Jump to content
Anonym bruker

Stor jente i seng med far

Recommended Posts

Anonym bruker
22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg har tenkt det samme, men det er han som vil at vi skal flytte sammen. Vi har bare vært offentlige kjærester ca ett år, men har kjent hverandre veldig lenge. Jeg føler at vi passer veldig godt sammen og barna mine og hans datter har fått et veldig godt forhold. Jeg og hans datter har det også veldig fint sammen og jeg er blitt veldig glad i henne og finner på mye bare sammen med henne.

Anonymkode: 6268b...71b

Dette maa .ca vaere frustrerende for henne. Naa skal far flytte sammen med ei han har vaert kjaereste med i ett aar. Denne har ogsaa egne barn som kommer med paa flyttelasset! Dette er mye for en 12- aaring aa haandtere...

Anonymkode: 761af...d8a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette maa .ca vaere frustrerende for henne. Naa skal far flytte sammen med ei han har vaert kjaereste med i ett aar. Denne har ogsaa egne barn som kommer med paa flyttelasset! Dette er mye for en 12- aaring aa haandtere...

Anonymkode: 761af...d8a

det største problemet for den 12-år gamle jenta er mangel på far! Hun har en kompis som sier ja til hennes minste innfall- ikke en trygg pappa som setter grenser. 

Anonymkode: fbd69...816

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for alle svar, forstår at dette tydeligvis er helt normalt, selv om jeg er uenig. Barn bør sove på eget rom, men selvfølgelig få komme inn til foreldre hvis de våkner og er redde.

Vi har planer om å flytte sammen etter nyttår, vil det ikke føles rart for jenta å plutselig ikke skal sove sammen med far hver natt? Eller er det sånn at jeg heller bør finne gjesterommet så de får fortsette å dele seng? Bør hun ikke gradvis venne seg på egen seng nå som hun er så stor? Hun er jo ikke redd for å sove på eget rom hos mor eller hos andre.

Anonymkode: 6268b...71b

Hvorfor bør barn sove på eget rom? Menneskene har sovet sammen i alle tider. Det er under 100 år siden vi begynte med separate rom. 

Anonymkode: 48546...c5f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Etter å ha lest igjennom tråden så tenker jeg først at barnet føler en trygghet og stabilitet i den uro skilsmisse kan være med å få sove i farens seng. Jeg er ikke pro "dilling", og tenker at det er andre områder faren garantert burde forberede seg på å måtte være tydelig på etterhvert - Så ikke det kommer brått på i tenårene. Men akkurat dette med å sove i sengen hans tror jeg ikke handler om "trass" og å styre han. 

Her tror jeg du må trå meget varsomt, for i hennes verden blir du garantert syndebukken når du flytter inn og hun ikke får sove i sengen mer. 

Nå er hun 12år, dette vil nok høyst sannsynlig fase seg ut av seg selv i ganske nær fremtid. Du har uansett ikke kjempe dårlig tid? Hvis dere bare har vært et par (i barnas verden i allefall) i et år, hva er vel et par år til i forhold til at dere potensielt skal være sammen resten av livet? 

Kan selv relatere meg til barnets verden her til en viss grad. Mine foreldre ble skilt når jeg var liten (barneskolen), men den gangen var det ikke annenhver uke ordninger så var hos pappa annenhver helg. Det var en kjempe trygghet å få lov til å komme inn til hans seng når jeg våknet om natten, og gjorde det frem til jeg var ca 13 Det hadde ikke noe med at jeg ville ha viljen min, ikke kunne sove i egen seng etc. Det var bare at det føltes trygt. 

Ha en eget rom klart til henne, gjerne la henne velge farger, og hjelpe til med innredning, så hun får et eierskap til det. Så vil dette gå seg til. 

Og hva du og kjæresten angår... Leser/tolker at dere har endel forskjeller når det kommer til noen grunnleggende ting, som jeg tror kan være lurt å ta en liten runde parterapi på før dere flytter sammen. Som en investering. For her kommer dere begge til å måtte jenke dere, og du virker like satt i at din måte er best som det han gjør - Og det er ofte grobunn for konflikt når honeymoon perioden er over. 

Anonymkode: ce24e...a49

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Du kan jo ikke flytte sammen med han så lenge det er som det er.

Det er stor forskjell på å fungere supert sammen og være en super stefar som særboende kjærester og som samboere altså.

Du sier han er veldig konfliktsky og gjør alt for å hinde at datteren blir sur på han, så da er hans løsning, bevisst eller ubevisst, at dere bare flytter sammen så du kan ta hennes plass i dobbeltsenga og det er deg hun blir sur på...

At hun sover i senga til far ser jeg ikke på som noe problem, jeg har en datter på 12 år selv og det er overhodet ikke noe seksualisert i følelsene de har for pappaen sin altså. Problemet er at han ikke "tør" å si imot henne, hun styrer hele husholdningen for da blir hun ikke sur på han. Det går jo ikke om det skal flytte inn en stemor og stesøsken, det sier seg selv at her blir det konflikter.

