Hvordan takle elev som vandrer rundt i klasserommet og forstyrrer andre?

[Anonym bruker]

Jeg er vikar og sliter litt med å finne ut hva jeg skal gjøre med denne eleven. Vet at h*n tester grenser, men får kun frekke svar om jeg ber h*n gå å sette seg på plassen igjen. Jeg må fotfølge eleven tilbake på plassen rett og slett viss ikke sklir det helt ut🙈 tips til hvordan jeg kan løse dette? Hva bør jeg gjøre og hva bør jeg absolutt IKKE gjøre?

Anonymkode: d163d...c10

[Anonym bruker]

Relasjon, relasjon og relasjon. 

Anonymkode: 5dc86...63d

[Anonym bruker]

Kan man ikke be eleven vandre i gangen i stedet da? Går jo utover de andre elevene. Skal man ikke ta hensyn til de?? Vedkommende ødelegger timen!

Jeg hadde bedt eleven gå til rektor i stedet og vandre der...

Anonymkode: fa2f1...15e

[MammantilNurket]

😊 Barn gjør det bra når de kan. Det gjelder for så vidt oss voksne også. Barn som får oppgaver de får til og er tilpasset deres ferdighetsnivå vandrer mindre og finner på mindre bøll enn hvis de ikke får det. Forøvrig veldig enig i det som nevnes over om relasjoner - bruk tid på å bygge relasjon. Det kan fungere.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Finn en «gulrot» som kan motivere eleven til å sitte på plassen sin. Eller lag avtaler om ekstra pauser eleven kan ta ila. dagen.

Anonymkode: b9d09...366

[Anonym bruker]

Straff fungerer bedre enn gulrot, når det gjelder trøblete ungdommer, er min erfaring. Jeg er enig med hun som skrev send ungen til rektor. Da lærer ungen seg i alle fall. I verste fall kan rektor sende hjem ungen. Da sitter ungen hjemme og angrer og lærer seg. Derfor fungerer straff bedre enn gulrot.

Anonymkode: cc747...3bb

[Anonym bruker]

Er du lærer eller ufaglært?

Anonymkode: 93a16...82e

[Anonym bruker]

Min vandrer også rundt når de har vikar som ikke har noe relasjon til barnet. Straff fungerer ikke. Gode avtaler, pauser, hjelp til å bli satt i gang fungerer her. Vandringen stopper når vikarene har fått en god relasjon med h. Vi har heldigvis god kommunikasjon med læreren. 

Anonymkode: 8d27e...19f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min vandrer også rundt når de har vikar som ikke har noe relasjon til barnet. Straff fungerer ikke. Gode avtaler, pauser, hjelp til å bli satt i gang fungerer her. Vandringen stopper når vikarene har fått en god relasjon med h. Vi har heldigvis god kommunikasjon med læreren. 

Anonymkode: 8d27e...19f

Hvorfor lærer dere ikke barnet å høre etter uansett hvilken lærer eller vikar som er i klasserommet? Når dere er klar over problemet? 

Anonymkode: 87c06...bf9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor lærer dere ikke barnet å høre etter uansett hvilken lærer eller vikar som er i klasserommet? Når dere er klar over problemet? 

Anonymkode: 87c06...bf9

Hjelpe meg. Du må være rimelig kort, som ikke forstår at barn kan ha utallige grunner til å ikke takle klasseromssituasjonen optimalt.
Foreldre gjør da vitterlig så godt de kan! Jeg er  spes.ped.lærer, og min egen sønn har ADHD. Jeg har kontroll på mine elever, men null innflytelse på min sønn og hans reaksjon på en ukjent vikar. 

Tenk (eller opplys deg selv) før du uttaler deg.

Anonymkode: 97a67...a12

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Straff fungerer bedre enn gulrot, når det gjelder trøblete ungdommer, er min erfaring. Jeg er enig med hun som skrev send ungen til rektor. Da lærer ungen seg i alle fall. I verste fall kan rektor sende hjem ungen. Da sitter ungen hjemme og angrer og lærer seg. Derfor fungerer straff bedre enn gulrot.

Anonymkode: cc747...3bb

Hva skal ungen lære seg av det? Barn lærer absolutt ikke av straff og det skaper avstand. Det er kanskje effektivt der og da, men det betyr ikke en dritt i lengden. Man bare ignorerer problemet. En person som er oppdatert på barns utvikling håndterer, forstår og ser barna bedre. Så straff er absolutt ikke en måte å håndtere situasjonen på.

