Kjønnsløs oppdragelse

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring? Hva slags do's and don'ts må til for å hindre at h*n føler seg presset av kjønnsroller?

Anonymkode: 48029...11f

[Anonym bruker]

"Høn" er bedre enn "hen". "Hønnes bil", for eksempel, gir ingen indikasjon på kjønn. Det gjør derimot, "hennes bil". 

Anonymkode: b320d...3d2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

"Høn" er bedre enn "hen". "Hønnes bil", for eksempel, gir ingen indikasjon på kjønn. Det gjør derimot, "hennes bil". 

Anonymkode: b320d...3d2

Derfor brukte jeg asterisk.

Anonymkode: 48029...11f

[Anonym bruker]

Er det ikke bare å la dem være barn? Sørge for at de har forskjellige typer leker, ikke snakke om jentefarger og guttefarger.

Bortsett fra å lære om sin unike anatomi, vet jeg ikke hva forskjellen i oppdragelsen her skulle vært.

Så får man heller være forsiktig med å ikke gå i den andre grøfta og forhindre gutter i å leke med biler etc 

Anonymkode: d1106...3d5

[Anonym bruker]

Jeg så en mammagruppe på FB som avtalte samling for å diskutere hvordan de sammen kunne hindre sine guttebarn å delta i typiske gutteaktiviteter.

De anså det som feministisk riktig å overkompensere for å jevne ut forskjeller.

Spinnvillt spør du meg, men jeg har sett så mye som er det motsatte av likestilling fra den kanten at jeg lar meg ikke overraske over dumheter derfra lenger.

Anonymkode: 9ab1b...99f

[Anonym bruker]

Med mindre du isolerer barnet fra omverden kan du ikke fjerne det presset. Ellers er det mye å leve som man preker. Dvs hvis barnet ikke skal oppfatte kjoler, makeup og oppdolling som en jentegreie må enten ingen av dere bruke/gjøre det, eller begge. Osv. Det er tusen små ting som menn og kvinner gjør forskjellig uten å tenke over det. Særlig i omgang med andre mennesker. Kvinner ler mere osv. 

Personlig tror jeg at det å ha rom for å være den person man er er viktigere enn å forsøke å fjerne kjønn helt fra oppdragelsen, for det kommer man uansett ikke til å greie. Men det var strengt tatt ikke det du spurte om.

Anonymkode: 007cf...d1c

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare ta seg tid til å bli kjent med sin unge, da ser man jo fort hva slags personlighet og interesser ungen har, hvilken stil, farger, frisyre, leker etc de foretrekker..

Anonymkode: 1ff23...0c2

[Anonym bruker]

Noe annet er at vi legger mye mer eller mindre bevisst press på barna våre. Vi former dem i vårt bilde. Vi presenterer dem for de ting vi selv ser verdi i eller finner glede ved. Liker foreldrene fottball blir barna ofte tatt med tidlig på fotballbanen, er det skiskyting som fenger foreldrene er barna tidlig i skisporet, musikerbarn spiller stort sett alltid et eller flere instrumenter osv. Å bestemme seg for å oppdra kjønnsløst er på en måte bare enda en mal vi trekker ned over hode på barna våre. Og det er foreldrenes rett. Og så må vi bare innen for det vi velger å fokusere på passe på at vi ikke overfører så mye av våre egne ønsker å preferanser at ikke barnet får rom for å være seg selv.

Anonymkode: 007cf...d1c

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen som har erfaring? Hva slags do's and don'ts må til for å hindre at h*n føler seg presset av kjønnsroller?

Anonymkode: 48029...11f

Vår erfaring er at det er umulig å ikke kjenne på presset i det hele tatt, selv om vi har forsøkt å skjerme barna fra det. 

Det hjelper med hvem man omgås selvfølgelig. Noen barnehager og skoler er mer bevisste enn andre. Venner får veldig mye å si fra de kommer på storebarnsavdeling og oppover. Men personlig hadde jeg ønsket at jeg kanskje var mer modig fra babyalder av. Da jeg ville kjøpe røde sko som det første skoparet til poden, men damen bak kassen ga meg et skjevt blikk fordi de var fra jenteavdelingen, og jeg valgte blå likevel. Særlig med første barnet var det veldig skummelt. Men et par unger senere tenker jeg ikke over rød sko på den måten lengre. Så det første man kan begynne med er å flytte noen grenser hos seg selv. Nå går ungene i rødt og rosa og blått og grønt og vi tenker ikke at det er rart lengre, slik vi gjorde i begynnelsen. 

