Reflekterer dere rike over at dere er rik?

[Anonym bruker]

Og synes dere synd på de som ikke er det? 

Eller sitter dere på deres høyrest og koser dere. Reiser, shopper, hytter osv. 

Anonymkode: b89b0...ff3

[ViaMobil]

Jeg er ikke rik. 

Rik definerer jeg som mangemillionær. 

Men vi som familie har over hundre tusen utbetalt i måneden og kan både reise, shoppe og kose oss.

Selvsagt vet jeg at vi er heldig. Vi har jobbet hardt for midlene våre. Vært både dyktig og bevisst, men vi er også heldig, og takknemlig. 

Kan ikke si at jeg går rundt å syns synd på alle som har mindre enn oss. Man kan klare seg bra på mye mindre enn det vi har. Men jeg får selvsagt vondt av mennesker som ikke får endene til å møtes. 

Endret 21. desember 2019 av ViaMobil

[Anonym bruker]

Skulle til å spørre, hva er rik da? 

Ref en annen tråd om det her så kunne det sees ut som om den mente de som kunne ta weekend turer, og handle mat etc når det passet seg. 

- Det kan jeg... Vi kan stort sett ta ferie til utlandet (ikke i 100 000kr klassen uten å planlegge akkurat, men) når vi vil. Og selv om vi ukehandler, og velger butikker som kiwi og produkter som firstprice så kunne jeg handlet maten på Meny isteden og ikke tenkt over prisen og hva (men det er bortkastede penger). Har sammenlagt utbetalt tett opp mot hundre tusen i mnd. Og sitter igjen etter at faste utgifter er betalt nok til å spare 30-40 000 av de i mnd. 

Men anser meg ikke som rik. Vi har god økonomi. Føler med de som ikke har det lett for endene til og møtes, men har ikke "dårlig samvittighet" for at vi har det økonomisk bra. Det er ikke som om vi er født med sølvskje i munnen. Tvert imot, vi har måtte jobbe og ta overveie valg og prioriteringer for å komme dit vi er. 

Rik for meg er folk som Arne Wilhelmsen, Ole Andreas Halvorsen og Petter Stordalen. 

Anonymkode: 42077...8b4

[Anonym bruker]

Jeg reflekterer mye, ja over det. Snakker også med barna om det hvordan vi har det kontra mange andre. At mange faktisk gruer seg til jul fordi de ikke har mulighet til å gi barna sine det vi kanskje tar som en selvfølge.

Tross rikdom i form av økonomi, anser meg heller rik på grunn av friske barn, gode venner, en jobb jeg trives i mm

Anonymkode: 443d1...bf5

[Anonym bruker]

Vi er vel rike, egentlig. Har et par millioner i banken og trenger ikke å tenke på hva vi skal gjøre om kjøleskapet ryker eller om det er en konsert vi gjerne vil se. Vil ikke si at vi sitter på noen høy hest, om det er det du mener med "høyrest". Hvorfor tenker du at folk som har jobbet, spart, investert, osv. gjør det? Vi har begge brukt år på å gå på skole og ta en utdanning, spinket og spart, gått fra å leie en ettroms til å eie et hus over mange år, kjørt gamle biler, levd på trangt budsjett for å få ting til å gå rundt til tider, stoppet etter to barn, for det var det vi synes vi hadde råd til osv. Nå nyter vi fruktene av det vi har gjort. Vi er fortsatt fornuftige med penger. Drar ikke på utenlandsferie hvert år, selv om vi har råd til det osv. Handler på tilbud i hverdagen og koser oss litt mer i helga. Jeg synes synd på noen av de som har lite å rutte med. De som er født med en sykdom og ble uføre som unge og aldri har noen mulighet til å komme ut av det på noe vis. De kan ikke velge annerledes og få et annet resultat. Det kan de fleste andre, og det å f.eks ta dårlige valg og så klage på at det ga et dårlig resultat, for så gjerne å gjenta det (få enda et barn, si opp jobben uten å ha en ny å gå til, bruke pengene på nye mobiler og tatoveringer selv om man burde ha spart isteden osv.) har jeg ikke vondt av. Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg er rik, for det handler mest om hard jobbing, fornuftig pengebruk og forsakelser og veldig lite om flaks. 

