Barnevernbog Strasburg

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal si om dette. 

 

Jeg har nær familie som er blitt fratatt sine barn å som gjentatte ganger anker saken. Jeg skjønner de jo godt å nå skal saken opp i høyesterett men ikke før dommen i EMD som faller i dag foreligger.

 

Problemet er at jeg vet at barna ikke har godt av økte samvær med foreldrene sine da de gang på gang blir retraumatisert samt at de største sier rett ut at de ikke vil. 

Likevel er jeg redd for at foreldrerettighetene står sterkere enn barnas rettigheter i Strasburg å dette skremmer meg. Samvær er vel og bra å skal selvfølgelig gjennomføres men når barna får men av dette å EMD mener at man uansett skal ha mange samvær dvs ihvertfall over 8 i året så sliter jeg litt... 

 

Er glad i både foreldrene og ungene, men vet at foreldrene ikke evner å gjennomføre gode samvær en gang noe ungene sliter med til neste samvær.. 

 

Noen som har noen tanker om dette?  

 

Anonymkode: 058e1...1a9

[Anonym bruker]

Beklager feil i overskrifta. Skulle stå barnevern og Strasburg...

Anonymkode: 058e1...1a9

[Gjest Antarctica]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal si om dette. 

 

Jeg har nær familie som er blitt fratatt sine barn å som gjentatte ganger anker saken. Jeg skjønner de jo godt å nå skal saken opp i høyesterett men ikke før dommen i EMD som faller i dag foreligger.

 

Problemet er at jeg vet at barna ikke har godt av økte samvær med foreldrene sine da de gang på gang blir retraumatisert samt at de største sier rett ut at de ikke vil. 

Likevel er jeg redd for at foreldrerettighetene står sterkere enn barnas rettigheter i Strasburg å dette skremmer meg. Samvær er vel og bra å skal selvfølgelig gjennomføres men når barna får men av dette å EMD mener at man uansett skal ha mange samvær dvs ihvertfall over 8 i året så sliter jeg litt... 

 

Er glad i både foreldrene og ungene, men vet at foreldrene ikke evner å gjennomføre gode samvær en gang noe ungene sliter med til neste samvær.. 

 

Noen som har noen tanker om dette?  

 

Anonymkode: 058e1...1a9

Skjønner godt at du engster deg.

Det menneskesynet man har nede i Europa er faktisk litt annerledes enn det man har i Norge. I vårt land er ungene også rettssubjekter og har selvstendige rettigheter.  EMD brukte argumenter om at "man i Norge ser for ensidig på barnets beste, og ikke familien som helhet" i domsavsigelsen om hun som fikk sønnen bortadoptert. Så de har et rettssyn og et menneskesyn som faktisk godtar at barn på sett og vis er familiens eiendom. Det er jeg også veldig skeptisk til.

Håper det aller beste for de ungene du kjenner!

Endret 17. desember 2019 av Pashla

[Anonym bruker]

Ja det er akkurat dette jeg er redd for å nå ser det jo ut til at Strasburg gir foreldrene rett i de fleste sakene også.

 

Foreldrenes rettigheter blir jo satt mye høyere enn barnas å dette skremmer meg helt ærlig. Flere av disse dommerne kommer fra land hvor fysisk avstraffelse er ok mot barna så de dømmer ut fra sine lands rettsmåte noe som bryter med Norges lover

Anonymkode: 058e1...1a9

[Anonym bruker]

Satt nettopp og leste om saken og tenker litt som deg. Ja feil kan oppstå i barnevernsaker, men jeg tror ikke at det er feil i sååå mange saker og hvem skal sørge for barnas rettigheter her. 

Evner de samme foreldrene å se hva de har gjort galt siden barnevernet ble koblet inn og tok barna? Så at i den andre saken ble religion koblet inn, så lenge det ikke var snakk om å bli medlem av en sekt så burde dette blitt holdt utenfor, det er da bedre at barnet får kjærlighet og omsorg enn hvilken gud det blir bedt til. 

Fortsetter dette kan vi jo bare legge ned barnevernet så får vi heller tåle at noen barn får juling hjemme. 

