Gå til innhold

AAP, uførhet og type jobb...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hvis man har en jobb som er veldig spesiell, dvs vanskelig å skifte jobb uten å måtte jobbe med noe helt annet, og blir syk så man ikke greier den lengre, hvilke krav stiller NAV til hva man må gjennom av arbeidsutprøving? Må man regne med å måtte prøve seg i enhver type jobb? Også feks en jobb som ikke krever utdanning, kanskje bare litt opplæring i akkurat den jobben? Og som vil være milevis unna kompetanseområdet og lønne man hadde? 
 

Jeg ser at jeg muligens kunne greie å jobbe i en jobb som ikke krever så mye konsentrasjon og tenking, og som er uten stress. Men det ville nok etterhvert gått ut over psyken min pga at jeg da følte at all utdanning og erfaring ikke ble brukt. 
 

Jeg er redd jeg mister jobben jeg har og blir tvunget til å måtte leve med en type jobb som på sikt ville «bryte meg ned». Vet ikke om det går an å forstå hva jeg mener. Alternativet vil jo da bli å ikke ha noen jobb å få noen penger, og det går jo heller ikke. Alle tankene rundt dette gjør meg også stresset, og det er jo stress jeg ikke takler. 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skjønner hva du mener, tror jeg, og jeg vet ikke noe om reglene her, selv om jeg tror du må regne med å prøve noe helt annet, utfra folk jeg kjenner. Men jeg tenker egt først og fremst at du må spørre deg selv om ikke selvfølelsen har bedre av NOEN jobb enn INGEN jobb? Klart du vil føle det leit ift utdanning og erfaring, men den kan  ingen ta fra deg likevel, selv om du ikke får brukt den i arbeidslivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte i den situasjonen. Elsker jobben min, brukt mange år med utdanning og erfaring til å bli veldig dyktig i den, med en kombinasjon som ikke så mange har. Jeg har gått på aap og har nå søkt uføretrygd. Jeg har riktignok vært for syk hele veien til å forsøke arbeidsutprøving, men jeg har gått gjennom de følelsene du har nå, mens jeg fremdeles trodde jeg skulle komme meg fra aap og tilbake i jobb. Jeg har forsåvidt gjort mye forskjellig i livet og før jeg tok utdanninger så prøvde jeg meg i mange ulike jobber, så jeg vet at jeg kan trives i nesten hva som helst hvis jeg går inn for det. Men, jeg var (er) så uendelig fornøyd med og glad i den jobben jeg hadde, det var en glede hver eneste dag jeg skulle på jobb og jeg følte meg priveligert som trivdes så godt med det jeg gjorde. Så tanken på å måtte "ta til takke" med en jobb som ikke gir meg den tilfredsstillelsen, den var tøff. Men jo lenger jeg var syk, jo mer gikk virkeligheten på en måte opp for meg - det er langt verre å stå helt utenfor arbeidslivet enn å gå til en jobb man synes bare er grei nok! Så jeg jobbet mye med å snu tankene mine med å tenke meg inn i andre jobber som kunne vært aktuelle... hva som helst... og så brukte jeg tid på å se for meg hvordan jeg kunne utføre de jobbene på en slik måte at jeg gjorde dem mer tilfredsstillende for meg selv, selv om det ikke var det jeg ønsket mest. Så i dag er jeg der at jeg gjerne ville tatt hva som helst, bare jeg kunne jobbet, hatt noe å gå til, kolleger, følelsen av å være til nytte og ønsket og ikke bare gå og være usynlig i samfunnet.

Lang utgreiing, men poenget er at holdningen din er noe du kan jobbe med. Det er jo mange følelser som følger med det å miste funksjon. Det er benektelse, sinne, bitterhet, frustrasjon - og det som har vært verst for meg, sorg. Sorg over alt jeg mister av glede, utfordringer, tilfredsstillelse, gode tilbakemeldinger. Og da er ikke enda økonomi, kolleger, sosialt liv nevnt... Jeg tror det viktigste du gjør er å jobbe deg gjennom benektelsen og så akseptere at nå er situasjonen som den er - da er det enklere å gjøre det beste ut av den nye situasjonen. Om du henger deg fast i det du mister og går glipp av, da vil alt annet bli begredelig, for det vil aldri kunne bli bra om du stadig sammenligner med det uoppnåelige.