Anonymkode: 0b438...397

[Anonym bruker]

5 timer siden, ViaMobil skrev:

Jeg er ikke rik. 

Rik definerer jeg som mangemillionær. 

Men vi som familie har over hundre tusen utbetalt i måneden og kan både reise, shoppe og kose oss.

Selvsagt vet jeg at vi er heldig. Vi har jobbet hardt for midlene våre. Vært både dyktig og bevisst, men vi er også heldig, og takknemlig. 

Kan ikke si at jeg går rundt å syns synd på alle som har mindre enn oss. Man kan klare seg bra på mye mindre enn det vi har. Men jeg får selvsagt vondt av mennesker som ikke får endene til å møtes. 

Vi andre har også jobbet hardt, men vi har ikke familier som kan bidra, og egenkapital og økonomisk hjelp fra starten av. 

Så klart er du rik. 100000 PR mnd, hvilken planet lever du på?

Anonymkode: 3fa1f...9ff

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi er vel rike, egentlig. Har et par millioner i banken og trenger ikke å tenke på hva vi skal gjøre om kjøleskapet ryker eller om det er en konsert vi gjerne vil se. Vil ikke si at vi sitter på noen høy hest, om det er det du mener med "høyrest". Hvorfor tenker du at folk som har jobbet, spart, investert, osv. gjør det? Vi har begge brukt år på å gå på skole og ta en utdanning, spinket og spart, gått fra å leie en ettroms til å eie et hus over mange år, kjørt gamle biler, levd på trangt budsjett for å få ting til å gå rundt til tider, stoppet etter to barn, for det var det vi synes vi hadde råd til osv. Nå nyter vi fruktene av det vi har gjort. Vi er fortsatt fornuftige med penger. Drar ikke på utenlandsferie hvert år, selv om vi har råd til det osv. Handler på tilbud i hverdagen og koser oss litt mer i helga. Jeg synes synd på noen av de som har lite å rutte med. De som er født med en sykdom og ble uføre som unge og aldri har noen mulighet til å komme ut av det på noe vis. De kan ikke velge annerledes og få et annet resultat. Det kan de fleste andre, og det å f.eks ta dårlige valg og så klage på at det ga et dårlig resultat, for så gjerne å gjenta det (få enda et barn, si opp jobben uten å ha en ny å gå til, bruke pengene på nye mobiler og tatoveringer selv om man burde ha spart isteden osv.) har jeg ikke vondt av. Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg er rik, for det handler mest om hard jobbing, fornuftig pengebruk og forsakelser og veldig lite om flaks. 

Anonymkode: 0b438...397

Det er jeg ikke enig i. Det handler mest om flaks. At du er født inn i en familie som har gjort der mulig for deg å utdanne deg til høytlønnet jobb. At du har hatt god omsorg som ga deg tid og mulighet til å bruke tankevirksomheten din på det selv og utdannelse, istedenfor fattigdom og problemer. 

Folk med mye midler legger alltid fram deres rikdom som noe som utelukkende har kommet til dem gjennom hardt arbeid. Og de glemmer at fattige jobber like mye, ofte mer, men at de ikke har hatt samme betingelsene . 

Så nei, det er mange ting i bunn hos rike folk som får dem til å komme dit de er. Ofte er det familie, eller fravær av alvorlige livsproblemer de selv ikke er forskyldt i (feks omsorgssvikt).

Anonymkode: 3fa1f...9ff

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg ikke enig i. Det handler mest om flaks. At du er født inn i en familie som har gjort der mulig for deg å utdanne deg til høytlønnet jobb. At du har hatt god omsorg som ga deg tid og mulighet til å bruke tankevirksomheten din på det selv og utdannelse, istedenfor fattigdom og problemer. 

