Gravid, barnefar ønsker ikke barn.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Flott å vise denne siden også. Men du hadde vel langt mer stabilitet rundt deg da du fikk barn enn det Hi forteller om sin søster?

Anonymkode: 60a21...c0c

Det er helt rett. Gift med barnefar som ønsket barn og tok master. Ikke i jobb men gode utsikter for det. Helt klart en annen situasjon. Var mer overnevnte blikk på bipolar lidelse som fikk meg til å skrive. Det er en sykdom i så mange format. Min gode venninne som jobber som overlege på psykoseposten i min by er bipolar selv. Med tre unger osv. Alt er ikke sort hvitt. 

Ellers tok jeg abort selv da jeg var 22. Livet mitt var ikke slik at jeg var klar for å sette et barn til verden og kunne «stå for» å gi barnet det et barn bør ha. Har ikke angret på det. 

Anonymkode: d8568...290

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de?

gi beskjed til foreldrene deres med en gang. Her må det tas abort med en gang. Søsteren din er et barn som ennå ikke kan ta vare på seg selv.

 

dette kommer til å bli barnevernsak og det kommer til å bli mye verre for søsteren din enn å ta abort. 

Anonymkode: 0185a...d91

[Anonym bruker]

17 timer siden, megselv1985 skrev:

Dette gjelder IKKE meg. Men en som står meg nær.

Hun er ca 6 uker på vei, og har bare vist det i noen dager. Det er bare hun, barnefar og meg som vet. Han er helt uenig at de er klar, alt pga økonomi. Kan noen som er i lignende situasjon forklare meg hvordan dere klarer dere? 

Han, uten fagbrev, har jobb, men ønsker ny. Jobber ca 100 %. Han bor med venner. Han har en dårlig barndom (mer vil jeg ikke gå inn på fordi han vet ikke om dette) Begynnelsen av 30 årene. 
Har han et nettverk rundt seg? Er familien der for han nå? Og har han et greit forhold til foreldrene tross en dårlig barndom?

Hun, asssustent, trives, men har ikke fast jobb. Ønsker fagbrev. Hun bor hos foreldre. Hun er bipolar og har slitt en del tidligere, men virker til å ha det bra nå. Slutten av 20 årene. 
Å bo hjemme hos foreldre kan jo være en god ting, hvis de har plass til at de kan bo der med barnet?

De har vært sammen i mindre enn ett år. 

Akkurat det er jo et dårlig utgangspunkt, men om de ønsker seg et barn en gang snart uansett, så trenger det jo ikke være en ulempe å få barnet nå.  

Det er mye som kan skje fram til bablen kommer. Han kan få ny jobb han trives i. Hun kan komme godt i gang med fagbrev, ved hjelp av meg. De kan finne ett sted å bo sammen. 

Noen som kan komme med noen gode råd? 

Hun vil veldig, gjerne beholde, kanskje dette er hennes egen tjeneste. 
Hennes eneste sjanse? Hvorfor?

Økonomisk? Hva støtte kan de få? 
Det kommer jo an på inntekten til mor. Klarer hun å være i jobb såpass at hun har krav på permisjonspenger? Evt engangsstønad, og det er jo ikke mye å forsørge et barn på slik jeg har forstått det. Hvor mye det utgjør finner du ut på nav. Evt har hun kanskje rett på overgangsstønad. Men alt dette finner dere ut på navs sider.
Om de ikke har tenkt å flytte sammen, så har hun litt flere rettigheter økonomisk, men da blir hun jo også alenemor, og det er kanskje ikke det lureste i hennes situasjon.

Jeg har vært i en situasjon hvor far ikke ville at jeg skulle bære frem barnet, men var i en annen livssituasjon, da vi kun hadde et seksuelt forhold, og han hadde flere barn fra før (som han var alene forsørger for).
Jeg valgte som 19 åring å bære frem barnet, selv om jeg visste at jeg ville bli alene om barnet.

Jeg har og hadde ingen psykiske problemer, men heller lite hjelp fra familie. Vi klarte oss veldig fint, og jeg har nå en nesten voksen gutt. Vi klarte oss veldig fint.

Men igjen, så kan kanskje ikke situasjonene sammenlignes, da de er veldig forskjellig, selv om det er noen likheter.

Hilsen en som er veldig glad i søsteren sin og som er livredd for at dette skal føre til stor sorg for henne.

