Skolevegring

[Anonym bruker]

Har ei jente på 10 år som byttet skole nå på nyåret. Hver dag er en kamp. Hun gråter 2-3 timer hver kveld, jeg har forsøkt alle triks jeg kan for å få henne på skolen. Hun finner ikke plassen sin, i tillegg er det en del kommentarer i friminuttene. Vi har selvfølgelig snakket med lærer og de er på, men skal så lite til nå før verden raser. I går hyperventilerte hun, har begynt å bite seg selv på hendene og armene, hun er rett og slett utrøstelig. 
 

Akkurat nå er jeg helt rådvill. Hvor mye er for mye press og hvor streng skal man være? Jeg synes dette er ufattelig vanskelig. Vi kan flytte tilbake til gammel skolekrets, men det vil ta fort et halv år eller mer, kan få økonomiske konsekvenser også, da vi er på vei inn i et nytt boligprosjekt. Er det helt på tur å gi etter her? Akkurat nå tviler jeg på evnene mine som forelder, jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Om jeg overreagerer eller om jeg faktisk er på å presse barnet til noe som kan ødelegge for henne. 
 

Noen erfaringer? Unger bytter jo skole hele tiden, folk skiller seg, hun er egentlig både sosial og utadvendt. Faglig sterk. Var ikke forberedt på at dette skulle bli så tøft. 

Anonymkode: 30191...84d

[Anonym bruker]

Ååh, dette er tungt!

Jeg har en skolevegrer også, ihvertfall etter ferier og slikt. Vi har fått veldig god hjelp av lærer og assistent, som er ekstra på tilbudssiden. Rektor er også på saken, og har lovet å jobbe med noe problematikk på trinnet. Jeg har forklart sønnen min hvilke ting vi gjør, slik at han vet at han ikke er overlatt til seg selv. Kan det ev. være en idé å snakke med henne om å bytte skole tilbake? (Må dere flytte dit for at hun skal kunne gå på skole der, eller kan hun kjøres for eksempel?) Altså forklare at det ikke er gjort i en håndvending, at dere gjør alt dere kan for at hun skal finne seg til rette, men at det er en mulighet dersom hun fortsetter å ha det sånn? Da gir dere henne en mental utvei som kanskje kan være det hun trenger for å holde ut litt til.

I tillegg går det an å kontakte andre foreldre, for å be om hjelp til sosial inkludering. Går det an å arrangere noe for alle jentene i klassen, for eksempel? Kinotur for alle sammen? Hva sier hun selv at hun trenger for å ha det bra?

Du kan også kontakte BUP. Skolevegring skal man ta på alvor!

Anonymkode: ad339...e7e

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ååh, dette er tungt!

Jeg har en skolevegrer også, ihvertfall etter ferier og slikt. Vi har fått veldig god hjelp av lærer og assistent, som er ekstra på tilbudssiden. Rektor er også på saken, og har lovet å jobbe med noe problematikk på trinnet. Jeg har forklart sønnen min hvilke ting vi gjør, slik at han vet at han ikke er overlatt til seg selv. Kan det ev. være en idé å snakke med henne om å bytte skole tilbake? (Må dere flytte dit for at hun skal kunne gå på skole der, eller kan hun kjøres for eksempel?) Altså forklare at det ikke er gjort i en håndvending, at dere gjør alt dere kan for at hun skal finne seg til rette, men at det er en mulighet dersom hun fortsetter å ha det sånn? Da gir dere henne en mental utvei som kanskje kan være det hun trenger for å holde ut litt til.

I tillegg går det an å kontakte andre foreldre, for å be om hjelp til sosial inkludering. Går det an å arrangere noe for alle jentene i klassen, for eksempel? Kinotur for alle sammen? Hva sier hun selv at hun trenger for å ha det bra?

Du kan også kontakte BUP. Skolevegring skal man ta på alvor!

Anonymkode: ad339...e7e

Ja, og helsesykepleier - det er en annen person du kan involvere, som datteren din kan lufte seg hos ved behov. Har dere skolehelsetjeneste tilgjengelig hver dag?

Anonymkode: ad339...e7e

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, og helsesykepleier - det er en annen person du kan involvere, som datteren din kan lufte seg hos ved behov. Har dere skolehelsetjeneste tilgjengelig hver dag?

