Gravid, barnefar ønsker ikke barn.

[megselv1985]

Dette gjelder IKKE meg. Men en som står meg nær.

 

Hun er ca 6 uker på vei, og har bare vist det i noen dager. Det er bare hun, barnefar og meg som vet. Han er helt uenig at de er klar, alt pga økonomi. Kan noen som er i lignende situasjon forklare meg hvordan dere klarer dere? 

 

Han, uten fagbrev, har jobb, men ønsker ny. Jobber ca 100 %. Han bor med venner. Han har en dårlig barndom (mer vil jeg ikke gå inn på fordi han vet ikke om dette) Begynnelsen av 30 årene. 

Hun, asssustent, trives, men har ikke fast jobb. Ønsker fagbrev. Hun bor hos foreldre. Hun er bipolar og har slitt en del tidligere, men virker til å ha det bra nå. Slutten av 20 årene. 

 

De har vært sammen i mindre enn ett år. 

 

Det er mye som kan skje fram til bablen kommer. Han kan få ny jobb han trives i. Hun kan komme godt i gang med fagbrev, ved hjelp av meg. De kan finne ett sted å bo sammen. 

 

 

Noen som kan komme med noen gode råd? 

 

Hun vil veldig, gjerne beholde, kanskje dette er hennes egen tjeneste. 

 

 

Økonomisk? Hva støtte kan de få? 

 

 

 

Hilsen en som er veldig glad i søsteren sin og som er livredd for at dette skal føre til stor sorg for henne. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har din søster bodd alene noen gang?

Er din søster medisinert for sin bipolære diagnose?

Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til at det vil gå bra for barnets del. Din søster har en diagnose som kan skape mye problemer for henne, hun har ikke eget sted å bo/har ikke bodd alene, og barnefar, som også sliter mye og heller ikke har eget sted å bo ønsker ikke barnet.

Skal ikke si at det ikke kan gå bra og at din søster ikke kan bli en god mor, men slik situasjonen er nå er jeg dessverre veldig skeptisk til at hun skal bli alenemor eller få barn med en som selv ikke er helt stabil psykisk. Din søster er fremdeles såpass ung at hun har en del år foran seg fremdeles. De har vært sammen så kort tid at det å få barn når begge har så store utfordringer og han ikke vil ha barn, det synes jeg blir uansvarlig. Din søster har heller ikke fast jobb, ergo stiller hun veldig usikkert mtp. inntekt i fremtiden. Hun vet heller ikke hvordan hennes kropp/psyke vil takle svangerskap og barseltid med amming, nattevåk osv. Det forutsetter ofte at de har en stabil partner og stabile forhold rundt seg samt tett oppfølging av helsevesenet både under og etter svangerskapet.

Jeg synes din søster skal kontakte sin fastlege, ev. psykolog om hun får oppfølging av en, og også kontakte Amathea.

Jeg forstår godt din søsters ønske, og også ditt ønske om å hjelpe henne. Men husk at dette egentlig kun dreier seg om et barn. Et barn som skal ha et godt og trygt og stabilt hjem å vokse opp i. Tror du helt ærlig at din søster og ev. kjæresten er i stand til å gi barnet dette?

Uansett - siden din søster nå er gravid så er det kjempeviktig at hun skaffer seg en hastetime til legen sin slik at hun følges tett, uansett hvilket valg hun tar. Dette er spesielt viktig hvis hun er medisinert for sin diagnose, for det er ikke alle medisinene man får for den diagnosen som bør brukes under en graviditet. Men hun må IKKE endre doseringen eller slutte med noe uten å konferere med legen sin først!

Så få henne til å kontakte legen sin i morgen tidlig, og så tar dere det derfra, med psykolog og amathea etterpå. Om hun velger å beholde uansett, så tror jeg det vil kreve at både du og dine foreldre er forberedt på å kanskje måtte ta mye ansvar i årene som kommer. Om det skulle vise seg at hun ikke takler å være alene med barnet, om hun blir det, da tror jeg det vil være en langt større sorg for henne, enn en abort ev. er nå.