Anonymkode: 458ed...409

[Anonym bruker]

Jeg også er bekymret for hva jeg ser fra Strasbourg om dagen. 
Hos noen i min familie har BV vært inne i bildet sporadisk siden fødselen av disse barna. Etter bekymringsmelding fra bl.a. meg og helsestasjonen, har BV vært tungt inne de siste 2-3 årene. Tiltak på tiltak er satt inn, men lite bedring har skjedd totalt sett. Ene forelderen har ikke vist noe bedring. Den andre er dømt for vold mot barna, men har bedret seg vesentlig. Allikevel har de ikke klart å møte ungenes behov, spesielt på trygghet, forutsigbarhet og regulering av følelser. 
Disse har som sagt fått mulighet på mulighet, men lista for å gripe inn har vært høy. Jeg ringte faktisk til BV og spurte om når nok er nok. Skolen også var bekymret for adferd. Så nå har det blitt vedtatt omsorgsovertakelse. Det påventes fylkesnemdvedtak. Disse barna trenger forutsigbarhet, trygghet og tid til tilpasning. Jeg også er redd for at foreldrenes rettigheter skal settes foran barnas. Barna vil selvsagt være hos foreldrene, og hyppige besøk vil jo gjøre det vanskeligere for barna i nytt hjem. Eneste fordelen i denne saken er at ene forelderen skjønner at de trenger hjelp, den andre er passiv. Så de kommer nok ikke til å anke avgjørelser. Jeg frykter mest på endring av rutiner rundt dette fra BVs side, på bakgrunn av dommer i EMD. 

Anonymkode: dc9e7...384

[Anonym bruker]

Juridisk metode setter internasjonale dommer etter norske. Meld deg som vitne og so det du skriver her da? Det må jo være det beste å gjøre. 

Anonymkode: 820ee...c8c

[Anonym bruker]

Jeg har også sett noe lignende, vet om noen saker.

Barn som er blitt retraumatisert hver j.... gang uegnede foreldre bruker "sin rett" for å få ny vurdering og rettssak for å forsøke å få tilbake barn de aldri var skikket til å ta seg av. Ene tilfellet var rusmisbrukere som fikk flere barn, aldri sluttet å ruse seg, låste barna inne på et rom, ikke husket å gi dem mat og vann, ikke slapp dem ut på do, dro fra dem, ignorerte barna om de fikk være ute i leiligheten. Ingen vet alt disse barna har sett og opplevd. Barna var veldig traumatiserte, og ble retraumatisert hver gang de måtte se foreldrene (to ganger i året, sammen med fosterfamilie og bv), og enda mer traumatisert for hver eneste gang de måtte gjennom nye runder med sakkyndige, vurderinger og rettssaker.

Et annet tilfelle - det to 10 år fra første bekymringsmelding til bv til faktisk omsorgsovertakelse. Barnet selv sier det er deilig å slippe å måtte ha med forelder å gjøre i hverdagen, slippe vold, slippe manipulering, slippe forsøk på hjernevasking, slippe alt det negative, slippe å gå på nåler og alltid være redd. 10 år...

Å ha satt barn til verden betyr ikke nødvendigvis at man er egnet til å være foreldre, og det bør heller ikke være en selvfølge at man har foreldrerettigheter om man ikke er egnet. Foreldre har et valg. Barn har ikke et valg og risikerer å bli ødelagte for livet, pluss at de risikerer å påføre egne, fremtidige barn samme elendigheten fordi de aldri har opplevd en god nok omsorg selv.

Anonymkode: d2635...fe1

[Anonym bruker]

Tror det er vanskelig å finne et fasitsvar på dette. Noen barn har nok best av å ikke ha samvær med foreldrene, mens andre har det. BV er uansett forplikta til å sette inn hjelpetiltak, og dette har de blitt kritisert for å ikke gjøre. Tvert imot har de umuliggjort tilbakeføring av barn fordi foreldrene ikke har fått hatt samvær og derfor blitt fremmede for barnet. Det er mange nyanser. 

Anonymkode: e77cc...eb5

[Gjest Antarctica]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror det er vanskelig å finne et fasitsvar på dette. Noen barn har nok best av å ikke ha samvær med foreldrene, mens andre har det. BV er uansett forplikta til å sette inn hjelpetiltak, og dette har de blitt kritisert for å ikke gjøre. Tvert imot har de umuliggjort tilbakeføring av barn fordi foreldrene ikke har fått hatt samvær og derfor blitt fremmede for barnet. Det er mange nyanser. 