Anonymkode: 654f4...a55

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Straff fungerer bedre enn gulrot, når det gjelder trøblete ungdommer, er min erfaring. Jeg er enig med hun som skrev send ungen til rektor. Da lærer ungen seg i alle fall. I verste fall kan rektor sende hjem ungen. Da sitter ungen hjemme og angrer og lærer seg. Derfor fungerer straff bedre enn gulrot.

Anonymkode: cc747...3bb

Dessuten er INGEN barn trøblete eller vanskelig, men barn HAR det vanskelig. Du er av den typiske ufaglærte og utdaterte typen som håndterer barn på en dårlig måte. Se barnet BAK adferden, ikke ADFERDEN. 

Anonymkode: 654f4...a55

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Straff fungerer bedre enn gulrot, når det gjelder trøblete ungdommer, er min erfaring. Jeg er enig med hun som skrev send ungen til rektor. Da lærer ungen seg i alle fall. I verste fall kan rektor sende hjem ungen. Da sitter ungen hjemme og angrer og lærer seg. Derfor fungerer straff bedre enn gulrot.

Anonymkode: cc747...3bb

Jeg håper ikke du har noe med ungdommer å gjøre. 

Anonymkode: 46eec...60c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er vikar og sliter litt med å finne ut hva jeg skal gjøre med denne eleven. Vet at h*n tester grenser, men får kun frekke svar om jeg ber h*n gå å sette seg på plassen igjen. Jeg må fotfølge eleven tilbake på plassen rett og slett viss ikke sklir det helt ut🙈 tips til hvordan jeg kan løse dette? Hva bør jeg gjøre og hva bør jeg absolutt IKKE gjøre?

Anonymkode: d163d...c10

IKKE straff barnet. Det er det siste du skal gjøre. En god relasjon skaper trygge og selvsikre barn. Jeg hadde tatt barnet ut av klasserommet og spurt om det er noe han/hun syns er utfordrende og om det er da ting stopper opp for han i læringen og oppgavene at han føler for å vandre rundt og fokusere på alt annet enn skoleoppgaver. Det er en grunn bak alt og du kommer ikke til bunns i saken av å straffe barn og ignorere problemet. Det er kanskje effektivt i øyeblikket, men i lengden er det ingen lærdom for barnet. Normale folk oppdrar ikke barna med frykt og undertrykkelse, men ved å snakke, forstå og støtte de. 
 

På barneskolen og deler av ungdomsskolen var jeg den eleven som slet enormt med naturfag og matte. Så fort jeg ikke forsto oppgaven eller slet, så begynte jeg heller å snakke med de andre i klassen, gå på do, vandre i gangen, sjekke facebook og alt annet unntatt skoleoppgaver. Jeg spurte heller ikke læreren om hjelp fordi læreren ikke brukte tid på å hjelpe meg skikkelig, forklare og få meg til å forstå. Bare gjorde en oppgave for meg og håpa at jeg, ved å se på hva han/hun gjorde, forsto hvordan oppgavene skulle gjøres. Jeg fikk kjeft og straff for å ikke gjøre matteleksene. Det gikk utover alle andre i klassen at jeg ikke hadde lært meg gangetabellen hjemme eller gjort leksene. Når sannheten var at foreldrene mine ALDRI satt seg ned med meg å hjalp meg med leksene eller motiverte meg til å lære gangetabellen. ALDRI skryt for bra innsats på skolen. Jeg slet fordi jeg ikke fikk hjelp på skolen og heller ikke hjemme. I perioder hadde vi en vikar i matte som virkelig så mine utfordringer og behandlet meg med omsorg og respekt. På grunn av den læreren klarte jeg til og med min første og eneste 6’er i en matteprøve fordi hun brukte tid på å lære meg, hun påla meg ikke mer lekser enn hun så at jeg kunne klare, viste tydelig med toneleie og kroppspråk at hun var stolt når jeg klarte noe og motiverte meg. Da jeg ikke hadde vært på skolen i mange uker og vi hadde prøve, så sto hun foran tavla og lærte og forklarte meg temaet vi hadde prøve om mens jeg gjorde prøven. 
 

