Den man ALDRI mister følelser for....

[Anonym bruker]

The one who got away... jeg har to. Eller hvertfall en skikkelig. Var så forelsket på ungdomsskolen at det gjorde vondt. Vi lå sammen til jeg var 20. Møtte han igjen før jeg skulle gifte meg i 2010 (da var jeg 25). Det var så mye følelser og spenning.... så han ikke igjen før i Høst. Sendte melding på bursdagen hans, som jeg gjør hvert år. Det ble en samtale som varte fra 22-04 og alle følelsene var tilbake! Møtt han endel ganger nå, og det var verst i starten. Nå går det greit. Vi snakkes innimellom, men har ikke møttes pga corona. Hadde planer nå i påsken, men det utgikk. 
 

så har jeg en til. Fra etter han andre. Omtrent samme tid. Vi rota litt, aldri sex. Hadde sommerfugler i magen når vi klina, men klarte å glemme han fort. Hadde ikke hatt kontakt på 18 år utenom et sporadisk møte for 5 år siden som varte i 10 minutter. Sommeren 2018 tok han plutselig kontakt og siden har vi møttes. Det var spenning og gøy, følelser blussa opp, men pga omstendighetene blir det ikke oss og det vil jeg ikke det skal bli heller. Men han gjør noe med meg. 
 

en blanding av de to hadde vært drømmemannen 😁😁😁

Anonymkode: a4857...2e8

[Anonym bruker]

Vil heller si det er en som ramler inn i tankene inni mellom. Tror det har litt å gjøre med hele situasjonen vi var i da det pågikk og mye «minner» som jeg kjører forbi hver dag til jobb. At han fortsatt plutselig kan ta kontakt via SoMe gjør jo også at man ikke helt klarer å glemme. Han bor også like i nærheten av meg og sjansen for at vi treffer på hverandre er stor. 

Jeg har ingen følelser for han, det er mer det.. Tja.. Uforklarlige med det hele. De følelsene man fikk da det pågikk. Spenningen, intensiteten og at det var «forbudt». 

Jeg var ung og han mye eldre enn meg, så det er egentlig litt blanda følelser rundt det. 

Anonymkode: e3b7f...fdf

[Anonym bruker]

På 11.4.2020 den 18.19, Anonym bruker skrev:

Hvordan kommer man eventuelt over disse følelsene?

Anonymkode: 55848...bd9

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å ikke komme over noen hvis det ikke er gjensidig. Føler man seg ikke nokså liten og klengete, hvis man er betatt av noen som ikke er betatt tilbake?

Det er i alle fall dette som ville gjort at jeg kom over det. En slags skam. 

Anonymkode: 8f4c0...750

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

De lange og utfyllende svarene dine får meg til å lure på hvorfor? Du skriver på en sånn måte at man nesten kan føle det du skriver. Du sier at alle følelsene var gjensidig mellom dere og det virker som at dere begge aldri kommer til å glemme hverandre. Hvordan setter man stopper for et gjensidig godt forhold fylt med kjærlighet for hverandre? Hadde han allerede familie? Jeg bare forstår ikke helt hvordan eller hvorfor man stopper noe som er gjensidig. Håper uansett at det var for ditt beste når det først måtte bli slik, men uansett trist å høre at folk som har en slik kjærlighet for hverandre ikke kan være sammen💛

Anonymkode: e3b7f...fdf

Det er med vilje jeg ikke skriver hvorfor, for det er da veldig lett gjenkjennelig. Vi var unge, men akkurat voksne, ingen av oss var opptatt med andre. Men det var mange faktorer som vi ikke rådde over som motarbeidet oss og gjorde det nærmest umulig. Det var litt andre tider da, internett var ikke tilgjengelig, å ringe og reise var veldig dyrt, og avstanden var stor. Til slutt måtte vi bare forsøke å leve videre på hver vår kant, for det trakk ut over flere år. Forstår godt at det virker uforståelig.

Det var forferdelig vondt den gangen, men slik ting var så måtte vi bare gi slipp. Men vi holdt kontakt i mange år etterpå, og fremdeles kan vi en sjelden gang la høre fra oss til den andre. Men som sagt, da bare med gjensidig glede fordi den andre finnes der, som noe vakkert, ikke sårt. På et vis var vi priveligerte som fikk oppleve en slik kontakt og nærhet

Hadde det vært i dag så ville situasjonen ha vært en helt annen. Men å spekulere på det har ingen hensikt. Han har det bra der han er, og det er jeg glad for Jeg har vært singel noen år nå etter den forrige jeg var sammen med, men har nå møtt en ny mann som jeg er blitt veldig forelsket i. En som jeg ser er flere av de samme kvalitetene i som han jeg har fortalt om, selv om de er ganske ulike ellers. Og slik mitt liv er i dag så tror jeg han her er bedre for meg nå enn om han første plutselig skulle blitt ledig. Nå har jo han og jeg mer forpliktelser begge to, og det å forene våre liv i dag ville møtt store utfordringer. Etter at jeg fikk satt følelsene på plass for egen del så har jeg aldri lett etter en erstatning for ham, jeg har vært veldig bevisst på at jeg selv har endret meg underveis og derfor også søker noen som passer meg og mitt liv nå. Noen gode ting er kanskje best å bare la forbli i fortiden, da blir minnene aldri ødelagt heller Så jeg kikker ikke bakover, ble litt nå som HI skrev det hun skrev, men det blir mimring, og jeg kjenner på den oppriktige gleden ved at han finnes. Men den som opptar tankene og følelsene mine, og som jeg håper blir en del av livet mitt - det er han jeg har møtt nå ❤️

 

Anonymkode: a6001...fde

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å ikke komme over noen hvis det ikke er gjensidig. Føler man seg ikke nokså liten og klengete, hvis man er betatt av noen som ikke er betatt tilbake?

