Gå til innhold

Dere med 100 % felles økonomi


Anbefalte innlegg

Skrevet

Altså der all inntekt går med til familien AS og man ikke skiller mellom ditt og mitt uansett inntekt. 

Omtrent hva er deres innslagspunkt før dere konfererer med partneren om innkjøp utover det vanlige og nødvendige som mat, drivstoff, klær til barna osv? Over 500 kr, 1000 kr, 5000 kr, mer, noe annet?

Begynte å tenke litt på det da jeg leste den andre tråden og en skrev at de alltid spurte hverandre på ting til seg selv som kostet over 1000 kr. 

Her ville jeg nok sagt i fra eller spurt om det var snakk om over 2000-3000 kr. Dere?

Anonymkode: fc7b5...5aa

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har ingen sum. Mannen sier aldri nei til noe uansett, han sier bare «det fortjener du». Det er jeg som er fornuftig, planlegger og administrerer. Men vi snakker jo sammen om hva vi prioriterer og i hvilken rekkefølge. Jeg bruker jo ikke 5000 på å oppgradere egen garderobe hvis vi holder på å pusse opp et rom og skal handle nye møbler...

Jeg tenker at størrelsen på summen man føler man må snakke med partneren om varierer ut fra inntekt. Vi tjente vesentlig mindre for et par år siden, da var det ikke rom for flere tusen i mnd på «unødvendigheter», og barna måtte selvsagt prioriteres først. Nå har vi veldig romslig økonomi, og kan bruke vesentlig mer uten at vi tenker at det må diskuteres. 

Anonymkode: 14705...9bb

Skrevet

Vi har og 100% felles økonomi. Begge tjener nesten helt likt, så sånn sett er det rettferdig. Det er jeg som styrer med innkjøp av klær og mat, og ingen av oss sløser på verken det ene eller andre. 

Anonymkode: 63ef7...797

Skrevet

Det kommer litt an på den totale økonomien på tidspunktet. Har vi lite er det ingen av oss som planlegger de helt store innkjøpene. Vi ber heller ikke om tillatelse, men informerer den andre at man har kjøpt eller har tenkt å kjøpe ditt eller datt. Vi begge bruker lite penger på oss selv og er på shopping max 1- 2 ganger i året. Klær kan det glatt gå 2 år mellom innkjøp, men da kjøper vi gjerne en del også da de gamle klærne er slitt.

 

Anonymkode: 1c34b...262

Skrevet

Vi prater sammen, er fornuftige og spør der det passer. Trenger vi noe så kjøper jeg det og informerer mannen etterpå. Større ting som møbler osv snakker vi om på forhånd.

 

vi har tilgang til hverandres kontoer i nettbanken og fører penger der det passer seg. Dermed Jan jeg sjekke hva mannen bruker penger på ig omvendt. Tror faktisk aldri jeg har sjekket, og har aldri fått kommentar av mannen på at jeg bruker penger feil. Nå har vi endel penger på konto, ikke lån, men vi er sparsomme og jobber innen økonomi begge to.har aldri kranglet om penger.

Anonymkode: 79463...742

Skrevet

Vi pleier å informere om summer over 1.000,- Vi kan ikke nekte hverandre å bruke de pengene, men det er greitt å vite om. Plutselig har vaskemaskinen blitt ødelagt, og mannen har lyst å bruke 2.000,- på seg selv. Da kan han gjerne vente til neste mnd før han kjøper det han ønsker seg. 

Anonymkode: b9809...c3a

Skrevet

Vi har ingen fast sum, det kommer litt an på hvor nødvendig det er. Vi har dårlig råd, så om vi vil kjøpe noe unødvendig til oss selv så snakker vi nesten alltid med den andre, selv om det er snakk om relativt små summer. (Det handler om at vi begge trenger å ha litt kontroll på hva vi har, og at noen ganger må vi bremse hverandre litt fordi småsummer kan bygge seg opp til store.)

Nødvendig utstyr og klær/sko til barnet vårt kan jeg fint kjøpe uten å spørre mannen, men vi er enige om at det prioriteres, og han vet jeg ikke kjøper dyrere enn nødvendig. Har blitt ganske flink til å finne tilbud og brukt. Også har vi en egen konto til sånt, så det går ikke ut over andre ting akkurat den måneden jeg kjøper det.

Anonymkode: 6a5b1...9bc

Skrevet

Vi kjøper det meste sammen, jeg kunne ikke kjøpt meg noe til over 5-00 uten å infomert han om det, og jeg forventer egentlig det samme tilbake.
Vi kjøper møbler sammen, og klær kjøper vi sammen, gjerne når vi er på ferie.

Om det er noe vi trenger eks nye sko, så kjøpe jeg/han de, og fortelle det når vi kommer hjem. Men er jo også som en over her nevner at man tenker seg om, og må kanskje vente til neste måned hvis vi har mye utgifter en måned.

