Den man ALDRI mister følelser for....

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg barn, eller kjæreste, men er det flere enn meg som har den personen de aldri, uansett, kommer til å miste helt følelsene for? Det kan gå dager, måneder og år uten at jeg tenker på vedkommende, men "trigges" det med at noen snakker om han, eller at du ser han, så kommer alt sammen tilbake. Som om du var tilbake der du slapp.

Er dette bare meg, eller er det vanlig?

Hvordan kommer man eventuelt over disse følelsene?

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du jo komme over dem?

Anonymkode: 699d2...56e

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor vil du jo komme over dem?

Anonymkode: 699d2...56e

Tror det er best egentlig, for vi er jo ikke kjærester og da er det bare forferdelig å tenke på denne personen hele tiden. I perioder så er han jo mye i tankene mine, selv om jeg av og til glemmer han en stund.

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

Den personen finnes for meg. Og vil alltid være i tankene mine. Selv om jeg aldri kommer til å snakke med vedkommende igjen. 

Anonymkode: 1fd8e...ffa

[Anonym bruker]

Ja. Er kanskje litt for uerfaren enda til å si at jeg aldri kommer over han. Men jeg tror jeg dessverre har møtt han. Det er mange illusjoner man lever i gjennom livet og særlig som ung. Jeg trodde at den største kjærlighet er når du blir så forelska du aldri har vært før og dere blir sammen. Men jeg tror kanskje man ikke nødvendigvis blir sammen med den man likte mest av alle. De finnes jo, men jeg vet ikke egentlig om den man velger som partner er noen du blir veldig forelsket i. Forelskelse og fornuft går ikke hånd i hånd.

Jeg har hver gang jeg har vært forelsket vært overbevist om at han glemmer jeg aldri, men det har jeg. Fortere enn jeg ante, det gjaldt bare å treffe en ny. For min del har det vært å bytte miljø som har funket, da jeg bare har forelsket meg i 1 pr miljø. 
 

En håpløs forelskelse var fra jeg var 16-18. Følelsene for han kom så fort jeg var ferdig på ungdomsskolen. Jeg var forelsket på ungdomsskolen og, men det er bare typisk sånn tenåring. Glemte han så fort skolen var over. Han nye bodde i samme by, men ble ikke kjent med han før jeg slutter på u.skolen. En del eldre enn meg. Følelsene satt i selv om jeg flyttet 25 mil unna og ikke så han på 10 mnd. De gikk endelig over etter 9 mnd trodde jeg, og jeg var gladere enn jeg hadde vært på lenge. Men så slutter skolen og jeg fikk sommerjobb i hjembyen min og da blusset de opp igjen. 
 

Så var det tid for skole igjen og jeg glemte han ganske fort. Jeg klarte å begynne å crushe på en ny person hele de neste 2 åra, men det var en mye mer behagelig forelskelse (betatt kanskje) fordi jeg visste fra dag 1 at vi aldri kom til å bli noe. Vedkommende var 16 år eldre enn meg og gift. Jeg var aldri sjalu på partneren eller hadde noen sorg, følte bare det var så godt å få fokus vekk fra en som faktisk var ledig og vanskelig å forstå seg på.

Så forelsket jeg meg i en jeg kjente. Vi er enda venner og han har en annen dame. Jeg har møtt damen og. Har til og med overnattet hos han (lå på sofaen) uten at noe skjedde. Vi har innrømmet i ettertid at vi hadde følelser for hverandre, men ingen av oss tok steget. Men jeg var overbevist om at han var den rette i 3 år. Var knust da han måtte flytte, men så måtte jeg og flytte og hadde glemt han innen 1 uke. 
 

Han nye ble det heller ikke noe med. Nå har jeg ikke sett han på over 2 år. Følelsene mine satt i. Ja jeg blir trigget av han, men jeg slipper å se han irl. Jeg har ikke møtt en ny. Kanskje jeg har fått høye forventninger til forelskelse. Jeg føler det er litt «klaustrofobisk» at jeg ikke forelsker meg. Kanskje jeg faktisk aldri møter noen 

Anonymkode: 1d22e...1f5

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den personen finnes for meg. Og vil alltid være i tankene mine. Selv om jeg aldri kommer til å snakke med vedkommende igjen. 