Økonomisk vil de alltids klare seg, der er det alltids hjelp å få fra nav hvis man ikke har nok penger, det er vel heller alt det andre hun/de må tenke på. Han har sagt at han ikke er klar for barn, det er jo veldig sannsynlig at han aldri blir klar for det. Vil hun leve med en som kanskje aldri blir klar for å få barn? Deres forhold kan ødelegges av en abort, men kan selvfølgelig også ødelegges av å beholde barnet. Det må hun kanskje tenke på hvor stødig forholdet deres er. I hennes situasjon er det kanskje best å ikke bli alene med barnet. Men på an annen måte, om hun skulle ta abort, og forholdet ryker, så kanskje hun finner seg en mann som har en "bedre" bakgunn, og står stødigere enn det jeg leser av det du skriver at denne mannen gjør. Og det er jo selvfølgelig bedre forutsetninger for et stabilt familieliv at barnet er ønsket av begge.

 

Anonymkode: 4106d...89f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er de?

gi beskjed til foreldrene deres med en gang. Her må det tas abort med en gang. Søsteren din er et barn som ennå ikke kan ta vare på seg selv.

 

dette kommer til å bli barnevernsak og det kommer til å bli mye verre for søsteren din enn å ta abort. 

Anonymkode: 

Hallo? En bipolar kvinne i 20åra er "et barn" som ikke kan ta avgjørelsen om abort selv? Jeg er blant dem som tidligere har skrevet at dette svangerskapet ikke høres ut som noen god idé. Men det er selvsagt kvinnen som må treffe valget. Og du bør være litt mer forsiktig med hvordan du skriver om folk.

Anonymkode: 0e774...d1e

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er de?

gi beskjed til foreldrene deres med en gang. Her må det tas abort med en gang. Søsteren din er et barn som ennå ikke kan ta vare på seg selv.

 

dette kommer til å bli barnevernsak og det kommer til å bli mye verre for søsteren din enn å ta abort. 

Anonymkode: 0185a...d91

Det står at de er ca 30, hun rett under, han rett over.

Er vel ikke noe barn da akkurat, selv om hun/de kanskje ikke klarer å ta vare på seg selv, men det vet egentlig ikke vi som lesere, da HI ikke har nevnt noe om det.

Men enig i den siste, at dersom søsteren er ustabil, og ikke istand til å ta vare på et barn, så kan det bli en barnevernssak, og kan bli verre enn å ta abort.

Anonymkode: 4106d...89f

[Anonym bruker]

Hva man vil og hva man kan er ikke alltid samme ting, det er der hennes fokus må være, og også ditt når du snakker med henne om dette.

Hun ønsker og vil gjerne bli mamma, men er det gjennomførbarn. Vil hun kunne stå i det døgnet rund, uka gjennom, måneden gjennom, år etter år, eller er det usannsynlig?

Det er ikke henne og hennes ønsker som er hovedfokus, det er barnet, og barnet trenger en mamma i mange mange år, hele tiden.

Det høres ikke ut som hun kan regne med denne mannen og at han tar sin del, det betyr at hun blir alene om omsorgen. Er hun i stand til det når hun ikke engang har vært i stand til å flytte hjemmefra?

Anonymkode: b4e46...d28

[Anonym bruker]

 

Dere må seriøst roe dere ned og endre tankegangen når det kommer til tidlig graviditet. Det er ikke bare et foster. Det er ikke bare 6 uker. Det er ikke bare å fjerne det. Jeg er enig i at Ts sin søster ikke har det beste utgangspunktet akkurat nå, men vær så snill å ikke få abort til å høres ut som et prevensjonsmiddel eller noe som er enkelt å gjennomføre.

Jeg kjenner til kvinner som har tenkt at jaja blir jeg gravid så fjerner jeg det bare. Har kjenninger som har blitt gravide flere ganger på rad og ikke lært av det, og self tatt abort, men prevensjon skal de ikke bruke. Denne tankegangen kan jeg ikke fordra. En graviditet er en graviditet, uansett om du er 6 uker på vei eller 6 mnd. 

Selv har jeg opplevd MA og det var overhode ikke bare så enkelt å «kvitte» seg med fosteret som dere skal ha det til. Måtte gjennom flere runder med piller og til slutt utskrapning da pillene kun ga meg enorme blødninger, men ingen klumper. Etter utskrapningen fikk jeg en kraftig infeksjon og ble innlagt i flere dager med hestekurer av antibiotika, som tok knekken på meg! Det er ikke BARE å ta abort! 

