Han skrev jeg måtte slutte å syte og synes synd på meg selv!

[Anonym bruker]

Er det negativt sagt eller snilt sagt? 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

Det kommer jo helt an på hvorfor han skrev det. 

Anonymkode: fa580...438

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kommer jo helt an på hvorfor han skrev det. 

Anonymkode: fa580...438

Har fått en skade og er lei meg. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

Det er antakelig realistisk.

Anonymkode: bd38b...b23

[Anonym bruker]

Det høres jo brutalt ut når alt man vil ha er trøst, men vanligvis er det det sanneste og beste rådet man kan få. 

Anonymkode: d7c99...75f

[Anonym bruker]

Likevel: vanlig hyggelige mennesker trøster hvis de merker at det er det en kjæreste eller venn egentlig trenger. Så enten er han veldig lite oppmerksom på andres behov, ikke særlig snill eller bare drittlei av at du syter for noe som ikke er så alvorlig.

Ikke lett for oss å vite.. 

Anonymkode: d7c99...75f

[Anonym bruker]

Synes det var usympatisk og ble litt lei meg. Ikke spurt om grunnen. Ville du spurt? 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes det var usympatisk og ble litt lei meg. Ikke spurt om grunnen. Ville du spurt? 

Anonymkode: a2863...a42

Han er antagelig lei av å høre på sutring og mas. Ville trukket meg unna. 

Anonymkode: fa580...438

[Anonym bruker]

Kommer an på situasjonen, men slik du skriver det hadde jeg tolket det som frekt.

Anonymkode: e718b...3e8

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har fått en skade og er lei meg. 

Anonymkode: a2863...a42

Informativt... 

Anonymkode: a36c2...1e2

[Syngensang]

Kjem jo an på om du har flis i fingeren og gnålar om det ein gong i timen eller om du er blitt lam frå halsen og nevnte i ei bisetning at du syns det er dumt. 

[Anonym bruker]

Du gir altfor lite informasjon til at noen kan gi deg et fornuftig svar, Hi.

Hvilket forhold har du til denne mannen, hvor skadet er du og hvilke følger får det for deg, når skjedde det, hvor mye klaget du til ham om dette, hvilken historie har dere rundt lignende ting tidligere osv. osv.

Anonymkode: b8d1c...c80

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Synes det var usympatisk og ble litt lei meg. Ikke spurt om grunnen. Ville du spurt? 

Anonymkode: a2863...a42

Tja. Kanskje? Det kommer jo veldig an på hvilken relasjon dere har.

Noen ganger ender jeg med å takke folk hvis de gir meg et litt brutalt råd. Det er mye kjærlighet i å realitetsorientere en venn, særlig en som har tendens til å bli fornærma. Da står det faktisk litt på spill og den som gir rådet, risikerer å bli avvist. Men det betyr ikke at rådet er dårlig.

Så du må heller spørre deg selv: var det fair? Klarer du selv å se om du har tendens til syting, eller er vedkommende bare ufølsom og en dårlig venn?

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det negativt sagt eller snilt sagt? 

Anonymkode: a2863...a42

Det er usympatisk og negativt. Er det mannen din, en kollega?

Tenker at ja, kanskje det er en fillesak for han, men for deg er det reelle følelser. Du har det vanskelig. Du sliter med ting slik det er nå. Da sier man ikke at «nå må du slutte å klage og synes synd på deg selv. Slutt å syte og ta deg sammen!» 

I mitt hode viser man forståelse, lytter og tilbyr seg å snakke. Man sier heller «Vil du snakke om det? Det høres ut som at du har det veldig vanskelig akkurat nå og trenger noen å blåse ut for. Eventuelt kan jeg hjelpe deg med å skaffe deg profesjonell hjelp, men jeg er her jeg også.» Da føler man seg ikke ignorert og nedtrykka, men man får mer lyst til å åpne seg opp for personen neste gang og snakke. Man blir tryggere. 
 

