Hvorfor er det slik😩

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 14 år.Hatt mye både av opp og nedturer.

Jeg har over en lengre periode kjent at følelsene mine for han er blitt mer og mer borte.Samtidig så vet jeg ikke hvem jeg er uten han.Vi er så vant til å være sammen at han føles som en del av meg.Jeg er jo glad i han og vi har barn sammen, men det føles feil noen ganger, men samtidig føler jeg at det er vi som må være sammen.

Hvorfor føler jeg det slik?Hvordan vet man hva som er riktig?

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

Forandring er alltid skummelt, man vet hva man har men ikke hva man går til. Og man utvikler jo en form for avhengighet til de man har rundt seg daglig, man fungerer jo sammen som en familie. 

Tror de fleste i perioder funderer på hva som kunne vært om det ikke var som det er. Så den eneste som kan ta dette valget er deg.
 

Men...tenk gjennom hvordan det blir når han treffer en ny som skal være sammen med barna dine like mye som deg, kanskje med egne barn - og kanskje de til og med får felles barn.
 

Jeg personlig tror jeg ville valgt annerledes om jeg skulle tatt valget igjen i dag. Jeg valgte å gå, for jeg var ikke lykkelig i forholdet, følelsene var borte. Det er de fortsatt. Men hjelpes meg så mye styr det er med dine, mine, våre, samvær, bli kjent på nytt med en ny, miste det man hadde, salg av hus, flytting etc. 
 

Tenk deg nøye om og se om du heller kan vanne gresset der du er nå. For gresset er som regel ikke grønnere på andre siden, man vil alltid ha oppturer og nedturer. Bare enda flere faktorer som kan forårsake nedturene...

Anonymkode: 9817e...d69

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Forandring er alltid skummelt, man vet hva man har men ikke hva man går til. Og man utvikler jo en form for avhengighet til de man har rundt seg daglig, man fungerer jo sammen som en familie. 

Tror de fleste i perioder funderer på hva som kunne vært om det ikke var som det er. Så den eneste som kan ta dette valget er deg.
 

Men...tenk gjennom hvordan det blir når han treffer en ny som skal være sammen med barna dine like mye som deg, kanskje med egne barn - og kanskje de til og med får felles barn.
 

Jeg personlig tror jeg ville valgt annerledes om jeg skulle tatt valget igjen i dag. Jeg valgte å gå, for jeg var ikke lykkelig i forholdet, følelsene var borte. Det er de fortsatt. Men hjelpes meg så mye styr det er med dine, mine, våre, samvær, bli kjent på nytt med en ny, miste det man hadde, salg av hus, flytting etc. 
 

Tenk deg nøye om og se om du heller kan vanne gresset der du er nå. For gresset er som regel ikke grønnere på andre siden, man vil alltid ha oppturer og nedturer. Bare enda flere faktorer som kan forårsake nedturene...

Anonymkode: 9817e...d69

Takk for flott svar❤️

Jeg kjente et stikk av sjalusi når jeg leste om hvis han fikk ny kjæreste og de eventuelt fikk barn.Det er kanskje ikke riktig beslutning å gå?Vi har kjempet lenge og for hans del så synes han vi har det bedre nå.Jeg vingler mer.Føler meg nesten avhengig av han.Jeg var så ung da vi ble sammen at jeg vet ikke om særlig mye annet.

Håper det går fint med deg nå, skjønner godt at det blir mye styr med mine, dine barn, flytting osv etter et brudd.💗

 

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for flott svar❤️

Jeg kjente et stikk av sjalusi når jeg leste om hvis han fikk ny kjæreste og de eventuelt fikk barn.Det er kanskje ikke riktig beslutning å gå?Vi har kjempet lenge og for hans del så synes han vi har det bedre nå.Jeg vingler mer.Føler meg nesten avhengig av han.Jeg var så ung da vi ble sammen at jeg vet ikke om særlig mye annet.

Håper det går fint med deg nå, skjønner godt at det blir mye styr med mine, dine barn, flytting osv etter et brudd.💗

 

Anonymkode: 0fb46...5d7

Det var mitt problem også, jeg var ung da vi ble sammen, vi fikk barn raskt og hverdagen kom. Og jeg vet de følelsene du sitter med er veldig reelle og veldig vonde å kjenne på. 

Du vil nok alltid føle et stikk av sjalusi ved å tenke på han med en annen - men det kan like gjerne gå på «avhengighetsforholdet» du har opparbeidet til han? 
 

