Skolevegring

[Anonym bruker]

Vi hadde foreldrekurs på skolen om skolevegring. Der var fagpersoner veldig på at man ikke skal gi etter. Dersom barnet sliter med å finne sin plass og i tillegg har mye fravær, så vil det ikke bli bedre, heller verre. Her må det et tett samarbeid med skolen til. Og kanskje et vink til andre foreldre om situasjonen.

Anonymkode: 7cfc6...bea

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi hadde foreldrekurs på skolen om skolevegring. Der var fagpersoner veldig på at man ikke skal gi etter. Dersom barnet sliter med å finne sin plass og i tillegg har mye fravær, så vil det ikke bli bedre, heller verre. Her må det et tett samarbeid med skolen til. Og kanskje et vink til andre foreldre om situasjonen.

Anonymkode: 7cfc6...bea

Enig involvere foreldre. De kan snakke om viktigheten med å involvere denne nye jenta. Og skolen er informert, godt og tett samarbeid med foreldre og skole. Pluss de andre små tipsene. Gleder meg til å høre utviklingen. 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

Å kjøpe seg venner med fine klær og gaver høres ut som en særdeles dårlig ide.

Å si til et barn at dere skal se det an fram til sommeren og eventuelt flytte "hjem" om det ikke går bedre, er også en særdeles dårlig ide. 

Det ER tøft å bytte skole. Jenta di har ikke gått mange dagene på den nye skolen, ingen grunn til å krisemaksimere ennå. Gi henne støtte på at det er vanskelig å bytte skole, det er nye ting og det tar litt tid å bli kjent med både skolen og ny venner. Men det kommer til å bli bedre, for det gjør det nemlig så ofte at man trygt kan forsikre om et. Men fortell også jenta at det er en jobb som dere kan hjelpe til med, men hun må også gjør sin del for at de andre ungene ikke skal føle at hun ikke vil være sammen med dem. Det kan nemlig lett skje, selv om det ikke er sånn. La det skinne klart gjennom at det er her dere skal bo nå og at hun må gjøre det beste ut av det. 

Dette handler antageligvis ikke om skolevegring, men om en litt vanskelig overgangsfase. Anerkjenn jentas følelser, men ikke dill og dall for mye. Ta kontakt med skolen (kontaktlærer) og legg fram saken og be om råd og hjelp til å få jenta inn i skolehverdagen og klassemiljøet. Ingen grunn til å koble inn helsesøster, PPT, BUP eller andre instanser etter det som maks kan være 10 skoledager. 

Jo, en periode vil det muligens falle en del på dere med å på en måte erstatte venner, dvs. finn på kjekke ting, uten å overkompensere. Bli kjent i nærområdet, gå på ting som arrangeres, utforsk omgivelsene.  Det kommer til å gå bra! 

(Og skulle det nå vise seg at det likevel ikke går bra, noe som er veldig sjelden, så får dere rose jenta og dere selv for å virkelig å ha prøvd. Og så heller vurdere å ta noen riktig drastiske grep, som å flytte tilbake)

Anonymkode: ab3b9...dcc

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi hadde foreldrekurs på skolen om skolevegring. Der var fagpersoner veldig på at man ikke skal gi etter. Dersom barnet sliter med å finne sin plass og i tillegg har mye fravær, så vil det ikke bli bedre, heller verre. Her må det et tett samarbeid med skolen til. Og kanskje et vink til andre foreldre om situasjonen.

Anonymkode: 7cfc6...bea

Her har du misforstått, absolutt ingen fagmiljøer mener at man "ikke skal gi etter". Det anbefales å forsøke mildt press. Ellers kan i verste fall barnet miste tilliten til foreldrene også.