Til Ts; din søster må rett og slett finne ut av dette selv, og jeg anbefaler på det sterkeste at du som søster oppfordrer henne til bruk av prevensjon i framtiden, uansett utfall. Hun er i slutten av 20-årene og er en voksen kvinne. Hun burde vite, best av alle, om hun er i stand til å ta seg av et barn. Hun må vite om hun er i stand til å la barnet komme før henne og hennes problemer. Hun vet hva diagnosen krever av henne, så kan hun klare det? Og da mener jeg ikke bare en fødsel..

Anonymkode: 08bba...8aa

Endret 7. januar 2020 av Forumansvarlig
Slettet sitat er fjernet.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

 

Dere må seriøst roe dere ned og endre tankegangen når det kommer til tidlig graviditet. Det er ikke bare et foster. Det er ikke bare 6 uker. Det er ikke bare å fjerne det. Jeg er enig i at Ts sin søster ikke har det beste utgangspunktet akkurat nå, men vær så snill å ikke få abort til å høres ut som et prevensjonsmiddel eller noe som er enkelt å gjennomføre.

Jeg kjenner til kvinner som har tenkt at jaja blir jeg gravid så fjerner jeg det bare. Har kjenninger som har blitt gravide flere ganger på rad og ikke lært av det, og self tatt abort, men prevensjon skal de ikke bruke. Denne tankegangen kan jeg ikke fordra. En graviditet er en graviditet, uansett om du er 6 uker på vei eller 6 mnd. 

Selv har jeg opplevd MA og det var overhode ikke bare så enkelt å «kvitte» seg med fosteret som dere skal ha det til. Måtte gjennom flere runder med piller og til slutt utskrapning da pillene kun ga meg enorme blødninger, men ingen klumper. Etter utskrapningen fikk jeg en kraftig infeksjon og ble innlagt i flere dager med hestekurer av antibiotika, som tok knekken på meg! Det er ikke BARE å ta abort! 

Til Ts; din søster må rett og slett finne ut av dette selv, og jeg anbefaler på det sterkeste at du som søster oppfordrer henne til bruk av prevensjon i framtiden, uansett utfall. Hun er i slutten av 20-årene og er en voksen kvinne. Hun burde vite, best av alle, om hun er i stand til å ta seg av et barn. Hun må vite om hun er i stand til å la barnet komme før henne og hennes problemer. Hun vet hva diagnosen krever av henne, så kan hun klare det? Og da mener jeg ikke bare en fødsel..

Anonymkode: 08bba...8aa

Har ikke skrevet et ord om at det er enkelt å ta abort. Er også derfor jeg i mitt første innlegg ikke råder hverken for eller imot abort, netopp fordi det kan gi andre vanskeligheter også. Det er ikke barebare.

Men presiseringen på at det er et foster kom etter at en insisterte på å bruke ordet baby og snakke som om abort er helt utenkelig, og det blir også veldig feil! Om denne gravide dame er i en livssituasjon hvor det ikke er realistisk å gi et barn en god oppvekst, så er faktisk abort en reel mulighet.

Anonymkode: e3988...d3e

[megselv1985]

Jeg må legge til at hun har vokst VELDIG det siste året. Hun har nå fast jobb (deltid) men jobber mye. Hun har virkelig fått livet sitt på stell. 

[megselv1985]

De skal til lege OG fastlege. er ikke brød dette. De er veldig oppegående til tross for sine utfordringer. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, megselv1985 skrev:

Jeg må legge til at hun har vokst VELDIG det siste året. Hun har nå fast jobb (deltid) men jobber mye. Hun har virkelig fått livet sitt på stell. 

Men bor fortsatt hjemme? 

Vil hun klare å ta vare på en baby? Eller forventer hun at dine foreldre skal ta seg av babyen? 

Anonymkode: 9d316...8fe

[megselv1985]

Mye dømming her.

 

Hun bor alene 50 % av tiden. Hun betaler alle regninger. Hun jobber med gode skussmål. Hun kommer når som helst når noen trenger det. Hun oppdra niesen sin 40 % i perioder. Hun har jobbet masse i barnehage og den bipolare lidelsen er GRUNDIG stabil og medisinert. 

Jeg tar min på kappe av burde informere mer. MEn dere burde virkelig skamme dere med å spy ut så mye dritt også. 

 

Eneste faren i situasjonen er fortvilet over er økonomien. Ikke morens helse og omsorgsevne.

 

Jeg hadde gjort henne fadder for mine barn.