Anonymkode: 1fd8e...ffa

Forstår følelsen kjempegodt ❤️ 

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Er kanskje litt for uerfaren enda til å si at jeg aldri kommer over han. Men jeg tror jeg dessverre har møtt han. Det er mange illusjoner man lever i gjennom livet og særlig som ung. Jeg trodde at den største kjærlighet er når du blir så forelska du aldri har vært før og dere blir sammen. Men jeg tror kanskje man ikke nødvendigvis blir sammen med den man likte mest av alle. De finnes jo, men jeg vet ikke egentlig om den man velger som partner er noen du blir veldig forelsket i. Forelskelse og fornuft går ikke hånd i hånd.

Jeg har hver gang jeg har vært forelsket vært overbevist om at han glemmer jeg aldri, men det har jeg. Fortere enn jeg ante, det gjaldt bare å treffe en ny. For min del har det vært å bytte miljø som har funket, da jeg bare har forelsket meg i 1 pr miljø. 
 

En håpløs forelskelse var fra jeg var 16-18. Følelsene for han kom så fort jeg var ferdig på ungdomsskolen. Jeg var forelsket på ungdomsskolen og, men det er bare typisk sånn tenåring. Glemte han så fort skolen var over. Han nye bodde i samme by, men ble ikke kjent med han før jeg slutter på u.skolen. En del eldre enn meg. Følelsene satt i selv om jeg flyttet 25 mil unna og ikke så han på 10 mnd. De gikk endelig over etter 9 mnd trodde jeg, og jeg var gladere enn jeg hadde vært på lenge. Men så slutter skolen og jeg fikk sommerjobb i hjembyen min og da blusset de opp igjen. 
 

Så var det tid for skole igjen og jeg glemte han ganske fort. Jeg klarte å begynne å crushe på en ny person hele de neste 2 åra, men det var en mye mer behagelig forelskelse (betatt kanskje) fordi jeg visste fra dag 1 at vi aldri kom til å bli noe. Vedkommende var 16 år eldre enn meg og gift. Jeg var aldri sjalu på partneren eller hadde noen sorg, følte bare det var så godt å få fokus vekk fra en som faktisk var ledig og vanskelig å forstå seg på.

Så forelsket jeg meg i en jeg kjente. Vi er enda venner og han har en annen dame. Jeg har møtt damen og. Har til og med overnattet hos han (lå på sofaen) uten at noe skjedde. Vi har innrømmet i ettertid at vi hadde følelser for hverandre, men ingen av oss tok steget. Men jeg var overbevist om at han var den rette i 3 år. Var knust da han måtte flytte, men så måtte jeg og flytte og hadde glemt han innen 1 uke. 
 

Han nye ble det heller ikke noe med. Nå har jeg ikke sett han på over 2 år. Følelsene mine satt i. Ja jeg blir trigget av han, men jeg slipper å se han irl. Jeg har ikke møtt en ny. Kanskje jeg har fått høye forventninger til forelskelse. Jeg føler det er litt «klaustrofobisk» at jeg ikke forelsker meg. Kanskje jeg faktisk aldri møter noen 

Anonymkode: 1d22e...1f5

Wow, takk for utfyllende svar! ❤️ Har bare vært ordentlig forelsket i denne ene personen selv, men forstår følelsen. Jeg håper vi begge finner noen etterhvert, klem!

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

Ja, jeg har én. I sommer blir det faktisk tretti år siden vi møttes. Vil alltid være glad i ham, uansett. Nå har vi ikke hatt kontakt på flere år, men han dukker stadig opp i tankene.

Jeg bare aksepterte at det aldri ville bli oss og at jeg uansett alltid vil være glad i ham. Jeg ønsker ham alt godt i livet og er oppriktig glad for at han har det godt både med familie og jobb. Jeg har funnet ut at bare det å vite at han eksisterer og har det godt, det er en glede for meg. Han vil alltid ha en egen plass i hjertet mitt. Skulle vi møtes nå så vet jeg at han ville strekt ut armene og tatt meg inn i en lang omfavnelse og vi hadde ikke trengt å si noe som helst, det er unødvendig. Og likevel så hadde det ikke vært noe trist eller noe ønske om å endre noe, for livet ble som det ble for oss.