Nå har jeg vært nødt til å søke uføretrygd. Jeg fokuserer likevel fremdeles på at det forhåpentligvis ikke skal være endestasjonen min. Så jeg tenker at blir jeg bedre, da skal jeg glede meg over enhver liten jobb jeg ev. måtte greie, uansett hvor "lite interessant" jeg måtte synes den er faglig og personlig. For enhver jobb kan være ett trinn på veien tilbake til den jobben jeg elsker hvis formen min bare blir litt stabil over tid, i hvert fall i deltid.

Og skjer det ikke, og jeg kanskje bare kan gjøre noe annet, så er det likevel langt å foretrekke fremfor å ikke gjøre noe nyttig, ikke ha noe å gå til, ingen kolleger, ingenting å svare hver bidige gang du blir spurt "hva jobber du med?"...

Og så er jeg veldig enig i det sug lut skriver - utdannelsen og erfaringen du har er det ingen som kan ta fra deg uansett hva som skjer. Må jeg presentere meg, om jeg får direkte spørsmål, så sier jeg fremdeles at "jeg er *yrkestittel*, men kan dessverre ikke jobbe for tiden da jeg er langvarig syk. Forhåpentligvis kan jeg komme meg tilbake i jobb, men jeg må vist ta tiden til hjelp."

Men jobb med følelsene og holdningen din, for det er der nøkkelen din ligger for å trives med det fremtiden måtte bringe deg, uansett hva det er.

Anonymkode: 80627...fb0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du på omskolering og kravene der? 

Som regel mener de at du skal bygge videre på kunnskapen du allerede har, kameraten til mannen min f.eks var elektriker da han falt og brakk ryggen. Han ble videreutdannet på nav sin regning og ble ingeniør (innen elektro) 

Anonymkode: 5c0c5...108

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, sug lut skrev:

Jeg skjønner hva du mener, tror jeg, og jeg vet ikke noe om reglene her, selv om jeg tror du må regne med å prøve noe helt annet, utfra folk jeg kjenner. Men jeg tenker egt først og fremst at du må spørre deg selv om ikke selvfølelsen har bedre av NOEN jobb enn INGEN jobb? Klart du vil føle det leit ift utdanning og erfaring, men den kan  ingen ta fra deg likevel, selv om du ikke får brukt den i arbeidslivet.

Mulig det du sier er riktig at det vil føles bedre å ha en jobb enn ikke å ha en. Men, jeg vet at enkelte jobber heller ville knekt selvfølelsen min. Jeg ville følt på skam og flauhet over å måtte ta dem. Vanskelig å formulere dette uten å tråkke på noen tær kjenner jeg, men er jo ikke jobbene det er noe feil med, men mine tanker om dem knyttet opp mot hvor jeg har vært. Og det å måtte gå ned 70-80% i lønn. 
 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mulig det du sier er riktig at det vil føles bedre å ha en jobb enn ikke å ha en. Men, jeg vet at enkelte jobber heller ville knekt selvfølelsen min. Jeg ville følt på skam og flauhet over å måtte ta dem. Vanskelig å formulere dette uten å tråkke på noen tær kjenner jeg, men er jo ikke jobbene det er noe feil med, men mine tanker om dem knyttet opp mot hvor jeg har vært. Og det å måtte gå ned 70-80% i lønn. 
 

Anonymkode: fe609...893

Herregud, jeg blir flau på dine vegne av å lese innleggene ditt. Du tenker det er bedre å få uføretrygd pg gå ned 66% i lønn enn å ha en stilling under din verdighet?

Anonymkode: fcffa...2bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mulig det du sier er riktig at det vil føles bedre å ha en jobb enn ikke å ha en. Men, jeg vet at enkelte jobber heller ville knekt selvfølelsen min. Jeg ville følt på skam og flauhet over å måtte ta dem. Vanskelig å formulere dette uten å tråkke på noen tær kjenner jeg, men er jo ikke jobbene det er noe feil med, men mine tanker om dem knyttet opp mot hvor jeg har vært. Og det å måtte gå ned 70-80% i lønn. 
 

Anonymkode: fe609...893

Jeg ga deg et lengre svar over her.

Men her avslører du at du er utrolig arrogant, at du føler deg langt bedre enn de fleste andre.

Når du ser på ærlig arbeid som en skam og noe du er flau av, da har du langt større problemer enn du er klar over - gjør noe med dem!

Du burde være vanvittig mye mer skamfull og flau over å heller ville uføretrygde deg enn å ta en "for dårlig jobb". Jeg hadde sympati med det først du skrev, men dette svaret ditt viser at nå må du bare ta tak i deg selv, for du er helt ute og kjøre. Skaff deg hjelp, du trenger å finne en annen identitet enn jobben din!

Anonymkode: 80627...fb0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ga deg et lengre svar over her.