Folk med mye midler legger alltid fram deres rikdom som noe som utelukkende har kommet til dem gjennom hardt arbeid. Og de glemmer at fattige jobber like mye, ofte mer, men at de ikke har hatt samme betingelsene . 

Så nei, det er mange ting i bunn hos rike folk som får dem til å komme dit de er. Ofte er det familie, eller fravær av alvorlige livsproblemer de selv ikke er forskyldt i (feks omsorgssvikt).

Anonymkode: 3fa1f...9ff

Hva får deg til å tro at det er kun de som er vokst opp i bemidlede hjem med omsorgsfull familie som kan ta høyere utdannelse og nå langt i livet? 

Er det dette du selv bruker som unnskyldning for din egen fattigdom og elendighet? 

Selv har jeg vokst opp med en psykisk syk mor som sjonglerte livet mellom pillere, nye «onkler» og nav. Jeg startet som 13 åring å jobbe på fiskebruket for å kunne ha litt ekstra å rute med. Mamma «lånte» mye av disse pengene. Så jeg fikk hjelp av tanten min til å opprette en gullbok i posten som mamma ikke visste om, hvor jeg sparte store deler av lønnen min på. Etter ungdomsskolen søkte jeg meg inn på videregående, videre inn på ingeniøren og har fylt på videre med mer utdannelse etterhvert som det har trengtes. 

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år, da var det så mye uro hjemme. Fikk meg ett lite rom med hybelkomfyr. Ved hjelp av borteboer stipendet og jobben jeg hadde på kveld og helg klarte jeg fortsatt å legge av penger på gullboken. 

I dag er jeg 43 år, sitter som administrerende i et firma med ansvaret for hele Nord-Europa. Har en årslønn på nesten 2 mill. Har en helt normal enebolig, 2 barn og kjører firmabil. Har vært aleine i 4 år, men gjør mitt ytterste for å lære barna mine at alt blir ikke servert på sølvfat. Så eldste ordnet seg selv ekstrajobb med å selge VG på lørdager og søndager. Yngste er fortsatt for ung, men håper han også finner noe tilsvarende selv. 

En bemidlet familie er kun en bonus, ikke en årsak til at man når langt. Den eneste årsaken er hva man selv ønsker og orker å gjøre. (Nå snakker jeg forøvrig ikke om de som arver formuer) 

Anonymkode: 7021a...5d3

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva får deg til å tro at det er kun de som er vokst opp i bemidlede hjem med omsorgsfull familie som kan ta høyere utdannelse og nå langt i livet? 

Er det dette du selv bruker som unnskyldning for din egen fattigdom og elendighet? 

Selv har jeg vokst opp med en psykisk syk mor som sjonglerte livet mellom pillere, nye «onkler» og nav. Jeg startet som 13 åring å jobbe på fiskebruket for å kunne ha litt ekstra å rute med. Mamma «lånte» mye av disse pengene. Så jeg fikk hjelp av tanten min til å opprette en gullbok i posten som mamma ikke visste om, hvor jeg sparte store deler av lønnen min på. Etter ungdomsskolen søkte jeg meg inn på videregående, videre inn på ingeniøren og har fylt på videre med mer utdannelse etterhvert som det har trengtes. 

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år, da var det så mye uro hjemme. Fikk meg ett lite rom med hybelkomfyr. Ved hjelp av borteboer stipendet og jobben jeg hadde på kveld og helg klarte jeg fortsatt å legge av penger på gullboken. 

I dag er jeg 43 år, sitter som administrerende i et firma med ansvaret for hele Nord-Europa. Har en årslønn på nesten 2 mill. Har en helt normal enebolig, 2 barn og kjører firmabil. Har vært aleine i 4 år, men gjør mitt ytterste for å lære barna mine at alt blir ikke servert på sølvfat. Så eldste ordnet seg selv ekstrajobb med å selge VG på lørdager og søndager. Yngste er fortsatt for ung, men håper han også finner noe tilsvarende selv. 