Og han og følelsene jeg hadde/har for ham er ikke til hinder for å elske en ny mann. Men jeg tror nøkkelen i dette er å gi slipp, akseptere at det er som det er, ta med seg de gode minnene man har om og med personen, glede seg over det med aksept, selv om det ikke ble dere, HI. Jeg føler det er veldig godt at jeg helt oppriktig kan si at jeg ønsker ham alt godt og er veldig glad for at jeg vet at han har det bra i sitt liv, slik det ble. Og jeg vet han føler det på samme måte.

Det var noen år hvor jeg slet med dette, men etter at jeg jobbet for å akseptere dette og finne gleden ved å vite at han eksisterer og har det bra, så har jeg kun gode følelser rundt ham.

Anonymkode: a6001...fde

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har én. I sommer blir det faktisk tretti år siden vi møttes. Vil alltid være glad i ham, uansett. Nå har vi ikke hatt kontakt på flere år, men han dukker stadig opp i tankene.

Jeg bare aksepterte at det aldri ville bli oss og at jeg uansett alltid vil være glad i ham. Jeg ønsker ham alt godt i livet og er oppriktig glad for at han har det godt både med familie og jobb. Jeg har funnet ut at bare det å vite at han eksisterer og har det godt, det er en glede for meg. Han vil alltid ha en egen plass i hjertet mitt. Skulle vi møtes nå så vet jeg at han ville strekt ut armene og tatt meg inn i en lang omfavnelse og vi hadde ikke trengt å si noe som helst, det er unødvendig. Og likevel så hadde det ikke vært noe trist eller noe ønske om å endre noe, for livet ble som det ble for oss.

Og han og følelsene jeg hadde/har for ham er ikke til hinder for å elske en ny mann. Men jeg tror nøkkelen i dette er å gi slipp, akseptere at det er som det er, ta med seg de gode minnene man har om og med personen, glede seg over det med aksept, selv om det ikke ble dere, HI. Jeg føler det er veldig godt at jeg helt oppriktig kan si at jeg ønsker ham alt godt og er veldig glad for at jeg vet at han har det bra i sitt liv, slik det ble. Og jeg vet han føler det på samme måte.

Det var noen år hvor jeg slet med dette, men etter at jeg jobbet for å akseptere dette og finne gleden ved å vite at han eksisterer og har det bra, så har jeg kun gode følelser rundt ham.

Anonymkode: a6001...fde

Denne kjenner jeg meg VELDIG godt igjen i! Det er 10 år siden jeg møtte han jeg er så glad i, og det kjennes ut som det var i går. Håper det går bra med deg etter alt og at du klarer å holde følelsene dine i sjakk, jeg beundrer deg virkelig som klarer det - klem ❤️ 

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

Har en sånn ❤️ Måtte bryte kontakten for 3 år siden. Tenker fortsatt på han hver dag. Kommer nok aldri til å høre fra han igjen.. 

Anonymkode: 3b771...576

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow, takk for utfyllende svar! ❤️ Har bare vært ordentlig forelsket i denne ene personen selv, men forstår følelsen. Jeg håper vi begge finner noen etterhvert, klem!

Anonymkode: 55848...bd9

Takk 💜 han siste er den som jeg har tenkt LENGST på. Vi hadde måttet av ha avstandsforhold, det kunne jeg overlevd, men det var så mye mer. Og jeg hadde ikke taklet helt kjærestelivet tror jeg, for jeg hadde vært så redd for å miste han. Hver gang han hadde sendt en mld hadde jeg trodd han slo opp. Slik hadde det blitt. Angsten finner nye veier.

men jeg følte han «hjemsøkte» meg for å si det sånn. Tortur at han egentlig ikke er en del av livet mitt selv om han har vært en veldig stor del, uten å vite det. Han vil nok alltid ha en spesiell plass, det som kan være litt plagsomt er om jeg har det samme hos han. Han fikk aldri vite følelsene mine, selv om jeg ser i ettertid at han hadde følelser. 
 

Ja jeg håper vi treffer noe bedre en gang, eller møter igjen de samme når vi er mer klare.

