Mistet sønnen min.

[Anonym bruker]

Ok. Jeg har vært her inne en god stund nå, sett mye rart. Dette er det siste stedet jeg trodde jeg skulle be om råd nå, men sånn blir det. 

Rett før "corona" mistet jeg sønnen min på fire år. Der og da fikk jeg noe hjelp, men nå får man jo ikke en legetime engang. 

Det er vanskelig å avtale møter med psykolog, og det er i det hele tatt vanskelig å komme seg ut. Jeg vet så vidt hvilken måned det er. Jeg forsvinner helt inn i meg selv. Jeg prøver å fortrenge det, men kjenner at følelsene kommer. 

Har noen råd til hvordan jeg kan få hjelp eller.. egentlig hva som helst? 

På forhånd, tusen takk. 

Anonymkode: e1374...b03

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Der og da fikk jeg noe hjelp, men nå får man jo ikke en legetime engang. 

Er du sikker på det?

Hos oss er det helt ledige uker hos legen, ingen som kommer til legesenteret hvis de kan slippe.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ringt legekontoret og hørt. For alt du vet så kan det være legen har bedre tid enn noen gang til å snakke akkurat nå. Og i alle fall vite hvem ellers du kan henvende deg til. 

Har du noen andre rundt deg, en ektefelle eller flere barn, annen familie?

Anonymkode: b2ecd...9c0

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært det, vet ingenting om hvordan du har det, kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært om jeg hadde mistet et av mine barn.

Men når det er sagt, det er flere leger, psykologer og lignende som tar videokonsulasjoner, har du sjekket om din gjøre det, eventuelt om det er noen andre i nærheten som gjør det?

Kondolerer så mye og stor klem til deg og dine ❤️

 

Anonymkode: 36e93...e76

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Så trist å høre. Du står i ei livskrise nå.

Dette høres veldig vondt og vanskelig ut. Bor du sammen med noen?

Jeg synes du kan ringe fastlegen din og ta en prat over telefon. Fortell kort hvordan du har det.

Klem

Anonymkode: 45c8c...ed2

[Anonym bruker]

Jeg går i jevnlig terapi hos dps.  Rett før påskeferien snakket jeg med psykologen min, som sa vi skulle fortsette med samtaler over tlf etter påske. Du burde få tak en behandler og ha samtale slik, om du ikke får møte på kontoret.

Har du en venn du kan gå tur med? 

Hva som helst. Snakk med noen. 

Har desverre ingen andre råd.

Ufattelig lei meg for det tragiske som har hendt deg, STOR klem ❤❤❤

Anonymkode: 401be...bae

[Anonym bruker]

Så trist ❤️

Jeg synes også at du skal ta en telefon til fastlegen din, HI. Kanskje du også kan få hjelp fra kriseteamet til kommunen? Eller psykolog med telefonkonsultasjoner?

Uavhengig av om du er kristen eller ikke, en prest er ofte en god samtalepartner, og prester er vant med å snakke med personer i livskriser. Jeg ville vurdert å ta kontakt med den lokale kirken og spurt om samtale der. Har du en ekstra god venninne, snakk med henne også. En venninne av meg viste meg den tilliten da hun gikk gjennom det samme. Ikke vær redd for å belaste henne. Det kan være tøft å høre hvor rå smerten er, men samtidig er det godt å kunne være til hjelp selv om man ikke får gjort så mye annet enn å bare lytte. Se om du kan greie å komme deg ut en liten tur hver dag, for det vil gjøre godt også. Der kan en venninne også være til hjelp, være en buffer hvis dere møter folk og du ev. synes det er vanskelig nå.

Sender deg en varm klem ❤️

Anonymkode: e8f58...b00

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på det?

Hos oss er det helt ledige uker hos legen, ingen som kommer til legesenteret hvis de kan slippe.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ringt legekontoret og hørt. For alt du vet så kan det være legen har bedre tid enn noen gang til å snakke akkurat nå. Og i alle fall vite hvem ellers du kan henvende deg til. 

Har du noen andre rundt deg, en ektefelle eller flere barn, annen familie?

Anonymkode: b2ecd...9c0

Jeg har noe familie. Faren til sønnen min har corona og (diabetes og astma) er sengeliggende. Det er vanskelig å be om hjelp. 