Anonymkode: ad339...e7e

Takk for tips dere. Jeg skal sjekke med skolen om de har noe slikt der. Har åpnet for at vi kan flytte på oss til sommeren hvis det fortsatt er like vanskelig. Men at vi må prøve og at skolen må få mulighet til å hjelpe (ville ikke snakke med læreren). Hjalp i et par dager etter vi snakket med skolen, men nå var det på igjen. 

Anonymkode: 30191...84d

[Anonym bruker]

Har dere snakket skinkelig med henne om hva som er problemet? Hvorfor vil hun ikke på skolen? Hva forklarer hun selv?

Anonymkode: e52b4...a92

[Anonym bruker]

Det er en facebookgruppe som heter skolevergring. Der er normen at det er lov å være syk og det er lov å være redd. Ja, skole er viktig, men det er viktigere å ha et lykkelig barn. I samråd med lærer har vi hjemmeskole noen av de dagene hun ikke går på skolen. Da gjør hun tilsvarende oppgaver som de gjør på skolen den dagen. I samme gruppe har jeg lært at ppt skal tilrettelegge for skolevergrere. Hvis det er mistanke om en diagnose, kan bup hjelpe. Hvis du bor i Bergen, kan Barne og familiehjelpen komme med gode råd. Det er et lavterskeltilbud fra kommunen, hvor man kan ta kontakt uten henvisning, og det er ingen ventetid.

Anonymkode: 2a71f...60b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har ei jente på 10 år som byttet skole nå på nyåret. Hver dag er en kamp. Hun gråter 2-3 timer hver kveld, jeg har forsøkt alle triks jeg kan for å få henne på skolen. Hun finner ikke plassen sin, i tillegg er det en del kommentarer i friminuttene. Vi har selvfølgelig snakket med lærer og de er på, men skal så lite til nå før verden raser. I går hyperventilerte hun, har begynt å bite seg selv på hendene og armene, hun er rett og slett utrøstelig. 
 

Akkurat nå er jeg helt rådvill. Hvor mye er for mye press og hvor streng skal man være? Jeg synes dette er ufattelig vanskelig. Vi kan flytte tilbake til gammel skolekrets, men det vil ta fort et halv år eller mer, kan få økonomiske konsekvenser også, da vi er på vei inn i et nytt boligprosjekt. Er det helt på tur å gi etter her? Akkurat nå tviler jeg på evnene mine som forelder, jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Om jeg overreagerer eller om jeg faktisk er på å presse barnet til noe som kan ødelegge for henne. 
 

Noen erfaringer? Unger bytter jo skole hele tiden, folk skiller seg, hun er egentlig både sosial og utadvendt. Faglig sterk. Var ikke forberedt på at dette skulle bli så tøft. 

Anonymkode: 30191...84d

Men hva gjør du for at hun skal komme inn i det sosiale? Hva med å invitere på en skikkelig fest. Er det at hun ikke finner venner? Hvordan jeg fikk min datter inn var at vi lagde små gaver til alle jentene i klassen. At jeg deltok i begynnelsen på skolen, høres kanskje rart ut men fikset meg en del satt med jentene på sfo før skolestart og tegnet med de. Viste min datter hvordan man går frem, tullet en del med de jentene, og fikk min datter inn i miljøet. Det som hjalp meg var å bestikke barna. He he. Tok også med min datter på shopping lot hun velge kule klær, klær ting som hun kunne vise litt frem. Kanskje hun hadde noen jenter hun fikk god kontakt med som brydde seg om henne, de tok vi med på kino også ble flere og flere interessert i å bli kjent med henne. Etter det gikk det til av seg selv, og vi kjøper kun julegaver til venninner. I tillegg tar hun ofte med noe godt i matpakken som hun deler med vennene sine, de gjør det samme til henne. Koster så lite men gir så mye ❤🌷 Uff vet hvordan du har det. Vi hadde/har også en dagbok som hun skriver til meg i, for utløpt sine gode og dårlige tanker og dette gir hun mye. Jeg svarer hun i den dagboken. Sånn hjelper jeg henne å endre/støtte hennes tankemønster. 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

For noe piss. Hvorfor var det ingen skolevegrere for førti år siden, tro? Slutt å stryke ungene medhårs og prøv å gjøre dem levedyktige og samfunnsnyttige.

Anonymkode: 2ad5f...43c

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har dere snakket skinkelig med henne om hva som er problemet? Hvorfor vil hun ikke på skolen? Hva forklarer hun selv?