 

På tide med enn unnskyldning folkens?

[Anonym bruker]

4 minutter siden, megselv1985 skrev:

Mye dømming her.

 

Hun bor alene 50 % av tiden. Hun betaler alle regninger. Hun jobber med gode skussmål. Hun kommer når som helst når noen trenger det. Hun oppdra niesen sin 40 % i perioder. Hun har jobbet masse i barnehage og den bipolare lidelsen er GRUNDIG stabil og medisinert. 

Jeg tar min på kappe av burde informere mer. MEn dere burde virkelig skamme dere med å spy ut så mye dritt også. 

 

Eneste faren i situasjonen er fortvilet over er økonomien. Ikke morens helse og omsorgsevne.

 

Jeg hadde gjort henne fadder for mine barn.

 

På tide med enn unnskyldning folkens?

Betaler alle regninger? Som hva, tlf og abonnement på KK? Søsteren din bør selvfølgelig ikke beholde. Hun burde få seg jobb, flytte ut og klare seg selv en god periode før hun vurderer barn. Det skal ikke være slik at et eventuelt barn skal tilby mor noe, hun må snu på det og tenke hva HUN kan tilby et barn. Og akkurat nå høres det ut som det ikke er særlig stort. Barnefar høres fornuftig ut. Hør på han. 

Anonymkode: e86ad...909

[Anonym bruker]

19 minutter siden, megselv1985 skrev:

Mye dømming her.

Hun bor alene 50 % av tiden. Hun betaler alle regninger. Hun jobber med gode skussmål. Hun kommer når som helst når noen trenger det. Hun oppdra niesen sin 40 % i perioder. Hun har jobbet masse i barnehage og den bipolare lidelsen er GRUNDIG stabil og medisinert. 

Jeg tar min på kappe av burde informere mer. MEn dere burde virkelig skamme dere med å spy ut så mye dritt også.

Eneste faren i situasjonen er fortvilet over er økonomien. Ikke morens helse og omsorgsevne.

Jeg hadde gjort henne fadder for mine barn.

På tide med enn unnskyldning folkens?

Ut fra informasjonen du ga, og ikke ga, i hovedinnlegget, så tror jeg du også ser at de reaksjonene og rådene som har kommet er fornuftige? Noen få har svart ufint, men det er ikke så mange.

Har du barn selv, Hi? Mener du at din søster, som du sier har vært ganske stabil siste året, er så stabil at hun vil greie å være stabil gjennom et svangerskap, fødsel og barseltiden? Har din søster noen tanker rundt hva hun skal gjøre om sykdommen ikke holdes stabil under og etter svangerskapet? Hvordan håndterer hun lite søvn? Hvordan takler hun å ikke ha særlig hvile? Vil hun takle å ev. være alenemor fra begynnelsen, eller om hun blir det etterhvert? Har du og hun selv tanker rundt dette?

Det å si at eneste faren er økonomien, det synes jeg høres noe naivt ut, for ingen med den diagnosen kan vite hvordan de reagerer på svangerskap, fødsel og det å langvarig få lite søvn. Og nettopp derfor må man følges tett hele svangerskapet. Det vil si at man må ha tenkt gjennom disse tingene først.

Har hun bestilt seg legetime? Noen av medisinene som gis for denne diagnosen har høy risiko for fosterskade, og hun kan uansett ha behov for justering av dosering, så hun kan ikke utsette å gå til legen.

 

 

Anonymkode: 60a21...c0c

[Anonym bruker]

«Spør for en venn» 

Anonymkode: 653dd...ba6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

 

Dere må seriøst roe dere ned og endre tankegangen når det kommer til tidlig graviditet. Det er ikke bare et foster. Det er ikke bare 6 uker. Det er ikke bare å fjerne det. Jeg er enig i at Ts sin søster ikke har det beste utgangspunktet akkurat nå, men vær så snill å ikke få abort til å høres ut som et prevensjonsmiddel eller noe som er enkelt å gjennomføre.

Jeg kjenner til kvinner som har tenkt at jaja blir jeg gravid så fjerner jeg det bare. Har kjenninger som har blitt gravide flere ganger på rad og ikke lært av det, og self tatt abort, men prevensjon skal de ikke bruke. Denne tankegangen kan jeg ikke fordra. En graviditet er en graviditet, uansett om du er 6 uker på vei eller 6 mnd. 

