Jeg har venta i 11 måneder på legetime

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror dere virkelig helsenorge gambler med helsen til barn..?

Vsd som jeg skriver om oppdages nesten alltid ved fødsel. Og trenger bare sporadisk oppfølging hvis det er stort nok utslag.

Men dere vet vel bedre enn legene. 

 

Anonymkode: ccb82...023

Hvem er vi..? 

Det er kjent at ventelistene er alt for lange. Nå har ikke møtt-gebyret nettopp økt til over 1000 kr for å prøve å få bukt med problemet. At ventelistene er lange betyr ikke at det er forsvarlig, eller at det er noe legene har bestemt eller synes er ok. Folk dør mens de står på venteliste.

Etter så lang tid hadde i hvert fall jeg begynt å mase. Det er gambling med helsa til et lite barn å ikke gjøre det, synes jeg 😊 

Anonymkode: 9011e...b8f

[Anonym bruker]

Har ofte ventet 1 år jeg. Hos spesialister. Nå venter jeg på MR, der sto det i brevet at jeg har rett på hjelp innen 3 mnd. Så jeg fikk time om 3 mnd.. 

Anonymkode: 6e1f7...cdd

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig med deg, og jeg har snakket med endel private om hva de kan tilby. Og ja, det stoppet faktisk med prisen.

Skulle jeg hatt time hadde jeg måtte ut med 3000 kroner. Kanskje de kunne ha hjulpet meg, kanskje ikke. Men så var det noen som sa at de private ofte kaller inn ekspertene/snakker med ekspertene som jobber i det offentlige helsevesenet. 

Tanken min var i utgangspunktet å få legetimer av kvalitet, sykehusene har brukt 4 år på dette og vet ikke noe mer pr idag enn i 2016, så da tenkte jeg på om private er bedre. Men det var det noen som mente at ikke alltid stemmer... 

Så da ble tanken egentlig at jeg ikke vil betale 3000 kroner for en legetime med en lege det skorter på like mye som på sykehuset🤔 

Hadde jeg vært millionær hadde det bare vært lommerusk😊 Og ikke så farlig. Men denne tilstanden her har jo gjort meg ute av stand til å jobbe. 

Og pasientombudet(?) rådet meg til å klage på manglende utredning da jeg i grunnen har blitt en kasteball. 

Anonymkode: 66f68...c5d

Kan ikke helt se hensikten med å la pasienter vente helt til de blir ufør. Alt i alt er det en utrolig dårlig langsiktig plan. Tenk på alle der ute som ikke kan jobbe fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Noen til og med får ikke livsviktige medisiner som gjør dem så ufør at dem må ha assistenter, for det er jo så utrolig billig i forhold til en medisin som koster en halv mill i året. Ja, medisinen er dyr, men at utfallet på å ikke gi medisinen er dyrere er det ingen som tenker på.

Man skulle sett på helse som helhetlig, både for mennesker og for økonomien. Det er også dårlig økonomi og la folk falle utenfor samfunnet, selv om det kanskje ikke tar direkte penger fra helsesystemet. Det straffer seg på andre måter som koster til og med mer penger i andre sektorer, og det er enda vi som betaler. Jeg blir ikke klok på en slik kasteball politikk. 

Anonymkode: 6754f...f7f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men det har de vel ikke lov til? Trodde grensa var på 3mnd.

Tipper han ikke går til samme avd som meg, for der var avbestillingstimer uaktuelt

Anonymkode: 66f68...c5d

Noen ting som er "akutte" / nødvendig helsehjelp, er 3 mnd. 

Time hos spesialister, nevrologer er helt vanlig å vente over 1 år på. 

Anonymkode: 6e1f7...cdd

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og har noen tips til hvordan jeg kan få mest mulig ut av den ene timen i året? 

Anonymkode: 66f68...c5d

Bestem deg for hva du vil ha svar på, og kjør steinhardt på det.

Vær klar og konsis. 

Gjerne ha laget en oversikt/tegnet en tidslinje/tatt gode bilder som du har klart i et eget album på telefonen før timen. 

Hvis du lurer på noe organisatorisk som legen egentlig ikke har noe med, ta det med noen andre. Ikke bruk tid på det. 

Ta eventuelle blodprøver du får beskjed om i god tid på forhånd (og god tid avhenger av hva det er, kan være opp til uker i forkant. Ihvertfall 1-2 timer før timen starter, slik at svarene er klar. Ikke gå ut fra at rett før timen er nok.) 

Fyll ut skjema, fullfør registreringer, les brevene nøye slik at du får med deg hvis det skal gjøres noe før timen. 

Husk at legen på sykehus ikke har tilgang til noen andre som journal enn sin egen, og ofte ikke tid til å lese noe bakover. Og at henvisninger ofte er veldig korte og ikke nødvendigvis utfylle de. 

Anonymkode: 844fc...6d5

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bestem deg for hva du vil ha svar på, og kjør steinhardt på det.

Vær klar og konsis. 