Uansett, prøv å jobbe litt med forholdet først er mitt tips. Reis bort sammen en helg uten barna, pynt dere, gå ut og spis en kveld i ny og ne.
Og seriøst, du burde dra bort en uke alene uten han barna og dra bort en uke alene med bare barna. Se hvordan det føles - for om du går så er det vel det som blir hverdagen?  Det er veldig travelt å være alene med barna - og det er veldig ensomt når de ikke er der i det hele tatt. 

Og at du er avhengig av han synes jeg bare høres fint ut jeg, det hadde vært verre om du var helt likegyldig og tenkte du ikke trengte han.

Lykke til, sender deg en klem ❤️

Anonymkode: 9817e...d69

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det var mitt problem også, jeg var ung da vi ble sammen, vi fikk barn raskt og hverdagen kom. Og jeg vet de følelsene du sitter med er veldig reelle og veldig vonde å kjenne på. 

Du vil nok alltid føle et stikk av sjalusi ved å tenke på han med en annen - men det kan like gjerne gå på «avhengighetsforholdet» du har opparbeidet til han? 
 

Uansett, prøv å jobbe litt med forholdet først er mitt tips. Reis bort sammen en helg uten barna, pynt dere, gå ut og spis en kveld i ny og ne.
Og seriøst, du burde dra bort en uke alene uten han barna og dra bort en uke alene med bare barna. Se hvordan det føles - for om du går så er det vel det som blir hverdagen?  Det er veldig travelt å være alene med barna - og det er veldig ensomt når de ikke er der i det hele tatt. 

Og at du er avhengig av han synes jeg bare høres fint ut jeg, det hadde vært verre om du var helt likegyldig og tenkte du ikke trengte han.

Lykke til, sender deg en klem ❤️

Anonymkode: 9817e...d69

Takk kjære deg❤️

Ja jeg synes dette er vanskelig.Vil jeg ikke la han gå fordi jeg føler meg avhengig av han eller er det fordi vi har vokst sammen og har en dypere kjærlighet til hverandre?Det kribler ikke i magen lengre, men jeg tenker noen ganger at jeg er heldig som har han.

Jeg er mye alene med barna pga jobben hans og er vant til å gjøre mye selv, men det blir uansett noe annet om det blir året rundt.Liker da ikke tanken på å ikke ha barna hos meg og eventuelt at ei annen dame skal være involvert som ei ekstra mamma til dem😩Vanskelig dette😔

 

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

Tror de fleste forhold blir sånn etter en del år. Jeg tror det er i disse årene man må jobbe hardt for å holde sammen. Ser at de  fleste rundt meg som har gjort det blir lykkelige sammen igjen i alderdommen. 

Anonymkode: b80d3...912

[Anonym bruker]

Du er villig til å utsette barna for et samlivsbrudd fordi det ikke kiler i magen og livet har blitt litt kjedelig? Virkelig? 

Anonymkode: de1f9...8c3

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er villig til å utsette barna for et samlivsbrudd fordi det ikke kiler i magen og livet har blitt litt kjedelig? Virkelig? 

Anonymkode: de1f9...8c3

Nei det sa jeg da ikke.Det her er noe som har gått over en lang periode(år)...jeg forventer ikke sommerfugler etter så mange år, men NOE må det være mellom oss som holder oss sammen.

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror de fleste forhold blir sånn etter en del år. Jeg tror det er i disse årene man må jobbe hardt for å holde sammen. Ser at de  fleste rundt meg som har gjort det blir lykkelige sammen igjen i alderdommen. 

Anonymkode: b80d3...912

Du har nok rett i det.Godt å høre at det går fint med de du kjenner til💗

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

Jeg synes "manglende følelser" er en litt slapp grunn til samlivsbrudd. Man gjør ikke ungene sine til skilsmissebarn fordi man ikke er forelsket.

Så lenge mannen din er snill, oppegående og glad i familien sin trenger du ikke flere grunner til å bli.

Anonymkode: 24356...989

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes "manglende følelser" er en litt slapp grunn til samlivsbrudd. Man gjør ikke ungene sine til skilsmissebarn fordi man ikke er forelsket.

Så lenge mannen din er snill, oppegående og glad i familien sin trenger du ikke flere grunner til å bli.

