Gå til innhold

Hvorfor er det slik😩


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

På 4.2.2020 den 9.06, Anonym bruker skrev:

Nå er ikke vi gift, men skjønner hva du mener.Men når lysten er borte, hvordan skal jeg finne den igjen😔Synes at jeg er for ung til å bare være på vennestadiet med samboer.Han er virkelig verdens snilleste, men jeg føler vi er bare venner slik som det er nå.

Anonymkode: 0fb46...5d7

Mange undervurderer dette behovet, dessverre. Du har lov til å tenke slik. Sexen og spenningen er viktig, selv om kjærligheten og tilliten er aller viktigst. Dere må være virkelig åpne og ærlige med hverandre. Som sagt mye kan gjøres. Listen er lang, veldig lang: trening, kosthold, egenpleie, interesser, ferie, klær osv, for at ta de første og mest ufarlige tingene. I tillegg har dere sterkere virkemiddel utenfor boksen. Som erotiske filmer, flørting med andre, partnerbytte, elskere osv. Det handler om spenning. Det som er viktig er at dere er sammen om et felles mål, og at virkemidlene ufarliggjøres. Du er voksen og bestemmer selv. Når alt kommer til alt hører du hjemme hos dem du aller helst ønsker å feire jul sammen med. Det er i de aller fleste tilfeller den familien du har brukt år på å bygge opp. Det er der tryggheten og kjærligheten ligger, det aller viktigste.
Men, du kan få begge deler, også det du savner, dersom dere begge er sammen om det.

Anonymkode: e49ed...062

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Uff fikk tårer i øynene nå.Takk💗Ja vi har jo egentlig det, verdens beste utgangspunkt.Vi er trygge på hverandre, han kjenner meg bedre enn jeg gjør selv noen ganger🤷🏼‍♀️Han er snill, flink pappa, tar del i husarbeidet(når han er hjemme da), ser når jeg trenger ro og kanskje bare en klem...han er en fin fyr egentlig...

Anonymkode: 0fb46...5d7

"Han er en fin fyr"? Tror du må realitetsorienteres litt. Jeg tror ikke du forstår hva du har, hvor godt du har det. Kjenner jeg blir irritert. 

Anonymkode: 24356...989

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

"Han er en fin fyr"? Tror du må realitetsorienteres litt. Jeg tror ikke du forstår hva du har, hvor godt du har det. Kjenner jeg blir irritert. 

Anonymkode: 24356...989

Enig! Snakker om å være storforlangende! 

Anonymkode: 2caef...be7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips som hjalp oss: vi bestemte oss for sex kun hver fredag kl 22! Jeg var lei maset hans og han var lei av å bli avvist av at jeg var trøtt. Så i 2 måneder var prosjektet sex kun da! (Vanligvis Mye lengre enn en uke mellom).

 

i starten var det tiltak og jeg «grudde» meg litt. Men det er jo godt da bare man kommer igang. Litt sånn dørstokkmila med trening. Etterhvert gledet begge seg til fredag og vi begynte å flørte å pirre ellers i uka, men holdt oss til avtalen kun hver fredag. Etterhvert begynte det å bli vanskeligere! 
 

sex avler sex og vi gikk fra omtrent null til 4-5 ganger i uka. Vi har små barn, travle liv. Men har pratet om at det viktigste er nærheten og kosen. Det trenger ikke hverken vare lenge eller være veldig «styrete» og fantasifullt! 

Anonymkode: 14445...53b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et tips som hjalp oss: vi bestemte oss for sex kun hver fredag kl 22! Jeg var lei maset hans og han var lei av å bli avvist av at jeg var trøtt. Så i 2 måneder var prosjektet sex kun da! (Vanligvis Mye lengre enn en uke mellom).

 

i starten var det tiltak og jeg «grudde» meg litt. Men det er jo godt da bare man kommer igang. Litt sånn dørstokkmila med trening. Etterhvert gledet begge seg til fredag og vi begynte å flørte å pirre ellers i uka, men holdt oss til avtalen kun hver fredag. Etterhvert begynte det å bli vanskeligere! 
 

sex avler sex og vi gikk fra omtrent null til 4-5 ganger i uka. Vi har små barn, travle liv. Men har pratet om at det viktigste er nærheten og kosen. Det trenger ikke hverken vare lenge eller være veldig «styrete» og fantasifullt! 