Men her avslører du at du er utrolig arrogant, at du føler deg langt bedre enn de fleste andre.

Når du ser på ærlig arbeid som en skam og noe du er flau av, da har du langt større problemer enn du er klar over - gjør noe med dem!

Du burde være vanvittig mye mer skamfull og flau over å heller ville uføretrygde deg enn å ta en "for dårlig jobb". Jeg hadde sympati med det først du skrev, men dette svaret ditt viser at nå må du bare ta tak i deg selv, for du er helt ute og kjøre. Skaff deg hjelp, du trenger å finne en annen identitet enn jobben din!

Anonymkode: 80627...fb0

Helt enig! 

Anonymkode: dfa2d...d4b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Herregud, jeg blir flau på dine vegne av å lese innleggene ditt. Du tenker det er bedre å få uføretrygd pg gå ned 66% i lønn enn å ha en stilling under din verdighet?

Anonymkode: fcffa...2bd

Jeg blir nok ikke ufør. Og uansett så vil ikke det være 66% ned da, men mye mer enn det. 66% regnes av 6G som er nesten halvparten av min nåværende lønn. 
Visste jo at noen kom til å bli fornærmet, men skjønner ikke helt hvorfor du skal ta det personlig heller. Andre føler og tenker jo ikke likt. 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ga deg et lengre svar over her.

Men her avslører du at du er utrolig arrogant, at du føler deg langt bedre enn de fleste andre.

Når du ser på ærlig arbeid som en skam og noe du er flau av, da har du langt større problemer enn du er klar over - gjør noe med dem!

Du burde være vanvittig mye mer skamfull og flau over å heller ville uføretrygde deg enn å ta en "for dårlig jobb". Jeg hadde sympati med det først du skrev, men dette svaret ditt viser at nå må du bare ta tak i deg selv, for du er helt ute og kjøre. Skaff deg hjelp, du trenger å finne en annen identitet enn jobben din!

Anonymkode: 80627...fb0

Det viser jo egentlig bare at du ikke forstår hvor jeg konmer fra. Men du må mene hva du vil. 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir nok ikke ufør. Og uansett så vil ikke det være 66% ned da, men mye mer enn det. 66% regnes av 6G som er nesten halvparten av min nåværende lønn. 
Visste jo at noen kom til å bli fornærmet, men skjønner ikke helt hvorfor du skal ta det personlig heller. Andre føler og tenker jo ikke likt. 

Anonymkode: fe609...893

Jeg skjønner deg fremdeles, samtidig som jeg tenker at du selv vil få det bedre om du klarte å snu denne innstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir nok ikke ufør. Og uansett så vil ikke det være 66% ned da, men mye mer enn det. 66% regnes av 6G som er nesten halvparten av min nåværende lønn. 
Visste jo at noen kom til å bli fornærmet, men skjønner ikke helt hvorfor du skal ta det personlig heller. Andre føler og tenker jo ikke likt. 

Anonymkode: fe609...893

At jeg synes du har en elendig dårlig innstilling, er ikke det samme som at jeg tar det personlig eller blir fornærmet.

Anonymkode: fcffa...2bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, sug lut skrev:

Jeg skjønner deg fremdeles, samtidig som jeg tenker at du selv vil få det bedre om du klarte å snu denne innstillingen.

Ja, men det er jammen ikke lett. For meg blir det jo et nederlag å ikke kunne bruke mine kunnskaper og talent og bare ta til takke med noe som gir litt lønn. Vil feks aldri få noen egentlig følelse av mestring på jobb, eller noen utfordring på mitt område. 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At jeg synes du har en elendig dårlig innstilling, er ikke det samme som at jeg tar det personlig eller blir fornærmet.

Anonymkode: fcffa...2bd

Du hadde ikke tenkt to ganger om du måtte begynne å jobbe med noe du slett ikke hadde lyst til? Hvis du plutselig fikk nye oppgaver og mye lavere lønn så hadde du bare tatt imot med stolthet og glede samme hva? Er ikke bare innstilling dette da, hva du har jobbet med i nesten 20 år er ganske så mye med på å skape ens identitet og «plass», i tillegg så er jo også økonomi noe som påvirker ALT! 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men det er jammen ikke lett. For meg blir det jo et nederlag å ikke kunne bruke mine kunnskaper og talent og bare ta til takke med noe som gir litt lønn. Vil feks aldri få noen egentlig følelse av mestring på jobb, eller noen utfordring på mitt område. 