Skolevegring kan dessuten ikke ses isolert fra årsaken.

https://www.utdanningsnytt.no/mobbing-skolevegring/ikke-alle-med-skolevegring-bor-tilbake-til-skolen-med-en-gang/144918

https://familieklubben.no/familieliv/plutselig-var-det-ikke-bare-angsten-jeg-kjempet-mot-men-ogsaa-mamma/75

Anonymkode: 38c1f...034

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her har du misforstått, absolutt ingen fagmiljøer mener at man "ikke skal gi etter". Det anbefales å forsøke mildt press. Ellers kan i verste fall barnet miste tilliten til foreldrene også.

Skolevegring kan dessuten ikke ses isolert fra årsaken.

https://www.utdanningsnytt.no/mobbing-skolevegring/ikke-alle-med-skolevegring-bor-tilbake-til-skolen-med-en-gang/144918

https://familieklubben.no/familieliv/plutselig-var-det-ikke-bare-angsten-jeg-kjempet-mot-men-ogsaa-mamma/75

Anonymkode: 38c1f...034

https://www.plusstid.no/barn-og-oppvekst/skolebarn/skolevegring

Anonymkode: 38c1f...034

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her har du misforstått, absolutt ingen fagmiljøer mener at man "ikke skal gi etter". Det anbefales å forsøke mildt press. Ellers kan i verste fall barnet miste tilliten til foreldrene også.

Skolevegring kan dessuten ikke ses isolert fra årsaken.

https://www.utdanningsnytt.no/mobbing-skolevegring/ikke-alle-med-skolevegring-bor-tilbake-til-skolen-med-en-gang/144918

https://familieklubben.no/familieliv/plutselig-var-det-ikke-bare-angsten-jeg-kjempet-mot-men-ogsaa-mamma/75

Anonymkode: 38c1f...034

Den første artikkelen handler om at barn som mobbes og daglig traumatiseres av andre ikke nødvendigvis bør sendes på skolen. 
Den andre artikkelen handler om et barn som visstnok er født med angst og ingen fagpersoner har uttalt seg om skolevegring generelt i noen av de. 
Her er en generell uttalelse om skolevegring:

https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-skolevegring

Anonymkode: 7cfc6...bea

[Iiiiik]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den første artikkelen handler om at barn som mobbes og daglig traumatiseres av andre ikke nødvendigvis bør sendes på skolen. 
Den andre artikkelen handler om et barn som visstnok er født med angst og ingen fagpersoner har uttalt seg om skolevegring generelt i noen av de. 
Her er en generell uttalelse om skolevegring:

https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-skolevegring

Anonymkode: 7cfc6...bea

Den første artikkelen er skrevet av en mann utdannet i forsvaret - kan neppe kalle ham en fagperson på dette området? 

HI - jeg ville ikke kalt dette skolevegring. Det er åpenbart vanskelig for jenta di, og like åpenbart vanskelig for deg. Det er vondt å slite med å finne sin plass sosialt, og det er vondt å være mor når barnet gråter og ikke vil. Jeg ville allikevel ikke gitt etter med å si at dere kan flytte tilbake hvis det ikke går, og ville heller ikke jobbet for å «kule henne opp». Akkurat nå må dere begge jobbe for at hun skal komme seg på skolen. Hvis du ikke hjelper henne tilbake, kan dette utvikle seg til skolevegring. Det å la henne bli hjemme bekrefter hennes oppfatning av at dette er umulig, og gjør det vanskeligere å komme seg av gårde dagen etter. Å involvere skolen slik at de kan alliere seg med noen positive medelever, og gjerne gjøre det samme med foreldre er lurt. Lag avtaler med jenta om hva hun skal gjøre hvis hun føler seg utenfor eller er lei seg. Hvis det føles uoverkommelig for henne å være på skolen hele dagen, gjør en avtale om at du kan hente henne etter mat. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å kjøpe seg venner med fine klær og gaver høres ut som en særdeles dårlig ide.

Å si til et barn at dere skal se det an fram til sommeren og eventuelt flytte "hjem" om det ikke går bedre, er også en særdeles dårlig ide. 