Beklager om du synes jeg er veldig negativ, men jeg skriver det i beste mening. Før hun/dere begynner å sjekke ev. økonomiske rettigheter er det viktigste at hun oppsøker sin fastlege så fort som mulig - dvs. i morgen!

Anonymkode: 60a21...c0c

[Anonym bruker]

Du tenker på at dette er din søsters eneste sjanse? Tenk på barnet!! Hvilken sjanse får barnet med det utgangspunktet?? 

Anonymkode: 7e7ea...92d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ro ned! Hun er kun 6 uker på vei! 

Anonymkode: e3988...d3e

...Med en baby i magen...

Anonymkode: 0e117...888

[Anonym bruker]

Det høres absolutt ikke ut som en god start på hverken familieliv eller voksenlivet. Det er omtrent så lite optimalt som det går an å bli...

Å velge å få barn når faren er negativ er veldig krevende. Både psykisk og praktisk. 

I tillegg har hun noen ekstra utfordringer psykisk. 

Dette kan bli veldig tøft både for henne og barnet. 

Det er alltid vanskelig i en situasjon hvor den ene vil og den andre vil ikke. Jeg vil ikke råde til noe bestemt, men skal hun beholde må hun ha avtaler med flere om å hjelpe seg, og veldig konkrete planer for det praktiske og økonomien. Det er mye som gjenstår før hun er klar til å ta imot et barn. 

Anonymkode: e3988...d3e

[Anonym bruker]

Off, vanskelig. Men hadde nok vurdert å tatt abort. Ikke bor de i lag, han ønsker ikke barn. 

Hun har ikke fast jobb, er bipolar, bor hjemme i slutten av 20 årene. 

Barnet trenger stabilitet. 

Anonymkode: 9d316...8fe

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ro ned! Hun er kun 6 uker på vei! 

Anonymkode: e3988...d3e

Også? Den er fortsatt skapt. Hjertet banker. Det er ikke greit. Uansett HI din søster vil absolutt ikke få det bedre ved å ta abort. Kanskje dette er med å få henne til å få et bedre liv. Skjerpe seg litt. Det virker som hun har god støtte fra familien. Dette er jo ganske nytt så kan være mannen venner seg til tanken. Ser ikke at abort er løsningen her på noen måte. Fordi om situasjonen er som den er. Bipolar er en lidelse men mange som har barn med den lidelsen. Om hun er medisinert og lever godt med den så er ikke det til hinder. Fortsett å støtte henne, og hjelp hun å gjennomføre fagbrevet. Kanskje den tafatte faren får seg fortere jobb. Når han selv har opplevd en dårlig barndom så kanskje han er motivert til å gi sitt nye barn et bedre. Et menneske som absolutt ikke ønsker abort skal ikke tvinges til det. 

Anonymkode: d2380...6ca

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Også? Den er fortsatt skapt. Hjertet banker. Det er ikke greit. Uansett HI din søster vil absolutt ikke få det bedre ved å ta abort. Kanskje dette er med å få henne til å få et bedre liv. Skjerpe seg litt. Det virker som hun har god støtte fra familien. Dette er jo ganske nytt så kan være mannen venner seg til tanken. Ser ikke at abort er løsningen her på noen måte. Fordi om situasjonen er som den er. Bipolar er en lidelse men mange som har barn med den lidelsen. Om hun er medisinert og lever godt med den så er ikke det til hinder. Fortsett å støtte henne, og hjelp hun å gjennomføre fagbrevet. Kanskje den tafatte faren får seg fortere jobb. Når han selv har opplevd en dårlig barndom så kanskje han er motivert til å gi sitt nye barn et bedre. Et menneske som absolutt ikke ønsker abort skal ikke tvinges til det. 

Anonymkode: d2380...6ca

Eller kanskje derfor far heller vil vente. 

Anonymkode: 9d316...8fe

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Eller kanskje derfor far heller vil vente. 

Anonymkode: 9d316...8fe

Men nå er jo barnet skapt så da får han skynde på 👍

Anonymkode: d2380...6ca

[Anonym bruker]

Dette tror jeg ærlig talt blir umulig å gjennomføre.