Anonymkode: e1374...b03

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg har akkurat snakket med en venninne som vil gå tur med meg. Og psykologen min kan ikke møte meg på sykehuset, men har sagt at vi kunne møtes ute og gå litt. Ting ble veldig tungt nå som jeg tok det opp. 

Anonymkode: e1374...b03

[Anonym bruker]

Så trist å høre. 

Men er du helt sikker på at du ikke kan få time? Psykologer og en del lignende tjenester har vel vært stengt en stund, men generelt har legekontorene rundt omkring hatt mye ledig fordi folk tror at det ikke går an å få timer.  Flere steder har jo legekontorer gått og ut "annonsert" at de har mye ledig kapasitet. 

Anonymkode: e9742...065

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så trist å høre. 

Men er du helt sikker på at du ikke kan få time? Psykologer og en del lignende tjenester har vel vært stengt en stund, men generelt har legekontorene rundt omkring hatt mye ledig fordi folk tror at det ikke går an å få timer.  Flere steder har jo legekontorer gått og ut "annonsert" at de har mye ledig kapasitet. 

Anonymkode: e9742...065

Jeg har vel bare vanskelig for å ta kontakt og be om hjelp. Det er nok ikke så vanskelig som jeg tror. Alt føles bare helt håpløst. 

Anonymkode: e1374...b03

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar. Jeg har akkurat snakket med en venninne som vil gå tur med meg. Og psykologen min kan ikke møte meg på sykehuset, men har sagt at vi kunne møtes ute og gå litt. Ting ble veldig tungt nå som jeg tok det opp. 

Anonymkode: e1374...b03

Jeg blir imponert over deg, Hi. Du har allerede kastet deg rundt og skaffet deg en avtale.

Så flott at du og din venninne skal møtes og gå en tur. Ta psykologen opp på det å gå en tur sammen.

Min venninne som mistet kviet seg ofte for å ta det opp når hun hadde det vondt, for hun sa det samme som deg, at det ofte føltes ekstra tungt når hun tok opp ting. Og samtidig så slet hun mer etterhvert når hun ikke gjorde det. Så du er tøff, Hi, når du nå tar tak i dette, søker hjelp her og du snakker med din venninne og holder kontakten med psykologen på sykehuset.

❤️

Anonymkode: e8f58...b00

[Anonym bruker]

Skjønner at du sliter no. Håper du får hjelp 

Anonymkode: 23743...a59

[Anonym bruker]

Igjen. Takk. Det slo meg skikkelig nå. Tror kaster opp snart. Men gleder meg på en måte til tur, og til å snakke med noen. Redd for å kalles troll, for jeg vet ikke helt hva jeg skriver. Tror jeg fortsatt er i sjokk. 

Anonymkode: e1374...b03

[Anonym bruker]

En varm klem til deg. Selv om det aldri vil bli bra, så vil det over tid bli litt lettere <3. Tillat deg å kjenne på sinne, sorg og reagere.

Anonymkode: 4a46b...d51

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Igjen. Takk. Det slo meg skikkelig nå. Tror kaster opp snart. Men gleder meg på en måte til tur, og til å snakke med noen. Redd for å kalles troll, for jeg vet ikke helt hva jeg skriver. Tror jeg fortsatt er i sjokk. 

Anonymkode: e1374...b03

Kjære deg❤️
 
Så forferdelig vondt å høre om din lille sønn💔

Du er kjempe flink som har satt i gang med å ta kontakt med både venninne og psykolog. Skjønner godt at ting blir tungt nå når du har tatt det opp, men tenker det blir godt å få snakket med noen slik du ikke sitter helt alene med alle tanker og følelser. 
Selvfølgelig er du i sjokk enda, er jo ikke lange tiden siden det skjedde. Og husk at du må ta den tiden du trenger❤️ Folk sørger forskjellig. 
Mange varme klemmer til deg❤️

Anonymkode: d205c...9cd

[Anonym bruker]

Kjære deg, håper du tør å be om hjelp og støtte. Både til å prate og til praktiske ting du ikke selv orker å gjøre akkurat nå. Vi nordmenn er dårlige på å be andre om hjelp. Men husk at de fleste allikevel er gode på å hjelpe hvis de blir spurt. 
Sender deg en stor klem! Du har opplevd det verste en mor kan oppleve og skal selvsagt få hjelp og støtte. 