Anonymkode: e77cc...eb5

De som ikke fikk ha samvær, har jo også et ansvar selv. Man FÅR som hovedregel ha samvær hvis man ikke er farlig for sitt eget barn... Det er noen valg som går an å ta, faktisk helt fra start, når de begynner med veiledning. Det hjelper om mor og far tar til seg de rådene de får.

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

De som ikke fikk ha samvær, har jo også et ansvar selv. Man FÅR som hovedregel ha samvær hvis man ikke er farlig for sitt eget barn... Det er noen valg som går an å ta, faktisk helt fra start, når de begynner med veiledning. Det hjelper om mor og far tar til seg de rådene de får.

Men det er jo dette Norge får kritikk for, blant annet. At barnevernet stikker kjepper i hjulene for foreldre som ønsker samvær. Har jo lest flere historier om foreldre som knapt nok får samvær én gang i året.

 

Anonymkode: e77cc...eb5

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo dette Norge får kritikk for, blant annet. At barnevernet stikker kjepper i hjulene for foreldre som ønsker samvær. Har jo lest flere historier om foreldre som knapt nok får samvær én gang i året.

 

Anonymkode: e77cc...eb5

Barnevernet må jo ta hensyn til langt mer enn hva foreldrene ønsker. Ofte vil jo foreldrene ha tilbake barnet selv om de opplagt ikke er skikket til å ta seg av barna. Mange barn er traumatiserte og blir retraumatisert ved stadige møter med foreldre. En god del av disse foreldrene vil jo heller ikke ta imot hjelp, eller tar imot hjelp for sent.

Ja, foreldre bør få mer hjelp i slike tilfeller. Men inntil de ev. er skikket nok så bør det være barnets beste som styrer samværet.

Det er selvfølgelig et dilemma - ungene trenger ro og fred for å kunne få tilhørighet til fosterfamilie og bosted, mens foreldrene føler de trenger kontakten med barnet for å ikke bli for fremmede. Hva mener du bør telle mest?

Og hva med barna om de blir tilbakeført til såpass uegnede foreldre, fordi man tror de nå kanskje greier å gi god nok omsorg, og så viser det seg at det ikke er tilfelle - hvor mange sjanser skal foreldre få til å ødelegge barna sine?

Alle er vel enige i at det ideelle er om foreldre kan bli gode omsorgspersoner igjen og at barn og foreldre kan få bo sammen. Realistisk sett er det ofte ikke mulig. Hvem skal man da ta mest hensyn til?

Og ang. barnevernet - de sliter med for lite ressurser. Politikerne har ansvaret for å få til en endring...

Anonymkode: d2635...fe1

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo dette Norge får kritikk for, blant annet. At barnevernet stikker kjepper i hjulene for foreldre som ønsker samvær. Har jo lest flere historier om foreldre som knapt nok får samvær én gang i året.

 

Anonymkode: e77cc...eb5

Ja, men spørsmålet er om samværet er til fordel for eller ulempe for barnet. Barnets behov må ha presedens i slike saker. Hvis samvær med foreldrene setter baret tilbake til start for omsorgsovertakelsen, sier det seg selv at baret bør skjermes. 

Anonymkode: dc9e7...384

[Anonym bruker]

7 timer siden, Pashla skrev:

Skjønner godt at du engster deg.

Det menneskesynet man har nede i Europa er faktisk litt annerledes enn det man har i Norge. I vårt land er ungene også rettssubjekter og har selvstendige rettigheter.  EMD brukte argumenter om at "man i Norge ser for ensidig på barnets beste, og ikke familien som helhet" i domsavsigelsen om hun som fikk sønnen bortadoptert. Så de har et rettssyn og et menneskesyn som faktisk godtar at barn på sett og vis er familiens eiendom. Det er jeg også veldig skeptisk til.

Håper det aller beste for de ungene du kjenner!

Her fortolker jeg det på en helt annen måte enn deg Pashla.