Anonymkode: 24356...989

Nå er ikke vi gift, men skjønner hva du mener.Men når lysten er borte, hvordan skal jeg finne den igjen😔Synes at jeg er for ung til å bare være på vennestadiet med samboer.Han er virkelig verdens snilleste, men jeg føler vi er bare venner slik som det er nå.

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er ikke vi gift, men skjønner hva du mener.Men når lysten er borte, hvordan skal jeg finne den igjen😔Synes at jeg er for ung til å bare være på vennestadiet med samboer.Han er virkelig verdens snilleste, men jeg føler vi er bare venner slik som det er nå.

Anonymkode: 0fb46...5d7

Har du skrevet om dette før? 

Uansett: Det er noe i uttrykket "en hver er sin egen lykkes smed". Ting skjer ikke av seg selv. Du må selv arbeide for å få det bedre i forholdet ditt.

Anonymkode: 24356...989

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er ikke vi gift, men skjønner hva du mener.Men når lysten er borte, hvordan skal jeg finne den igjen😔Synes at jeg er for ung til å bare være på vennestadiet med samboer.Han er virkelig verdens snilleste, men jeg føler vi er bare venner slik som det er nå.

Anonymkode: 0fb46...5d7

Å være venner er virkelig ikke det verste som kan skje, altså. 

 

Anonymkode: de1f9...8c3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Å være venner er virkelig ikke det verste som kan skje, altså. 

 

Anonymkode: de1f9...8c3

Helt enig. 

Anonymkode: 24356...989

[Anonym bruker]

Sånn var det her og. Gode venner, sammen siden videregående, lite sex og mye hverdagsmas.

 

så møtte jeg en jeg må omgås flere ganger i uken framover. Ble betatt og kjente kriblingen i magen. (Kommer aldri til å være utro, tror han er gift han og) Så jeg har hatt en lang tid nå med mye tanker. Jeg så for meg han nye i ulike situasjoner med familien. Men jeg blir nok aldri klar til å bytte ut han jeg er gift med, er trygg på og som kjenner meg så godt at jeg alltid kan være meg selv. 
 

jeg hadde aldri orket å starte på ny, blitt kjent på alle områder, latt han bli kjent med mine barn, kjenne på stresset på at han ventet mens jeg vil ha god tid på sengekanten hos barna osv. Man vet hva man har men ikke hva man får. Så med litt ekstra innsats med å krype inntil hverandre på natta, ta en date uten unger innimellom så ser vi begge to at det å være verdens beste venner er det aller beste for å være kjærester.
 

sex avler sex, det stemmer, man må bare lage tid til det i en travel småbarnshverdag, det må bare prioriteres som alt annet!

Anonymkode: 14445...53b

[Anonym bruker]

Da jeg gikk fra min eks, var jeg der at jeg brydde meg ikke om han i det hele tatt mer. Om han hadde vært utro, så hadde jeg ikke brydd meg. At han fikk ny dame gjorde meg ingenting. 

Høres ikke ut som om du er der, HI. Så mitt tips til dere er å jobbe med forholdet. 

Anonymkode: 0063f...c33

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du skrevet om dette før? 

Uansett: Det er noe i uttrykket "en hver er sin egen lykkes smed". Ting skjer ikke av seg selv. Du må selv arbeide for å få det bedre i forholdet ditt.

Anonymkode: 24356...989

Nei har ikke det.

Ja jeg har ikke gitt opp helt enda, men kjenner veldig på det om hva som er riktig😔

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da jeg gikk fra min eks, var jeg der at jeg brydde meg ikke om han i det hele tatt mer. Om han hadde vært utro, så hadde jeg ikke brydd meg. At han fikk ny dame gjorde meg ingenting. 

Høres ikke ut som om du er der, HI. Så mitt tips til dere er å jobbe med forholdet. 

Anonymkode: 0063f...c33

Hmm ja du sier noe der.Jeg hadde nok blitt veldig lei meg om det skjedde.Føler jo at han er min egentlig.Kanskje det er noe der enda.....

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sånn var det her og. Gode venner, sammen siden videregående, lite sex og mye hverdagsmas.