Anonymkode: 1d22e...1f5

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har en sånn ❤️ Måtte bryte kontakten for 3 år siden. Tenker fortsatt på han hver dag. Kommer nok aldri til å høre fra han igjen.. 

Anonymkode: 3b771...576

❤️ Takk for at du deler ❤️ Håper dette ordner seg for deg. Klem.

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Denne kjenner jeg meg VELDIG godt igjen i! Det er 10 år siden jeg møtte han jeg er så glad i, og det kjennes ut som det var i går. Håper det går bra med deg etter alt og at du klarer å holde følelsene dine i sjakk, jeg beundrer deg virkelig som klarer det - klem ❤️ 

Anonymkode: 55848...bd9

Takk Det går helt fint med meg. Jeg slet noen år, og jeg måtte jobbe veldig med meg selv. Jeg kjente at det holdt på å bli negativt for meg, at jeg dro meg selv ned ved å tenke på hva som kunne blitt, spesielt siden jeg vet at det er gjensidig. Jeg fant ut at jeg ikke ønsket at noe så fint skulle bli noe negativt, så jeg jobbet for å ta vare på alt det gode som den gaven det egentlig er å ha opplevd det. Det å møte ham viste meg hva kjærlighet var, det er en gave, ikke alle opplever det. Så jeg valgte bevisst å være takknemlig for det, hver gang jeg begynte å føle savn eller "hva om, tenk om".

Så rart... akkurat nå kom en sang på radioen som jeg for mange år siden gråt mine modige tårer til utallige ganger pga. han jeg her skriver om. Men nå hører jeg den bare med gode minner.

Jeg tenker at jeg er en rikere person nettopp fordi jeg fikk gå et bittelite stykke sammen med ham.

Om du sliter, jobb med å akseptere, Hi. Etterhvert så vil du greie å se på de gode tingene uten sårhet og savn. Det er vanskelig, spesielt om et annet forhold har røket, da dukker gjerne tankene opp om den ene. Men der dette før var sårt og tøft, så kunne jeg heller snu det til noe positivt. Javel, så var ikke dette siste forholdet det riktige, men jeg vet hva det vil si å elske, jeg vet at jeg kan bli elsket. Da vil jeg få oppleve det igjen, jeg må bare være tålmodig inntil den rette dukker opp.

Jeg har vært singel lenge nå etter mitt siste forhold, fordi jeg ikke vil rote rundt. Har hatt min del av moro innimellom forhold tidligere, men nå ønsker jeg meg bare et fast og varig, godt forhold. Har møtt en nå som jeg håper kan være den. Koronaen kom bare og satte en foreløpig bråstopp før vi fikk utforsket det mer. Men, får se hva som skjer når samfunnet blir mer normalisert igjen. Og er det ikke noe varig med ham så vet jeg at det finnes en ny der ute, må bare ha tålmodighet til å finne ham

 

 

Anonymkode: a6001...fde

[Twintipp]

Ja. 
Min første og største forelskelse fra ungdomsskolen. Hvert år siden u.skolen fikk jeg bursdagshilsen og julekort fra han❤️
Etter 15 år traff vi hverandre for å gå tur. Da skjønte jeg at nå er det ingen vei tilbake. 

I dag er vi gift og har fått et barn til. 
 

Har aldri hatt det bedre. Min livs store kjærlighet❤️

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk Det går helt fint med meg. Jeg slet noen år, og jeg måtte jobbe veldig med meg selv. Jeg kjente at det holdt på å bli negativt for meg, at jeg dro meg selv ned ved å tenke på hva som kunne blitt, spesielt siden jeg vet at det er gjensidig. Jeg fant ut at jeg ikke ønsket at noe så fint skulle bli noe negativt, så jeg jobbet for å ta vare på alt det gode som den gaven det egentlig er å ha opplevd det. Det å møte ham viste meg hva kjærlighet var, det er en gave, ikke alle opplever det. Så jeg valgte bevisst å være takknemlig for det, hver gang jeg begynte å føle savn eller "hva om, tenk om".

Så rart... akkurat nå kom en sang på radioen som jeg for mange år siden gråt mine modige tårer til utallige ganger pga. han jeg her skriver om. Men nå hører jeg den bare med gode minner.