Jeg er en forkjemper for barns rettigheter, men har tidligere tatt meg i å tenke at det ser ut til å eksistere en misoppfatning i barnevernet om at barn og familie alltid har motstridende interesser og at barnets beste ikke kan være det samme som familiens beste. Jeg forstår derfor ikke setningen slik at EMD ser på barnet som noe rettighetsløst som er familiens eiendom, men heller slik at de anser det slik at barnevernet ikke alltid har klart å se at hjelp til familie eller familieplassering kan være barnets beste, og at barnet har en selvstendig rettighet til å kjenne og vokse opp med biologiske familie så fremt det er mulig.

Anonymkode: f5fa7...7e5

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men spørsmålet er om samværet er til fordel for eller ulempe for barnet. Barnets behov må ha presedens i slike saker. Hvis samvær med foreldrene setter baret tilbake til start for omsorgsovertakelsen, sier det seg selv at baret bør skjermes. 

Anonymkode: dc9e7...384

Husk at det som tilsynelatende kan se ut som det er barnets behov eller barnets beste her og nå, kan være noe det vil bære nag for om noen år og resten av livet. Dersom ingenting ved foreldrenes atferd i samværssituasjonen er traumatiserende i seg selv, så er kan det være et sunnhetstegn og naturlig om barnet reagerer med sterkt savn etter samvær med foreldrene. Mindre samvær vil i slike tilfeller ikke være barnets beste, men gjøre det mindre ubehagelig og vondt for fosterforeldrene.

Anonymkode: f5fa7...7e5

[Anonym bruker]

Uro etter samvær trenger IKKE å komme av savn etter foreldrene...

Anonymkode: 058e1...1a9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uro etter samvær trenger IKKE å komme av savn etter foreldrene...

Anonymkode: 058e1...1a9

Selvfølgelig ikke.

 

Anonymkode: f5fa7...7e5

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Husk at det som tilsynelatende kan se ut som det er barnets behov eller barnets beste her og nå, kan være noe det vil bære nag for om noen år og resten av livet. Dersom ingenting ved foreldrenes atferd i samværssituasjonen er traumatiserende i seg selv, så er kan det være et sunnhetstegn og naturlig om barnet reagerer med sterkt savn etter samvær med foreldrene. Mindre samvær vil i slike tilfeller ikke være barnets beste, men gjøre det mindre ubehagelig og vondt for fosterforeldrene.

Anonymkode: f5fa7...7e5

I det ene tilfellet jeg har nevnt tidligere, der var det ikke noe galt ved foreldrenes adferd under samværssituasjonene. Likevel ble barna retraumatisert to ganger i året for at foreldrene hadde rett til å se barna. Mellom hver gang måtte fosterforeldre og fagpersoner bruke masse ressurser for å trygge dem igjen, de ble kvitt sengevætingen, de fungerte trygt igjen på skolen, de ble glade barn - og så kom neste samvær... så var det på'an igjen. Hvert halvår. I tillegg til dette kom det at foreldrene hvert år søkte om å få tilbake barna - da måtte barna også gjennom hele runden med sakkyndige atter en gang. Og ble retraumatiser. Hver j... gang i flere år. Inntil foreldrene ble fradømt rettighetene sine og fosterfamilien fikk adoptere ungene.

Et annet barn sliter selv om samvær med foreldre er under tilsyn. Tilsynelatende er foreldres adferd uten anmerkninger. Men barnet er over år utsatt for så mye manipulering, at barnet merker foreldres "usynlige" manipulering - og sliter i ettertid, med søvn, konsentrasjon, humør osv.

Så sterkt savn etter foreldrene som du snakker om, det er ikke sunt for ungene så lenge foreldrene fremdeles ikke er skikket til å ha omsorg for barna.

Anonymkode: d2635...fe1

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Husk at det som tilsynelatende kan se ut som det er barnets behov eller barnets beste her og nå, kan være noe det vil bære nag for om noen år og resten av livet. Dersom ingenting ved foreldrenes atferd i samværssituasjonen er traumatiserende i seg selv, så er kan det være et sunnhetstegn og naturlig om barnet reagerer med sterkt savn etter samvær med foreldrene. Mindre samvær vil i slike tilfeller ikke være barnets beste, men gjøre det mindre ubehagelig og vondt for fosterforeldrene.