Vi har lagt mye omtanke i barneklær oppover. Vi har aktivt lett etter klær i alle farger og dempet de abstrakte temaene guttene blir utsatt for helt fra babyalder av (en 2-åring har f.eks. ikke noe forhold til dinosaurer eller roboter, men med kattepuser. Men de finner du bare i jenteavdelingen, så da må du på leting). Vi har innført abstrakte klær når det har vært noe barna har hatt interesse for. Det gjelder både jentene og guttene mine. 

Ellers har vi prøvd å unngå aktiviteter som kjønnssegregerer barna. De spiller etter hvert fotball, men vi prøver å melde oss på aktiviteter med både jenter og gutter (med vekslende hell). Vi har ikke guttebursdager og jentebursdager hos oss, og heller ikke i klassen eller bhg. Heldigvis er det noe vi opplever alle foreldre er enig i at er en god idé. 

Bortsett fra det har vi forsøkt å tone ned kjønnsfokuset. Vi sier ikke «bra jobba gutta» vi sier «bra jobba folkens» og slike ting. Språk former oppfatningen deres, og vi forsøker å være så inkluderende i språket som vi kan, uten at vi har begynt med nøytralt pronomen enda. Men jeg ønsker absolutt kjønnsnøytralt pronomen velkommen hvis bhg. eller skolen vil begynne med det.

Og så har vi snakket med barna om skjevheten i filmer. Jeg var f.eks. på kino med 6-åringen og så en film om en spurv som ble kastet ut av måkefamilien sin. Den var håpløst kjønna, med en måkepappa som helst ville ha en sønn, og en jente som reddet flokken, mens det var spurvegutten som fikk æren for å ha reddet flokken. Da prater vi med barna om det vi ser. Og minner dem på at det er de som faktisk gjør jobben som skal ha æren for å gjøre jobben.

Og så har vi nulltoleranse for sånne fraser som «jenter får ikke være med» og sånne tilsynelatende uskyldige ting, men som faktisk ikke er så uskyldig. Det hadde ikke vært greit å si «svarte får ikke være med» eller «muslimer får ikke være med» heller. 

Når de blir eldre ser jeg for meg at vi vil snakke mye om musikk og kultur og innhold i dataspill, filmer, sangtekster osv. I tillegg til det faktiske pensum de kommer hjem med fra skolen, som i aller høyeste grad er kjønnet, og alle andre slike ting. 

Anonymkode: 678fd...215

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vår erfaring er at det er umulig å ikke kjenne på presset i det hele tatt, selv om vi har forsøkt å skjerme barna fra det. 

Det hjelper med hvem man omgås selvfølgelig. Noen barnehager og skoler er mer bevisste enn andre. Venner får veldig mye å si fra de kommer på storebarnsavdeling og oppover. Men personlig hadde jeg ønsket at jeg kanskje var mer modig fra babyalder av. Da jeg ville kjøpe røde sko som det første skoparet til poden, men damen bak kassen ga meg et skjevt blikk fordi de var fra jenteavdelingen, og jeg valgte blå likevel. Særlig med første barnet var det veldig skummelt. Men et par unger senere tenker jeg ikke over rød sko på den måten lengre. Så det første man kan begynne med er å flytte noen grenser hos seg selv. Nå går ungene i rødt og rosa og blått og grønt og vi tenker ikke at det er rart lengre, slik vi gjorde i begynnelsen. 

Vi har lagt mye omtanke i barneklær oppover. Vi har aktivt lett etter klær i alle farger og dempet de abstrakte temaene guttene blir utsatt for helt fra babyalder av (en 2-åring har f.eks. ikke noe forhold til dinosaurer eller roboter, men med kattepuser. Men de finner du bare i jenteavdelingen, så da må du på leting). Vi har innført abstrakte klær når det har vært noe barna har hatt interesse for. Det gjelder både jentene og guttene mine. 

Ellers har vi prøvd å unngå aktiviteter som kjønnssegregerer barna. De spiller etter hvert fotball, men vi prøver å melde oss på aktiviteter med både jenter og gutter (med vekslende hell). Vi har ikke guttebursdager og jentebursdager hos oss, og heller ikke i klassen eller bhg. Heldigvis er det noe vi opplever alle foreldre er enig i at er en god idé. 