Jeg tenker at jeg er en rikere person nettopp fordi jeg fikk gå et bittelite stykke sammen med ham.

Om du sliter, jobb med å akseptere, Hi. Etterhvert så vil du greie å se på de gode tingene uten sårhet og savn. Det er vanskelig, spesielt om et annet forhold har røket, da dukker gjerne tankene opp om den ene. Men der dette før var sårt og tøft, så kunne jeg heller snu det til noe positivt. Javel, så var ikke dette siste forholdet det riktige, men jeg vet hva det vil si å elske, jeg vet at jeg kan bli elsket. Da vil jeg få oppleve det igjen, jeg må bare være tålmodig inntil den rette dukker opp.

Jeg har vært singel lenge nå etter mitt siste forhold, fordi jeg ikke vil rote rundt. Har hatt min del av moro innimellom forhold tidligere, men nå ønsker jeg meg bare et fast og varig, godt forhold. Har møtt en nå som jeg håper kan være den. Koronaen kom bare og satte en foreløpig bråstopp før vi fikk utforsket det mer. Men, får se hva som skjer når samfunnet blir mer normalisert igjen. Og er det ikke noe varig med ham så vet jeg at det finnes en ny der ute, må bare ha tålmodighet til å finne ham

 

 

Anonymkode: a6001...fde

❤️❤️ Håper det ordner seg og at du finner den som er riktig for deg ❤️❤️ For meg er det veldig vanskelig å se at det skal være noen andre enn han, men forstår at det kanskje finnes flere som også er gode kandidater. Vi må vel bare prøve å finne ut av det på vår måte, så ordner det seg vel av seg selv ❤️ Lykke til med kjærligheten, du finner nok en som er riktig for deg etterhvert 🙂Takk for gode råd også ❤️ 

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Twintipp skrev:

Ja. 
Min første og største forelskelse fra ungdomsskolen. Hvert år siden u.skolen fikk jeg bursdagshilsen og julekort fra han❤️
Etter 15 år traff vi hverandre for å gå tur. Da skjønte jeg at nå er det ingen vei tilbake. 

I dag er vi gift og har fått et barn til. 
 

Har aldri hatt det bedre. Min livs store kjærlighet❤️

❤️❤️❤️ For et fint utfall av din første kjærlighet! Traff også han jeg snakker om her på ungdomsskolen, håper dette skjer for meg også en dag, for en fantastisk solskinnshistorie! Denne trengte jeg i dag ❤️ Og gratulerer med det utfallet ❤️ Klem!

Anonymkode: 55848...bd9

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår følelsen kjempegodt ❤️ 

Anonymkode: 55848...bd9

Jeg også. Tror ikke man kan bli kvitt den følelsen, dessverre..

Anonymkode: 5894c...13a

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

❤️❤️ Håper det ordner seg og at du finner den som er riktig for deg ❤️❤️ For meg er det veldig vanskelig å se at det skal være noen andre enn han, men forstår at det kanskje finnes flere som også er gode kandidater. Vi må vel bare prøve å finne ut av det på vår måte, så ordner det seg vel av seg selv ❤️ Lykke til med kjærligheten, du finner nok en som er riktig for deg etterhvert 🙂Takk for gode råd også ❤️ 

Anonymkode: 55848...bd9

Jeg hadde det som deg, så forstår det veldig godt. Det er vondt. Men se om du greier å snu følelsene dine. Jeg greide å se og etterhvert føle at jeg egentlig var veldig heldig som hadde fått kjenne slike følelser, og at jeg da har et mål for hva et godt forhold skal inneholde. Det har i ettertid lært meg å styre unna forhold som ikke villet være bra for meg over tid.

Jeg slo meg også til ro med at hvis det er meningen at vi to skal dele mer av livet, da vil det skje.

Kanskje finner dere tilbake til hverandre. Men hvis ikke, prøv å snu alt det gode dere har hatt til noe positivt i livet ditt, for det er så mye lettere å leve med.

