...a45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og jo mer jeg tenker på det, jo verre blir det at du forsøker å sannsynliggjøre at dette er en hallusinasjon. Det er psykisk vold av aller verste sort dersom det stemmer, og det er vanskelig å forstå hvorfor du er så opptatt av å underminere HIs vurdering av dette.

Anonymkode: c6ce5...a45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hi mener at hun ikke har hallusinert og at mannen er en tosk. 

Alt annet er det andre som har kommet med. 

Anonymkode: f842c...326

Hun gjorde det i går, ja.

Så mitt tilbud gjelder dersom hun har tenkt annerledes om det i ettertid. 

Anonymkode: c7ec0...bd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, har dere alle mensen eller!!? Ta dere noen beroligende og logg av internettet.

HI: Det går helt fint an å ta dette opp med barna og det er spesielt viktig hvis det du skriver er sant! Du kan f.eks si «Jeg vet ikke om dere husker at pappa tidligere i år kommenterte vekta mi ved middagsbordet?» svarer de ja kan du fortsette med «Hvordan opplevde dere den situasjonen og de uttalelsene?» så kan de svare for seg, så kan du svare nøytralt «Jeg skjønner. Det er veldig viktig å snakke om slike ting sammen, for slik snakker man ikke til andre. Hverken andre på skolen eller hverandre som familie. Jeg og pappa skal snakke om det. Han tenkte seg nok bare ikke helt om hvordan han formulerte seg. For av og til sier man ting ut av kjærlighet, men da må ma gjerne si det på en måte som ikke sårer andre. Noen ganger kommer det litt feil ut. Jeg ville bare ta dette opp med deg/dere for å si at dere alltid kan snakke med meg om dere opplever ubehagelige situasjoner. Jeg er her.» 

På den måten har du vært åpen og ærlig, samtidig viser du at det er greit å snakke om ting man ikke syns er greit og at du er der som støtte. Du trenger ikke å snakke negativt om far eller utdype hva du følte da far sa det han sa. Det er mellom dere voksne. Men for å få en bekreftelse på at det faktisk skjedde og snakke med barna dine om det mtp at du nevnte de ble sjokkerte/overraska. 
 
Om det virkelig skjedde hadde jeg sagt til partner at vi må begynne å gå til terapi fordi du virkelig ikke satt pris på den uttalelsen og det har påvirket deg til den grad at du ikke takler at han ser deg naken lenger eller tar på deg. Det er ikke noe som kan fikses ved å bare si unnskyld og gå videre. Når han plutselig sier slikt tenker jeg at dere sikkert har problemer fra før eller at han har underliggende problemer med forholdet/deg som han er for feig til å ta opp. Å få inn en tredjepart på fvk kan være greit. Hvis han ikke går med på det så er det jo ikke et spørsmål engang. Dump jæveln. Man bryter ikke ned selvtillita til den man elsker og bor med. En ting er å være usikker og føle på alle disse tingene. Det er vondt. Det som er vondere er når den du elsker peker ut usikkerhetene dine og snakker negativt om de han også. Ikke greit og ikke et fint forbilde for jentene dine.

Anonymkode: 501c9...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.4.2020 den 8.07, Anonym bruker skrev:

Var det vanskelig?

Hun vil ikke dra døtrene inn i dette. Ergo kan hun ikke spørre de om dette virkelig skjedde. Ergo kan fremdeles deres sjokkerte reaksjon være del av hallusinasjonen. Ergo kan hele dette fremdeles være en hallusinasjon. 

Anonymkode: c7ec0...bd7

Hvis han har sagt det så er de da allerede involvert. Og selvfølgelig kan hun spørre døtrene på en helt grei måte om de husker at far sa noe om slanking en gang rundt middagsbordet.

 

Anonymkode: 3cc2b...125

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.4.2020 den 9.14, Anonym bruker skrev:

I en situasjon hvor en har spiseforstyrrelser så er man nødt til å huske på at spiseforstyrrelser dreier seg om feil oppfatninger av egen kropp og omverdens reaksjoner.

Det bør derfor være helt naturlig del av tilfriskningsprosessen, at man er klar over dette selv, og ikke automatisk tror mer på egne tanker og opplevelser omkring disse tingene, enn man tror på hva andre sier. 