Så hvis du vil gjøre noe med dette, så nå frem til barnet. Vis respekt - få respekt! Si at du ikke kan hjelpe barnet hvis barnet ikke forteller hva problemet er og at det ikke er et nederlag å slite på skolen verken med oppgaver eller sosialt eller hva enn.

Anonymkode: 654f4...a55

[Anonym bruker]

Hvis du skal være i klassen en stund må du starte med å finne ut hvorfor eleven vandrer. Har han uro i kroppen, mye å tenke på, forstår han ikke hva han skal gjøre, er det for lett? Når du kjenner årsaken kan du ta tak i den. Samtidig må du bli kjent med barnet, og opparbeide gjensidig tillit. 

Ønsker du en quick fix for «vandrere» når du er vikar i en eller noen få timer, foreslår jeg praktiske oppgaver. Tømme papirboss, sortere og spisse fargeblyanter, hente melk, osv. Oppgavene må være til reell hjelp for deg eller klassen, og gi eleven mestringsfølelse. 

Anonymkode: b2836...fbc

[Anonym bruker]

Du er lærervikar på en skole og så må du stille spørsmål som dette på et mammaforum?  Hvordan forventer du at vi som ikke kjenner eleven skal kunne svare på det?

Emil vandrer fordi han føler seg usikker og trygg på vikaren i klassen som ikke vet hvordan hun skal håndtere saken og hun vet ikke en gang hvem hun skal spørre for å få noen gode råd. Han sliter med sitt og klarer ikke å takle enn sånn situasjon. Måten å få han til å slutte på, er å sende ut masse signaler om at det er trygt i være Emil, selv med vikar.

Andreas vandrer fordi han vil provosere og se hvor langt han kan trekke denne denne usikre læreren, kanskje til og med teste hvor langt han kan trekke strikken. Han trenger nok en klar og bestemt beskjed om å sette seg ned.

Petter vandrer fordi han er lei seg for at læreren ikke er der og er redd for å ikke bli sett! Han må bli sett og forklart på en rolig, men gjerne bestemt måte at han må sette seg ned. Så trenger han litt oppfølging som viser at han blir sett, gjerne ved å stille noen spørsmål og sørge for å dra ham med i undervisningen. Han trenger litt ekstra oppmerksomet og læreren hans pleier å gi ham det.

Lucas har en diagnose som gjør at han ikke klarer å sitte i ro. Han trenger kanskje å få løpe seg en tur ute, få slappe litt av på gangen sammen med en annen voksen, spise litt, få noen egne oppgaver å jobbe med.

Og hadde det ikke vært fordi jeg skal legge meg, kunne jeg ha fortsatt i det uendelige. Det er antageligvis like mange årsaker til vandring som det er elver til, og det som virker på den ene, kan ha helt motsatt effekt på den andre. Noen trenger omsorg, noen trenger litt tilrettelegging, noen trenger en liten luftetur, noen trenger noen andre arbeidsoppgaver, noen trenger en streng beskjed. noen trenger forsiktig veiledning, noen trenger på å bli minnet på om å ta medsinen sin...  

De eneste som kan svare deg på dette, er de andre som jobber i klassen eller på skolen. Og har du tatt deg en sånn jobb, må du viser at du kan håndtere den. 

Anonymkode: 7287a...60b

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du er lærervikar på en skole og så må du stille spørsmål som dette på et mammaforum?  Hvordan forventer du at vi som ikke kjenner eleven skal kunne svare på det?

Emil vandrer fordi han føler seg usikker og trygg på vikaren i klassen som ikke vet hvordan hun skal håndtere saken og hun vet ikke en gang hvem hun skal spørre for å få noen gode råd. Han sliter med sitt og klarer ikke å takle enn sånn situasjon. Måten å få han til å slutte på, er å sende ut masse signaler om at det er trygt i være Emil, selv med vikar.

Andreas vandrer fordi han vil provosere og se hvor langt han kan trekke denne denne usikre læreren, kanskje til og med teste hvor langt han kan trekke strikken. Han trenger nok en klar og bestemt beskjed om å sette seg ned.