Bortsett fra det har vi forsøkt å tone ned kjønnsfokuset. Vi sier ikke «bra jobba gutta» vi sier «bra jobba folkens» og slike ting. Språk former oppfatningen deres, og vi forsøker å være så inkluderende i språket som vi kan, uten at vi har begynt med nøytralt pronomen enda. Men jeg ønsker absolutt kjønnsnøytralt pronomen velkommen hvis bhg. eller skolen vil begynne med det.

Og så har vi snakket med barna om skjevheten i filmer. Jeg var f.eks. på kino med 6-åringen og så en film om en spurv som ble kastet ut av måkefamilien sin. Den var håpløst kjønna, med en måkepappa som helst ville ha en sønn, og en jente som reddet flokken, mens det var spurvegutten som fikk æren for å ha reddet flokken. Da prater vi med barna om det vi ser. Og minner dem på at det er de som faktisk gjør jobben som skal ha æren for å gjøre jobben.

Og så har vi nulltoleranse for sånne fraser som «jenter får ikke være med» og sånne tilsynelatende uskyldige ting, men som faktisk ikke er så uskyldig. Det hadde ikke vært greit å si «svarte får ikke være med» eller «muslimer får ikke være med» heller. 

Når de blir eldre ser jeg for meg at vi vil snakke mye om musikk og kultur og innhold i dataspill, filmer, sangtekster osv. I tillegg til det faktiske pensum de kommer hjem med fra skolen, som i aller høyeste grad er kjønnet, og alle andre slike ting. 

Anonymkode: 678fd...215

Tusen takk! Setter så stor pris på disse rådene. Jeg kan ikke takke deg nok for å dele dette : )

Anonymkode: 48029...11f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Tusen takk! Setter så stor pris på disse rådene. Jeg kan ikke takke deg nok for å dele dette : )

Anonymkode: 48029...11f

Bare hyggelig! 😊 Jeg synes det snakkes alt for lite om det. Og at det er veldig rart, for vi er jo en foreldregenerasjon som snakker om absolutt alt annet. Det er som om alle får broddene rett ut, med en gang tema kommer opp. Men alt fra utskraping og fødsler til kjemikalier og mat og bursdager, det kan vi snakke inngående om, fordi det påvirker barna våre. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor temaet likestilling skulle være mer betent...

Anonymkode: 678fd...215

[Anonym bruker]

Hva er greia med at den kommende generasjonen nærmest skal være «kjønnsløse»?? Jeg lurer på om noen av disse foreldrene selv vil være «kjønnsløse»? La barna være seg selv. La dem få leke med hva de vil. Og legg gjerne til rette for det. Men barna må få lov til å være jenter eller gutter. Dette kan vel ikke være så vanskelig? 

Anonymkode: 51012...4b4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er greia med at den kommende generasjonen nærmest skal være «kjønnsløse»?? Jeg lurer på om noen av disse foreldrene selv vil være «kjønnsløse»? La barna være seg selv. La dem få leke med hva de vil. Og legg gjerne til rette for det. Men barna må få lov til å være jenter eller gutter. Dette kan vel ikke være så vanskelig? 

Anonymkode: 51012...4b4

Gjør det noe å være kjønnsløs da? Da får man jo være seg selv. Er ikke det fint? 

Poenget med «en tilnærmet kjønnsløs oppdragelse» er jo nettopp at barna skal få lov til å leke med hva de vil. At små 2 år gamle gutter skal få glede seg over det de kan forbinde seg med (pusekatter og vovv vovver og ikke roboter). At de ikke skal være redde for å begynne på riding hvis det er det de vil, bare fordi en mor eller far i bhg. kommer med en klein kommentar. 

Å si at barna skal få lov «å være jenter eller gutter» ER vanskelig, fordi de tingene vi forbinder med kjønn rett så ofte er på kollisjonskurs med dem de individene de faktisk er. At gutter og jenter skal få lov til å føle det de føler f.eks. er kjempeviktig. At ikke gutter blir sett ned på når de er følsomme, og at jentene ikke blir jekket ned når de vil hevde seg. 

Så nei, det er ikke sånn at vi «bare kan la jenter være jenter og gutter være gutter», hvis det innebærer å være hodeløse og gå på autopilot. Ikke minst fordi hvordan vi oppfatter kjønn de siste tre generasjonene har vært så veldig avhengig av markedskreftene og media. I motsetning til for 100 år siden, da kjønn i større grad handlet om fordeling av oppgaver og ikke om utvendige kulturelle bilder.