Denne historien ligner andre historier jeg har hørt, om mennesker med spiseforstyrrelser som reagerer helt annerledes på noe, enn hva andre ville ha gjort. Da må man velge om man virkelig ønsker å holde fast på egen opplevelse, eller om man kan godta at den ikke er sann.  

(Betyr ikke dermed at man skal undertrykke egne følelser og opplevelser på andre områder av livet.)

Anonymkode: c7ec0...bd7

Det er nok også noe det er klokt å ta med i vurderingen ja.

Anonymkode: 3cc2b...125

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han har sagt det så er de da allerede involvert. Og selvfølgelig kan hun spørre døtrene på en helt grei måte om de husker at far sa noe om slanking en gang rundt middagsbordet.

 

Anonymkode: 3cc2b...125

Ja, jeg er i grunn enig i det!

Jeg mener bare at da må man spørre om dette ut fra tanken om at både mor og far kan ha tatt feil, og at målet er å søke råd hos noen som også var i situasjonen, som er store nok til å ha sin egen mening, om hvordan de opplevde dette. 

Jeg synes ikke det er dumt om døtre (og sønner) i den alderen vet litt om spiseforstyrrelser og hva det innebærer. For eksempel dette med at kommunikasjon kan være vanskelig, begge veier. Ei heller synes jeg det er dumt om de vet at dette har moren deres slitt med, og jobbet hardt for å komme ut av. 

Jo mer man prater om en ting og nøster opp i misforståelsene, dess bedre, tenker jeg. Vi har alle våre sårbarheter. Vi har alle våre perioder hvor vi opplever å lure på; Var det virkelig dette som ble sagt? Var det virkelig sånn han/hun mente det? Vi har alle behov for å kunne gå gjennom enkelte situasjoner om på nytt, for å sjekke at ting ble riktig fanget opp, både av oss selv og de rundt. 

Anonymkode: c7ec0...bd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok også noe det er klokt å ta med i vurderingen ja.

Anonymkode: 3cc2b...125

Ja, jeg har opplevd dette så mange ganger, både i forhold til spiseforstyrrelser og andre ting, og - ikke minst - hvor sårt det er når man innser at det var en selv som misforstod, og rakk å utagere før man fikk tenk seg om. 

Det er jo som oftest ikke sånn at man ikke kan gå ut av relasjonen på et senere tidspunkt uansett, så det å ha is i magen og undersøke saken før man gjør noe, er noe mange drar stor nytte av.

Anonymkode: c7ec0...bd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det handler om at man har hørt lignende historier før.

Mennesker som spør; Smakte det godt?

Og andre som tolker det slik; Du stapper i deg og slafser som en gris!

Spiseforstyrrelser er en reell ting. Det handler om måten man tenker og oppfatter ting på, som er i strid med realitetene og hva andre oppfatter. Dermed kaller man det hallusinasjoner. Betyr ikke at man er splitter pine psykotisk, bare at i slike tilfeller er sjansen høy for at man selv har misoppfattet. 

Anonymkode: c7ec0...bd7

Gikk fra å bli direkte oppgitt av denne kverulerende tråden, til å forstå tankegangen her litt nå. Har selv slitt med spiseforstyrrelser og kjenner igjen slike lignende misoppfatninger pga lavt og feiltolket selvbilde.

Om jeg var trådstarter, ville jeg tatt en god og lang, ordentlig prat med mannen om dette. Avklare et misforståelser og så forhåpentligvis bli ferdig med det.

Anonymkode: f284f...3ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gikk fra å bli direkte oppgitt av denne kverulerende tråden, til å forstå tankegangen her litt nå. Har selv slitt med spiseforstyrrelser og kjenner igjen slike lignende misoppfatninger pga lavt og feiltolket selvbilde.

Om jeg var trådstarter, ville jeg tatt en god og lang, ordentlig prat med mannen om dette. Avklare et misforståelser og så forhåpentligvis bli ferdig med det.

Anonymkode: f284f...3ee

Ja, enkelte tråder her inne er helt psycho, denne er DEFINITIVT en av de :laugh:

Men det er godt at noen kjenner seg igjen, i all fall. Er jo ikke bare spiseforstyrrerser som gjør at man feiltolker. Også andre former for lavt selvbilde.