Til syvende og sist handler det om hva du SELV følte når han sa det. Hvis du følte det var tydelig slemt sagt mot deg, så er det som regel det. Hvis han sa det på en diskrè måte må du spørre litt mer om hva han mente med det, men det er jo veldig tydelig hva han mente. Sånne mennesker ville jeg uansett ikke hatt i livet mitt som ikke støtter meg og er der for meg.

Anonymkode: 5820f...590

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har fått en skade og er lei meg. 

Anonymkode: a2863...a42

Du som har skrevet flere ganger her inne? 

Anonymkode: 3e2cb...07b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er usympatisk og negativt. Er det mannen din, en kollega?

Tenker at ja, kanskje det er en fillesak for han, men for deg er det reelle følelser. Du har det vanskelig. Du sliter med ting slik det er nå. Da sier man ikke at «nå må du slutte å klage og synes synd på deg selv. Slutt å syte og ta deg sammen!» 

I mitt hode viser man forståelse, lytter og tilbyr seg å snakke. Man sier heller «Vil du snakke om det? Det høres ut som at du har det veldig vanskelig akkurat nå og trenger noen å blåse ut for. Eventuelt kan jeg hjelpe deg med å skaffe deg profesjonell hjelp, men jeg er her jeg også.» Da føler man seg ikke ignorert og nedtrykka, men man får mer lyst til å åpne seg opp for personen neste gang og snakke. Man blir tryggere. 
 

Til syvende og sist handler det om hva du SELV følte når han sa det. Hvis du følte det var tydelig slemt sagt mot deg, så er det som regel det. Hvis han sa det på en diskrè måte må du spørre litt mer om hva han mente med det, men det er jo veldig tydelig hva han mente. Sånne mennesker ville jeg uansett ikke hatt i livet mitt som ikke støtter meg og er der for meg.

Anonymkode: 5820f...590

Ja, har det tøft. Trekker meg mer å mer vekk fra folk. Orker ikke ha kontakt. Føler meg overflødig og orker nesten ikke å stå opp. Bare gråter. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, har det tøft. Trekker meg mer å mer vekk fra folk. Orker ikke ha kontakt. Føler meg overflødig og orker nesten ikke å stå opp. Bare gråter. 

Anonymkode: a2863...a42

Kommer du til å bli frisk engang? 

Anonymkode: 3e2cb...07b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kommer du til å bli frisk engang? 

Anonymkode: 3e2cb...07b

Ja, med tiden. Vet ikke hvor lang tid.,

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, har det tøft. Trekker meg mer å mer vekk fra folk. Orker ikke ha kontakt. Føler meg overflødig og orker nesten ikke å stå opp. Bare gråter. 

Anonymkode: a2863...a42

Han har rett. Og du har fått samme beskjed her inne 100 ganger minst. Gjør noe med livet ditt annet enn å syte. 

Anonymkode: d5ee3...2e6

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har rett. Og du har fått samme beskjed her inne 100 ganger minst. Gjør noe med livet ditt annet enn å syte. 

Anonymkode: d5ee3...2e6

Lett å si når det ikke er deg selv. 

Ser at jeg tjener ingenting på det, men går ikke inn for å være lei meg og trist, men alt føles mørkt. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, med tiden. Vet ikke hvor lang tid.,

Anonymkode: a2863...a42

Da husker jeg deg. Da er det på tide at du nå tar ansvar for egen helse og ber om hjelp for psyken din!!!

Du er i den heldige situasjonen at du trolig kan bli bra igjen. Men skal du bli det krever det at du selv også gjør en innsats.

Du vil forlenge veien tilbake til god helse, til og med kanskje sabottere den, om du ikke tar tak i dette raskt. Du har veldig mye å hente nå i rehabilitering av skaden og gjenopptrening.

Det er beintøft, men det er faktisk din eneste mulighet om du vil bli bedre og bra - du må riste selvmedlidenheten av deg! Om du ikke greier det MÅ du skaffe deg hjelp for psyken!

Ring legen din i morgen tidlig og vær ærlig om hvordan du har det, for slik du holder på nå risikerer du å ødelegge for deg selv.