Det ER tøft å bytte skole. Jenta di har ikke gått mange dagene på den nye skolen, ingen grunn til å krisemaksimere ennå. Gi henne støtte på at det er vanskelig å bytte skole, det er nye ting og det tar litt tid å bli kjent med både skolen og ny venner. Men det kommer til å bli bedre, for det gjør det nemlig så ofte at man trygt kan forsikre om et. Men fortell også jenta at det er en jobb som dere kan hjelpe til med, men hun må også gjør sin del for at de andre ungene ikke skal føle at hun ikke vil være sammen med dem. Det kan nemlig lett skje, selv om det ikke er sånn. La det skinne klart gjennom at det er her dere skal bo nå og at hun må gjøre det beste ut av det. 

Dette handler antageligvis ikke om skolevegring, men om en litt vanskelig overgangsfase. Anerkjenn jentas følelser, men ikke dill og dall for mye. Ta kontakt med skolen (kontaktlærer) og legg fram saken og be om råd og hjelp til å få jenta inn i skolehverdagen og klassemiljøet. Ingen grunn til å koble inn helsesøster, PPT, BUP eller andre instanser etter det som maks kan være 10 skoledager. 

Jo, en periode vil det muligens falle en del på dere med å på en måte erstatte venner, dvs. finn på kjekke ting, uten å overkompensere. Bli kjent i nærområdet, gå på ting som arrangeres, utforsk omgivelsene.  Det kommer til å gå bra! 

(Og skulle det nå vise seg at det likevel ikke går bra, noe som er veldig sjelden, så får dere rose jenta og dere selv for å virkelig å ha prøvd. Og så heller vurdere å ta noen riktig drastiske grep, som å flytte tilbake)

Anonymkode: ab3b9...dcc

Da får vi se da vet du om det fungerer. Situasjonen er ganske ille sånn som det var for mine barn. Det er ikke å kjøpe seg venner, det er en fin måte å komme seg inn i det sosiale. Invitere til aktiviteter på en fin måte lage invitasjoner viser at jenta vil bli kjent med jentene, lage små gaver er en måte for barna å tenke åh hun virker spennende, hun er snill som vil gi meg noe, slikt gjør venner, og siden hun har begynt i 5 klasse hvor alle jentene har allerede sitt nettverk er ikke lett. Når mor inviterer jenter på bowling eller lager en kake til klassen så får hennes datter en positiv tilbakemelding fra lærer. Dette bidrar til at det er positivt å være venner med HI sin datter fordi hun viser at hun er en fin venn å ha. De vil se at hun virkelig vil bli venn med de. Pluss at dette hjelper hi og datter å knytte bånd for datter til HI er nok litt sint på mor, men ser hun at mor vil at hun skal finne sin plass og at mor virkelig viser at de er et team så vil det løsne. Tro meg. Jeg vet. Ikke fremstill det som at man kjøper seg venner, for man må gjøre en innsats for å komme inn selv. Datter er mye sint og lei seg. Dårlig utgangspunkt om hun vil få venner. Dette vil gjøre henne i bedre humør, og hun er mer mottakelig til å få venner. Da hun har lagd en plan med sin mor. Min jente har stor kontaktnett med venner på flere skoler. Dette har vi jobbet for, samme som de to andre. Det har ikke kostet mye, men har gjort en stor forskjell. Barn vil dessverre og velger dessverre venner utifra personlighet, men også mye hvordan man kler seg og hvor velstelt man er(Dessverre) min datter er en utadvendt jente, ja noen kommer det lettere for, andre må dessverre jobbe for det slik som vi. Og før dere vet om det fungerer så skader det ikke Hi å prøve. Ikke svert mine innlegg, men kom med tips til hvordan HI kan gjøre livet lettere for sin datter. 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da får vi se da vet du om det fungerer. Situasjonen er ganske ille sånn som det var for mine barn. Det er ikke å kjøpe seg venner, det er en fin måte å komme seg inn i det sosiale. Invitere til aktiviteter på en fin måte lage invitasjoner viser at jenta vil bli kjent med jentene, lage små gaver er en måte for barna å tenke åh hun virker spennende, hun er snill som vil gi meg noe, slikt gjør venner, og siden hun har begynt i 5 klasse hvor alle jentene har allerede sitt nettverk er ikke lett. Når mor inviterer jenter på bowling eller lager en kake til klassen så får hennes datter en positiv tilbakemelding fra lærer. Dette bidrar til at det er positivt å være venner med HI sin datter fordi hun viser at hun er en fin venn å ha. De vil se at hun virkelig vil bli venn med de. Pluss at dette hjelper hi og datter å knytte bånd for datter til HI er nok litt sint på mor, men ser hun at mor vil at hun skal finne sin plass og at mor virkelig viser at de er et team så vil det løsne. Tro meg. Jeg vet. Ikke fremstill det som at man kjøper seg venner, for man må gjøre en innsats for å komme inn selv. Datter er mye sint og lei seg. Dårlig utgangspunkt om hun vil få venner. Dette vil gjøre henne i bedre humør, og hun er mer mottakelig til å få venner. Da hun har lagd en plan med sin mor. Min jente har stor kontaktnett med venner på flere skoler. Dette har vi jobbet for, samme som de to andre. Det har ikke kostet mye, men har gjort en stor forskjell. Barn vil dessverre og velger dessverre venner utifra personlighet, men også mye hvordan man kler seg og hvor velstelt man er(Dessverre) min datter er en utadvendt jente, ja noen kommer det lettere for, andre må dessverre jobbe for det slik som vi. Og før dere vet om det fungerer så skader det ikke Hi å prøve. Ikke svert mine innlegg, men kom med tips til hvordan HI kan gjøre livet lettere for sin datter. 