En bemidlet familie er kun en bonus, ikke en årsak til at man når langt. Den eneste årsaken er hva man selv ønsker og orker å gjøre. (Nå snakker jeg forøvrig ikke om de som arver formuer) 

Anonymkode: 7021a...5d3

Du har vært kjempeflink, vær stolt av hva du har fått til ❤️👍🏼

Anonymkode: 83f5f...1ca

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi andre har også jobbet hardt, men vi har ikke familier som kan bidra, og egenkapital og økonomisk hjelp fra starten av. 

Så klart er du rik. 100000 PR mnd, hvilken planet lever du på?

Anonymkode: 3fa1f...9ff

Jeg har ikke hatt familie som bidrar økonomisk. Selv med foreldre som er hva du definerer som rik fikk vi ingen midler til utdanning, ingen egenkapital til bolig (klarte selv å tjene/spare 200 000kr på et år når jeg var ferdig som lærling). 

Her måtte vi klare disse tingene selv fordi de hadde en ide om at det lærte oss verdien av penger. Det er kanskje det vi fikk da, god veiledning og økonomisk teft fordi vi måtte jobbe hardt for det. Vi er tre søsken, og alle har klart seg ganske bra. Jeg flyttet ut som 16åring,og måtte jobbe på kveldstid gjennom hele vgs for å ha råd til husleie etc. Pantet flasker for å kjøpe fersk kylling, husker jeg 😅 De andre søsknene flyttet ut når de var henholdsvis 17 og 19 (siste studerer i utlandet, så bor jo pr def ikke hjemme med har adresse der) 

Syntes det er presumptivt å anta at man fikk servert alt, og slapp å jobbe for det. Evt en dårlig unnskyldning fra din side, om du vil. 

Man er sin egen lykkes smed, og må eie sine valg enten de var gode eller ei. Noen er uheldige (sykdom etc) som gjør det vanskelig å komme seg opp og frem, men langt fra alle. 

Anonymkode: 42077...8b4

[Anonym bruker]

Regner ikke familien som rike, men i øvre del av middelklasse. Ca 70-80 000 utbetalt i måneden. Vi har to vanlige utdannelser. Bor i en passe stor tomannsbolig i et ikke spesielt dyrt strøk, har to biler, reiser når vi vil, men ville ikke definert oss som rike. 

Vi er begge fra "normale" familier, med sine utfordringer og helseplager hos foreldre og søsken. Begynte med reklameutlevering som 13-åring, jobbet to dager i uken og annenhver helg på videregående. Fikk noe økonomisk hjelp gjennom studiene, men jobbet også i tillegg. Mannen fikk ikke økonomisk hjelp. Vi har jobbet oss opp til der vi er i dag. Såklart har vi gode forutsetninger, men har også studert med dem som ikke hadde det. Løvetannbarn er jo et begrep av en grunn. 

Så ja, tenker at jeg har hatt det enklere enn mange, men samtidig har jeg også jobbet for å oppnå det jeg har idag. 

Anonymkode: 9a40d...732

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har vært kjempeflink, vær stolt av hva du har fått til ❤️👍🏼

Anonymkode: 83f5f...1ca

Så klart er jeg stolt 😊

Men, det jeg prøver å få frem er at jeg er ikke aleine. Det er mange som jobber seg frem fra et ødelagt barndomshjem med manglende ressurser på alle plan til å få et godt liv. (Et godt liv måles forøvrig ikke i kr og ører) Jeg synes da det er ufattelig trist at personer som anonym over her da legger dette frem som flaks og kun takket være familien. 

Anonymkode: 7021a...5d3

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og synes dere synd på de som ikke er det? 

Eller sitter dere på deres høyrest og koser dere. Reiser, shopper, hytter osv. 