Anonymkode: e52b4...a92

Har snakket med henne, timesvis hver dag. Hun er god på å ordlegge seg. Hun savner gamle skolen hvor hun hadde sin plass og venner hun kunne stole på. Første dagen på ny skole fikk hun kommentarer i friminuttene. Ikke grove i seg selv, men kommentarer om håret, tenner, herming, stjele jakke, følger etter. Denne delen vet lærer om og skal ta tak i og noen av jentene i klassen har bedt de som er på henne å la henne være i fred. Den andre delen får ikke skolen gjort så mye med, det handler om savn etter hva som var. Hun har taklet dårlige kommentarer før, så dette går nok på totalen og manglende følelse av å være en del av noe. Jeg har kontaktet klassekontakt for å sjekke vennegrupper de har hatt. 

Anonymkode: 30191...84d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

For noe piss. Hvorfor var det ingen skolevegrere for førti år siden, tro? Slutt å stryke ungene medhårs og prøv å gjøre dem levedyktige og samfunnsnyttige.

Anonymkode: 2ad5f...43c

Du er en gammel dame. Det var men var ingen fokus på det. Hva med dødsfall i trafikken? Er du av de som mener at setebelte ikke er nødvendig. La meg minne dem på at for 40 år siden døde mange barn i trafikken, men idag 0. Voks opp og slutt å lev i gamledager. 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har snakket med henne, timesvis hver dag. Hun er god på å ordlegge seg. Hun savner gamle skolen hvor hun hadde sin plass og venner hun kunne stole på. Første dagen på ny skole fikk hun kommentarer i friminuttene. Ikke grove i seg selv, men kommentarer om håret, tenner, herming, stjele jakke, følger etter. Denne delen vet lærer om og skal ta tak i og noen av jentene i klassen har bedt de som er på henne å la henne være i fred. Den andre delen får ikke skolen gjort så mye med, det handler om savn etter hva som var. Hun har taklet dårlige kommentarer før, så dette går nok på totalen og manglende følelse av å være en del av noe. Jeg har kontaktet klassekontakt for å sjekke vennegrupper de har hatt. 

Anonymkode: 30191...84d

Men du må jo komme i kontakt med foreldrene til de barna også? 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva gjør du for at hun skal komme inn i det sosiale? Hva med å invitere på en skikkelig fest. Er det at hun ikke finner venner? Hvordan jeg fikk min datter inn var at vi lagde små gaver til alle jentene i klassen. At jeg deltok i begynnelsen på skolen, høres kanskje rart ut men fikset meg en del satt med jentene på sfo før skolestart og tegnet med de. Viste min datter hvordan man går frem, tullet en del med de jentene, og fikk min datter inn i miljøet. Det som hjalp meg var å bestikke barna. He he. Tok også med min datter på shopping lot hun velge kule klær, klær ting som hun kunne vise litt frem. Kanskje hun hadde noen jenter hun fikk god kontakt med som brydde seg om henne, de tok vi med på kino også ble flere og flere interessert i å bli kjent med henne. Etter det gikk det til av seg selv, og vi kjøper kun julegaver til venninner. I tillegg tar hun ofte med noe godt i matpakken som hun deler med vennene sine, de gjør det samme til henne. Koster så lite men gir så mye ❤🌷 Uff vet hvordan du har det. Vi hadde/har også en dagbok som hun skriver til meg i, for utløpt sine gode og dårlige tanker og dette gir hun mye. Jeg svarer hun i den dagboken. Sånn hjelper jeg henne å endre/støtte hennes tankemønster. 

Anonymkode: 74810...7a5

Takk for innspill, skal prøve ut litt av dette. Har tatt kontakt med foreldre for å avtale litt treff på fritiden. Vi bor dessverre ikke så godt til mtp besøk riktig ennå, venter på overtakelse av nytt, så bor på rommet hjemme hos foreldre. Men kan jo møtes for litt bowling eller annet i fritiden frem til det. 

Anonymkode: 30191...84d

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er en gammel dame. Det var men var ingen fokus på det. Hva med dødsfall i trafikken? Er du av de som mener at setebelte ikke er nødvendig. La meg minne dem på at for 40 år siden døde mange barn i trafikken, men idag 0. Voks opp og slutt å lev i gamledager. 