Man er sin egen mishandler og voldsutøver. Det er ikke andre som sier «Du er stygg, ekkel, teit!», det er en selv. Og da nytter det jo ikke å kvitte seg med de andre.

Det eneste som nytter er å oppdra selvfølelsen, sende selvfølelsen på korreksjonsanstalt. Og da kan andre mennesker være til god hjelp, nettopp for å utøve denne korreksjonen. 

Anonymkode: c7ec0...bd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tipper at du sliter i lock down og at dine vanlige ventiler er stengt pr dd? 

Det gjør du nok! ;)

Det jeg har skrevet om i tråden, er noe som heter projisering. Det handler om at man tror at det man selv opplever, er noe som kommer fra noen andre. Men ofte så gjør det ikke det. Følelsene sitter veldig ofte inni en selv. Og det at andre har sagt eller ment det, behøver ikke være sant. 

Det gjelder på mange områder av livet. Så når man tenker at andre rundt er sliten, og særlig hvis man plages veldig med det, så kan man med fordel spørre seg selv;

Er det kanskje like gjerne JEG som er sliten nå om dagen?

Anonymkode: c7ec0...bd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Måten du skriver på gjør at du stempler hi som psykisk syk. Vi vet ikke hvordan hun er i dag. Vi vet ikke mer enn hva hun skrev i hi. 

Nei, jeg gjorde ikke det.

Det var HI selv som fortalte om sine spiseforstyrrelser, som hun har slitt med siden hun er 11 år. Skal man være til hjelp, kan det ikke nytte å hoppe over relevant informasjon, bare for å være høflig eller politisk korrekt. 

Dette er et forum som tar for seg det å være forelder. Som forelder kan man selv oppleve å være syk og man kan oppleve at barna sliter med lignende ting. Jeg vil anbefale alle å sette seg litt mer inn i temaet spiseforstyrrelser og psykiske lidelser. Man bør snakke om dette, ikke tie, fortrenge eller gjøre det mer tabu enn det allerede er. 

Jeg har spurt HI, men ikke for at hun skal svare meg, men i stedet spørre og svare seg selv. Jeg antar at hun følger tråden uten å nødvendigvis ønske å delta selv, og håper at hun har nytte av tråden. 

Anonymkode: c7ec0...bd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det gjør du nok! ;)

Det jeg har skrevet om i tråden, er noe som heter projisering. Det handler om at man tror at det man selv opplever, er noe som kommer fra noen andre. Men ofte så gjør det ikke det. Følelsene sitter veldig ofte inni en selv. Og det at andre har sagt eller ment det, behøver ikke være sant. 

Det gjelder på mange områder av livet. Så når man tenker at andre rundt er sliten, og særlig hvis man plages veldig med det, så kan man med fordel spørre seg selv;

Er det kanskje like gjerne JEG som er sliten nå om dagen?

Anonymkode: c7ec0...bd7

Hadde skjønt at du kunne oppfattet det sånn, om hi hadde sagt at jeg har flere ganger opplevd at mannen min ikke liker meg osv. 

Men her er det snakk om eg tilfelle. Om da synes jeg det blir helt feil å "diagnostisere" hi. Du legger til problem er du ikke har kunnskap om i hi sitt tilfelle. 

Mye mulig du har rett i at det er jo som tar feil. Men så lenge du ikke var flue på veggen under dette tilfelle i januar. Har du null kunnskap om noe som helst i forhold til hi. 

Da er det feil å hardnakket påstå at hi er psykisk syk, og tar feil, og til byr henne hjelp. Du gikk ikke rolig frem, som man ville gjort med psykisk syke. Men ville spurt og gravd og undret på ting før man kommer frem til en konklusjon. 

Sånn jeg leser denne tråden, har du gjort det verre for hi. Og muligens mange andre som har liten selvtillit og kanskje spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: bef23...83d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trådene er ryddet for brukerdebatt, avsporinger og svar til dette. Noen siteringer er blitt stående, så lenge disse ikke er regelbrudd, dersom svaret er relevant for tråden.

Forumansvarlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...