Han jeg har møtt nå vet jeg er noe av samme typen, selv om de ellers er veldig ulike. Skulle det ikke bli noe mer mellom han og jeg som vet jeg at han uansett er en fantastisk person, og jeg har tenkt at det skal jeg huske, selv om det ikke skulle bli oss. Men jeg håper med hver celle jeg har at det blir oss to ❤️

Håper du finner ut av det slik at du får det bedre ❤️ Det er nok ekstra vanskelig nå når alt er dobbelt stille med korona og påske. Kan få litt for mye tid til å tenke da...

Hold troen på at en god og riktig mann vil dukke opp for deg igjen, enten han du tenker på - eller en helt annen, like god mann for deg ❤️

 

Anonymkode: a6001...fde

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå har ikke jeg barn, eller kjæreste, men er det flere enn meg som har den personen de aldri, uansett, kommer til å miste helt følelsene for? Det kan gå dager, måneder og år uten at jeg tenker på vedkommende, men "trigges" det med at noen snakker om han, eller at du ser han, så kommer alt sammen tilbake. Som om du var tilbake der du slapp.

Er dette bare meg, eller er det vanlig?

Hvordan kommer man eventuelt over disse følelsene?

Anonymkode: 55848...bd9

Ja ungdomskjæresten. Blir nok aldri noe meg og han igjen, men historien vår og det han fikk meg til å føle glemmes aldri.

Anonymkode: 303a7...2cc

[Anonym bruker]

Han er bare et symbol for et savn du har. Det er ikke personen som er så spesiell, ingen er så spesielle, det er savnet etter en nær person som er problemet.

Anonymkode: b17df...c25

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er bare et symbol for et savn du har. Det er ikke personen som er så spesiell, ingen er så spesielle, det er savnet etter en nær person som er problemet.

Anonymkode: b17df...c25

Jeg innrømmer gjerne at den ene min ikke er en veldig spesiell person. Utseendemessig midt på treet. Han er intelligent, omsorgsfull, reflektert, en tvers gjennom god person. Men spesiell som person er han nok ikke.

Og likevel var den kontakten vi hadde og har beholdt helt spesiell. Så det er ikke personen det går på, det går på den kontakten man har, den kjemien man har, følelsen av å ha en nærmest sjelelig kontakt (vanskelig å forklare, mangler ord for å forklare det).

 

 

 

Anonymkode: a6001...fde

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg innrømmer gjerne at den ene min ikke er en veldig spesiell person. Utseendemessig midt på treet. Han er intelligent, omsorgsfull, reflektert, en tvers gjennom god person. Men spesiell som person er han nok ikke.

Og likevel var den kontakten vi hadde og har beholdt helt spesiell. Så det er ikke personen det går på, det går på den kontakten man har, den kjemien man har, følelsen av å ha en nærmest sjelelig kontakt (vanskelig å forklare, mangler ord for å forklare det).

 

 

 

Anonymkode: a6001...fde

Han jeg tenker på er også en som er ganske midt på treet Utseendemessig. Men energien mellom oss er helt ekstrem. Når vi sitter side om side brenner jeg på huden der hvor armen hans berører min - det er så varmt at det svir.. 

Jeg tror likevel ikke vi kunnet funke i et forhold. Vi har møttes igjen og igjen gjennom 25 år, og alltid har en av oss hatt noen andre. Nå har vi begge familier som vi ønsker å satse på. Derfor kuttet jeg all kontakt for tre år siden, og slettet han fra telefonliste og sosiale medier.

I et svakt øyeblikk I sommer la jeg han til på Instagram, han la meg til også umiddelbart, men slettet meg igjen. Svarte ikke på melding fra meg. Så han har helt klart gått videre. Det må bare jeg også gjøre. 

Anonymkode: 3b771...576

[Anonym bruker]

Ja, jeg har en🥰. Min ungdoms store forelskelse! Vi var sammen i 16/17-årsalderen. Forelskelsen var skikkelig heftig og sterk! Etter en het sommer, dro han på utveksling til utlandet. Vi var enige om å gjøre det slutt, fordi ingen av oss ønsket et avstandsforhold. Det var sorgen, men vi var enige og kom oss for så vidt videre. Dette var lenge før sosiale medier, men vi skrev brev til hverandre.
 

I løpet av året han var borte, ble jeg hardt skadet. Han skrev brev til meg cirka annenhver uke, jeg var ikke like flink å svare grunnet skadene jeg pådro meg. Disse brevene hjalp meg så utrolig mye denne perioden, hjerte slo hardt hver gang jeg åpnet et nytt brev🥰. 
 