Selv har jeg opplevd MA og det var overhode ikke bare så enkelt å «kvitte» seg med fosteret som dere skal ha det til. Måtte gjennom flere runder med piller og til slutt utskrapning da pillene kun ga meg enorme blødninger, men ingen klumper. Etter utskrapningen fikk jeg en kraftig infeksjon og ble innlagt i flere dager med hestekurer av antibiotika, som tok knekken på meg! Det er ikke BARE å ta abort! 

Til Ts; din søster må rett og slett finne ut av dette selv, og jeg anbefaler på det sterkeste at du som søster oppfordrer henne til bruk av prevensjon i framtiden, uansett utfall. Hun er i slutten av 20-årene og er en voksen kvinne. Hun burde vite, best av alle, om hun er i stand til å ta seg av et barn. Hun må vite om hun er i stand til å la barnet komme før henne og hennes problemer. Hun vet hva diagnosen krever av henne, så kan hun klare det? Og da mener jeg ikke bare en fødsel..

Anonymkode: 08bba...8aa

Og jeg hadde MA med utskrapning som var helt uproblematisk og ble gravid igjen på neste syklus (resultatet er tidenes fineste unge).

Jeg er ikke enig i at en graviditet er en graviditet om man er 6 uker eller 6 måneder på vei. 6 uker ER IKKE 6 måneder. Det er en forskjell mellom et embryo og en fullbåren baby. Kan ikke si jeg tenker på min søsters nedfrosne embryo som nevøer og nieser. 

Jeg har truffet en del kvinner som har tatt abort gjennom jobben. Svært få av de har tatt lett på det, selv om de mener det er riktig valg for seg selv.

Anonymkode: e89ad...05e

[Anonym bruker]

Jeg tok selv abort i uke 11 da jeg var ungdom. Det er det vanskeligste jeg har gjort. Men jeg var 19 år, ikke jobb, bodde hjemme, var ikke ordentlig kjærester med barnefar, slet med depresjon og hadde 0 penger. Jeg elsker barn. Jeg vet at jeg hadde klart det. Men jeg tok abort fordi jeg tenkte på barnet. Får vondt inni meg når jeg tenker på det. Men jeg angrer ikke. 

Nå er jeg gift på 10. året. Har to skjønne og fine barn. Eier hus og har god økonomi. Jeg valgte det livet jeg ville ha for meg, mine barn og min mann. Angrer ikke ett sekund. Men skulle ønske jeg ikke hadde satt meg i den situasjonen. 

Anonymkode: 23437...397

[Anonym bruker]

2 timer siden, megselv1985 skrev:

Mye dømming her.

 

Hun bor alene 50 % av tiden. Hun betaler alle regninger. Hun jobber med gode skussmål. Hun kommer når som helst når noen trenger det. Hun oppdra niesen sin 40 % i perioder. Hun har jobbet masse i barnehage og den bipolare lidelsen er GRUNDIG stabil og medisinert. 

Jeg tar min på kappe av burde informere mer. MEn dere burde virkelig skamme dere med å spy ut så mye dritt også. 

 

Eneste faren i situasjonen er fortvilet over er økonomien. Ikke morens helse og omsorgsevne.

 

Jeg hadde gjort henne fadder for mine barn.

 

På tide med enn unnskyldning folkens?

Du spurte om hva vi ville gjort/anbefalt.  Det vi fikk til info i hovedinnlegg er det vi har svart på. 

Tilogned med tillegs info så ville nok anbefalt å ikke fullføre. 

Anonymkode: 9d316...8fe

[megselv1985]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men bor fortsatt hjemme? 

Vil hun klare å ta vare på en baby? Eller forventer hun at dine foreldre skal ta seg av babyen? 

Anonymkode: 9d316...8fe

Hun passet niesen sine i mange måneder (ikke fulltid) men dagmamma, så en ung kan hun virkelig ta vare på. OG hun har så masse støtte. Det er sårende at det er så mye negativitet her. 

[megselv1985]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres ut som oppskriften på en fremtidig barnevernssak. Sorry.

Anonymkode: 0e774...d1e

Hahahhaa. Det er det virkelig ikke. 

[Anonym bruker]

Du kan da ikke tro at mange tenker at noen som bor hjemme hos sine foreldre i slutten av 20-åra har livet på stell? 50% eller ei..

Betaler hun husleie? Lager hun mat? Handler hun inn mat? Vasker hun huset ukentlig?