Anonymkode: 74810...7a5

For noe tull. Dette er å kjøpe seg venner. Man skal ikke måtte gi gaver for å få et vennskap. Dette kan eskalere til at jentene presser på for få nye ting. 
å smiske seg inn med kake kan også slå begge veier. 

 

jeg er ganske sikker på at de fleste lærere vil fraråde å komme med kaker og gaver. Plutselig har det smitteeffekt og man må gi finere og finere gaver for å bli med i gjengen. Eller enda verre, noen får gaver i friminuttene men ikke alle slik at noen blir enda mer synlig utenfor.

man kommer lengst med å gi et smil, være ærlig og prøve å komme inn i de aktivitetene de andre jentene holder på med. Er alle med på håndball så skjer mye av de sosiale der osv. Læreren må gis beskjed og hjelpe jenta i gang i friminuttene. Så må dere som foreldre hjelpe til på fritiden. Bli kjent i nærområdet, hvem blir nye naboer? noen å ta følge med til skolen? Inviter hjem noen osv.

 

 

Anonymkode: 6eaf2...da3

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

For noe piss. Hvorfor var det ingen skolevegrere for førti år siden, tro? Slutt å stryke ungene medhårs og prøv å gjøre dem levedyktige og samfunnsnyttige.

Anonymkode: 2ad5f...43c

Jeg er 48 år og var skolevegrer når jeg gikk på barne og ungomskolen, så slutt å tro alt var bedre før i tiden.

Anonymkode: 3eaaf...70c

[Anonym bruker]

Søskenbarnet mitt satt bakerst i klasserommet bak en skillevegg da datteren hennes hadde skolevegring i fjor. Dette var det siste tiltaket skolen og søskenbarnet mitt måtte ty til. Ingenting annet hadde nyttet. Gikk slik noen uker og så snudde det. Nå har hun ikke skolevegring mer

Anonymkode: 3eaaf...70c

[Anonym bruker]

Husk at å flytte fra gode venner ofte er en STOR sorg for en tiåring! Mange voksne tar altfor lett på å flytte barn.

Anonymkode: 63f10...09c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

For noe tull. Dette er å kjøpe seg venner. Man skal ikke måtte gi gaver for å få et vennskap. Dette kan eskalere til at jentene presser på for få nye ting. 
å smiske seg inn med kake kan også slå begge veier. 