Anonymkode: 73f4c...9eb

[Hannasbananas]

 💔 Sender deg en varm klem! Å miste et barn skal ingen måtte oppleve. ❤️

[*Miss Marple*]

En varm klem til deg❤️

Å miste et barn er det verste man kan oppleve og det er en sorg og smerte som slår en i bakken gang på gang. Men man kommer seg opp igjen, og det blir bedre. Jeg lover. 

Men nå er du i sjokk og jeg er så imponert over at du klarer å organisere hjelp selv! Det er ufattelig tøft gjort. 

Jeg har også mistet et barn og en person forklarte sorgen på en så god måte, syns jeg. Sorg er som er hav. Det starter med storm og orkan. Høye og skremmende bølger som kommer kast i kast så man nesten ikke får trukket pusten mellom slagene. Så kan det løye litt, og bølgene kommer i lange, seige drag. Så kan det tilogmed bli blikk avogtil, men helt stille hav med bare små krusninger. Men så, utløst av alt og ingenting, slår stormen til igjen, og man sliter med å puste og holde hodet over vann før bølgene igjen blir dønninger som gjør at man kommer seg på bena igjen. 

Men stormene blir kortere og kommer med lengre mellomrom, så om de aldri forsvinner helt får man bedre tid til å komme seg på bena etterhvert. 

Der du er nå, er det ingen trøst som hjelper. Men bruk folk rundt deg. Snakk og gråt. Ras og hyl. Jeg brukte tiden i bilen mellom gravplassen og hjemme, da gråt og raste jeg av full hals. Skreik så høgt jeg kunne. Så når jeg parkerte hjemme var det verste ute av systemet og jeg slapp å skremme de hjemme. For sorg er hudløst og grusomt, og man må bare stå i det. 

Send meg gjerne pm om du vil❤️

[Anonym bruker]

3 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

En varm klem til deg❤️

Å miste et barn er det verste man kan oppleve og det er en sorg og smerte som slår en i bakken gang på gang. Men man kommer seg opp igjen, og det blir bedre. Jeg lover. 

Men nå er du i sjokk og jeg er så imponert over at du klarer å organisere hjelp selv! Det er ufattelig tøft gjort. 

Jeg har også mistet et barn og en person forklarte sorgen på en så god måte, syns jeg. Sorg er som er hav. Det starter med storm og orkan. Høye og skremmende bølger som kommer kast i kast så man nesten ikke får trukket pusten mellom slagene. Så kan det løye litt, og bølgene kommer i lange, seige drag. Så kan det tilogmed bli blikk avogtil, men helt stille hav med bare små krusninger. Men så, utløst av alt og ingenting, slår stormen til igjen, og man sliter med å puste og holde hodet over vann før bølgene igjen blir dønninger som gjør at man kommer seg på bena igjen. 

Men stormene blir kortere og kommer med lengre mellomrom, så om de aldri forsvinner helt får man bedre tid til å komme seg på bena etterhvert. 

Der du er nå, er det ingen trøst som hjelper. Men bruk folk rundt deg. Snakk og gråt. Ras og hyl. Jeg brukte tiden i bilen mellom gravplassen og hjemme, da gråt og raste jeg av full hals. Skreik så høgt jeg kunne. Så når jeg parkerte hjemme var det verste ute av systemet og jeg slapp å skremme de hjemme. For sorg er hudløst og grusomt, og man må bare stå i det. 

Send meg gjerne pm om du vil❤️

Jeg er ikke hi, men vil bare si at jeg fikk tårer i øynene av hvordan du beskriver sorgen, det er akkurat sånn det er.

Anonymkode: 42c6d...200

[Anonym bruker]

Ville bare sende deg en stor klem. ❤️

Anonymkode: b54b4...49e

[Anonym bruker]

❤️

Anonymkode: 6b653...3e3

[Anonym bruker]

❤️

Anonymkode: 42c6d...200

[LillePunk]

❤️

[Anonym bruker]

Takk for så mange gode svar. Har fått roet meg litt nå. Dum som jeg er satt jeg meg på rommet hans og så på en av filmene hans. Kan ikke fatte at han ikke kommer tilbake. Får nok møtt psykologen min i morgen, så håper det blir en litt bedre dag. 

Anonymkode: e1374...b03

[Anonym bruker]

Legene pleier å ha hastetimer om du ringer med en gang de åpner;godt mulig du kan få time der å da får du time samme dag.

Anonymkode: 3d7df...431