 

Anonymkode: e5920...44f

[Anonym bruker]

18 minutter siden, megselv1985 skrev:

Hun passet niesen sine i mange måneder (ikke fulltid) men dagmamma, så en ung kan hun virkelig ta vare på. OG hun har så masse støtte. Det er sårende at det er så mye negativitet her. 

Men hvorfor spør du da? ❤️ Gjør det som er best for deg selv 😊 Vi mener bare at det beste er å vente til flere ting er stabilt. Det er for deres beste. Ikke for å være slemme og ekle mot dere. ❤️

Jeg skrev over... Jeg hadde aldri trodd at JEG skulle ta abort. Jeg som er så snill. Elsker barn. Har 6 yngre søsken som er mindre enn meg. Jeg har vært som en nesten mamma for dem alle sammen. Alltid stilt opp siden de ble født. Jeg drømte om egne barn siden jeg var 10 år. Så står jeg der.. 19 år. Livet er kaos. Tok abort fordi jeg måtte tenke litt lenger enn at barn er søte og alt går på et vis. Dette avgjør resten av livene deres. Det er bare det vi sier. Du velger helt selv ❤️

Anonymkode: 23437...397

[Gjest Forumassistent]

Tråden er ryddet for avsporinger og støtende innlegg, samt svar til dette.

Forumansvarlig

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Dere må seriøst roe dere ned og endre tankegangen når det kommer til tidlig graviditet. Det er ikke bare et foster. Det er ikke bare 6 uker. Det er ikke bare å fjerne det. Jeg er enig i at Ts sin søster ikke har det beste utgangspunktet akkurat nå, men vær så snill å ikke få abort til å høres ut som et prevensjonsmiddel eller noe som er enkelt å gjennomføre.

Jeg kjenner til kvinner som har tenkt at jaja blir jeg gravid så fjerner jeg det bare. Har kjenninger som har blitt gravide flere ganger på rad og ikke lært av det, og self tatt abort, men prevensjon skal de ikke bruke. Denne tankegangen kan jeg ikke fordra. En graviditet er en graviditet, uansett om du er 6 uker på vei eller 6 mnd. 

Selv har jeg opplevd MA og det var overhode ikke bare så enkelt å «kvitte» seg med fosteret som dere skal ha det til. Måtte gjennom flere runder med piller og til slutt utskrapning da pillene kun ga meg enorme blødninger, men ingen klumper. Etter utskrapningen fikk jeg en kraftig infeksjon og ble innlagt i flere dager med hestekurer av antibiotika, som tok knekken på meg! Det er ikke BARE å ta abort! 

Til Ts; din søster må rett og slett finne ut av dette selv, og jeg anbefaler på det sterkeste at du som søster oppfordrer henne til bruk av prevensjon i framtiden, uansett utfall. Hun er i slutten av 20-årene og er en voksen kvinne. Hun burde vite, best av alle, om hun er i stand til å ta seg av et barn. Hun må vite om hun er i stand til å la barnet komme før henne og hennes problemer. Hun vet hva diagnosen krever av henne, så kan hun klare det? Og da mener jeg ikke bare en fødsel..

Anonymkode: 08bba...8aa

At du ikke synes det er enkelt med abort er kun sant for deg - det er ikke vanskelig for alle andre av den grunn. Abort eller spiral - det er bare forskjell i tid.

Anonymkode: 6d858...5b7

[Anonym bruker]

På 6.1.2020 den 21.12, megselv1985 skrev:

Mye dømming her.

 

Hun bor alene 50 % av tiden. Hun betaler alle regninger. Hun jobber med gode skussmål. Hun kommer når som helst når noen trenger det. Hun oppdra niesen sin 40 % i perioder. Hun har jobbet masse i barnehage og den bipolare lidelsen er GRUNDIG stabil og medisinert. 

Jeg tar min på kappe av burde informere mer. MEn dere burde virkelig skamme dere med å spy ut så mye dritt også. 

 

Eneste faren i situasjonen er fortvilet over er økonomien. Ikke morens helse og omsorgsevne.

 

Jeg hadde gjort henne fadder for mine barn.

 

På tide med enn unnskyldning folkens?

Nei, ikke i det hele tatt. Du beskrev en situasjon der det kommende barnet ikke engang er ønsket av dets egen far, og den vordende moren er psykisk syk og hjemmeboende. Så nei, gitt at de opplysningene stemmer så er det ingen ting i veien med reaksjonene som kom: de bør ikke få barn nå, de kan ødelegge et menneskes liv med å trumfe igjennom svangerskapet. 

Anonymkode: d9aad...2c7