Skjønner veldig godt ønsket hennes, drømmen om A4 livet, men hun er jo ikke der....

Bipolare kan få barn, men da er de avhenig av en partner som er stabil og sterk, som kan ta hovedansvaret når de har dårlige perioder. Det har hun ikke.

Hun har ikke flyttet hjemmefra engang, dvs at hun frem til nå har slitt med å ta vare på seg selv, og nå skal hun ta vare på et barn, uten en pappa som ønsker det.

Har selv en svigerinne som er bipolar, og har virkelig medfølelse for hennes drøm om å bli fotballmamma. Hun ønsker en hel flokk med barn, å kjøre caravelle, følge opp fotball og andre fritidsaktiviteter osv. Men selv om hun i dag er godt medisinert har hun likevel perioder som er slitsomme for henne og de rundt. Hun blir veldig sliten av ting som andre tåler greit, trenger hvile og søvn for å hente seg inn igjen. Med et barn har man ikke det, man må være på hele tiden og kan ikke ta et døgn med nettflix for å samle krefter til en ny uke.

Når søsteren din heller ikke har en stabil pappa til barnet, hvem skal da ta ansvaret når hun trenger avlastning.

Søsteren din bør flytte hjemmefra, kanskje få en hund eller noe og se hvordan hun takler ansvaret, få seg en samboer og fikse livet sitt selv, før hun vurderer å sette et liv til verden.

Min svigerinne har to aborter bak seg, det har vært veldig tøft for henne fordi hun har et oppriktig ønske om å bli mor, men hun har sett at hun ikke er i stand til å være en god mor 24/7 så hun har valgt det bort. Hun er nå 43 år og supertante til tantebarna sine, som hun kan ha når hun har gode perioder og orker det.

Anonymkode: b4e46...d28

[Anonym bruker]

For å svare på den hun kan få. Så får hun mer av å være aleneforsørger. Hvorfor ikke bare fortsette å bo med mor og far? Hun får hjelp første tiden, har trygge rammer og hun kan bruke tiden på å gjennomføre de mål hun setter seg med god hjelp fra deres foreldre. 

Anonymkode: d2380...6ca

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For å svare på den hun kan få. Så får hun mer av å være aleneforsørger. Hvorfor ikke bare fortsette å bo med mor og far? Hun får hjelp første tiden, har trygge rammer og hun kan bruke tiden på å gjennomføre de mål hun setter seg med god hjelp fra deres foreldre. 

Anonymkode: d2380...6ca

Det er ikke sikker mor og far har så lyst til å begynne som småbarsforeldre igjen.

Anonymkode: b55f2...502

[Gjest Antarctica]

Stakkars unge. Disse to foreldrene har jo MER enn nok med seg selv, de har ingen ting å tilby et barn.

[Anonym bruker]

Og dette uskyldige mennesket som dette fosteret ev. skal få utvikle seg til, det har rett til en forsvarlig, trygg og stabil oppvekst.

Tenk om disse to får et barn de ikke greier å ta seg av, som blir så skadet av sin oppvekst at det ikke vil fungere i livet? Tenk om His søster ikke greier å ta seg av barnet og blir fratatt barnet - hvordan tror du hun og barnet vil få det da? Hva om barnet allerede er skadet for livet pga. medisiner mor bruker?

Ja, det er kvinner med den diagnosen hun har som greier seg etter de har fått barn. Men da er de langt mer stabile og selvstendige på forhånd, de har et godt nettverk, de greier seg selv og de har en far som har ønsket barnet og som er stabil i psyken og greier seg selv og er innstilt på å ta mer. Det er ikke uten grunn at leger sterkt anbefaler at ev. graviditet når man er bipolar må planlegges, fordi det må gjøres i samarbeid med lege hvis man går på medisiner for ikke å bli alvorlig syk selv og for ikke å skade barnet. Noen medikamenter noen bipolare bruker vet man ofte fører til div. nevrologiske utviklingsforstyrrelser, andre gir stor økt risiko for det, og bruker His søster disse kan skaden allerede være skjedd.

