Beholde eller ta abort

[Anonym bruker]

Hei,

Mannen min og jeg har havnet i en litt trasig situasjon og er uplanlagt gravid med barn nr. 4

Dette kom som et sjokk ettersom jeg har brukt p-piller og ikke glemt en eneste en og heller ikke hatt sykdom med oppkast eller annen sykdom som kan påvirke effekten.

Nå sitter vi her med en uplanlagt nr. 4 i magen og jeg slites vanvittig med å skulle ta et valg  Vi har allerede sett på ultralyd at jeg er 10 uker på vei, fordi vi måtte sjekke hvor langt jeg var hos legen.

Jeg er veldig redd for å velge feil. redd for å angre på en abort, redd for å angre på å beholde. For et kaos.

Noen med erfaringer som vil dele med meg/oss hva dere valgte? Angret dere i etterkant?

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

Vi ble også uplanlagt gravid med nr fire, jeg gråt da jeg testet positivt og ante ikke hvordan jeg skulle orke....

Men abort var aldri noe tema her, det var bare umulig for oss begge å i det hele tatt tenke det. Har snakket om det etterpå og begge sier det samme, å se på tre barna vi hadde og vite at vi skulle velge bort et til som sikkert var like herlig og perfekt var en tanke det var umulig å tenke.

Så vi trøstet hverandre og sa at dette fikser vi, det går bra.

Det gjorde det, barna er nå 11, 13, 16 og 19 år gamle og er den perfekte søskenflokk. Kunne aldri tenkt meg livet uten yngste, og forskjellen på tre og fire barn er ikke så stor altså, hun ble bare en del av flokken

Har aldri angret, men det ble sterilisering etter den fødselen, ville ikke risikere noe sånt igjen.

Anonymkode: 53334...ed7

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de andre barna? Hvordan er den økonomiske situasjonen? 
 

Jeg vet at det kan gå begge veier. En jeg kjenner, opplevde at hele familien raknet ved å få nr 4. 
En annen syntes det gikk som en drøm. 
Tror det beror mye på hvor godt grunnlag du har fra før. Hvordan er forholdet, økonomien, bosituasjon, alder på øvrige barn osv

Anonymkode: ba41a...573

[Anonym bruker]

Jeg er uplanlagt gravid med nr 6😅  vi har egentlig ikke plass engang😜 men alt går. Valget var ikke vansklig her, er nå 15 uker på vei og alle gleder seg til det kommer en til. Man ser på det barna man har og tenker att man klarer ikke ta en av de bort heller. Når du er 10 uker gravid er jo barnet ferdig utviklet og skal bare vokse seg stor, hadde aldri klart og tatt det bort💔 

Anonymkode: 0b5be...ac1

[Anonym bruker]

Føles som et umulig valg å ta abort ja <3 Jeg har nok allerede utviklet følelser for den lille i magen.

Vi har alle forutsetninger for å klare det. Vi har romslig økonomi, og tjener ganske godt begge to, 2,5 mill i samlet årsinntekt, så ingen bekymringer der.

Vi har hus med totalt 6 soverom og hytte, så økonomisk er det ingen problemer. 

De andre barna er 15, 12 og 5 år. Jeg er 36 år og mannen er 37 år.

 

 

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er uplanlagt gravid med nr 6😅  vi har egentlig ikke plass engang😜 men alt går. Valget var ikke vansklig her, er nå 15 uker på vei og alle gleder seg til det kommer en til. Man ser på det barna man har og tenker att man klarer ikke ta en av de bort heller. Når du er 10 uker gravid er jo barnet ferdig utviklet og skal bare vokse seg stor, hadde aldri klart og tatt det bort💔 

Anonymkode: 0b5be...ac1

Oj, gratulerer <3 Det er tøft å stå i det - ville bare sende deg en klem og si du er kjempesterk !

Jeg ser også på de fantastiske tre ungene vi har sammen. Jeg tror kanskje jeg aldri vil komme meg om jeg skulle valgt bort lillesøsteren eller lillebroren dems.

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Føles som et umulig valg å ta abort ja <3 Jeg har nok allerede utviklet følelser for den lille i magen.

Vi har alle forutsetninger for å klare det. Vi har romslig økonomi, og tjener ganske godt begge to, 2,5 mill i samlet årsinntekt, så ingen bekymringer der.

Vi har hus med totalt 6 soverom og hytte, så økonomisk er det ingen problemer. 