Petter vandrer fordi han er lei seg for at læreren ikke er der og er redd for å ikke bli sett! Han må bli sett og forklart på en rolig, men gjerne bestemt måte at han må sette seg ned. Så trenger han litt oppfølging som viser at han blir sett, gjerne ved å stille noen spørsmål og sørge for å dra ham med i undervisningen. Han trenger litt ekstra oppmerksomet og læreren hans pleier å gi ham det.

Lucas har en diagnose som gjør at han ikke klarer å sitte i ro. Han trenger kanskje å få løpe seg en tur ute, få slappe litt av på gangen sammen med en annen voksen, spise litt, få noen egne oppgaver å jobbe med.

Og hadde det ikke vært fordi jeg skal legge meg, kunne jeg ha fortsatt i det uendelige. Det er antageligvis like mange årsaker til vandring som det er elver til, og det som virker på den ene, kan ha helt motsatt effekt på den andre. Noen trenger omsorg, noen trenger litt tilrettelegging, noen trenger en liten luftetur, noen trenger noen andre arbeidsoppgaver, noen trenger en streng beskjed. noen trenger forsiktig veiledning, noen trenger på å bli minnet på om å ta medsinen sin...  

De eneste som kan svare deg på dette, er de andre som jobber i klassen eller på skolen. Og har du tatt deg en sånn jobb, må du viser at du kan håndtere den. 

Anonymkode: 7287a...60b

Er du like dust mot vikarer og nyansatte på din egen skole? Syns heller vi skal sette pris på vikarer som søker råd og ønsker å utvikle seg. Hun har fått mange gode på mammaforum. Din pekefinger gjør henne ingenting godt. 

Anonymkode: b2836...fbc

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min vandrer også rundt når de har vikar som ikke har noe relasjon til barnet. Straff fungerer ikke. Gode avtaler, pauser, hjelp til å bli satt i gang fungerer her. Vandringen stopper når vikarene har fått en god relasjon med h. Vi har heldigvis god kommunikasjon med læreren. 

Anonymkode: 8d27e...19f

Du har en dritunge og mener det er lærerens oppgave å fikse. Vet du hva, sånne som deg burde aldri hatt barn.

Anonymkode: c7afd...6da

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du er lærervikar på en skole og så må du stille spørsmål som dette på et mammaforum?  Hvordan forventer du at vi som ikke kjenner eleven skal kunne svare på det?

Emil vandrer fordi han føler seg usikker og trygg på vikaren i klassen som ikke vet hvordan hun skal håndtere saken og hun vet ikke en gang hvem hun skal spørre for å få noen gode råd. Han sliter med sitt og klarer ikke å takle enn sånn situasjon. Måten å få han til å slutte på, er å sende ut masse signaler om at det er trygt i være Emil, selv med vikar.

Andreas vandrer fordi han vil provosere og se hvor langt han kan trekke denne denne usikre læreren, kanskje til og med teste hvor langt han kan trekke strikken. Han trenger nok en klar og bestemt beskjed om å sette seg ned.

Petter vandrer fordi han er lei seg for at læreren ikke er der og er redd for å ikke bli sett! Han må bli sett og forklart på en rolig, men gjerne bestemt måte at han må sette seg ned. Så trenger han litt oppfølging som viser at han blir sett, gjerne ved å stille noen spørsmål og sørge for å dra ham med i undervisningen. Han trenger litt ekstra oppmerksomet og læreren hans pleier å gi ham det.

Lucas har en diagnose som gjør at han ikke klarer å sitte i ro. Han trenger kanskje å få løpe seg en tur ute, få slappe litt av på gangen sammen med en annen voksen, spise litt, få noen egne oppgaver å jobbe med.

Og hadde det ikke vært fordi jeg skal legge meg, kunne jeg ha fortsatt i det uendelige. Det er antageligvis like mange årsaker til vandring som det er elver til, og det som virker på den ene, kan ha helt motsatt effekt på den andre. Noen trenger omsorg, noen trenger litt tilrettelegging, noen trenger en liten luftetur, noen trenger noen andre arbeidsoppgaver, noen trenger en streng beskjed. noen trenger forsiktig veiledning, noen trenger på å bli minnet på om å ta medsinen sin...  

De eneste som kan svare deg på dette, er de andre som jobber i klassen eller på skolen. Og har du tatt deg en sånn jobb, må du viser at du kan håndtere den. 