Og selv så skeptisk jeg er til at dette vil gå bra for His søster og barnet, så er hva du eller jeg mener om at hun skal beholde uvesentlig. Det eneste ansvarlige er at His søster umiddelbart (!) tar kontakt med sin lege og behandler og tar det derfra. Ingen av oss kan vite sikkert hvor skikket hun er, hvor stabil hennes sykdom er, hvorfor hun fremdeles bor hjemme, hva fars barndom har gjort med ham og som gjør at han ikke vil ha barn. Men det er all grunn til å advare His søster om realitetene hun må forholde seg til, for hun har langt flere utfordringer enn de fleste som får barn har.

Å være så unyansert og tolke alt ut fra et rosaromantisk syn som du gjør er ikke forsvarlig i denne situasjonen, og viser at du ikke vet nok om diagnosen hun har og medisineringen hun ev. har.

Anonymkode: 60a21...c0c

Endret 7. januar 2020 av Forumansvarlig
Slettet sitat er fjernet.

[Anonym bruker]

Abort. 

 

Disse to kan ikke gi en god oppvekst til barnet. 

Anonymkode: aae9a...a20

[Anonym bruker]

Svaret er abort herifra!

Anonymkode: 6d812...1b1

[Anonym bruker]

Abort her og!

Anonymkode: 653dd...ba6

[Anonym bruker]

Dette høres ut som oppskriften på en fremtidig barnevernssak. Sorry.

Anonymkode: 0e774...d1e

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres ut som oppskriften på en fremtidig barnevernssak. Sorry.

Anonymkode: 0e774...d1e

Er helt enig. En tidligere venninne av meg var i omtrent samme situasjon, hun også med bipolar lidelse og en kjæreste som ikke ønsket barn. Venninnen min ble mange ganger verre i sinnstilstand etter fødselen og barnevernet var raskt på plass, først var barna i avlastningshjem (hos besteforeldre og mor måtte flytte ut , da hun også bodde hjemme ) så ble de permanent flyttet til forsterhjem. Hun her fikk barn med 2 forskjellige menn og begge ungene ble hentet. Ingen av fedrene ønsket barn, så de har heller ikke kontakt med de stakkars ungene. 

Anonymkode: 72d28...527

[Anonym bruker]

16 hours ago, megselv1985 said:

Dette gjelder IKKE meg. Men en som står meg nær.

 

Hun er ca 6 uker på vei, og har bare vist det i noen dager. Det er bare hun, barnefar og meg som vet. Han er helt uenig at de er klar, alt pga økonomi. Kan noen som er i lignende situasjon forklare meg hvordan dere klarer dere? 

 

Han, uten fagbrev, har jobb, men ønsker ny. Jobber ca 100 %. Han bor med venner. Han har en dårlig barndom (mer vil jeg ikke gå inn på fordi han vet ikke om dette) Begynnelsen av 30 årene. 

Hun, asssustent, trives, men har ikke fast jobb. Ønsker fagbrev. Hun bor hos foreldre. Hun er bipolar og har slitt en del tidligere, men virker til å ha det bra nå. Slutten av 20 årene. 

 

De har vært sammen i mindre enn ett år. 

 

Det er mye som kan skje fram til bablen kommer. Han kan få ny jobb han trives i. Hun kan komme godt i gang med fagbrev, ved hjelp av meg. De kan finne ett sted å bo sammen. 

 

 

Noen som kan komme med noen gode råd? 

 

Hun vil veldig, gjerne beholde, kanskje dette er hennes egen tjeneste. 

 

 

Økonomisk? Hva støtte kan de få? 

 

 

 

Hilsen en som er veldig glad i søsteren sin og som er livredd for at dette skal føre til stor sorg for henne. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hun bestemmer selv hva hun ønsker, ønsker hun barnet , beholder hun det, men ønsker hun og beholde han, må hun ta abort, verre er det jo ikke, kan ikke tvinge noen og bli far

Anonymkode: 5141b...e6d

[Anonym bruker]

 

Kan hun klare et barn alene? Et nytt forhold der den ene ikke vil beholde og ingen har en ok bosituasjon er jo ikke et supert utgangspunkt. 