Gjerne ha laget en oversikt/tegnet en tidslinje/tatt gode bilder som du har klart i et eget album på telefonen før timen. 

Hvis du lurer på noe organisatorisk som legen egentlig ikke har noe med, ta det med noen andre. Ikke bruk tid på det. 

Ta eventuelle blodprøver du får beskjed om i god tid på forhånd (og god tid avhenger av hva det er, kan være opp til uker i forkant. Ihvertfall 1-2 timer før timen starter, slik at svarene er klar. Ikke gå ut fra at rett før timen er nok.) 

Fyll ut skjema, fullfør registreringer, les brevene nøye slik at du får med deg hvis det skal gjøres noe før timen. 

Husk at legen på sykehus ikke har tilgang til noen andre som journal enn sin egen, og ofte ikke tid til å lese noe bakover. Og at henvisninger ofte er veldig korte og ikke nødvendigvis utfylle de. 

Anonymkode: 844fc...6d5

Jeg blir forvirret. Først fikk jeg beskjed om at jeg må dokumentere med bilder. Ok?

Så neste time tok jeg med meg bilder, men da var legen uinteressert. En annen lege såklart. Får ny hver gang. 

Jeg tar med denne gangen og, men forventer ikke den store interessen. Jeg kjenner jeg har gitt opp og føler meg alltid liten når jeg er der.

Vet du hvordan jeg kan bli kvitt følelsen, og skaffe meg tro på at jeg kan bli hørt? Skal jeg bli sint? 

Anonymkode: 66f68...c5d

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir forvirret. Først fikk jeg beskjed om at jeg må dokumentere med bilder. Ok?

Så neste time tok jeg med meg bilder, men da var legen uinteressert. En annen lege såklart. Får ny hver gang. 

Jeg tar med denne gangen og, men forventer ikke den store interessen. Jeg kjenner jeg har gitt opp og føler meg alltid liten når jeg er der.

Vet du hvordan jeg kan bli kvitt følelsen, og skaffe meg tro på at jeg kan bli hørt? Skal jeg bli sint? 

Anonymkode: 66f68...c5d

Gå inn med et åpent sinn, vær klar, konsis og direkte, ikke legg fingrene mellom, men ikke bli (for) sint. Konstruktiv frustrasjon kan fungere. Ikke snakk i bilder/metaforer. 

Anonymkode: 844fc...6d5

[Anonym bruker]

Min erfaring med Rikshospitalet er dessverre elendig. Så fort de har fått unna første polikliniske time så er det ingen kontroll lenger. På seks år har jeg hatt kun to timer jeg selv ikke har måttet minne dem på, purre på, krangle for å få, eller sende offisiell klage for å få. Og de to timene som kom "av seg selv", det var to timer til en spesialist som hadde en helt annen spesialitet og ingen kompetanse på det jeg feiler - noe jeg påpekte på forhåne og som denne spesialisten også bekreftet da jeg kom til denne.

Var jeg deg, Hi, ville jeg ringt avdelingen du skal til og spør om det er noen blodprøver du skal ta på forhånd, om du ikke allerede har fått beskjed om det. Si at du har ventet nesten et år, og at det er håpløst om du kommer og så har legen lite å bygge ting på fordi den ikke har blodprøver å vurdere. Min erfaring er nemlig at jeg får (kranglet/klaget meg til) en time, og når jeg kommer dit sier spesialist at de får ta blodprøver, så er det å vente 6-9-12 måneder på neste time, hvor de sier akkurat det samme "ja, men nå har vi jo ingen oppdaterte blodprøver, så da er det jo egentlig ikke noe vi kan vurdere"... og så er det på'an igjen. Jeg har måttet minne dem på og krangle for å få ta prøver før timene slik at de skulle ha noe å vurdere på de svært sjeldne timene jeg fikk.

Forbered deg godt før timen, HI. Vær direkte med dem, les deg opp på egen tilstand så langt du kan, still relevante spørsmål. Blir de ulne i sine uttalelser, spør hvem som tar ansvar for xxx, da ansvarliggjør du dem. F.eks. om lege nå ikke vil se bildene som de tidligere selv har bedt om - spør hvorfor, spør hvorfor en lege mener det er avgjørende, mens andre ikke en gang vil se dem eller vurdere dem, selv om de tydelig viser tilstanden din og alvorligheten av den. Kommer du ingen vei, spør hvem som har og tar ansvaret for kontinuiteten i behandlingen din, at du gjerne vil ha et navn på vedkommende før du går, fordi du opplever å bare bli sendt fra den ene til den andre uten at noen egentlig følger deg opp.

Jeg står nå overfor en uføretrygd, noe som mye trolig kunne vært unngått om jeg ikke hadde fått så sjelden og dårlig oppfølging der.

Problemene Rikshospitalet har er delvis interne problem og problemer med leger som ikke følger opp - men minst like mye et politisk regissert problem fordi de jobber under håpløse betingelser. Så igjen er det politikernes hovedansvar at de selv skaper mange unødvendige uføretrygdede.

 

Anonymkode: 9a231...9df