 

så møtte jeg en jeg må omgås flere ganger i uken framover. Ble betatt og kjente kriblingen i magen. (Kommer aldri til å være utro, tror han er gift han og) Så jeg har hatt en lang tid nå med mye tanker. Jeg så for meg han nye i ulike situasjoner med familien. Men jeg blir nok aldri klar til å bytte ut han jeg er gift med, er trygg på og som kjenner meg så godt at jeg alltid kan være meg selv. 
 

jeg hadde aldri orket å starte på ny, blitt kjent på alle områder, latt han bli kjent med mine barn, kjenne på stresset på at han ventet mens jeg vil ha god tid på sengekanten hos barna osv. Man vet hva man har men ikke hva man får. Så med litt ekstra innsats med å krype inntil hverandre på natta, ta en date uten unger innimellom så ser vi begge to at det å være verdens beste venner er det aller beste for å være kjærester.
 

sex avler sex, det stemmer, man må bare lage tid til det i en travel småbarnshverdag, det må bare prioriteres som alt annet!

Anonymkode: 14445...53b

Helt sant det med at man vet hva man har, men ikke hva man får.

sliter veldig med sex da, føler ikke jeg har lyst på han(har ikke sexlyst...)🤷🏼‍♀️Vet ikke hvordan jeg skal klare å endre det.

Vi er nær hverandre, han stryker på meg og gir meg masasje, men blir som regelt med det.Sliten og trøtt🤷🏼‍♀️

Enig med deg at det er godt å ha noen man er trygg på og som kjenner en nesten bedre enn man kjenner seg selv.Er ingen andre jeg kan være 100% meg med enn han.

Har ikke lyst å splitte familien, men jeg trenger mer enn dette i forholdet vårt.

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

På 4.2.2020 den 17.43, Anonym bruker skrev:

Helt sant det med at man vet hva man har, men ikke hva man får.

sliter veldig med sex da, føler ikke jeg har lyst på han(har ikke sexlyst...)🤷🏼‍♀️Vet ikke hvordan jeg skal klare å endre det.

Vi er nær hverandre, han stryker på meg og gir meg masasje, men blir som regelt med det.Sliten og trøtt🤷🏼‍♀️

Enig med deg at det er godt å ha noen man er trygg på og som kjenner en nesten bedre enn man kjenner seg selv.Er ingen andre jeg kan være 100% meg med enn han.

Har ikke lyst å splitte familien, men jeg trenger mer enn dette i forholdet vårt.

Anonymkode: 0fb46...5d7

Da er det det du må jobbe med da HI. der finnes ingen quick fix. Du må jobbe med å finne tilbake følelsene dine for din samboer. Hele innlegget og svarene dine gir inntrykk av at du vil vi skal si at du bør gå. Det er selvfølgelig helt opp til deg. Men jeg mener at så lenge man er venner og barna ikke lever i en krigssone så holder man ut og jobber med forholdt for å gi barna en trygg og god oppvekst. 

Mine barn har slitt veldig med å måtte forholde seg til stemor og stesøsken og nye halvsøsken. Sjalusi og mye vonde følelser jeg skulle ønske de kunne ha fått være foruten. En skilsmisse er som oftest en stor og vond påkjenning for barn. 3 av mine 3 barn har måtte gå i terapi pga bruddet mellom meg og far

Anonymkode: b80d3...912

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da er det det du må jobbe med da HI. der finnes ingen quick fix. Du må jobbe med å finne tilbake følelsene dine for din samboer. Hele innlegget og svarene dine gir inntrykk av at du vil vi skal si at du bør gå. Det er selvfølgelig helt opp til deg. Men jeg mener at så lenge man er venner og barna ikke lever i en krigssone så holder man ut og jobber med forholdt for å gi barna en trygg og god oppvekst. 

Mine barn har slitt veldig med å måtte forholde seg til stemor og stesøsken og nye halvsøsken. Sjalusi og mye vonde følelser jeg skulle ønske de kunne ha fått være foruten. En skilsmisse er som oftest en stor og vond påkjenning for barn. 3 av mine 3 barn har måtte gå i terapi pga bruddet mellom meg og far

Anonymkode: b80d3...912

Dette er så riktig forklart. Jeg kan fortelle deg med ganske stor sikkerhet, at uansett hvem du hadde vært sammen med i 14 år så ville du havnet der du er i dag. Ja, faktisk. Det er ingen feil ved han, deg, eller følelsene. Dere har mye å ta vare på, og mye å bygge videre på. Men dere må fortsette å bygge videre på seksualiteten, utvikle dere sammen. Og da må dere snakke om det. Det kan være vanskelig, men det må gjøres.Dere er begge så voksne at det skal dere klare. Dere må åpne sinnet og være direkte, det er ingen grunn til å gå rundt grøten ift sex, for det er tydeligvis der savnet ligger. Og det er helt normalt. Det finnes 1000 ting å gjøre for at disse følelsene skal komme tilbake. Du må tenke på din seksualitet, og han må tenke på sin, så møtes dere på midten. Dere er begge så voksne at tiden er inne for dere til å være voksne nok til å leke utenfor boksen. Både i tankene og i praksis. Det at dere har vært så lenge sammen, føler dere trygge sammen, er verdens best utgangspunkt. 