De andre barna er 15, 12 og 5 år. Jeg er 36 år og mannen er 37 år.

 

 

Anonymkode: 123df...8f9

Det høres jo ut som om dere har gode forutsetninger. Økonomi er jo en viktig faktor i dette. Dessuten er jo 1-2 barna dine store. Den eldste flytter kanskje ut om få år.

 

Kan jeg spørre hva som gjør at du tviler på å beholde? Er du redd det blir overveldende, eller hva er bekymringen? Klem til deg.

Anonymkode: b04ca...c5f

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det høres jo ut som om dere har gode forutsetninger. Økonomi er jo en viktig faktor i dette. Dessuten er jo 1-2 barna dine store. Den eldste flytter kanskje ut om få år.

 

Kan jeg spørre hva som gjør at du tviler på å beholde? Er du redd det blir overveldende, eller hva er bekymringen? Klem til deg.

Anonymkode: b04ca...c5f

Ja økonomisk er det ingen problem å følge opp en til.

Grunnen til min tvil er at mannen reiser mye i jobben, så jeg er ofte alene- og er litt redd for at det skal bli for mye for meg alene, men som du sier er jo de 2 eldste så store at det vil jo ikke bli så mye å følge opp der i årene fremover kontra et barneskolebarn. 
 

Takk for klem ❤️

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

Dere har plass, økonomi og to ganske store. Har også to litt store og en på snart 6. Så skjønner du føler deg ferdig når man liksom endelig er tid for skole på minste. Man blir klar for neste fase på et vis.  Samtidig så har dere alle forutsetninger for at dette skal gå bra. Med to så store så kan du fint få deg en times pusterom i skogen selv om mannen er bortreist. Jeg kjenner flere med 4 barn, og de alle de som fikk den litt attpåklatten har kost seg som bare det, blir liksom bare en del av gjengen. Har ei venninne med 4 ganske tette og der er det mer fullt kjør😂 Innen du skal kjøre skytteltrafikk til fotballtreninger og gå på dugnad med minste er jo de to eldste voksne;)) Lykke til, om du velger å beholde vet bare du, men jeg er sikker på at dette fikser dere🙌

Anonymkode: 2d752...fdb

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som at dere skal kjøre på. Dere er ikke gamle, barna deres er store og kan hjelpe til med det som trengs, dere har plass og økonomi, og det virker egentlig som at du allerede har bestemt deg 😊 

En abort etter uke 10 er ikke til å spøke med.

Anonymkode: b08a5...d30

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det høres ut som at dere skal kjøre på. Dere er ikke gamle, barna deres er store og kan hjelpe til med det som trengs, dere har plass og økonomi, og det virker egentlig som at du allerede har bestemt deg 😊 

En abort etter uke 10 er ikke til å spøke med.

Anonymkode: b08a5...d30

Spøke med? Hva mener du?
Et foster er ikke, "etter uke 10" MER seg selv enn uke 5. Det er den samme personen, det samme mennesket som er der. Som man blir kjent med etter fødselen.

Anonymkode: b24c0...24d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja økonomisk er det ingen problem å følge opp en til.

Grunnen til min tvil er at mannen reiser mye i jobben, så jeg er ofte alene- og er litt redd for at det skal bli for mye for meg alene, men som du sier er jo de 2 eldste så store at det vil jo ikke bli så mye å følge opp der i årene fremover kontra et barneskolebarn. 
 

Takk for klem ❤️

Anonymkode: 123df...8f9

Når den minste er 6 år (og skolebarn) begynner jo ofte oppfølgingen. I barnehagen er det gjerne lite oppfølging. Når mini begynner på skolen har du en på 21 år og en på 18år. De to vil sannsynligvis være relativt selvgående og for alt du vet ser du ikke mye til de da de utforsker starten på sitt eget voksenliv. Da står du igjen med to barn som krever oppfølging, kontra tre stk i dag. Forhåpentligvis kan jo både 15-åringen og 12 åringen hjelpe deg litt når mini er liten, selv om du er mye alene uten far. Når 5åringen ble født hadde du mindre hjelp av de største, enn du ville fått i dag når de er så store. Vil foresten tipse deg om amathea, de kan du søke råd og veiledning hos. Hadde vært hyggelig med oppdatering når du har tatt ett valg. Ønsker deg lykke til uansett hva du velger🥰

Anonymkode: b04ca...c5f

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar, det hjelper faktisk veldig på psyken og bare lufte dette. 
lysten på et 4 barn har jo aldri vært der, så motivasjonen for å starte på nytt er veldig liten. 
 