Året hans i utlandet gav han mersmak, så vi fikk aldri en sjans. I dag er vi begge etablert med mann/ kone og barn. Mannen min vet om han, vi har truffet hverandre en sjelden gang gjennom felles kjente. Han vil alltid være spesiell for meg, men jeg forlater ikke mannen av den grunn😉. Men, en spesiell plass i hjertet mitt, det har han!

Anonymkode: e6fca...852

[Anonym bruker]

Jeg har og en. Var den første jeg ble hodestups forelsket i, berusende, hett og elektrisk. Vi bodde/bor langt fra hverandre. Jeg traff mannen min tidlig og opplevde det samme. Jeg kommer aldri til å forlate min mann. Men om det på et tidspunkt i livet skulle bli aktuelt å finne en ny, vet jeg hvor jeg begynner. Jeg vet at vi er veldig forskjellige og har forskjellige interesser. Det er ikke sikkert det ville fungert. Men jeg er ikke en som faller lett. Kun disse to og jeg er i midten av livet😊

Anonymkode: ba306...a39

[Anonym bruker]

På 11.4.2020 den 19.23, Anonym bruker skrev:

Takk Det går helt fint med meg. Jeg slet noen år, og jeg måtte jobbe veldig med meg selv. Jeg kjente at det holdt på å bli negativt for meg, at jeg dro meg selv ned ved å tenke på hva som kunne blitt, spesielt siden jeg vet at det er gjensidig. Jeg fant ut at jeg ikke ønsket at noe så fint skulle bli noe negativt, så jeg jobbet for å ta vare på alt det gode som den gaven det egentlig er å ha opplevd det. Det å møte ham viste meg hva kjærlighet var, det er en gave, ikke alle opplever det. Så jeg valgte bevisst å være takknemlig for det, hver gang jeg begynte å føle savn eller "hva om, tenk om".

Så rart... akkurat nå kom en sang på radioen som jeg for mange år siden gråt mine modige tårer til utallige ganger pga. han jeg her skriver om. Men nå hører jeg den bare med gode minner.

Jeg tenker at jeg er en rikere person nettopp fordi jeg fikk gå et bittelite stykke sammen med ham.

Om du sliter, jobb med å akseptere, Hi. Etterhvert så vil du greie å se på de gode tingene uten sårhet og savn. Det er vanskelig, spesielt om et annet forhold har røket, da dukker gjerne tankene opp om den ene. Men der dette før var sårt og tøft, så kunne jeg heller snu det til noe positivt. Javel, så var ikke dette siste forholdet det riktige, men jeg vet hva det vil si å elske, jeg vet at jeg kan bli elsket. Da vil jeg få oppleve det igjen, jeg må bare være tålmodig inntil den rette dukker opp.

Jeg har vært singel lenge nå etter mitt siste forhold, fordi jeg ikke vil rote rundt. Har hatt min del av moro innimellom forhold tidligere, men nå ønsker jeg meg bare et fast og varig, godt forhold. Har møtt en nå som jeg håper kan være den. Koronaen kom bare og satte en foreløpig bråstopp før vi fikk utforsket det mer. Men, får se hva som skjer når samfunnet blir mer normalisert igjen. Og er det ikke noe varig med ham så vet jeg at det finnes en ny der ute, må bare ha tålmodighet til å finne ham

 

 

Anonymkode: a6001...fde

De lange og utfyllende svarene dine får meg til å lure på hvorfor? Du skriver på en sånn måte at man nesten kan føle det du skriver. Du sier at alle følelsene var gjensidig mellom dere og det virker som at dere begge aldri kommer til å glemme hverandre. Hvordan setter man stopper for et gjensidig godt forhold fylt med kjærlighet for hverandre? Hadde han allerede familie? Jeg bare forstår ikke helt hvordan eller hvorfor man stopper noe som er gjensidig. Håper uansett at det var for ditt beste når det først måtte bli slik, men uansett trist å høre at folk som har en slik kjærlighet for hverandre ikke kan være sammen💛

Anonymkode: e3b7f...fdf