Anonymkode: 7287a...60b

Nå får du jaggu bremse. Den der innstillingen at det er lærers oppgave å legge til rette for en buffet av ting som KANSKJE kan friste en bortskjemt dritunge som er vant til og forventer at ALT skal tilrettelsegges er bare så ansvarsfraskrivende og misforstått. Ikke rart norsk skole faller gjennom . Dette er grunnen til at jeg heldigvis har fått mine barn ut av den offentlige fjolleskolen og inn i en privaskole der man faktisk har som mål at elevene skal lære noe.

Anonymkode: c7afd...6da

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå får du jaggu bremse. Den der innstillingen at det er lærers oppgave å legge til rette for en buffet av ting som KANSKJE kan friste en bortskjemt dritunge som er vant til og forventer at ALT skal tilrettelsegges er bare så ansvarsfraskrivende og misforstått. Ikke rart norsk skole faller gjennom . Dette er grunnen til at jeg heldigvis har fått mine barn ut av den offentlige fjolleskolen og inn i en privaskole der man faktisk har som mål at elevene skal lære noe.

Anonymkode: c7afd...6da

Godt sagt!!! 

Anonymkode: fb09a...4ef

[mamma til adhd gutt<3]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har en dritunge og mener det er lærerens oppgave å fikse. Vet du hva, sånne som deg burde aldri hatt barn.

Anonymkode: c7afd...6da

Jeg er i grunn mer skeptisk til at slike som deg får barn 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Jeg er i grunn mer skeptisk til at slike som deg får barn 

Takk som spør, men det går strålende. To studerer nå utenlands og en avslutter IB til våren. Bare ikke la mine velfungerende barn måtte omgås i skolehverdagen sånt som beskrives her, sånt som ikke kan fungere i noen situasjoner uten at alt dreier seg om deres navle.

Anonymkode: c7afd...6da

[Anonym bruker]

  Du sier, gå og sett deg er du snill. 
 

Om han ikke hører sier du det en gang til. 
 Men da gir du han valg. 
Gå og sett deg er du snill., ellers Går du og jeg en tur på kontoret så får du ta en prat med xxx.

om han setter seg , så gir du tommel opp. 
 

snakk med han om forventninger  hva du forventer, sitte på plassen, rekke opp handen,  ha armer og ben for deg selv. 
være stille.

Være konsekvent ikke si noe og ikke gjennomfører
se barnet, gi positive tilbakemeldinger. 
Let etter alle de fine tingene barnet gjør. 
velg dine kamper. 

 

Anonymkode: abdbf...54d

[mamma til adhd gutt<3]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk som spør, men det går strålende. To studerer nå utenlands og en avslutter IB til våren. Bare ikke la mine velfungerende barn måtte omgås i skolehverdagen sånt som beskrives her, sånt som ikke kan fungere i noen situasjoner uten at alt dreier seg om deres navle.

Anonymkode: c7afd...6da

Poenget her er at det er snakk om noe mer komplekst enn « drittunger» . Vi må evne å erkjenne at det ER slitsomt for lærere og elever med barn som forstyrrer undervisningen men også forstå at det er grunner utover « drittungeoppførsel» som er årsak. Er løsningen å skjerme egne barn for slike barn eller er løsningen inkludering ? Det finnes ingen eksakte svar på dette men vi kan håpe på at voksne forstår at STRAFF ikke er veien å gå 

[Anonym bruker]

Dersom eleven har et behov for å vandre så er ikke vandring i gangen straff fordi: eleven får fortsatt vandre og får ut sin evt uro, og de andre elevene blir ikke forstyrret. Her kan man ikke bare ta hensyn til den ene eleven, men må se på hele klassen. 

Problemet med vikarer er at de skaper ubalanse og når de i tillegg er usikre, ja da merker elevene det og tøyer grensene. Ofte de lærer mindre under vikarer. Så dersom hi nå skal bruke all fokus på denne eleven så blir de andre elevene glemt. Derfor mener jeg at hi bør fokusere på undervisningen, og de som har uro bør få denne ut utenfor klasserommet, slik at de elevene som faktisk vil lære, ikke blir forstyrret, samtidig som hi kan prøve å skape en relasjon i gangen og på denne måten gi sin fulle oppmerksomhet til eleven UTEN at resten av klassen forstyrres.

Anonymkode: fa2f1...15e