Anonymkode: 14445...53b

Utrolig god idé. Ofte bygger lysten seg opp, og da er det skikkelig leit å bli avvist. Med fast tid kan begge forberede seg, dvs bygge opp forventningene til avtalt tid og være "klar" 👍 (Spontanitet trenger du mindre av etter hvert, etter hvert er forutsigbarhet viktigere i forholdet)

Anonymkode: e49ed...062

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

:blomst:Tror dere er et fint par, to fine mennesker, med en fin familie. Kanskje litt for fine? Det dere trenger er noen øyeblikk hvor dere begge er litt "slemme". Kanskje mer enn litt også, det er lov til å være litt "hore" når du er en voksen kvinne, selv om du også har en morsrolle å ta vare på. Mange kvinner har godt av det, og menn elsker det, noe å tenke på ;)

Anonymkode: e49ed...062

Takk💗

Ja skjønner hva du sier..blir fort den samme gamle sexrutinen når vi først har oss🙈Man orker liksom ikke noe etter lange travle dager med jobb og unger🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 0fb46...5d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

:blomst:Tror dere er et fint par, to fine mennesker, med en fin familie. Kanskje litt for fine? Det dere trenger er noen øyeblikk hvor dere begge er litt "slemme". Kanskje mer enn litt også, det er lov til å være litt "hore" når du er en voksen kvinne, selv om du også har en morsrolle å ta vare på. Mange kvinner har godt av det, og menn elsker det, noe å tenke på ;)

Anonymkode: e49ed...062

På hvilken måte er man «litt hore» tenker du?

Anonymkode: 27838...662

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mange undervurderer dette behovet, dessverre. Du har lov til å tenke slik. Sexen og spenningen er viktig, selv om kjærligheten og tilliten er aller viktigst. Dere må være virkelig åpne og ærlige med hverandre. Som sagt mye kan gjøres. Listen er lang, veldig lang: trening, kosthold, egenpleie, interesser, ferie, klær osv, for at ta de første og mest ufarlige tingene. I tillegg har dere sterkere virkemiddel utenfor boksen. Som erotiske filmer, flørting med andre, partnerbytte, elskere osv. Det handler om spenning. Det som er viktig er at dere er sammen om et felles mål, og at virkemidlene ufarliggjøres. Du er voksen og bestemmer selv. Når alt kommer til alt hører du hjemme hos dem du aller helst ønsker å feire jul sammen med. Det er i de aller fleste tilfeller den familien du har brukt år på å bygge opp. Det er der tryggheten og kjærligheten ligger, det aller viktigste.
Men, du kan få begge deler, også det du savner, dersom dere begge er sammen om det.

Anonymkode: e49ed...062

....og jula vil jeg alltid feire med han og våre barn❤️Det var fint skrevet😊

Flørting med andre, partnerbytte osv funker kanskje for noen, men dette er ikke noe for oss.Vi får prøve spenning på en annen måte😊

Anonymkode: 0fb46...5d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært sammen med mannen min hele mitt voksne liv. Flyttet sammen og fikk barn før vi ble 20 år. 

Selvfølgelig har man "vennestadier" hvor det føles mer ut som om man bor i kollektiv med bestekompisen sin enn som et kjærestepar. Vi har det ikke alltid så lidenskapelig, men vi VET også at dette er pga barna. Vi er flinke i perioder, på lidenskap, sex, lyst, finne på ting sammen, snakke. Og så går det dårligere, spesielt i hektiske perioder.

Da stiller jeg meg følgende spørsmål: 

- Vil jeg heller bo alene? Vil jeg ha en ny mann? Eller er jeg bare lei av hverdagsstresset generelt? 

- Hva føler jeg om å se mannen min med en annen dame? Se han oppleve kjærlighet med noen andre? Er det greit for meg? Eller er det en utenkelig tanke? 

- Og den viktigste tanken som alltid fører meg inn på rett spor igjen: Hva ville jeg ha følt om han hadde dødd her og nå i f.eks en trafikkulykke? 