Anonymkode: b89b0...ff3

Nå er ikke vi veldig rike, men vi har en over gjennomsnittet god inntekt og utsiktene til å tjene bedre er gode, samtidig som vi fortsatt er unge. Jeg synes ikke synd på alle som ikke har alt vi har, men jeg synes synd på de som ikke har det de trenger. Jeg er uendelig takknemlig for det vi har fått. Man kan godt si at vi har arbeidet for det vi har fått og at vi «fortjener det», men alle er vi født inn i de omstendighetene vi er født inn i. Så jeg føler meg ikke mer verdig enn andre, selv om jeg er stolt av det vi har fått til. 

Anonymkode: 0ec96...178

[Anonym bruker]

Jeg reflekterer en god del over at vi har en god økonomi ja, og at det bunner i gode valg gjort av både mine foreldre og mine svigerforeldre, og at de nevnte foreldre/svigerforeldre har klart å videreføre sin «økonomiske tankegang» til meg og min mann. 
 

Våre foreldre vokste opp i relativt fattige, men på den tiden normale kår. Mine svigerforeldre var barn under andre verdenskrig og mine foreldre ble født rett etter krigen. De har med andre ord seilt på oppturen av Oljealderen, som alle andre i den generasjonen. I kombinasjon med å være vant til å leve nøysomt, og samtidig ha driv nok til å ta mer utdannelse enn «Framhaldsskolen», har tre av fire foreldre skaffet seg høy utdannelse selv om foreldrene ikke forstod seg på det, og således gode jobber. De har levd nøysomt og klart å kjøpe hus og spare penger «på bok». 
 

Den dagen jeg skulle flytte På hybel for å gå på skole satt jeg i to dager sammen pappa og satte opp budsjett for hele skoleåret, og fulgte opp budsjettet med eget regnskap hele året. Det er bare ett eksempel på hvordan de overførte økonomisk bevissthet til meg. 
 

nå er vi voksne og vi har gode jobber, min mann en jobb med svært høy inntekt, og vi lever begge med den samme økonomiske tankegangen som vi «arvet» fra foreldrene våre. Vi har også vært heldig arvet fra våre foreldre i form av hus og penger mens våre foreldre fremdeles er i live. 
 

selv om vi har gode jobber med god lønn, tenker jeg ikke noen gang at vi fortjener dette mer enn andre. Og ift det en annen sier lengre opp, er det i alle fall ikke slik at vi jobber noe hardere for pengene enn de som jobber som vaskehjelp, vaktmester eller sekretær. Snarer tvert imot. Jeg jobbet som sekretær selv før, og jeg jobbet definitivt hardere for den (lave) lønna enn det jeg gjør nå. 
 

jeg anser at vi er svært heldige, spesielt siden vi har mulighet for å sikre vårt barns fremtid nå. Dette har med flaks og ressurssterke foreldre (på flere måter enn økonomisk) å gjøre med andre ord. 
 

og vi deler av våre midler ved å bruke mellom 4000 og 6000 kr i måneden på forskjellige veldedige formål. 

Anonymkode: cf3ff...a1e

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva får deg til å tro at det er kun de som er vokst opp i bemidlede hjem med omsorgsfull familie som kan ta høyere utdannelse og nå langt i livet? 

Er det dette du selv bruker som unnskyldning for din egen fattigdom og elendighet? 

Selv har jeg vokst opp med en psykisk syk mor som sjonglerte livet mellom pillere, nye «onkler» og nav. Jeg startet som 13 åring å jobbe på fiskebruket for å kunne ha litt ekstra å rute med. Mamma «lånte» mye av disse pengene. Så jeg fikk hjelp av tanten min til å opprette en gullbok i posten som mamma ikke visste om, hvor jeg sparte store deler av lønnen min på. Etter ungdomsskolen søkte jeg meg inn på videregående, videre inn på ingeniøren og har fylt på videre med mer utdannelse etterhvert som det har trengtes. 

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år, da var det så mye uro hjemme. Fikk meg ett lite rom med hybelkomfyr. Ved hjelp av borteboer stipendet og jobben jeg hadde på kveld og helg klarte jeg fortsatt å legge av penger på gullboken. 