Du skrev til en annen at det er lett å si når det ikke gjelder deg selv. Men vet du hva, jeg har vært gjennom dette. Ikke bare en gang. Jeg er på min tredje gang nå. En gang etter en ulykke, en gang etter alvorlig sykdom. Og nå enda mer alvorlig sykdom. Nå vet jeg ikke hvordan fremtiden min blir. Er jeg heldig kan jeg kanskje bli bra igjen. Men det er også en risiko for at jeg kan bli pleietrengdende, eller at jeg kan dø plutselig hvis en risikofaktor jeg har skulle oppstå akutt. Ingen er gitt morgendagen, HI. Men vi kan ta et bevisst valg om å velge dagen i dag fordi vi ønsker dagen i morgen og neste år og ti år fra nå. Alle disse tre gangene har min helse vært helt på bunn, spesielt etter ulykken hadde jeg også årevis med så sterke smerter at de ikke greide å smertelindre meg. Jeg fikk beskjed om at det ikke var mer å gjøre, jeg måtte lære meg å leve med smertene og bli uføretrygdet. Jeg nektet å godta det, jeg letet til jeg fant en behandlingsmetode som ikke var forsøkt, den fungerte for meg, men det krevde også to år med enda mer smerter før jeg kunne komme meg ut i aktivitet igjen. Den sykdommen jeg har nå gir både smerter, muskelsvekkelser, fatigue og mye kvalme. Men jeg biter tennene sammen nå også, og jeg kjenner at jeg, i hvert fall i perioder, greier å gjøre noe positivt for helsen min. Siste par månedene har jeg blitt litt sterkere enn jeg har vært siste par årene. Men det kommer ikke uten egen vilje og egen innsats. Når man mest av alt har lyst å grave seg ned, da må man likevel løfte seg selv opp og gjøre det som skal til for å få det bedre.

Og det er din eneste måte også! Om du ikke takler det psykisk (og det er ikke uvanlig å bli deprimert, slik du er nå, etter en ulykke), da MÅ du skaffe deg hjelp! Hvis ikke risikerer du å gjøre deg selv dårligere og at du fratar deg selv muligheten til å bli bra.

Ring legen din i morgen tidlig!

Anonymkode: b8d1c...c80

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da husker jeg deg. Da er det på tide at du nå tar ansvar for egen helse og ber om hjelp for psyken din!!!

Du er i den heldige situasjonen at du trolig kan bli bra igjen. Men skal du bli det krever det at du selv også gjør en innsats.

Du vil forlenge veien tilbake til god helse, til og med kanskje sabottere den, om du ikke tar tak i dette raskt. Du har veldig mye å hente nå i rehabilitering av skaden og gjenopptrening.

Det er beintøft, men det er faktisk din eneste mulighet om du vil bli bedre og bra - du må riste selvmedlidenheten av deg! Om du ikke greier det MÅ du skaffe deg hjelp for psyken!

Ring legen din i morgen tidlig og vær ærlig om hvordan du har det, for slik du holder på nå risikerer du å ødelegge for deg selv.