Anonymkode: 74810...7a5

Tull og tøys. Jeg er 45 og ikke senil. Jeg gikk på en barneskole et sted med stor sosial gjennomsiktighet, med 600 elever og ingen var vegrere, ingen var brått borte i månedsvis. Heller ikke hos andre jeg kjenner som gikk andre syeder. Nå er det liksom tusenvis. Men nå er det også krenkende å antyde at det er ikke slik at man har et valg angående skolegang.

Anonymkode: 2ad5f...43c

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill, skal prøve ut litt av dette. Har tatt kontakt med foreldre for å avtale litt treff på fritiden. Vi bor dessverre ikke så godt til mtp besøk riktig ennå, venter på overtakelse av nytt, så bor på rommet hjemme hos foreldre. Men kan jo møtes for litt bowling eller annet i fritiden frem til det. 

Anonymkode: 30191...84d

Kjempe bra. Barn er veldig enkle vesner. Begynte også å fikse min datter skikkelig hver morgning. Kule klær, og sko. Vi lagde sammen en plan. Vi var et team. Vi kom til og med opp med et navn på oss. Jeg tok henne med inn på rommet. Var positiv. Sa vi skulle på shopping, stod hver morgning fikset hår, klær (gjør fortsatt) sko, tenner ja alt barn reagerer på. Kjøpte forøvrig klær på finn. Rulesko, alt som barn ønsket seg. Kule capser osv. Følte det var min plikt siden jeg flyttet på hele kontaktnettet hennes. Hun har mange venner, sånn som din jente hadde, du har et godt utgangspunkt siden hun er utadvent og sosial, bare veldig frustrert. Ringt også foreldrene. Forklarte situasjonen. De ville hjelpe min datter å komme inn i miljøet så de snakket med barna sine så de skulle være mer positiv. Snakk med læreren. Si at du gjerne vil lage en kake feks for å gi til klassen, også kan læreren si noe pent om din datter feks vi er så heldige som har fått en ny og så flott jente i vår klasse, hun har faktisk tatt med seg kake til dere alle. Kan love deg det løsner. Har 4 barn og funket for alle 3 som går på skole. Etterhvert går det til av seg selv. Det er viktig at du ber din datter om være positiv, og blir med på dette for en stund. Kanskje kjøpe en gps klokke hun kan ha som trygghet denne kan hun ringe deg fra i skjul om hun skulle trenge det. Min datter gjorde det. Sånn nå sa hun det hva gjør jeg da veiledet jeg henne, og noen ganger snakket jeg med den som hadde vært stygg. På en fin måte. Da ordnet det seg raskt. Og for all del ikke bli streng. Hun trenger ikke at du går i mot henne nå. 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tull og tøys. Jeg er 45 og ikke senil. Jeg gikk på en barneskole et sted med stor sosial gjennomsiktighet, med 600 elever og ingen var vegrere, ingen var brått borte i månedsvis. Heller ikke hos andre jeg kjenner som gikk andre syeder. Nå er det liksom tusenvis. Men nå er det også krenkende å antyde at det er ikke slik at man har et valg angående skolegang.

Anonymkode: 2ad5f...43c

Du virker senil. Ta å skjerp deg å ikke ødelegg en tråd. Hjelp heller Hi eller finn deg et annet innlegg. 👍

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill, skal prøve ut litt av dette. Har tatt kontakt med foreldre for å avtale litt treff på fritiden. Vi bor dessverre ikke så godt til mtp besøk riktig ennå, venter på overtakelse av nytt, så bor på rommet hjemme hos foreldre. Men kan jo møtes for litt bowling eller annet i fritiden frem til det. 

Anonymkode: 30191...84d

Dette har vart veldig kort. Sansynlig bis går det seg til når hun blir jent med de andre. Det er skummelt å begynne på ny skole der du ikke kjenner noen, men det hres ut som det er noen bra jenter der som faktisk tar henne i forsvar.

Snakk med andre foreldre og inviter med de andre på ting, gjerne sammen med foreldrene om det passer.

Inviter gjerne noen hjem selv om dere ikke har kommet i orden, dra i svømmehallen, på skøytebanen, på kino, på klatring eller andre ting som datteren din liker.