Hvis hun har jobbet vil hun jo få foreldrepenger, barnetrygd og annen støtte vil vel være avhengig av inntekten hennes vil jeg tro (og evt andre stønader hun kan få om hun blir alene med omsorgen).

Bipolare kan vel fint få barn. Mange bipolare har fine liv og er godt regulert på medisiner. 

Jeg synes hun skal ta kontakt med Amathea. Det er umulig å ha en mening om henne og hennes muligheter basert på så sparsom informasjon. 

Jeg håper det blir en god løsning for henne om hun beholder eller ikke.

Anonymkode: e89ad...05e

Endret 7. januar 2020 av Forumansvarlig
slettet sitat og svar til dette fjernet

[Anonym bruker]

Jeg tenker dere bør snakke med foreldrene deres snarlig. Det er vel en stor sannsynlighet at de får mye ansvar for barnet, om ikke av andre grunner at hun bor hos dem.

Anonymkode: e5920...44f

[Anonym bruker]

Dette er et håpløst prosjekt. Trolig kommer BV på banen før barnet er ute. 

Anonymkode: feee1...06d

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon. Skjønner godt det må være vanskelig å være henne akkurat nå. Hjelp henne og vurdere frem og tilbake. Det er ikke hennes eneste sjanse, og barnet bør selvsagt stå i fokus, ikke hva hun ønsker seg.

Vil ellers legge til at jeg selv har bipolar lidelse, tre unger, sju års utdanning på universitet, god stilling. Jeg sliter ikke med omsorgen for egne barn. Jeg ble alene med mine to eldste og fikk hovedomsorg for disse da FVK pekte på at fars omsorgsevne syntes svakere enn min. Han er frisk og oppegående og ivaretar seg selv med god jobb osv. Var alene med barna i full jobb osv i flere år. Nå i stabilt forhold. Har hatt depresjoner og har vært sykemeldt i to perioder i forbindelse med dette. Jeg tar mine medisiner og kjenner til redskaper jeg benytter i hverdagen for å ikke bli sjuk, da med søvn, mat, turer osv som hjelpemidler.  Jeg er ikke blind for hva en depresjon kan gjøre med barn og forholder meg selvsagt til dette når det har rammet. Bipolar lidelse et ikke synonymt med å være avskrevet som omsorgsinkompetent vrak. Måtte bare føye det til 🙂

Anonymkode: d8568...290

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vanskelig situasjon. Skjønner godt det må være vanskelig å være henne akkurat nå. Hjelp henne og vurdere frem og tilbake. Det er ikke hennes eneste sjanse, og barnet bør selvsagt stå i fokus, ikke hva hun ønsker seg.

Vil ellers legge til at jeg selv har bipolar lidelse, tre unger, sju års utdanning på universitet, god stilling. Jeg sliter ikke med omsorgen for egne barn. Jeg ble alene med mine to eldste og fikk hovedomsorg for disse da FVK pekte på at fars omsorgsevne syntes svakere enn min. Han er frisk og oppegående og ivaretar seg selv med god jobb osv. Var alene med barna i full jobb osv i flere år. Nå i stabilt forhold. Har hatt depresjoner og har vært sykemeldt i to perioder i forbindelse med dette. Jeg tar mine medisiner og kjenner til redskaper jeg benytter i hverdagen for å ikke bli sjuk, da med søvn, mat, turer osv som hjelpemidler.  Jeg er ikke blind for hva en depresjon kan gjøre med barn og forholder meg selvsagt til dette når det har rammet. Bipolar lidelse et ikke synonymt med å være avskrevet som omsorgsinkompetent vrak. Måtte bare føye det til 🙂

Anonymkode: d8568...290

Flott å vise denne siden også. Men du hadde vel langt mer stabilitet rundt deg da du fikk barn enn det Hi forteller om sin søster?

Anonymkode: 60a21...c0c