 

jeg er ganske sikker på at de fleste lærere vil fraråde å komme med kaker og gaver. Plutselig har det smitteeffekt og man må gi finere og finere gaver for å bli med i gjengen. Eller enda verre, noen får gaver i friminuttene men ikke alle slik at noen blir enda mer synlig utenfor.

man kommer lengst med å gi et smil, være ærlig og prøve å komme inn i de aktivitetene de andre jentene holder på med. Er alle med på håndball så skjer mye av de sosiale der osv. Læreren må gis beskjed og hjelpe jenta i gang i friminuttene. Så må dere som foreldre hjelpe til på fritiden. Bli kjent i nærområdet, hvem blir nye naboer? noen å ta følge med til skolen? Inviter hjem noen osv.

 

 

Anonymkode: 6eaf2...da3

Som sagt hold deg til dine tips og råd. Så kan HI fritt velge 😊👍 Jeg går meg god for å svare negativt tilbake. Jeg har brukt mye tid på denne tråden for å hjelpe HI. Dere får gjøre det som er best for deres familie, også gjør jeg det samme. En fortsatt fin dag. 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Den første artikkelen handler om at barn som mobbes og daglig traumatiseres av andre ikke nødvendigvis bør sendes på skolen. 
Den andre artikkelen handler om et barn som visstnok er født med angst og ingen fagpersoner har uttalt seg om skolevegring generelt i noen av de. 
Her er en generell uttalelse om skolevegring:

https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-skolevegring

Anonymkode: 7cfc6...bea

Som jeg skrev kan ikke skolevegring ses isolert fra eventuelle årsaker. Det er godt dokumentert at nettopp mobbing eller angst kan være en av årsakene til at skolevegring utvikles. 

At du stiller spørsmål ved om kvinnen i artikkel nummer to har skolevegring, forteller meg mest at du ikke har lest artikkelen godt eller sett filmen om henne.

Anonymkode: 38c1f...034

[Anonym bruker]

Be de andre ungene hjem. En etter en. Hun trenger venner og å få en relasjon til de andre.

Anonymkode: d6771...389

[Anonym bruker]

På 14.1.2020 den 11.02, Anonym bruker skrev:

Tull og tøys. Jeg er 45 og ikke senil. Jeg gikk på en barneskole et sted med stor sosial gjennomsiktighet, med 600 elever og ingen var vegrere, ingen var brått borte i månedsvis. Heller ikke hos andre jeg kjenner som gikk andre syeder. Nå er det liksom tusenvis. Men nå er det også krenkende å antyde at det er ikke slik at man har et valg angående skolegang.

Anonymkode: 2ad5f...43c

600 stykker og du holdt rede på fraværet for alle sammen? 

Du må være et unikum. Vi trenger deg på min skole.

Anonymkode: d6771...389

[Anonym bruker]

Jeg tenker to ting. 

1. Dette er ikke skolevegring som beskrevet ovenfor.  Hun har akkurat flyttet, selvfølgelig er det vanskelig å være henne nå! Jeg ville støtter henne på  at det  ER kjipt å være ny, at hun sikkert ee redd for å ikke få venner,  at det var så enkelt i den gamle skolen å bare henge med dem hun kjente. Helt normalt å vegre seg for å gå på ukjent skole. 

2. Å få seg venner tar litt tid, men det går som regel bra. Fortell om egne erfaringer med å bli kjent med folk ved flytting, ny jobb, ny skole eller hvor du enn har opplevd det. Si at dere skal hjelpe henne med å bli kjent med jentene. Inviter på gøye ting. Jeg ville ikke kjøpt ting, men opplevelser...kjør på!

Ja...og 3. Skolevegring er ikke noe moderne. Å min klasse på 80-tallet var det en gutt som bare var hjemme til slutt.

Anonymkode: 28da1...7f7

[Pobie]

På 14.1.2020 den 20.46, Anonym bruker skrev:

For noe piss. Hvorfor var det ingen skolevegrere for førti år siden, tro? Slutt å stryke ungene medhårs og prøv å gjøre dem levedyktige og samfunnsnyttige.