Anonymkode: e52b4...a92

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kjempe bra. Barn er veldig enkle vesner. Begynte også å fikse min datter skikkelig hver morgning. Kule klær, og sko. Vi lagde sammen en plan. Vi var et team. Vi kom til og med opp med et navn på oss. Jeg tok henne med inn på rommet. Var positiv. Sa vi skulle på shopping, stod hver morgning fikset hår, klær (gjør fortsatt) sko, tenner ja alt barn reagerer på. Kjøpte forøvrig klær på finn. Rulesko, alt som barn ønsket seg. Kule capser osv. Følte det var min plikt siden jeg flyttet på hele kontaktnettet hennes. Hun har mange venner, sånn som din jente hadde, du har et godt utgangspunkt siden hun er utadvent og sosial, bare veldig frustrert. Ringt også foreldrene. Forklarte situasjonen. De ville hjelpe min datter å komme inn i miljøet så de snakket med barna sine så de skulle være mer positiv. Snakk med læreren. Si at du gjerne vil lage en kake feks for å gi til klassen, også kan læreren si noe pent om din datter feks vi er så heldige som har fått en ny og så flott jente i vår klasse, hun har faktisk tatt med seg kake til dere alle. Kan love deg det løsner. Har 4 barn og funket for alle 3 som går på skole. Etterhvert går det til av seg selv. Det er viktig at du ber din datter om være positiv, og blir med på dette for en stund. Kanskje kjøpe en gps klokke hun kan ha som trygghet denne kan hun ringe deg fra i skjul om hun skulle trenge det. Min datter gjorde det. Sånn nå sa hun det hva gjør jeg da veiledet jeg henne, og noen ganger snakket jeg med den som hadde vært stygg. På en fin måte. Da ordnet det seg raskt. Og for all del ikke bli streng. Hun trenger ikke at du går i mot henne nå. 

Anonymkode: 74810...7a5

Takker og bukker, dette hjalp mye, skal ta mer tak hjemme også for at dette skal gå veien. Mye gode tips. 

Anonymkode: 30191...84d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takker og bukker, dette hjalp mye, skal ta mer tak hjemme også for at dette skal gå veien. Mye gode tips. 

Anonymkode: 30191...84d

Bare hyggelig. Send meg gjerne oppdateringer. Vi kjøpte sånne cellofan poser også satt vi sammen å lagde små gaver til jentene. Oppi de kjøpte jeg billige pene nøkkelringer, godteri som ikke var løsgodt, men morsomme godteri, også små glitter ting. Sånn som jenter liker. Vi knøyt de med glitterbånd, og klisteret klistremerker. Viktig at du gir beskjed til læreren at dette er noe du vil gi for å få din datter inn i miljøet, og håper de kan være med å støtte opp. Så ikke de kommer plutselig slikt er ikke lov å gi, og ødelegger for din datter. Dette er også en hyggelig opplevelse for deg og henne. Dere for tid til å snakke om hvordan dere skal gå frem, og lagd en plan. Fiks hun litt ekstra i disse dager 👍😊 Synd at det må være så mye styr å komme inn i miljøer, men husk barn er tilpasningsdyktige, så hvis din datter er snill og imøtekommende. Søker rett oppmerksomhet. Er positiv og ydmyk så hjelper det mye. Men du må gjenspeile dette for henne. Hun må vite at du er der for å støtte. Om ikke mødre fedre kan være med på bowling, så ta med deg noen av jentene. La jenta de høre med de. Kanskje kan hun lage egne invitasjonslapper som hun leverer til noen hun kanskje kunne tenke seg å bli bedre kjent med. Blir du frustrert eller trenger råd send bare en melding her 😊👍 lykke til🌻

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tull og tøys. Jeg er 45 og ikke senil. Jeg gikk på en barneskole et sted med stor sosial gjennomsiktighet, med 600 elever og ingen var vegrere, ingen var brått borte i månedsvis. Heller ikke hos andre jeg kjenner som gikk andre syeder. Nå er det liksom tusenvis. Men nå er det også krenkende å antyde at det er ikke slik at man har et valg angående skolegang.

Anonymkode: 2ad5f...43c

600 elever, og du hadde full oversikt over deres skolefravær? Og angst over å gå på skolen? Det fårn si. Du er litt av en kapasitet! Siden du kommer trekkende med lite troverdig svogerforskning, kan jeg også komme med min: i min klasse på ungdomsskolen, også i et lite og oversiktlig bygdemiljø, var det to elever som kom sjeldnere og sjeldnere, og etterhvert bare sluttet å dukke opp. 