Nå føler jeg vi egentlig ikke har et valg, selv om vi etter norsk lov har et valg - misforstå meg rett  

Abort er noe jeg ser på som veldig vanskelig, og det er jo urettferdig ovenfor de barna som er her nå om jeg skulle få en psykisk reaksjon som vil vare lenge. 

 

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

Ville absolutt beholdt i deres situasjon! Blir også kjekt for minstemann å ha et søsken litt nærmere i alder enn de to eldste

Anonymkode: fc4a6...e6a

[Anonym bruker]

Vil bare fortelle at jeg har en lillesøster som er 15 år yngre enn meg. Mamma var steril, men så ble hun plutselig gravid likevel.... De klarte ikke ta abort så da ble minstefrøkna født.

Det var veldig koselig egentlig, og mamma hadde mye hjelp i meg og søsteren min som var 13 år. Mamma var veldig bevisst at dette var hennes barn, og vi skulle bare være barnevakt om vi ønsket det selv, så det ikke ble noe negativt for vår del, men vi synes det var veldig koselig å passe henne litt. Vi var selvfølgelig travle med våre egne ungdomsliv, men det var rom for babysøsteren likevel altså

Jeg tok jo lappen da hun gikk i barnehagen, og både hun og vennene hennes synes det var veldig stas med en storesøster som kom i bil (jeg synes også det var stas å bli sett sånn opp til).

Da jeg flyttet hjemmefra gikk hun fremdeles i barnehagen, og fikk komme til meg på overnatting. Det var veldig koselig alt sammen, tegnefilm og smågodt. Jeg hadde henne alltid på egne premisser og ble aldri tvunget, derfor var det så lystbetont og koselig også. Både hun og jeg husker godt når jeg tok henne med på premiere på kino for å se nyeste disney tegnefilmen før jul osv.

Da jeg giftet meg og fikk barn var hun tenåring, og ble helten til mine barn. Hun passet de litt, hjalp de med tekniske duppedinger som hun alltid var flink til osv. Mine barn er veldig glad i henne.

Nå er både hun og jeg voksne og søsken som voksne søsken er, men jeg kan virkelig ikke huske en eneste gang det har vært negativt å ha en lillesøster som er 15 år yngre enn meg.

Anonymkode: 53334...ed7

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid med nr 4 og tok abort. Var ikke aktuelt med flere barn enn 3 rett og slett. Har ikke angret en dag

Anonymkode: 7e503...d48

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil bare fortelle at jeg har en lillesøster som er 15 år yngre enn meg. Mamma var steril, men så ble hun plutselig gravid likevel.... De klarte ikke ta abort så da ble minstefrøkna født.

Det var veldig koselig egentlig, og mamma hadde mye hjelp i meg og søsteren min som var 13 år. Mamma var veldig bevisst at dette var hennes barn, og vi skulle bare være barnevakt om vi ønsket det selv, så det ikke ble noe negativt for vår del, men vi synes det var veldig koselig å passe henne litt. Vi var selvfølgelig travle med våre egne ungdomsliv, men det var rom for babysøsteren likevel altså

Jeg tok jo lappen da hun gikk i barnehagen, og både hun og vennene hennes synes det var veldig stas med en storesøster som kom i bil (jeg synes også det var stas å bli sett sånn opp til).

Da jeg flyttet hjemmefra gikk hun fremdeles i barnehagen, og fikk komme til meg på overnatting. Det var veldig koselig alt sammen, tegnefilm og smågodt. Jeg hadde henne alltid på egne premisser og ble aldri tvunget, derfor var det så lystbetont og koselig også. Både hun og jeg husker godt når jeg tok henne med på premiere på kino for å se nyeste disney tegnefilmen før jul osv.

Da jeg giftet meg og fikk barn var hun tenåring, og ble helten til mine barn. Hun passet de litt, hjalp de med tekniske duppedinger som hun alltid var flink til osv. Mine barn er veldig glad i henne.

Nå er både hun og jeg voksne og søsken som voksne søsken er, men jeg kan virkelig ikke huske en eneste gang det har vært negativt å ha en lillesøster som er 15 år yngre enn meg.

Anonymkode: 53334...ed7

Innlegget ditt ga meg tårer ❤️ Tusen takk for et nydelig svar! Når jeg leser dette kan jeg jo bare ikke ta bort lille i magen ❤️ Det er jo vårt barn på lik linje med de tre vi allerede har sammen. 