I dag er jeg 43 år, sitter som administrerende i et firma med ansvaret for hele Nord-Europa. Har en årslønn på nesten 2 mill. Har en helt normal enebolig, 2 barn og kjører firmabil. Har vært aleine i 4 år, men gjør mitt ytterste for å lære barna mine at alt blir ikke servert på sølvfat. Så eldste ordnet seg selv ekstrajobb med å selge VG på lørdager og søndager. Yngste er fortsatt for ung, men håper han også finner noe tilsvarende selv. 

En bemidlet familie er kun en bonus, ikke en årsak til at man når langt. Den eneste årsaken er hva man selv ønsker og orker å gjøre. (Nå snakker jeg forøvrig ikke om de som arver formuer) 

Anonymkode: 7021a...5d3

Jeg har omtrent samme bakgrunn som du og 8 år på høyskole. Men jeg mener fortsatt det samme. Du er heller et unntak. De fleste som vokser opp som rike, har et sinkerhetnett. De finner seg også partnere i samme «klasse» som dem, og slikt sett viderefører til neste generasjon. Forstår ikke hvorfor du er kritisk til dette? Dette finnes det massevis av forskning på. Unntak finnes alltid. 

Anonymkode: 3fa1f...9ff

[Anonym bruker]

Det som provoserer meg er de som ser så ned på rike folk som om alt bare ramlet inn på konto. Vi tjener godt vil jeg, men det har jammen ikke kommet rekende på ei fjøl.

Vi hadde lite penger når jeg vokste opp, kan ikke huske å ha fått noe som helst nytt. Arv, slitt, billig etc. Jeg begynte å jobbe når jeg var 14 (vaske i en liten barnehage). Fortsatte på vgs med å jobbe i butikk ettermiddag og helg. Søkte meg på høyskole (bachelor) og jobbet absolutt alle ferier gjennom hele studiet, i tillegg til vakter på sykehjem utenom. 

Samboer kommer fra trange kår, med hus som gikk på tvangssalg og planting av flasker for å ha mat. Vi har begge tatt bachelor, videreutdanning, master. Kjøpt gammelt hus som er renovert kun av egne midler og alt arbeid selv (det meste).

Det ligger mye innsats og hardt arbeid bak alt. Begge har jobbet seg opp, prioritert utdanning og kommet seg lang. Dette er valg vi har tatt. Men veien har vært humpete for all del. 

Det er mange i situasjoner som er triste, men det er også mange som sitter der uten å ha gjort en innsats. I mange tilfeller er det barna oppi dette jeg for vondt av. De kan ikke noe for hvilken situasjon de er født inn i. Man kan som oftest styre hvor mange barn man ønsker å ha, og hvor mange man faktisk klarer å forsørge. Går man på sosialstønad er det lite gjennomtenkt å få (planlagte) barn midt oppi det. Det samme om man er uten arbeid over lang tid. 

Anonymkode: 3dcbb...bed

[Anonym bruker]

Vi er ikke rik. Vi er vel i det som lengre opp her omtales som øvre middelklasse. Har ikke arvet noe, vi har jobba for alt selv. Har hus og hytte med lån. Ikke millioner i banken, men har litt å gå på. Men vi kan ikke reise på dyre ferier uten å planlegge, men synes vi har det bra. Ungene har alt de trenger og mer til. Vi snakker om at ting koster, men ikke eksakte summer. 

Anonymkode: 8199a...a2a

[Anonym bruker]

Jeg deffinerer oss som rike, selv om en del her inne nok heller vil si bemidlede eller noe sånt. Totalt har vi verdier for i størrelsesorden drøyt 20 millioner og grei intekt. Det er helt klart noe vi har reflektert over. Pengene gir en trygghet, men ogdå et ans ar.