Anonymkode: fe609...893

Si ikke det. Mestring kan komme på andre områder enn du ser for deg i dag. I bunn og grunn fra hva som helst - det er alltid en god følelse å gjøre en god jobb, uavhengig av hva jobben er. Ditt fagområde er jo fortsatt ditt - men ikke som jobbidentitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du hadde ikke tenkt to ganger om du måtte begynne å jobbe med noe du slett ikke hadde lyst til? Hvis du plutselig fikk nye oppgaver og mye lavere lønn så hadde du bare tatt imot med stolthet og glede samme hva? Er ikke bare innstilling dette da, hva du har jobbet med i nesten 20 år er ganske så mye med på å skape ens identitet og «plass», i tillegg så er jo også økonomi noe som påvirker ALT! 

Anonymkode: fe609...893

Jeg er i den situasjonen selv, har uføretygd og kan ikke jobbe. sSelvfølgelig er det hardt å aldri kunne jobbe med det jeg elsker, jeg savner jobben min hver eneste dag enda. Men jeg savner enda mer det å ha en jobb å gå til, ha noe å gjøre i løpet av dagen og føle meg nyttig og produktiv, og de følelsene er ikke kun knyttet til det yrket jeg er utdannet i. Å faktisk være i arbeid er jo mye bedre enn å være uføretrygdet hvis man har helse til å jobbe. Du ville tatt i mot uføretrygd med stolthet og glede?

Anonymkode: fcffa...2bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det viser jo egentlig bare at du ikke forstår hvor jeg konmer fra. Men du må mene hva du vil. 

Anonymkode: fe609...893

Jo, jeg gjør det. Men du anser deg for å være unik, bedre enn alle andre.

Du skriver: "For meg blir det jo et nederlag å ikke kunne bruke mine kunnskaper og talent og bare ta til takke med noe som gir litt lønn. Vil feks aldri få noen egentlig følelse av mestring på jobb, eller noen utfordring på mitt område."

Jeg sitter i dag med en femtedel av hva jeg ville hatt i lønn i dag om jeg kunne fortsatt å jobbe. Jeg satt (og sitter) med en kompetanse kombinert med erfaring som ikke så mange andre har på det nivået. Over seks år etter at jeg måtte slutte å jobbe får jeg fremdeles stadig forespørsler om jeg er blitt bra nok til å jobbe.

Du er ikke bedre enn alle andre. Du er ikke i en unik situasjon. Det er mange som deg. Forskjellen er at de fleste andre ikke identifiserer seg fullt ut med jobben, ikke mener de er for dårlige til å ta en ærlig jobb. Du er en taper om du ikke greier å finne noe annet meningsfullt i livet ditt enn den jobben som du pr. i dag faktisk ikke mestrer.

Hvis du truer gjennom en uføretrygd fremfor en jobb selv om du faktisk har arbeidsevne, da er du jo ikke bedre enn en snylter.

 

 

Anonymkode: 80627...fb0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, sug lut skrev:

Si ikke det. Mestring kan komme på andre områder enn du ser for deg i dag. I bunn og grunn fra hva som helst - det er alltid en god følelse å gjøre en god jobb, uavhengig av hva jobben er. Ditt fagområde er jo fortsatt ditt - men ikke som jobbidentitet.

Neida, jeg kan jo bli positivt overrasket! Men har prøvd ut noen yrker mens jeg studerte, helt geit da, men ville ikke kunne følt på stolthet og særlig mestring i de i dag - det er bare slik jeg er skrudd sammen. Jeg mestret de jo da; ergo kunne hvem som helst greie oppgavene med et par timers opplæring. Sikkert arrogant å mene det, men for meg ville det ikke gitt noe (annet enn litt lønn). I min jobb i dag er det veldig få som har min kompetanse - min sjef engang greier ikke det praktiske der. Spisskompetanse bygget opp gjennom mange år. Selv om jeg fortsatt innehar kompetansen vil den jo bli verdiløs uten jobben jeg har. 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Neida, jeg kan jo bli positivt overrasket! Men har prøvd ut noen yrker mens jeg studerte, helt geit da, men ville ikke kunne følt på stolthet og særlig mestring i de i dag - det er bare slik jeg er skrudd sammen. Jeg mestret de jo da; ergo kunne hvem som helst greie oppgavene med et par timers opplæring. Sikkert arrogant å mene det, men for meg ville det ikke gitt noe (annet enn litt lønn). I min jobb i dag er det veldig få som har min kompetanse - min sjef engang greier ikke det praktiske der. Spisskompetanse bygget opp gjennom mange år. Selv om jeg fortsatt innehar kompetansen vil den jo bli verdiløs uten jobben jeg har. 

