Dere med 100 % felles økonomi

[Anonym bruker]

Altså, jeg forstår at felles økonomi ikke er for alle, men jeg tror mange har litt feil bilde av hvordan det fungerer for mange av oss som har det. Vi snakker ikke sammen om absolutt alt. Om mannen har vært på rema trenger jeg ikke å vite hvor mye han har brukt eller hva han har kjøpt. Jeg spør heller ikke om å gå til frisøren, men det er uansett bare vanlig klipp som er aktuelt siden vi har dårlig råd.

Jeg har ansvar for innkjøp til barnet og spør kun om hans mening hvis det er litt dyrere ting som egentlig ikke er nødvendig. Det hadde jeg gjort om vi hadde hatt separat økonomi også, fordi jeg vet jeg kan ta litt av når det gjelder barnet, mens han er mer nøktern. Han har ansvar for bilen og vedlikehold av hus og hage og bruker det som trengs på dette uten å måtte avklare med meg.

Det eneste vi stort sett snakker om er om en av oss har lyst på noe unødvendig, for det har vi for det meste ikke råd til. Hadde vi hatt god råd så hadde vi ikke trengt å snakke om det heller. Og jeg forteller f.eks. hvor mye det kostet hos tannlegen, men det er for at han også skal vite hvor mye vi har igjen. Jeg trenger ikke spørre om lov til å gå dit, det er jo en nødvendig utgift.

Det fungerer veldig bra fordi vi begge er ganske sparsomme (fordi vi må) og har like prioriteringer, og dermed kan vi stole på hverandre. Det har hendt at jeg har måttet overtale ham til å ta seg råd til nye klær og omvendt, fordi vi begge er mer gjerrige mot oss selv enn hverandre. 😛

Anonymkode: 6a5b1...9bc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får kmaustrofobi ved tanken. Selv om vi eier alt felles betaler vi felles utgifter fra felles konto og private utgifter fra privat konto. Vi fyller felleskontoen med like mye hver måned. Jeg tjener en del mer, derfor har mye av utgiftene til barna blitt mine utgifter. Mest fordi jeg ikke har justert opp min innbetaling etter lønnsøkning. 

Jeg orker ikke at han skal vite om alle mine innkjøp, og ikke orker jeg å vite om alle hans. Selv om det gjelder uskyldige ting, som lunsj på cafe, frisør eller nye joggesko. 

Vi er gift, men vi er ikke symbiotiske. 

Anonymkode: 7dfef...422

Men det gjør ikke nødvendigvis vi heller. Jeg kommer ikke hjem og sier "I dag brukte jeg 47 kr i kantina på jobb" liksom. Derimot kan jeg si "Jeg stikker ut for å møte Lillian på kafé, er tilbake om et par timer.", det er ikke for å informere om pengebruken, men å dele hvor jeg skal. På samme måte ser jeg jo det om han plutselig har ny genser og kan godt kommentere at den var fin, men spør jo ikke om pris. Poenget er at selv om vi har felles økonomi spør vi ikke om alt mulig, men som gifte personer er det en selvfølge å fortelle litt om dagen og vise interesse for partneren som å legge merke til en ny frisyre, et plagg eller spørre om han hadde en hyggelig kveld ute med kompisen.

HI

Anonymkode: fc7b5...5aa

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får kmaustrofobi ved tanken. Selv om vi eier alt felles betaler vi felles utgifter fra felles konto og private utgifter fra privat konto. Vi fyller felleskontoen med like mye hver måned. Jeg tjener en del mer, derfor har mye av utgiftene til barna blitt mine utgifter. Mest fordi jeg ikke har justert opp min innbetaling etter lønnsøkning. 

Jeg orker ikke at han skal vite om alle mine innkjøp, og ikke orker jeg å vite om alle hans. Selv om det gjelder uskyldige ting, som lunsj på cafe, frisør eller nye joggesko. 

Vi er gift, men vi er ikke symbiotiske. 