Vi reiser på ferie, men ikke på veldig dyre turer. Det er sjelden vi bruker over 30.000 i året på ferier for familien (2 voksne og 2 tenåringsbarn) og vi lever ganske nøkternt i hverdagen, jobber godt over 40 t i uka. Det er like viktig for oss at pengene våre skal brukes i gode prosjekter som at de skal gi høy avkastning.

Anonymkode: 21781...a66

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det som provoserer meg er de som ser så ned på rike folk som om alt bare ramlet inn på konto. 

Anonymkode: 3dcbb...bed

Men det er jo et fakta at de aller fleste rike i Norge har arva formuene sine.

Det er også veldig provoserende med rike folk som forsvarer de skyhøye lønningene sine med at de har «jobba hardt». Og da tenker jeg: hvilke utdanninger og yrker er det som genererer de lønningene som folk i denne tråden viser til? Og hvorfor er de utdanningene så mye hardere og jobbene så mye mer arbeidskrevende enn de som f.eks har utdanna seg til leger, lærere, sykepleiere?

Anonymkode: 62c8c...927

[Anonym bruker]

Vi er rike. Reflektere over det og vil at barna skal vokse opp til å bli empatiske og å vise nestekjærlighet. Selv vokste jeg opp i fattigdom og under omsorgssvikt. Jeg har hatt mer flaks enn at pengene er så voldsomt fortjent. Etter 15-20 år uten å måtte tenke på penger merker jeg at det har endret tankesettet mitt og meg som person. Jeg har mistet noe på veien samtidig som jeg tenker mye over det. Vanskelig å forklare. Bidrar der jeg kan samtidig som jeg gjerne vil ha flott hus ved sjøen. Har lukket meg mer da jeg vet at ikke alle unner meg pengene, egen familie inkludert. 

Anonymkode: 57e3c...757

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har omtrent samme bakgrunn som du og 8 år på høyskole. Men jeg mener fortsatt det samme. Du er heller et unntak. De fleste som vokser opp som rike, har et sinkerhetnett. De finner seg også partnere i samme «klasse» som dem, og slikt sett viderefører til neste generasjon. Forstår ikke hvorfor du er kritisk til dette? Dette finnes det massevis av forskning på. Unntak finnes alltid. 

Anonymkode: 3fa1f...9ff

Kritisk kanskje fordi det oppleves som om det er en sovepute og en unnskyldning. Dvs, de som hevder det bruker det som det. Andre vet bedre.

Anonymkode: 8f20f...195

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo et fakta at de aller fleste rike i Norge har arva formuene sine.

Det er også veldig provoserende med rike folk som forsvarer de skyhøye lønningene sine med at de har «jobba hardt». Og da tenker jeg: hvilke utdanninger og yrker er det som genererer de lønningene som folk i denne tråden viser til? Og hvorfor er de utdanningene så mye hardere og jobbene så mye mer arbeidskrevende enn de som f.eks har utdanna seg til leger, lærere, sykepleiere?

Anonymkode: 62c8c...927

Det tenker jeg og. Akkurat som om ikke folk i lavere lønnede yrker jobber hardt. Jobbe 40 år som renholder, så kan man snakke om å jobbe hardt da

Anonymkode: e77dc...ebf

[Nyttårs barn]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det tenker jeg og. Akkurat som om ikke folk i lavere lønnede yrker jobber hardt. Jobbe 40 år som renholder, så kan man snakke om å jobbe hardt da

Anonymkode: e77dc...ebf

Det er selvfølgelig riktig at lavtlønnsyrker er mye hardere i selve arbeidsutøvelsen, så urettferdig er det.

Men det de mener med at de har jobbet hardt er at de har tatt en god utdannelse og fokusert på å få en jobb som betaler bra. Alle vet jo at noen yrker gir mer muligheter til å tjene bra enn andre.