Anonymkode: 678fd...215

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve samme argument på andre foreldretemaer: «Kan vi ikke bare gi dem mat da? Er det så vanskelig?» eller «kan vi ikke bare la dem leke da?» eller «kan vi ikke bare la dem spise da?»

Man kan jo selvfølgelig det, men da blir det cola og sjokolade morgen, middag og kvelds, leking på motorveien og MME fra dag en. Hvis man lar ungene gjøre som de vil, og hvis vi skal sette det på spissen. 

Det beste er selvfølgelig om man har et nogenlunde reflektert forhold til ting. Det gjelder også kjønn.

Anonymkode: 678fd...215

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo prøve samme argument på andre foreldretemaer: «Kan vi ikke bare gi dem mat da? Er det så vanskelig?» eller «kan vi ikke bare la dem leke da?» eller «kan vi ikke bare la dem spise da?»

Man kan jo selvfølgelig det, men da blir det cola og sjokolade morgen, middag og kvelds, leking på motorveien og MME fra dag en. Hvis man lar ungene gjøre som de vil, og hvis vi skal sette det på spissen. 

Det beste er selvfølgelig om man har et nogenlunde reflektert forhold til ting. Det gjelder også kjønn.

Anonymkode: 678fd...215

Men hva med heller lære de at rammene for gutter og jenter ikke er så snevre, at man kan være den man er og være stolt av det, uten at man må være kjønnsløs for å være det. Er dere foreldre kjønnsløse?

Anonymkode: 96c40...638

[Anonym bruker]

Kjønn finnes. Både biologisk og sosialt finnes han- og hunkjønn. Hverken flere eller færre - da snakker vi bare feil og avvik fra normal, ikke en ekstra normal. Men verden er ikke kjønnsløs, og heldigvis for det. Det bare tull å tro noe annet. Men hva vi lar det sette rammer for er opp til oss. Det er ikke problematisk at det er to kjønn, men det er problematisk hvis hvert av dem er så snevert som enkelte definerer det.

Anonymkode: c814d...72b

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg så en mammagruppe på FB som avtalte samling for å diskutere hvordan de sammen kunne hindre sine guttebarn å delta i typiske gutteaktiviteter.

De anså det som feministisk riktig å overkompensere for å jevne ut forskjeller.

Spinnvillt spør du meg, men jeg har sett så mye som er det motsatte av likestilling fra den kanten at jeg lar meg ikke overraske over dumheter derfra lenger.

Anonymkode: 9ab1b...99f

Fra «den kanten»? Den mammagruppa? 

Anonymkode: 9002b...d03

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjønn finnes. Både biologisk og sosialt finnes han- og hunkjønn. Hverken flere eller færre - da snakker vi bare feil og avvik fra normal, ikke en ekstra normal. Men verden er ikke kjønnsløs, og heldigvis for det. Det bare tull å tro noe annet. Men hva vi lar det sette rammer for er opp til oss. Det er ikke problematisk at det er to kjønn, men det er problematisk hvis hvert av dem er så snevert som enkelte definerer det.

Anonymkode: c814d...72b

Feil og avvik fra normal? Tja, hva sier du om Downs syndrom, klumpfot, autisme, fargeblindhet og skoliose? Det er jo tilstander som finnes, enten du liker det ikke, og selv om det avviker fra «normalen» å ha flere kromosomer enn andre, så er det jo lite fruktbart å bare slå fast at det er «unormalt». Personen forsvinner jo ikke, samme hva du mener om vedkommendes «avvik».

Anonymkode: 9002b...d03

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjønn finnes. Både biologisk og sosialt finnes han- og hunkjønn. Hverken flere eller færre - da snakker vi bare feil og avvik fra normal, ikke en ekstra normal. Men verden er ikke kjønnsløs, og heldigvis for det. Det bare tull å tro noe annet. Men hva vi lar det sette rammer for er opp til oss. Det er ikke problematisk at det er to kjønn, men det er problematisk hvis hvert av dem er så snevert som enkelte definerer det.

Anonymkode: c814d...72b

Jeg ville bare likt å tilføye at kjønn, kjønnsuttrykk og sex ikke er det samme. På norsk er det ikke så lett å skille mellom alle, men på engelsk brukes begrepene biological male, man og masculine og biological female, woman og feminine til forskjellige ting.