Anonymkode: 706da...bc8

Skrevet

Vi snakker jo sammen, men vi planlegger ikke nødvendig vis så nøye. Økonomien er god og ingen av oss har høyt forbruk, men skulle det dukke opp noe spessielt kunne godt en av oss bruke 50.000 uten å avklare det med den andre først.

Anonymkode: 21a10...666

Skrevet

Hadde aldri klart delt økonomi altså. Kudos til dere som klarer det. 

Anonymkode: e80ba...949

Skrevet
21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde aldri klart delt økonomi altså. Kudos til dere som klarer det. 

Anonymkode: e80ba...949

Hvorfor ikke? Vi deler jo barn, hus, biler, hverdager, ferier+++ Å ikke dele pengene våre hadde bare vært rart. 

Anonymkode: 14705...9bb

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor ikke? Vi deler jo barn, hus, biler, hverdager, ferier+++ Å ikke dele pengene våre hadde bare vært rart. 

Anonymkode: 14705...9bb

Vi deler likt beløp av lønn til felles konto. Resten er mine penger som jeg disponerer slik jeg ønsker. Hadde ikke orket å møtte spørre om å få gå til frisøren feks. 

Anonymkode: e80ba...949

Skrevet
59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde aldri klart delt økonomi altså. Kudos til dere som klarer det. 

Anonymkode: e80ba...949

Jeg hadde aldri klart delt økonomi. For meg er felles økonomi en selvfølge fordi vi deler livet sammen. Å skulle holde på med mine og dine penger da virker litt absurd for meg.

HI

Anonymkode: fc7b5...5aa

Skrevet
34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi deler likt beløp av lønn til felles konto. Resten er mine penger som jeg disponerer slik jeg ønsker. Hadde ikke orket å møtte spørre om å få gå til frisøren feks. 

Anonymkode: e80ba...949

Man gjør jo ikke det da, men vi snakker sammen før større innkjøp til flere tusen kroner. Alt som trengs er en helt normal dialog. His oss ville uansett mannen visst om frisørtimen, vi har felles kalender også.

HI

Anonymkode: fc7b5...5aa

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Altså der all inntekt går med til familien AS og man ikke skiller mellom ditt og mitt uansett inntekt. 

Omtrent hva er deres innslagspunkt før dere konfererer med partneren om innkjøp utover det vanlige og nødvendige som mat, drivstoff, klær til barna osv? Over 500 kr, 1000 kr, 5000 kr, mer, noe annet?

Begynte å tenke litt på det da jeg leste den andre tråden og en skrev at de alltid spurte hverandre på ting til seg selv som kostet over 1000 kr. 

Her ville jeg nok sagt i fra eller spurt om det var snakk om over 2000-3000 kr. Dere?

Anonymkode: fc7b5...5aa

Ja, er vel rundt den summen vi også spør hverandre eller tar det opp. Det kommer litt an på hva vi kjøper. Vi har sparekontoer for ulike ting, f.eks. har vi en konto for ting til huset og en sparekonto for ferier. Jeg ville aldri tatt noe fra feriesparingen uten å høre med han, men jeg kunne godt tatt noen tusen fra «huskontoen» for å kjøpe et teppe eller en kjøkkenmaskin f.eks. Men vi har stort sett snakket om det hvis det er noen dyre ting vi trenger eller ønsker oss. Så da kommer det gjerne ikke som noen overraskelse på den andre. 
 

vi har også hver vår personlige konto, der vi setter inn 1500,- hver mnd. Så vi bruker ofte den om det er noe vi ønsker oss, som ikke går til fellesskapet.

Anonymkode: cfe0a...843

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vi deler likt beløp av lønn til felles konto. Resten er mine penger som jeg disponerer slik jeg ønsker. Hadde ikke orket å møtte spørre om å få gå til frisøren feks. 

Anonymkode: e80ba...949

Tror du vi spør hverandre før vi går til frisøren eller kjøper nye sko??? Man gjør jo ikke det bare fordi pengene er felles. Jeg gjør alt det du gjør uten å «spørre» mannen.  Hadde jeg spurt hadde han lurt på hvorfor...

Men vi snakker sammen (spør ikke om lov) angående ting som gjelder eller påvirker begge, som ny sofa, årets ferie, hvilken bil vi skal kjøpe, oppussing, innleie av håndverkere vs egeninnsats osv😉

Anonymkode: 14705...9bb

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi deler likt beløp av lønn til felles konto. Resten er mine penger som jeg disponerer slik jeg ønsker. Hadde ikke orket å møtte spørre om å få gå til frisøren feks. 

Anonymkode: e80ba...949

Men det er vel i ingen her som spør om lov, de fleste nevner vel bare egne innkjøp som en del av hverdagspraten.

Anonymkode: 851c9...c00

Skrevet

Har aldri spurt mannen om noe som helst og han har aldri spurt meg om noe. 
 