Du skrev til en annen at det er lett å si når det ikke gjelder deg selv. Men vet du hva, jeg har vært gjennom dette. Ikke bare en gang. Jeg er på min tredje gang nå. En gang etter en ulykke, en gang etter alvorlig sykdom. Og nå enda mer alvorlig sykdom. Nå vet jeg ikke hvordan fremtiden min blir. Er jeg heldig kan jeg kanskje bli bra igjen. Men det er også en risiko for at jeg kan bli pleietrengdende, eller at jeg kan dø plutselig hvis en risikofaktor jeg har skulle oppstå akutt. Ingen er gitt morgendagen, HI. Men vi kan ta et bevisst valg om å velge dagen i dag fordi vi ønsker dagen i morgen og neste år og ti år fra nå. Alle disse tre gangene har min helse vært helt på bunn, spesielt etter ulykken hadde jeg også årevis med så sterke smerter at de ikke greide å smertelindre meg. Jeg fikk beskjed om at det ikke var mer å gjøre, jeg måtte lære meg å leve med smertene og bli uføretrygdet. Jeg nektet å godta det, jeg letet til jeg fant en behandlingsmetode som ikke var forsøkt, den fungerte for meg, men det krevde også to år med enda mer smerter før jeg kunne komme meg ut i aktivitet igjen. Den sykdommen jeg har nå gir både smerter, muskelsvekkelser, fatigue og mye kvalme. Men jeg biter tennene sammen nå også, og jeg kjenner at jeg, i hvert fall i perioder, greier å gjøre noe positivt for helsen min. Siste par månedene har jeg blitt litt sterkere enn jeg har vært siste par årene. Men det kommer ikke uten egen vilje og egen innsats. Når man mest av alt har lyst å grave seg ned, da må man likevel løfte seg selv opp og gjøre det som skal til for å få det bedre.

Og det er din eneste måte også! Om du ikke takler det psykisk (og det er ikke uvanlig å bli deprimert, slik du er nå, etter en ulykke), da MÅ du skaffe deg hjelp! Hvis ikke risikerer du å gjøre deg selv dårligere og at du fratar deg selv muligheten til å bli bra.

Ring legen din i morgen tidlig!

Anonymkode: b8d1c...c80

Takk. Trenger gjerne å lese andre som kjemper. Vet at jeg ikke er alene om dette. Burde gjerne prøvd å ringe for psyken og gnisten har jeg rett å slett mistet litt. Bare ser mørkt. Og kanskje jeg ikke gjør like mye som jeg burde på øvelser og opptrening som jeg burde. Men hva kan legen gjøre? 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Trenger gjerne å lese andre som kjemper. Vet at jeg ikke er alene om dette. Burde gjerne prøvd å ringe for psyken og gnisten har jeg rett å slett mistet litt. Bare ser mørkt. Og kanskje jeg ikke gjør like mye som jeg burde på øvelser og opptrening som jeg burde. Men hva kan legen gjøre? 

Anonymkode: a2863...a42

Min aller nærmeste fikk en skade og døde av det.
Jeg hadde gitt hva som helst for at h*n skulle ha fått byttet med deg, og vært i live med skade og alt. Jeg skulle ha gjort livet til en fest for min elskede, vi skulle ha feiret hver eneste dag at h*n fortsatt levde og ikke ble drept av ulykken.

Count your blessings.

Anonymkode: d8126...7d6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Min aller nærmeste fikk en skade og døde av det.
Jeg hadde gitt hva som helst for at h*n skulle ha fått byttet med deg, og vært i live med skade og alt. Jeg skulle ha gjort livet til en fest for min elskede, vi skulle ha feiret hver eneste dag at h*n fortsatt levde og ikke ble drept av ulykken.

Count your blessings.

Anonymkode: d8126...7d6

Synes egentlig dette var stygt skrevet. 

Forstår at du ønsker din kjære tilbake, men det du hentyder er allikevel stygt. Heldig var dere som hadde hverandre. 

Kan du forstå at folk kan bli frustrert og føle seg alene i verden. Ikke kjæreste, lite venner og familie. 

Men kanskje vi skulle byttet fordi han hadde hatt noen der og mer verdt. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Trenger gjerne å lese andre som kjemper. Vet at jeg ikke er alene om dette. Burde gjerne prøvd å ringe for psyken og gnisten har jeg rett å slett mistet litt. Bare ser mørkt. Og kanskje jeg ikke gjør like mye som jeg burde på øvelser og opptrening som jeg burde. Men hva kan legen gjøre? 

Anonymkode: a2863...a42

Legen kan hjelpe deg med å finne hjelp, noen å snakke med, noen som kan hjelpe deg ut av depresjonen du er i nå, noen som kan hjelpe deg å se mål og fremgang.

Har du vært til rehabiliteringsopphold, eller følges du kun opp av fysioterapeut i kommune?

Anonymkode: b8d1c...c80