Anonymkode: 2ad5f...43c

Tull. Broren min var ekstrem skolevegrer og foreldrene mine truet med straff og vold, de kjeftet og smelte, de kjørte han til skolen og sparket han ut av bilen, de blandet inn BUP/PPT og andre støttepersoner. Alt uten at det hjalp. Broren min viste seg senere å være alvorlig psykisk syk. 

[Anonym bruker]

På 15.1.2020 den 10.13, Anonym bruker skrev:

Søskenbarnet mitt satt bakerst i klasserommet bak en skillevegg da datteren hennes hadde skolevegring i fjor. Dette var det siste tiltaket skolen og søskenbarnet mitt måtte ty til. Ingenting annet hadde nyttet. Gikk slik noen uker og så snudde det. Nå har hun ikke skolevegring mer

Anonymkode: 3eaaf...70c

Fungerer sikkert fint det hvis man er trygdet. 

Anonymkode: a121d...976

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Som jeg skrev kan ikke skolevegring ses isolert fra eventuelle årsaker. Det er godt dokumentert at nettopp mobbing eller angst kan være en av årsakene til at skolevegring utvikles. 

At du stiller spørsmål ved om kvinnen i artikkel nummer to har skolevegring, forteller meg mest at du ikke har lest artikkelen godt eller sett filmen om henne.

Anonymkode: 38c1f...034

Jeg stilte ikke spørsmål ved om hun hadde skolevegring. Men at dun var født med angst, det stilte jeg spørsmål ved. 

Anonymkode: 7cfc6...bea

[Anonym bruker]

Oppdatering fra trådstarter her. 
 

Tok med en del tips på veien. Invitert med noen i klassen for å finne på litt moro. Sørget for å ha favorittgenseren nyvasket og brukt litt tid på å stelle hår osv. Mest for å føle seg komfortabel, hun er ikke så opptatt av klær og mote. Men hjelper jo mye å ha på klær en er komfortabel i. Vært i dialog med lærer og noen foreldre for å bli bedre kjent. Laget hyggelige lapper/kort til jentene som tar godt vare på henne nå i starten. Skal også ta noen timer med, ikke psykolog, men noen som er vant til å prate med barn. For å ha et sted hun kan snakke ut om følelser og sette ord på det som er vanskelig. 
 

Går litt bedre nå enn tidligere i uken, siste dagee har hun reist på skolen og blitt møtt av nye venner. Det har vært helt avgjørende for trivselen. 

Anonymkode: 30191...84d

[Anonym bruker]

På 17.1.2020 den 14.01, Anonym bruker skrev:

Oppdatering fra trådstarter her. 
 

Tok med en del tips på veien. Invitert med noen i klassen for å finne på litt moro. Sørget for å ha favorittgenseren nyvasket og brukt litt tid på å stelle hår osv. Mest for å føle seg komfortabel, hun er ikke så opptatt av klær og mote. Men hjelper jo mye å ha på klær en er komfortabel i. Vært i dialog med lærer og noen foreldre for å bli bedre kjent. Laget hyggelige lapper/kort til jentene som tar godt vare på henne nå i starten. Skal også ta noen timer med, ikke psykolog, men noen som er vant til å prate med barn. For å ha et sted hun kan snakke ut om følelser og sette ord på det som er vanskelig. 
 

Går litt bedre nå enn tidligere i uken, siste dagee har hun reist på skolen og blitt møtt av nye venner. Det har vært helt avgjørende for trivselen. 

Anonymkode: 30191...84d

Hei❤ tenkt på deg de siste dagene. Så hyggelig. Virker som det løsner litt? Har du snakket med datter, du beskrev at hun slo seg vrang osv er hun mer positiv nå? Godt å høre at du har brukt noen av tipsene. Virker som dere har kommet nærmere hverandre også? Klem fra meg 🌷

Anonymkode: 74810...7a5