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble gravid med nr 4 og tok abort. Var ikke aktuelt med flere barn enn 3 rett og slett. Har ikke angret en dag

Anonymkode: 7e503...d48

Takk for ditt svar også ❤️

Slet du i tiden etterpå? 

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

Jeg synes, hvis man ikke ønsker flere barn, så tar man abort. Jeg har en venninne som tok abort, og 10 år seinere er hun fortsatt åpen om at det var det beste valget hun kunne ta .

Livet er ikke rosa skyer, enhjørninger og regnbuer. Man kan ikke bare si «Det ordner seg» og så gjør det det. Noen ganger er abort det beste valget. Man tar et valg, som er det beste for familien. Og det skal man stå i. Man skal huske at det var til det beste for alle.

Anonymkode: ba41a...573

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da mine barn var 3 og halvannet år gamle. Jeg var deprimert og ulykkelig og ble gravid ved et uhell, jeg var allerede utslitt av de to jeg hadde og hadde ingen familie eller avlastning i nærheten. Det er det tyngste jeg noensinne har gjort. Jeg følte intenst at jeg hadde tre barn med en gang jeg så de to strekene, men som jeg så det, var det det rigtige valget, og det tror jeg fremdeles. 

Vi hadde dårlig økonomi og ingen hjelp, et dårlig ekteskap (vi er skilt nå) og jeg hadde ikke kapasitet til enda en baby med alt det innebærer av søvnløse netter osv., ikke med to små som allerede krevde alt jeg hadde. Likevel var det en ufattelig tung beslutning, og jeg gråt som pisket da jeg lå på operasjonsbordet, jeg spurte til og med kirurgen om det var for sent å ombestemme seg. Det var det ikke, men jeg gjennomførte det allikevel, fordi jeg syntes jeg var en så ræva mamma for de to jeg hadde, jeg ville ikke utsette enda et barn for det. 

I over et år etter fortrengte jeg hele aborten fullstendig, fortalte det ikke til noen og skjøv tankene vekk hver gang de steg opp til overflaten. Jeg tenkte at en gang blir det tid til å sørge, en gang skal jeg gråte alle de tårene jeg samler opp nå, men så gikk tiden, og plutselig gjorde det ikke like vondt lenger. Nå tenker jeg på det med et slags vedmod, med masse kjærlighet til det barnet som ikke fikk bli født, og med en form for omsorg for den femten år yngre, utslitte mammaen jeg var.

Jeg tok det valget som var riktig for de to barna jeg allerede hadde, det er jeg overbevist om. Du har mange flere ressurser enn jeg hadde, både økonomisk og plassmessig, forhåpentligvis et godt ekteskap, tre barn som er godt i gang og ikke krever ekstra innsats, diagnoser e.l.? Det virker som et godt utgangspunkt for en firebarnsfamilie, du og mannen er til og med unge ennå, mange får jo sin første på din alder. 

Men du må ønske deg det. Ta alt det fysiske rundt graviditet og fødsel med i betraktningene, alle de søvnløse nettene, oppstart i barnehage og alle de tingene du var ferdig med. Det er heller ingen selvfølge at dere får et friskt og velfungerende barn, eller at fødselen skjer uten komplikasjoner. Alt dette må du ta i betraktning. 

Jeg er sikker på at du vil klare det flott med et barn til, og at det blir en berikelse for familien din. Men det er DITT valg. 

Anonymkode: 96cd3...539

[Anonym bruker]

Takk for svar. 
Det er ekstremt vanskelig. Jeg vil begge deler. Jeg som normalt er så rolig og bestemt i valgene jeg tar her i livet. 
sliter med å ikke føle noen glede over dette  og dårlig samvittighet. 
forutsetningene for at alt vil gå bra er jo til stede, men vi satte strek etter barn nr 3, som var et nøye gjennomtenkt og ønsket barn akkurat som de 2 første ❤️ 
Jeg tror jo at om vi velger å beholde så blir vi like fantastisk glad i dette barnet også, men alle følelsene nå er ikke gode- og vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 123df...8f9