Anonymkode: fe609...893

Men hva tenker du er alternativet da?

Anonymkode: fcffa...2bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en spesifikk utdanning til et yrke jeh måtte slutte i (tannlege). Jeg gikk over til forskning og undervisning. Da får jeg brukt kunnskapen min, selv om jeg selvfølgelig gikk sterkt ned i lønn. Kan du ta en doktorgrad på fagfeltet ditt? Da kan du være med å forme det videre😊

Anonymkode: 1b613...8dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i den situasjonen selv, har uføretygd og kan ikke jobbe. sSelvfølgelig er det hardt å aldri kunne jobbe med det jeg elsker, jeg savner jobben min hver eneste dag enda. Men jeg savner enda mer det å ha en jobb å gå til, ha noe å gjøre i løpet av dagen og føle meg nyttig og produktiv, og de følelsene er ikke kun knyttet til det yrket jeg er utdannet i. Å faktisk være i arbeid er jo mye bedre enn å være uføretrygdet hvis man har helse til å jobbe. Du ville tatt i mot uføretrygd med stolthet og glede?

Anonymkode: fcffa...2bd

Som sagt tror jeg ikke jeg kvalifisere til uførhet da NAV sikkert finner noe jeg greier gjøre. Men ja, hadde jeg vært så syk at leger og NAV hadde erklært meg ufør hadde jeg ikke vært flau over det. Ingen skam å bli syk vel?? Glede hadde det jo ikke blitt forsåvidt annet enn noe økonomisk trygghet. 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som sagt tror jeg ikke jeg kvalifisere til uførhet da NAV sikkert finner noe jeg greier gjøre. Men ja, hadde jeg vært så syk at leger og NAV hadde erklært meg ufør hadde jeg ikke vært flau over det. Ingen skam å bli syk vel?? Glede hadde det jo ikke blitt forsåvidt annet enn noe økonomisk trygghet. 

Anonymkode: fe609...893

Selvfølgelig er det jo ingen skam å være syk, det er jo ikke det jeg sier i det hele tatt.

Anonymkode: fcffa...2bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en spesifikk utdanning til et yrke jeh måtte slutte i (tannlege). Jeg gikk over til forskning og undervisning. Da får jeg brukt kunnskapen min, selv om jeg selvfølgelig gikk sterkt ned i lønn. Kan du ta en doktorgrad på fagfeltet ditt? Da kan du være med å forme det videre😊

Anonymkode: 1b613...8dd

Det blir nok for snevert er jeg redd. Er bare noen få i hele landet som gjør det samme som meg. Ser ikke egentlig noen vei videre innen dette feltet dessverre. 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, jeg gjør det. Men du anser deg for å være unik, bedre enn alle andre.

Du skriver: "For meg blir det jo et nederlag å ikke kunne bruke mine kunnskaper og talent og bare ta til takke med noe som gir litt lønn. Vil feks aldri få noen egentlig følelse av mestring på jobb, eller noen utfordring på mitt område."

Jeg sitter i dag med en femtedel av hva jeg ville hatt i lønn i dag om jeg kunne fortsatt å jobbe. Jeg satt (og sitter) med en kompetanse kombinert med erfaring som ikke så mange andre har på det nivået. Over seks år etter at jeg måtte slutte å jobbe får jeg fremdeles stadig forespørsler om jeg er blitt bra nok til å jobbe.

Du er ikke bedre enn alle andre. Du er ikke i en unik situasjon. Det er mange som deg. Forskjellen er at de fleste andre ikke identifiserer seg fullt ut med jobben, ikke mener de er for dårlige til å ta en ærlig jobb. Du er en taper om du ikke greier å finne noe annet meningsfullt i livet ditt enn den jobben som du pr. i dag faktisk ikke mestrer.

Hvis du truer gjennom en uføretrygd fremfor en jobb selv om du faktisk har arbeidsevne, da er du jo ikke bedre enn en snylter.

 

 

Anonymkode: 80627...fb0

Jeg mener vel ikke jeg er hverken unik eller bedre enn andre? Men mine tanker er hva de er, selv om du mener de er feil. Jeg er til og med en taper, takk for den! Har jo andre meningsfulle ting i livet mitt, men å ta en hvilken som helst jobb ville ikke gi meg mening. Det ville bare gi meg litt penger. Jobbe for å leve, plikt. 
 

Og har aldri tenkt å true gjennom uførhet heller, tvert imot. Men da sitter jeg jo uten penger. 
 

 

Anonymkode: fe609...893

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...