Det er i alle fall dette som ville gjort at jeg kom over det. En slags skam. 

Anonymkode: 8f4c0...750

I mitt tilfelle Har han dukket opp med jevne mellomrom og proklamerer at han fortsatt tenker på meg, at han aldri har glemt meg.. 

Derfor er det lett å tenke at han fortsatt har følelser.. i og med at han også før har holdt seg helt unna i periodene mellom kontakt

 Men når jeg la ham til på Instagram i sommer, og sendte ham en melding - men han ikke svarte. Da forsto jeg at han ikke tenker på meg lengre. Og da kjente jeg på den skammen 😒

Han er et nytt sted i livet nå. Har fått barn, og har slått seg til ro. Og den etappen ble jeg ikke med på. Så da må jeg bare forsøke å glemme.. kontakte han gjør jeg uansett ikke mer.. 

 

Anonymkode: 3b771...576

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

I mitt tilfelle Har han dukket opp med jevne mellomrom og proklamerer at han fortsatt tenker på meg, at han aldri har glemt meg.. 

Derfor er det lett å tenke at han fortsatt har følelser.. i og med at han også før har holdt seg helt unna i periodene mellom kontakt

 Men når jeg la ham til på Instagram i sommer, og sendte ham en melding - men han ikke svarte. Da forsto jeg at han ikke tenker på meg lengre. Og da kjente jeg på den skammen 😒

Han er et nytt sted i livet nå. Har fått barn, og har slått seg til ro. Og den etappen ble jeg ikke med på. Så da må jeg bare forsøke å glemme.. kontakte han gjør jeg uansett ikke mer.. 

 

Anonymkode: 3b771...576

Skjønner. Enkelte tar stadig kontakt for å holde noen varme. Men da hadde jeg nok heller blitt sint enn skamfull, til slutt. 

Anonymkode: 8f4c0...750

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner. Enkelte tar stadig kontakt for å holde noen varme. Men da hadde jeg nok heller blitt sint enn skamfull, til slutt. 

Anonymkode: 8f4c0...750

Ja, men det har aldri vært noen forpliktelser mellom oss. Vi har aldri hatt annet enn en vennskapelig relasjon. Men følelsene har vært der. Tidligere kanskje mest fra hans side - i senere år kanskje mest fra min side.

Uansett så er jeg glad i han som en av de beste venene jeg har hatt.. og sørger over at det ikke gikk an å beholde relasjonen

Anonymkode: 3b771...576

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men det har aldri vært noen forpliktelser mellom oss. Vi har aldri hatt annet enn en vennskapelig relasjon. Men følelsene har vært der. Tidligere kanskje mest fra hans side - i senere år kanskje mest fra min side.

Uansett så er jeg glad i han som en av de beste venene jeg har hatt.. og sørger over at det ikke gikk an å beholde relasjonen

Anonymkode: 3b771...576

Ja...prøvde egentlig bare å huske tilbake på lignende situasjoner og finne ut HVA det er som gjør at jeg kommer over folk.

Hvis min forelskelse er helt ensidig, så vil det nok være SKAM. Da vil jeg tenke på hvor ubehagelig det er om noen er interessert i meg som jeg ikke er interessert i tilbake. Det er så ubehagelig at sånn vil ikke jeg være. 

Hvis forelskelsen er gjensidig, og vedkommende somler eller er treg, eller vedkommende ikke tør eller vil forplikte seg, så vil jeg etterhvert bli SINT, og da vil det være det som skal til for å komme over han. Selv de gangene dette er gjensidig. 

De følelsene jeg unngår når jeg sjal komme over noen, er SORG og SAVN. De følelsene trekker meg lengre ned i hengemyra. 

Så finnes det også en annen følelse, men jeg vet nesten ikke hva jeg skal kalle den. BEHOV FOR NOE NYTT eller FIGHTER-MODUS er en slags stemning jeg av og til er i, og da bryter jeg vaner og treffer nye folk, og røsker vekk gammelt gnål fra mitt eget indre. Det er også effektivt. Rydde og kaste og løpe og ikke sette seg ned. Etterhvert går det hele over, og da er man ofte på en ny plass. 

Håper dette var til nytte for noen, det var i alle fall det som slo meg. 

Anonymkode: 8f4c0...750

[Anonym bruker]

På 11.4.2020 den 18.19, Anonym bruker skrev:

Nå har ikke jeg barn, eller kjæreste, men er det flere enn meg som har den personen de aldri, uansett, kommer til å miste helt følelsene for? Det kan gå dager, måneder og år uten at jeg tenker på vedkommende, men "trigges" det med at noen snakker om han, eller at du ser han, så kommer alt sammen tilbake. Som om du var tilbake der du slapp.

Er dette bare meg, eller er det vanlig?

Hvordan kommer man eventuelt over disse følelsene?

Anonymkode: 55848...bd9

Det er jo et valg du tar.

Anonymkode: 3784c...c7a

[Anonym bruker]

Har to personer, to ekser. Har ikke noen følelser for de nå lengere på den måten, men de er to personer i historien i livet mitt som alltid vil være der. Den ene var en barndomsforelskelse som jeg etterhvert ble sammen med i tenårene. Den andre en som jeg var sammen med på videregående. Jeg husker de godt, både gode og dårlige minner. De vil alltid være en del av meg på en måte. 

Anonymkode: 5c41d...290