Det at et problem eller fenomen har fått et navn, og adresseres i media og av fagfolk, betyr såvisst ikke at det ikke har eksistert tidligere. Det at problemet tas alvorlig betyr heller ikke at det er nytt. Som mor til et barn som opplever dette i perioder, kan jeg fortelle deg at det ikke er noen jævla piknik, eller at det handler om disiplin eller "valg". Det er faktisk utrolig krevende, når du på den ene siden har et barn med rene angstanfall, og på den andre siden har forpliktelser knyttet til barnets formelle skolegang og egen arbeidsplass samtidig.

Anonymkode: ad339...e7e

[Anonym bruker]

Mange kommuner har skolefraværsteam evt at ppt kan hjelpe. Søk hjelp så du slipper å stå i dette alene. Lykke til

Anonymkode: e7380...358

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tull og tøys. Jeg er 45 og ikke senil. Jeg gikk på en barneskole et sted med stor sosial gjennomsiktighet, med 600 elever og ingen var vegrere, ingen var brått borte i månedsvis. Heller ikke hos andre jeg kjenner som gikk andre syeder. Nå er det liksom tusenvis. Men nå er det også krenkende å antyde at det er ikke slik at man har et valg angående skolegang.

Anonymkode: 2ad5f...43c

Jeg er 3 år yngre enn deg og gikk i klasse med en som hadde skolevegring, så de fantes da også. 

Jeg kan dessverre ikke gi HI noen tips, for jeg vet ikke hva som ble gjort for å hjelpe den gutten. 

Anonymkode: 2d47d...38c

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt ikke følgt rådene du har fått av hun som mener du skal fokusere på din datters utseende og bestikke venninner med gaver, kake og kule ting. 

 

det var en tabbe å si til jenta di at om dette ikke går så skal dere flytte tilbake etter å ha prøvd. Da vil ho holde fast i den gamle plassen og ikke prøve skikkelig. Forståelig nok vil ho jo tilbake.

 

pass på at jenta di har klær, sko og ikke skiller seg ut i utseende fra de andre. Men man trenger absolutt ikke ha dyre merkeklær. Går jentene i klassen på sport? Andre aktiviteter? Meld jenta di inn, øv litt hjemme viss det er noe ho ikke kan. Feks øv på å kaste ball og lær ho litt om håndball.

 

prøv å få fokuset over på de «mindre kule jentene» (i mangel på bedre forklaring) i klassen. Øv litt på rollespill hjemme, på gode svar osv. Var en filmsnutt på Facebook der et tenkt mobbeoffer svarte med å være positiv, da ble mobberen tom for ord. Mulig den kan søkes opp.

 

la jenta få besøk av venninna fra gamleplassen en helg. Så ho får litt pause. De kan prate på FaceTime, skrive brev osv. 
 

inviter hjem en eller to fra klassen. Evt ta de med på kino osv. Selv om dere bor hos dine foreldre så kan jentenekabskje låne kjøkkenet å lage seg mat og se en film?

 

følg henne på skolen hver dag, det er viktig å være tilstede, viktig å følge med i timene. Dessuten prat om hvor viktig det er å være seg selv. Hvor traff du de vennene du har i voksen alder? Man møter venner og venner forsvinner hele livet. Det er viktig å vite.
 

 

Anonymkode: 6eaf2...da3

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville absolutt ikke følgt rådene du har fått av hun som mener du skal fokusere på din datters utseende og bestikke venninner med gaver, kake og kule ting. 

 

det var en tabbe å si til jenta di at om dette ikke går så skal dere flytte tilbake etter å ha prøvd. Da vil ho holde fast i den gamle plassen og ikke prøve skikkelig. Forståelig nok vil ho jo tilbake.

 

pass på at jenta di har klær, sko og ikke skiller seg ut i utseende fra de andre. Men man trenger absolutt ikke ha dyre merkeklær. Går jentene i klassen på sport? Andre aktiviteter? Meld jenta di inn, øv litt hjemme viss det er noe ho ikke kan. Feks øv på å kaste ball og lær ho litt om håndball.

 

prøv å få fokuset over på de «mindre kule jentene» (i mangel på bedre forklaring) i klassen. Øv litt på rollespill hjemme, på gode svar osv. Var en filmsnutt på Facebook der et tenkt mobbeoffer svarte med å være positiv, da ble mobberen tom for ord. Mulig den kan søkes opp.