Anonymkode: 48029...11f

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gjør det noe å være kjønnsløs da? Da får man jo være seg selv. Er ikke det fint? 

Poenget med «en tilnærmet kjønnsløs oppdragelse» er jo nettopp at barna skal få lov til å leke med hva de vil. At små 2 år gamle gutter skal få glede seg over det de kan forbinde seg med (pusekatter og vovv vovver og ikke roboter). At de ikke skal være redde for å begynne på riding hvis det er det de vil, bare fordi en mor eller far i bhg. kommer med en klein kommentar. 

Å si at barna skal få lov «å være jenter eller gutter» ER vanskelig, fordi de tingene vi forbinder med kjønn rett så ofte er på kollisjonskurs med dem de individene de faktisk er. At gutter og jenter skal få lov til å føle det de føler f.eks. er kjempeviktig. At ikke gutter blir sett ned på når de er følsomme, og at jentene ikke blir jekket ned når de vil hevde seg. 

Så nei, det er ikke sånn at vi «bare kan la jenter være jenter og gutter være gutter», hvis det innebærer å være hodeløse og gå på autopilot. Ikke minst fordi hvordan vi oppfatter kjønn de siste tre generasjonene har vært så veldig avhengig av markedskreftene og media. I motsetning til for 100 år siden, da kjønn i større grad handlet om fordeling av oppgaver og ikke om utvendige kulturelle bilder.

Anonymkode: 678fd...215

Man trenger ikke være kjønnsløs nei. Jeg skriver dette mye fordi jeg har opplevd noe av dette med min egen sønn. Han hadde en periode da han var i 3-4 års-alderen, hvor han gjerne ville prøve ut såkalte «jenteting» Elsket rosa klær, ville prøve neglelakk, kjøre dukkevogn etc. Vi gjorde ikke noe big deal ut av det. Lot han selvfølgelig gjøre dette. Jeg kjøpte også et par rosa joggesko til han. Personalet i barnehagen fortalte meg at han hadde virket svært fornøyd med dem.  Men vi sluttet ikke med å kalle han for gutt eller han for det. 

Anonymkode: 51012...4b4

[Anonym bruker]

Bare en liten anekdote her, om du tillater? Jeg har tre gutter og en jente og har prøvd å være litt bevisst på dette jeg også. Min mellomste fikk f.eks. lov å gå med rosa fra topp til tå da han var 3-4 år og synes rosa var den fineste fargen i verden, og datteren min på 10 år kjøper gjerne klær i gutteavdelingen fordi de er mer romslige. I tillegg hadde vi både biler, dukker, transformers, lekekjøkken osv i hus før datteren vår kom, og alle guttene lekte med alt.

Uansett, med tre storebrødre var vi litt spent på om og hvordan dette ville påvirke lillesøster, men vi fikk oss en overraskelse. Det viste seg at hos våre barn sitter nok kjønnspreferansene litt mer i ryggmargen enn vi trodde. F.eks. Så lillesøster på guttene som lekte med biler. De laget billyder, skrenselyder og lekekjørte med dem. Hun lekte også med biler, men der hadde bilene samtaler og kjørte på besøk til hverandre. Guttene lekte med dukker, men slengte dukken oppi vognen og kjørte "racerbil" med den, mens hun stelte dukken, la den forsiktig ned i vognen og bysset på den. Og nå snakker vi om da hun var 1-1,5 år og overhode ikke indoktrinert med andre barns holdninger. Det bare var en forskjell der.

Anonymkode: 58598...46b

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det ikke funker. Derfor er min anbefaling å ikke henge deg opp i at barnet skal oppdras kjønnsnøytralt, men heller at det skal oppdras til å være trygg på seg selv og dere foreldre. Trygghet er det som lar barn og unge snakke med de voksne. Tør de snakke om alt, så kan foreldrene forholde seg til alt. Vil gutten ha på kjole, så kjør på og la barnet vite at dere foreldre ikke synes det er noe galt i det. 
 

Men. Uansett hva dere oppdrar barna deres til, så skal de daglig møte et samfunn som ikke er like nøytralt. I tillegg har vi forskjellige kromosomer og vi har ikke samme kjønn. Min datter er oppdratt så nøytralt som mulig. Likevel hadde hun en intens og dyp prinsessealder. Nå som hun er voksen er det vanskelig å forstå at hun Jar hatt en rosa-alder noen gang, men den var lang og den var dyp. Hun ble nok ikke så mye preget av de utenfor, for hun var nesten bare sammen med gutter, så alt tilsier at hun skulle vært gutte-jente, men det var de tøffe gutta og prinsessen sammen. 
 