Svaret på det siste spørsmålet er at jeg ville følt det som at halvparten av meg døde. Jeg ville savnet han, dag og natt, savnet å ligge ved siden av han på kvelden, savnet de gode egenskapene hans, savnet å høre han le, de tullete påfunnene hans, se han leke med ungene til de hyler av fryd, osv, osv. Listen er lang. Jeg ville ja savnet alt ved han! Jeg ville blitt knust fordi JEG ville savnet han (ikke tanken på at barna mistet pappaen, osv). Jeg ville savnet han med hele mitt hjertet og aldri funnet ny kjærlighet. Sånn føles det for meg. 

Så, er gresset grønnere på andre siden? Joda, man kan jo oppleve ny lidenskap med en ny mann. Men en dag vil også det nye forholdet gå over i hverdagsliv. Vil man fortsette å jakte på mer spenning da? Jeg ser en stor verdi i å holde familien sammen. Jeg opplever en ekstrem trygghet ved å ha en mann som kjenner hele meg, hele min historie og alt ved meg. En mann som står støtt ved meg gjennom alt vi har vært gjennom sammen. Spenningen kan vi finne i sammen, men det er jo ikke så lett i hverdagen. Sånt må prioriteres! 

Anonymkode: d61c8...1b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært sammen med mannen min hele mitt voksne liv. Flyttet sammen og fikk barn før vi ble 20 år. 

Selvfølgelig har man "vennestadier" hvor det føles mer ut som om man bor i kollektiv med bestekompisen sin enn som et kjærestepar. Vi har det ikke alltid så lidenskapelig, men vi VET også at dette er pga barna. Vi er flinke i perioder, på lidenskap, sex, lyst, finne på ting sammen, snakke. Og så går det dårligere, spesielt i hektiske perioder.

Da stiller jeg meg følgende spørsmål: 

- Vil jeg heller bo alene? Vil jeg ha en ny mann? Eller er jeg bare lei av hverdagsstresset generelt? 

- Hva føler jeg om å se mannen min med en annen dame? Se han oppleve kjærlighet med noen andre? Er det greit for meg? Eller er det en utenkelig tanke? 

- Og den viktigste tanken som alltid fører meg inn på rett spor igjen: Hva ville jeg ha følt om han hadde dødd her og nå i f.eks en trafikkulykke? 

Svaret på det siste spørsmålet er at jeg ville følt det som at halvparten av meg døde. Jeg ville savnet han, dag og natt, savnet å ligge ved siden av han på kvelden, savnet de gode egenskapene hans, savnet å høre han le, de tullete påfunnene hans, se han leke med ungene til de hyler av fryd, osv, osv. Listen er lang. Jeg ville ja savnet alt ved han! Jeg ville blitt knust fordi JEG ville savnet han (ikke tanken på at barna mistet pappaen, osv). Jeg ville savnet han med hele mitt hjertet og aldri funnet ny kjærlighet. Sånn føles det for meg. 

Så, er gresset grønnere på andre siden? Joda, man kan jo oppleve ny lidenskap med en ny mann. Men en dag vil også det nye forholdet gå over i hverdagsliv. Vil man fortsette å jakte på mer spenning da? Jeg ser en stor verdi i å holde familien sammen. Jeg opplever en ekstrem trygghet ved å ha en mann som kjenner hele meg, hele min historie og alt ved meg. En mann som står støtt ved meg gjennom alt vi har vært gjennom sammen. Spenningen kan vi finne i sammen, men det er jo ikke så lett i hverdagen. Sånt må prioriteres! 

Anonymkode: d61c8...1b6

Godt å høre fra noen som har følt det likt.

Hverdagen spiser oss opp og vi har ikke tid til å sette pris på hverandre og pleie kjærligheten,MEN dette MÅ jo prioriteres!

Jeg har tenkt noen ganger de tankene du delte her: hva ville jeg følt om han fikk seg ny dame, hvis noe skjedde med han osv....jeg ville vært helt fullstendig knust!Helt ødelagt!

Det er sikkert sant at gresset er grønnest ddr du vanner det.Godt mulig at jeg og en annen kunne hatt det fint og lidenskapelig, men det varer nok ikke evig.Vil jeg løse opp familien pga dette?Hvordan skal jeg klare å sette pris på det jeg har uten å tenke hva jeg eventuelt kunne hatt?

Jeg er innerst inne ikke klar for å gå, jeg vet bare ikke hva som skal til for å få oss på riktig spor nå...

Anonymkode: 0fb46...5d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...