Anonymkode: f5fa7...7e5

Man må huske at lista for omsorgsovertakelse er høy. Foreldrene får stort sett alt for lang tid på å ødelegge barna før de havner i fosterhjem. Disse barna har mange og vanskelige hensyn som må bearbeides og tilrettelegges. Selvsagt savner de foreldrene sine. Barn er dønn lojale, selv om de er vokst opp under grov omsorgssvikt. Når barnet begynner å slå lærere, spytte på, bite og urinere på fosterforeldre og truer med å ta eget liv etter endt samvær, der det ble observert og alt fungerte helt fint, sier det seg selv at det dreier seg om andre traumer - ikke bare savn. 

Når vi får høre om sakene i EMD belyses foreldrenes rett til samvær. I Norge får de fleste muligheter på muligheter før barna tas i fra dem, og da rar det mye tid å bygge dem opp igjen. 

Anonymkode: dc9e7...384

[Gjest Antarctica]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo dette Norge får kritikk for, blant annet. At barnevernet stikker kjepper i hjulene for foreldre som ønsker samvær. Har jo lest flere historier om foreldre som knapt nok får samvær én gang i året.

 

Anonymkode: e77cc...eb5

Og det kan jo være en og annen grunn til at de ikke bør ha samvær...?

[Gjest Antarctica]

 

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her fortolker jeg det på en helt annen måte enn deg Pashla.

Jeg er en forkjemper for barns rettigheter, men har tidligere tatt meg i å tenke at det ser ut til å eksistere en misoppfatning i barnevernet om at barn og familie alltid har motstridende interesser og at barnets beste ikke kan være det samme som familiens beste. Jeg forstår derfor ikke setningen slik at EMD ser på barnet som noe rettighetsløst som er familiens eiendom, men heller slik at de anser det slik at barnevernet ikke alltid har klart å se at hjelp til familie eller familieplassering kan være barnets beste, og at barnet har en selvstendig rettighet til å kjenne og vokse opp med biologiske familie så fremt det er mulig.

Anonymkode: f5fa7...7e5

Ordene som ble brukt var at norsk BV i for stor grad vektla barnets beste. 

Det klarer ikke jeg å tolke som noe annet enn at deler av juryen mente at det ville være bra nok om barnets nest beste, eller nest nest nest beste, ble resultatet.

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Pashla skrev:

Og det kan jo være en og annen grunn til at de ikke bør ha samvær...?

Ja? Jeg bare refererer til hva menneskerettsdomstolen har dømt Norge for. De mener altså at Norge krenker norske foreldres menneskerettigheter. Det er da ikke jeg som har dømt noen.

Anonymkode: e77cc...eb5

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja? Jeg bare refererer til hva menneskerettsdomstolen har dømt Norge for. De mener altså at Norge krenker norske foreldres menneskerettigheter. Det er da ikke jeg som har dømt noen.

Anonymkode: e77cc...eb5

Du har åpenbart ikke lest dommen. Eller hvordan juryen var delt, og hva de ulike delene av juryen vektla.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du bør telle mest?

Anonymkode: d2635...fe1

Jeg mener barnets beste må telle mest, så klart. Samtidig bør ikke BV unnlate å tilby hjelpetiltak og trenere samvær slik at barnets beste blir noe annet enn hva det kunne vært om BV hadde satt inn hjelpetiltak og sørget for hyppigere samvær med foreldrene enn tre ganger i året. Det blir litt som å nekte en fraskilt far samvær med barnet, og så argumentere med at samvær ikke er til barnets beste fordi far ikke kjenner barnet når saken havner i retten.

Jeg tror ikke det finnes en felles fasit for alle norske barnevernssaker. Jeg tror heller ikke menneskerettighetsdomstolen nødvendigvis sitter på de beste svarene heller. Samtidig tror jeg norsk barnevern har et stort forbedringspotensial.

Anonymkode: e77cc...eb5

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Pashla skrev:

Du har åpenbart ikke lest dommen. Eller hvordan juryen var delt, og hva de ulike delene av juryen vektla.

Dommen? Eller dommenE? Nei, det er riktig, men jeg har lest mye om disse sakene i nyhetene. Senest på TV2-nyhetene nå i kveld. Hva ved innlegget mitt mener du er feil? Og hvorfor er du så nedlatende?

Anonymkode: e77cc...eb5