Anonymkode: e49ed...062

[Anonym bruker]

Det er slik fordi vi har for lite reelt å bekymre oss over og for mye tid til å skape oss problemer. Kombiner dette med en naiv  fantasi om å være kriblende forelsket med et heftig sexliv gjennom et langt samliv, og du får et samfunn med oppløste familier og skilsmissebarn.

Anonymkode: 27838...662

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Da er det det du må jobbe med da HI. der finnes ingen quick fix. Du må jobbe med å finne tilbake følelsene dine for din samboer. Hele innlegget og svarene dine gir inntrykk av at du vil vi skal si at du bør gå. Det er selvfølgelig helt opp til deg. Men jeg mener at så lenge man er venner og barna ikke lever i en krigssone så holder man ut og jobber med forholdt for å gi barna en trygg og god oppvekst. 

Mine barn har slitt veldig med å måtte forholde seg til stemor og stesøsken og nye halvsøsken. Sjalusi og mye vonde følelser jeg skulle ønske de kunne ha fått være foruten. En skilsmisse er som oftest en stor og vond påkjenning for barn. 3 av mine 3 barn har måtte gå i terapi pga bruddet mellom meg og far

Anonymkode: b80d3...912

Så leit å høre at barna deres har slitt så etter bruddet😔Skjønner godt at det kan være ei utfordring med dine, mine, våre barn.

Samboer og jeg er venner, er vi uenige så ordner vi opp ganske kjapt.Men ser at bare vi er uenige så blir største redd for brudd mellom oss(har vært en bølge med samlivsbrudd i klassen).Får vondt i meg😔

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er så riktig forklart. Jeg kan fortelle deg med ganske stor sikkerhet, at uansett hvem du hadde vært sammen med i 14 år så ville du havnet der du er i dag. Ja, faktisk. Det er ingen feil ved han, deg, eller følelsene. Dere har mye å ta vare på, og mye å bygge videre på. Men dere må fortsette å bygge videre på seksualiteten, utvikle dere sammen. Og da må dere snakke om det. Det kan være vanskelig, men det må gjøres.Dere er begge så voksne at det skal dere klare. Dere må åpne sinnet og være direkte, det er ingen grunn til å gå rundt grøten ift sex, for det er tydeligvis der savnet ligger. Og det er helt normalt. Det finnes 1000 ting å gjøre for at disse følelsene skal komme tilbake. Du må tenke på din seksualitet, og han må tenke på sin, så møtes dere på midten. Dere er begge så voksne at tiden er inne for dere til å være voksne nok til å leke utenfor boksen. Både i tankene og i praksis. Det at dere har vært så lenge sammen, føler dere trygge sammen, er verdens best utgangspunkt. 

Anonymkode: e49ed...062

Uff fikk tårer i øynene nå.Takk💗Ja vi har jo egentlig det, verdens beste utgangspunkt.Vi er trygge på hverandre, han kjenner meg bedre enn jeg gjør selv noen ganger🤷🏼‍♀️Han er snill, flink pappa, tar del i husarbeidet(når han er hjemme da), ser når jeg trenger ro og kanskje bare en klem...han er en fin fyr egentlig...

Anonymkode: 0fb46...5d7

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff fikk tårer i øynene nå.Takk💗Ja vi har jo egentlig det, verdens beste utgangspunkt.Vi er trygge på hverandre, han kjenner meg bedre enn jeg gjør selv noen ganger🤷🏼‍♀️Han er snill, flink pappa, tar del i husarbeidet(når han er hjemme da), ser når jeg trenger ro og kanskje bare en klem...han er en fin fyr egentlig...

Anonymkode: 0fb46...5d7

Tror dere er et fint par, to fine mennesker, med en fin familie. Kanskje litt for fine? Det dere trenger er noen øyeblikk hvor dere begge er litt "slemme". Kanskje mer enn litt også, det er lov til å være litt "hore" når du er en voksen kvinne, selv om du også har en morsrolle å ta vare på. Mange kvinner har godt av det, og menn elsker det, noe å tenke på . 

Anonymkode: e49ed...062