Jeg har vært på shoppingtur til København og svidd av over 20 lapper uten å forhøre meg med mannen. 
 

Han kjøper dyrt sportsutstyr fordi han «trenger det».

Vi kan godt snakke om økonomi sånn at vi vet at vi har like prioriteringer. Men spør aldri om enkeltkjøp.

Anonymkode: 67c89...5ed

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi deler likt beløp av lønn til felles konto. Resten er mine penger som jeg disponerer slik jeg ønsker. Hadde ikke orket å møtte spørre om å få gå til frisøren feks. 

Anonymkode: e80ba...949

😂

Jada. Vi med felles økonomi må spørre mannen om lov hvis vi vil kjøpe oss en cola. Og tør ikke gjøre det før mannen har godkjent!!

Anonymkode: 67c89...5ed

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

😂

Jada. Vi med felles økonomi må spørre mannen om lov hvis vi vil kjøpe oss en cola. Og tør ikke gjøre det før mannen har godkjent!!

Anonymkode: 67c89...5ed

Nå er det faktisk noen i tråden som siet at kjøp over en viss sum avklares med mannen. Så jeg skjønner ikke helt den overlegne tonen du har mot anonym 949. Snakk om å dra kommentaren hennes helt ut av kontekst.

Anonymkode: addc0...38f

Skrevet

Ingen av oss spør den andre. Av oss er det nok mannen som bruker mest penger. Men han gjør alltid gode kjøp (eller investeringer), feks er han veldig opptatt av klokker og kjøper og selger endel. Han tjener alltid på sine interesser, mens jeg kjøper klær i blant som er min last. Han kan diskutere eventuelle kjøp, men spør aldri om «lov». Vi har veldig god økonomi, det hadde selvfølgelig vært noe annet om vi virkelig måtte prioriterer. Han har kjøpt både biler og båter uten min godkjennelse først, mest fordi jeg ikke bryr meg så veldig om den slags. 

Anonymkode: b2e32...c33

Skrevet

Jeg var en av de som svarte i den andre tråden. Vi har en uskreven regel om å snakke om kjøp over 1-2000kr. Men det dreier seg ikke om å spørre om lov til å gå til frisøren. Det gjør vi når vi trenger det, det legges i kalenderen som er felles, så det vet begge om. Det er mer på det planet at jeg nevner at jeg trenger noen nye klær eller joggesko f.eks, og så sier mannen gjerne noe sånn som «ja, så flott». Og så handler jeg det jeg vil ha, uansett om det da koster 500kr eller 2500kr. Eller når mannen trenger ny sykkel eller allværsjakke, eller jeg vil ha kjøkkenmaskin, så prater vi gjerne om det og sjekker gjerne tilbud sammen osv. Så det føles absolutt ikke som at vi må spørre hverandre om lov til å handle, men det er helt naturlig for oss å prate om ulike større innkjøp vi vil gjøre, på samme måte som vi prater om hvordan det har vært på jobb den dagen eller planlegger ukas aktiviteter for ungene. 

Anonymkode: 42504...b11

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er det faktisk noen i tråden som siet at kjøp over en viss sum avklares med mannen. Så jeg skjønner ikke helt den overlegne tonen du har mot anonym 949. Snakk om å dra kommentaren hennes helt ut av kontekst.

Anonymkode: addc0...38f

Det er jo hun som drar «felles økonomi» helt ut av kontekst...

Anonymkode: 67c89...5ed

Skrevet

Her går alt i en pott, og deler videre til regningskonto og sparing. Vi har begge bankkort til samme brukskontoen. 
Vi har ingen beløp vi må få godkjent. Jeg kan gå til frisøren og tannlege osv. uten å spørre om det er greit. Skjer svært sjeldent at vi bruker flere tusen uten å snakke om det. Da dreier det seg mest sannsynlig om ferieturer, ny vaskemaskin eller ny sofa, og dette er ting vi uansett snakker om siden begge er med på å bestemme hva vi skaffer oss. 
Kjøper aldri så dyre ting til meg selv, slik at jeg føler vi må ta en prat. Mannen min bruker aldri mye penger. Det er jeg som står for innkjøp av klær osv. til han også. Han avskyr butikker. 

Anonymkode: 03573...c17

Skrevet

Jeg får kmaustrofobi ved tanken. Selv om vi eier alt felles betaler vi felles utgifter fra felles konto og private utgifter fra privat konto. Vi fyller felleskontoen med like mye hver måned. Jeg tjener en del mer, derfor har mye av utgiftene til barna blitt mine utgifter. Mest fordi jeg ikke har justert opp min innbetaling etter lønnsøkning. 

Jeg orker ikke at han skal vite om alle mine innkjøp, og ikke orker jeg å vite om alle hans. Selv om det gjelder uskyldige ting, som lunsj på cafe, frisør eller nye joggesko. 

Vi er gift, men vi er ikke symbiotiske. 

Anonymkode: 7dfef...422

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...