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. 
Det er ekstremt vanskelig. Jeg vil begge deler. Jeg som normalt er så rolig og bestemt i valgene jeg tar her i livet. 
sliter med å ikke føle noen glede over dette  og dårlig samvittighet. 
forutsetningene for at alt vil gå bra er jo til stede, men vi satte strek etter barn nr 3, som var et nøye gjennomtenkt og ønsket barn akkurat som de 2 første ❤️ 
Jeg tror jo at om vi velger å beholde så blir vi like fantastisk glad i dette barnet også, men alle følelsene nå er ikke gode- og vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 123df...8f9

Hvis du ikke føler noen glede, så er det kanskje den følelsen du burde fokusere på i vurderingen din. Dette er kanskje ikke meningen akkurat nå. Jeg kunne heller ikke begynt på nytt nå. Tanken på søvnløse netter, sykdom, barnehage, vått regntøy full av sand, sitte i dørgende kjedelige sandkasser med en 1-åring, osv osv frister ikke. 

Anonymkode: ba41a...573

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ikke føler noen glede, så er det kanskje den følelsen du burde fokusere på i vurderingen din. Dette er kanskje ikke meningen akkurat nå. Jeg kunne heller ikke begynt på nytt nå. Tanken på søvnløse netter, sykdom, barnehage, vått regntøy full av sand, sitte i dørgende kjedelige sandkasser med en 1-åring, osv osv frister ikke. 

Anonymkode: ba41a...573

Men å drepe en baby, det klarer du, da. Det er ikke trist og vondt. Det angrer man ikke på.

Anonymkode: b24c0...24d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Spøke med? Hva mener du?
Et foster er ikke, "etter uke 10" MER seg selv enn uke 5. Det er den samme personen, det samme mennesket som er der. Som man blir kjent med etter fødselen.

Anonymkode: b24c0...24d

Å, hold nå fred med deg. 

Anonymkode: b08a5...d30

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei,

Mannen min og jeg har havnet i en litt trasig situasjon og er uplanlagt gravid med barn nr. 4

Dette kom som et sjokk ettersom jeg har brukt p-piller og ikke glemt en eneste en og heller ikke hatt sykdom med oppkast eller annen sykdom som kan påvirke effekten.

Nå sitter vi her med en uplanlagt nr. 4 i magen og jeg slites vanvittig med å skulle ta et valg  Vi har allerede sett på ultralyd at jeg er 10 uker på vei, fordi vi måtte sjekke hvor langt jeg var hos legen.

Jeg er veldig redd for å velge feil. redd for å angre på en abort, redd for å angre på å beholde. For et kaos.

Noen med erfaringer som vil dele med meg/oss hva dere valgte? Angret dere i etterkant?

Anonymkode: 123df...8f9

Det er et grusomt valgt uansett hvis man er usikker. Jeg ble gravid med nr 2 akkurat når vi hadde bestemt oss for at vi ikke var klare likevel og skulle vente. Først ble jeg kjempe glad, så gikk det nedover. Jeg så kun problemer med å beholde barnet og ingen lyspunkt. Det var mange uker med frem og tilbake av meg om vi skulle beholde eller ikke. Jeg følte jeg kun hadde «overfladiske» grunner til å beholde som f.eks i tilfelle det var en jente denne gangen, om det skulle bli vanskelig å bli gravid igjen (slet med det fra før) og hadde allerede fortalt familie og 3,5 åringen at jeg var gravid. Å skulle si at det ikke skjer likevel satt langt i for meg. Grunnene for å ikke beholde var at jeg ville studere til høsten, at jeg ikke var klar, at jeg var deprimert, redd for at forholdet skulle rakne og økonomiske problemer som KUNNE plutselig skje. Jeg valgte abort til slutt og det gikk fint i noen uker. Så kom savnet, angeren og jeg innså at jeg tok et valg som var påvirket av panikkangst og alvorlig svangerskapsdepresjon. I månedsvis har vi begge sørget og jeg har sett for meg scenarioer der jeg tar et annet valg. Nå er jeg endelig gravid igjen og i starten fikk jeg de samme tankene om abort igjen, men pressa meg selv til å huske hvor mye jeg har angret i etterkant på valget jeg tok i 2019. 
 

Jeg skulle gjerne sagt at hvis dere føler det passer dårlig med en til nå så er kanskje abort best, men i og med at du er usikker og redd for å angre føler jeg for å fortelle hvor vondt tiden etter aborten var, fordi jeg som deg var så utrolig usikker i ukesvis og jo nærmere jeg kom uke 12, jo mer angst og stress fikk jeg. Lytt til hjertet ❤️

Anonymkode: 3a535...376