Anonymkode: 7dfef...422

Jeg svarte over. Vi har hatt felles økonomi siden før vi giftet oss og fikk barn. Det har hele veien fungert bra for oss. Aldri på disse over 20 årene har vi spurt hverandre hva penger har blitt brukt til. Begge har i tillegg til felles brukskonto hvert vårt kredittkort. Jeg er aldri inne på hans kredittkort og sjekker hva han har brukt det på, selv om vi har muligheten. Jeg hadde nok spurt hvis han hadde brukt så mye i kreditt at vi opparbeidet oss gjeld, og ikke fikk betalt det ned hver måned. 
Jeg på min siden synes tanken på at man skal skjule pengebruk er trist. Greit at partneren ikke nødvendigvis skal ha innsyn i alt som skjer i livet, men for meg er det alltid vært en selvfølge å inkludere partneren min. I mitt hose er vi et team, ute  at vi av den grunn detaljkontrollerer hverandre. 

 

Anonymkode: 03573...c17

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får kmaustrofobi ved tanken. Selv om vi eier alt felles betaler vi felles utgifter fra felles konto og private utgifter fra privat konto. Vi fyller felleskontoen med like mye hver måned. Jeg tjener en del mer, derfor har mye av utgiftene til barna blitt mine utgifter. Mest fordi jeg ikke har justert opp min innbetaling etter lønnsøkning. 

Jeg orker ikke at han skal vite om alle mine innkjøp, og ikke orker jeg å vite om alle hans. Selv om det gjelder uskyldige ting, som lunsj på cafe, frisør eller nye joggesko. 

Vi er gift, men vi er ikke symbiotiske. 

Anonymkode: 7dfef...422

Jeg tror ikke mannen driver og følger med på felleskontoutskriften, for å få oversikt over alle kaffekopper jeg kjøper meg. Hadde han gjort det hadde vi ikke hatt felles økonomi (eller felles liv) sammen 😅 men han kan plutselig se at det er bortimot tomt på fellesen hvis jeg har kjøpt mye kaffe, interiør eller andre ting. Det skjer jo. 

Anonymkode: cfe0a...843

[MTF]

Vi spør ikke om tillatelse / informerer om kjøp i det daglige i det hele tatt. Snakker jo om ting selvsagt, og da kommer det gjerne opp at jeg har bestilt meg en frisørtime eller at en av ungene trenger nye sko el. Vi har god økonomi, så muligens det hadde vært annerledes hvis vi ikke hadde hatt det - eller om en av oss hadde en tendens til å være uforsiktig med penger, men det er vi ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har en fetter som jobber i bank, som saksbehandler/kundebehandler, og de anbefaler ikke felles konto. 

De ser litt for mye av at det ikke er helt kontroll da. F.eks ser den ene på saldoen en kveld at det er greit med penger til et par nye sko, også ser den andre samme kveld at det er greit med penger til en ny fiskestang, også handler begge dagen etter og vips er det ikke penger igjen til det som er nødvendige utgifter den måneden. 

Det de anbefaler er mange kontoer og faste trekk på lønningsdag. Man bør minimum ha en felles regningskonto, matkonto, sparing og hver sin lommepengekonto. Da er det lettere å planlegge innkjøp, for da vet man hva man må ha penger til og hva som er tilgjengelig på si egen konto og det blir ikke plutselig borte 1400 kr fordi partneren har kjøpt seg joggesko. 

Anonymkode: 11a82...494

[MTF]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en fetter som jobber i bank, som saksbehandler/kundebehandler, og de anbefaler ikke felles konto. 

De ser litt for mye av at det ikke er helt kontroll da. F.eks ser den ene på saldoen en kveld at det er greit med penger til et par nye sko, også ser den andre samme kveld at det er greit med penger til en ny fiskestang, også handler begge dagen etter og vips er det ikke penger igjen til det som er nødvendige utgifter den måneden. 

Det de anbefaler er mange kontoer og faste trekk på lønningsdag. Man bør minimum ha en felles regningskonto, matkonto, sparing og hver sin lommepengekonto. Da er det lettere å planlegge innkjøp, for da vet man hva man må ha penger til og hva som er tilgjengelig på si egen konto og det blir ikke plutselig borte 1400 kr fordi partneren har kjøpt seg joggesko. 

Anonymkode: 11a82...494

Vi har felles økonomi, men ikke felles konto.