 

la jenta få besøk av venninna fra gamleplassen en helg. Så ho får litt pause. De kan prate på FaceTime, skrive brev osv. 
 

inviter hjem en eller to fra klassen. Evt ta de med på kino osv. Selv om dere bor hos dine foreldre så kan jentenekabskje låne kjøkkenet å lage seg mat og se en film?

 

følg henne på skolen hver dag, det er viktig å være tilstede, viktig å følge med i timene. Dessuten prat om hvor viktig det er å være seg selv. Hvor traff du de vennene du har i voksen alder? Man møter venner og venner forsvinner hele livet. Det er viktig å vite.
 

 

Anonymkode: 6eaf2...da3

Har aldri snakket om merkeklær. Hva vet du? Jeg har 3 unger som erfaring på at det fungerer.. Dessverre kan barn være fæle. HI. Vær så snill å hør på meg. Du kan til og med kontakte meg privat for har så utrolig mye erfaring på dette området. Denne da3 forsøker å sverte mine innlegg til å være noe helt annet. Jeg kan garantere at det fungerer. Hun vil få det bedre. Dessverre tungvint, men tro meg det fungerer. Det er en mye raskere løsning enn ppt, skole, foreldre osv. Bare tull. Barn leker med barn som er ydmyke, snille, gir av seg selv, prøver å bli kjent, er kule i klær og hår, teit men sånn er det. Finn litt ut hva som in, sier ikke at dette er til evig tid, men til din datter kommer seg inn sosialt med jentene. 

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville absolutt ikke følgt rådene du har fått av hun som mener du skal fokusere på din datters utseende og bestikke venninner med gaver, kake og kule ting. 

 

det var en tabbe å si til jenta di at om dette ikke går så skal dere flytte tilbake etter å ha prøvd. Da vil ho holde fast i den gamle plassen og ikke prøve skikkelig. Forståelig nok vil ho jo tilbake.

 

pass på at jenta di har klær, sko og ikke skiller seg ut i utseende fra de andre. Men man trenger absolutt ikke ha dyre merkeklær. Går jentene i klassen på sport? Andre aktiviteter? Meld jenta di inn, øv litt hjemme viss det er noe ho ikke kan. Feks øv på å kaste ball og lær ho litt om håndball.

 

prøv å få fokuset over på de «mindre kule jentene» (i mangel på bedre forklaring) i klassen. Øv litt på rollespill hjemme, på gode svar osv. Var en filmsnutt på Facebook der et tenkt mobbeoffer svarte med å være positiv, da ble mobberen tom for ord. Mulig den kan søkes opp.

 

la jenta få besøk av venninna fra gamleplassen en helg. Så ho får litt pause. De kan prate på FaceTime, skrive brev osv. 
 

inviter hjem en eller to fra klassen. Evt ta de med på kino osv. Selv om dere bor hos dine foreldre så kan jentenekabskje låne kjøkkenet å lage seg mat og se en film?

 

følg henne på skolen hver dag, det er viktig å være tilstede, viktig å følge med i timene. Dessuten prat om hvor viktig det er å være seg selv. Hvor traff du de vennene du har i voksen alder? Man møter venner og venner forsvinner hele livet. Det er viktig å vite.
 

 

Anonymkode: 6eaf2...da3

Og for all del HI ikke bland de gamle vennene inn i det du prøver å skape. Masse gode tips fra hun over, men denne ville jeg vært skeptisk til i en overgangsfase. Jeg gjorde nemlig det i begynnelsen. Ga motsatt effekt, og hun eldste ville enda mer tilbake. Det jeg dog gjorde etter 1 år var å invitere alle de gamle jentene med de nye vennene på bursdagsfest 👍😊

Anonymkode: 74810...7a5

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

For noe piss. Hvorfor var det ingen skolevegrere for førti år siden, tro? Slutt å stryke ungene medhårs og prøv å gjøre dem levedyktige og samfunnsnyttige.

Anonymkode: 2ad5f...43c

Og gjett om de fantes da også! 

Jeg ble tvunget på skolen hver eneste dag, jeg hadde det helt for jævelig hele min skoletid. Har fått mange uheldige følger senere i livet. 

Heier på den nye måten å tenke på. Hvordan foreldre skal snakke med barna. 

Anonymkode: 87e4e...1b7