Jeg synes ikke vi skal bli så opphengt i å være nøytrale. Det blir litt for dumt rett og slett. Skal vi være nøytrale samtidig som vi kjemper for kvinners rettigheter da? Hener mot abort. Det er hens valg! Det er faktisk sånn at kvinner fortsatt blir gravide om vi kaller barna han, hun eller hen. Hen blir ikke gravide og hen blir ikke undertrykket og hen kan ikke bestemme over egen kropp. Hen er ikke noe å kjempe for fordi de aldri vil få de samme mulighetene til mange ting. 
 

Hen ble voldtatt av hen. Hen banket opp hen. Så er de plutselig blitt alt mulig rart. 
 

Hva er galt med kjønn?

Anonymkode: 98abd...9f0

[Anonym bruker]

Trenger man virkelig legge så mye i dette? Her praktiserer vi frie valg når det gjelder klær og leker. En gutt og en jente. Begge var veldig glad i biler og leker i den retningen som barn, gradvis endret datteren min fokus til kosedyr og søte leker. Muligens påvirkning av venner i barnehagen men det var likevel hennes valg når hun feks ønsket seg ting. Jeg tenker at man får tilby barna sine valg og så finner de seg selv når de vokser opp. 

Anonymkode: de833...f97

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bare en liten anekdote her, om du tillater? Jeg har tre gutter og en jente og har prøvd å være litt bevisst på dette jeg også. Min mellomste fikk f.eks. lov å gå med rosa fra topp til tå da han var 3-4 år og synes rosa var den fineste fargen i verden, og datteren min på 10 år kjøper gjerne klær i gutteavdelingen fordi de er mer romslige. I tillegg hadde vi både biler, dukker, transformers, lekekjøkken osv i hus før datteren vår kom, og alle guttene lekte med alt.

Uansett, med tre storebrødre var vi litt spent på om og hvordan dette ville påvirke lillesøster, men vi fikk oss en overraskelse. Det viste seg at hos våre barn sitter nok kjønnspreferansene litt mer i ryggmargen enn vi trodde. F.eks. Så lillesøster på guttene som lekte med biler. De laget billyder, skrenselyder og lekekjørte med dem. Hun lekte også med biler, men der hadde bilene samtaler og kjørte på besøk til hverandre. Guttene lekte med dukker, men slengte dukken oppi vognen og kjørte "racerbil" med den, mens hun stelte dukken, la den forsiktig ned i vognen og bysset på den. Og nå snakker vi om da hun var 1-1,5 år og overhode ikke indoktrinert med andre barns holdninger. Det bare var en forskjell der.

Anonymkode: 58598...46b

Ja, dette understreker mye av det jeg mener. Jeg er den anonyme over, som fortalte om gutten som fikk rosa sko. Videre kan jeg også fortelle at vår datter en julaften da hun var 3 år fikk både en bilbane og et stort legohus med møbler. Hun likte begge gavene veldig godt. Men senere på kvelden, tok hun en av bilene og la den i en av sengene i legohuset. Bredde over den og sa at nå skulle bilen sove😍Da fikk jeg litt assosiasjoner på at hun lekte «dukke» med en av bilene. 

Anonymkode: 51012...4b4

[Anonym bruker]

Dropp det. Fokuser heller på å la barnet vokse opp i trygge rammer, hvor han/hun bygger gode relasjoner og føler seg trygg på å møte verden. Det har ingenting med fargen rosa å gjøre. 

Å være i tvil om hvem man er, handler ikke om at man lekte med barbie eller elsket biler. Det handler ikke om at man var en prinsesse, eller en rufsete gutt som klatret i trærne. 

Vi som jobber med barn, og har gjort det i mange år, kan bekrefte at det ER forskjell på gutter og jenter. Og det er helt okey! Hvorfor kan man ikke heller ha fokus på at det er helt okey å være forskjellige kjønn? 

Hvorfor skal det å være rosa prinsesse, med barbier og glitter være forbundet med å være en svak porselensdukke som er sperret inne i et fengsel av sine egne foreldre fra fødsel, dømt til å aldri være seg selv? Det er jo latterlig? 

Anonymkode: cd320...f9c