Noen mennesker har personlige egenskaper og ståpå-vilje som gjør at de klarer seg utmerket selv om de har blitt født inn i mindre heldige omstendigheter. Men forskning viser jo at fattigdom går i arv, så det er ikke bare å "stå på" mye kommer fra det utgangspunktet du har og hvor heldig du er med foreldrene dine.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg ikke enig i. Det handler mest om flaks. At du er født inn i en familie som har gjort der mulig for deg å utdanne deg til høytlønnet jobb. At du har hatt god omsorg som ga deg tid og mulighet til å bruke tankevirksomheten din på det selv og utdannelse, istedenfor fattigdom og problemer. 

Folk med mye midler legger alltid fram deres rikdom som noe som utelukkende har kommet til dem gjennom hardt arbeid. Og de glemmer at fattige jobber like mye, ofte mer, men at de ikke har hatt samme betingelsene . 

Så nei, det er mange ting i bunn hos rike folk som får dem til å komme dit de er. Ofte er det familie, eller fravær av alvorlige livsproblemer de selv ikke er forskyldt i (feks omsorgssvikt).

Anonymkode: 3fa1f...9ff

Du antar veldig mye om meg. La meg rette det opp. Jeg er født inn i en helt alminnelig arbeiderfamilie der vi måtte snu på krona for den minste ting. Jeg er vokst opp i arvetøy og hjemmesydd, men jeg har vokst opp i Norge. Jeg hadde min første sommerjobb som 12-åring, og begynte å spare penger. Utdannelsen min, som sykepleier, er kun finansiert av meg selv og studielån, og jeg fikk aldri noen økonomisk støtte hjemmefra, annet enn en femtilapp nå og da. Jeg fikk tidlig et par kroniske sykdommer som har gjort at jeg som godt voksen er halvt ufør, og derfor gikk noen år på AAP, etter å ha slitt i et tungt yrke i mange år. Jeg er gift med en mann som tjener 700 000,- i året nå, ikke noen superhøy lønn. Han kommer også fra en familie uten penger. Vi har alltid spart. Vi har spart så mye av lønna som vi har kunnet siden før vi traff hverandre. ( Jeg slo opp med en tidligere kjæreste fodi han var et økonomisk surrehode). Vi bodde på 30 kvadrat til måneden før vi skulle bli foreldre. Da var jeg 28 og kjøpte min aller første nye sofa. Alt jeg ellers hadde hatt av møbler var ting jeg hadde fått av venner og familie. Vi har fortsatt å spare. Ungene (og jeg) var på sin første sydentur da de var 10 og 12. Vi har investert i bolig, satt penger i fond, nedbetalt på boliglånet og vært forsiktige med penger alltid. Ingen har noensinne gitt meg penger, men jeg er så heldig at jeg bor i et land der muligheten til å studere er åpen for de som vil gjennom studiefinansiering. Det ene barnet mitt går på universitetet nå. Han får ikke penger av oss, men må klare seg på samme måte som vi gjorde, og det fryder meg å se at han er forsiktig med penger, og faktisk klarer å spare av studielånet hver måned. 

Det jeg kan si at er flaks her, er at jeg hadde foreldre som ga meg en god økonomisk oppdragelse, og som tidlig fikk meg til å forstå viktigheten av å spare, reparere, ikke ta opp unødvendige lån osv. 

Anonymkode: 0b438...397

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en trygg og god oppvekst. Skolearbeid har alltid vært lett for meg, jeg har frem til universitetsnivå fått toppkarakterer uten nevneverdig innsats. Jeg har tatt høy utdannelse og tjener godt og det samme gjør min samboer. 

Vi har høy inntekt, men ingen formue. Vi har studielån og et betydelig boliglån. Hadde vi ønsket kunne vi bodd mye billigere og unnet oss det meste av reiser og annen luksus. 

Jeg reflekterer over at vi er heldige som har hatt evner og helse til å skaffe oss dette livet, samtidig som jeg vet at vi også har krevende jobber som ikke er 8-16 og som dels går på bekostning av vår fritid. Hva som ansees som rik kommer vel også an på eget utgangspunkt.

Anonymkode: 9e022...575