Det er veldig ugreit å vokse opp med slike konflikter. Det blir forskjellsbehandling og forskjellige regler, ingen unger har godt av å vokse opp i sånt.

Anonymkode: 98b19...6e6

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg skjønner deg godt. 
Han bør også begynne å sette grenser for henne hvis ikke kan dere ende opp med en veldig ufyselig tenåring (snakker av erfaring) 

Anonymkode: 68711...8b1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Min 12-årige gutt sover med faren sin hele tiden. Han trenger den tryggheten.

Jeg tror at dette kommer til å gå over HI, og sannsynligvis snart, men det høres jo ut som om dere er uenige om grensesetting.

Anonymkode: 8643f...5f2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg tror seg et litt skillsmissesyndrom. Jeg har valgt å kalle det det, og lar ting være som de er. Jeg er stemor da. Her sover sønnen sin er 14 år i senga hennes, det skapte litt problemer hos oss i starten, men det gikk seg til. Han sov i vår seng også, men etter å ha bodd sammen i tre år og fikk andre barn. Så ble det litt problematisk med samsoving med de små som kom etterhvert og en stor gutt som absolutt ikke lå i ro. Vi løste det med å bare følge gutten rolig inn til rommet hans igjen når han kom inn. Det samme som vi gjør med våre felles når de er blitt større. 

Grensesetting at ut til å også inngå i skillsmissesyndromet. Det har ofte vært her også, og hos moren, at ingen vil være den "strenge", fordi de er redd for å ødelegge kvalitetstiden med barnet. Jeg oppdrar ikke noen av fellesbarna etter samme mal, men lar mot og far styre hvordan de ønsker med deres fellesbarn. Selvfølgelig må man ha noen husregler som skal gjelde alle, og det har vært konflikter opp gjennom årene. Men prøv å ikke bland deg for mye og la far og mor få bestemme. Det krever tålmodighet, men det er bedre. 

Anonymkode: cf6d4...a96

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg har vært i dine sko. Nå hadde ikke jeg barn fra før da, men eksen hadde et barn på 9 år. De delte seng. Jeg ba han venne barnet til eget rom før jeg flyttet inn. Det gjorde han ikke og jeg ble fiende nr 1 som kastet barnet ut av pappas seng. 

Ikke gjør samme feil! 

Anonymkode: a74a6...6e0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg synes dette er rart, og har aldri hørt at dette skal være vanlig, slik som flere her hevder. Meget spesielt, spør du meg!

Anonymkode: af972...fa7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor bør barn sove på eget rom? Menneskene har sovet sammen i alle tider. Det er under 100 år siden vi begynte med separate rom. 

Anonymkode: 48546...c5f

Hvorfor skal det ikke sove eget rom? Det var ikke «vanlig» å sitte rundt et spisebord å spise for 100 år siden heller, men regner med du ikke sitter på gulvet og rundt om å spiser med familien din av den grunn? Altså, ikke sammenlign noe som ikke lenger er sammenlignbart. 

Anonymkode: af972...fa7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært i dine sko. Nå hadde ikke jeg barn fra før da, men eksen hadde et barn på 9 år. De delte seng. Jeg ba han venne barnet til eget rom før jeg flyttet inn. Det gjorde han ikke og jeg ble fiende nr 1 som kastet barnet ut av pappas seng. 

Ikke gjør samme feil! 

Anonymkode: a74a6...6e0

Nei det er akkurat det jeg også tenker og er redd for kommer til å skje, så jeg kommer ikke til å flytte før dette er over og datter sover på eget rom. Har hatt en prat om det og far innrømmer at det er litt rart og vil prøve å få en slutt på det etterhvert nå, så da får vi se.

Anonymkode: 6268b...71b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes dette er rart, og har aldri hørt at dette skal være vanlig, slik som flere her hevder. Meget spesielt, spør du meg!

Anonymkode: af972...fa7

Takk for at du sier det, jeg har syntes det var spesielt fra første stund.

Anonymkode: 6268b...71b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Eliseflisa

Tror vi her må være enig i at dette vil være normalt for noen og unormalt for andre. 

I min familie er dette helt normalt. Vi jobber turnus begge to, og minste (13) sover sammen med den av oss som er hjemme. Det skal sies at jeg nå har sett at hun er i ferd med å slutte med det. Hun blir snart 14. Vi har ventet på at det skal skje, men vi har koset oss med henne i sengen frem til nå. Dette er vår siste som ikke har flyttet ut, så vi må passe på. Denne tiden kommer jo aldri igjen. 

Det er vel like normalt som unormalt tenker jeg 😃 Folk får gjøre som de vil.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Her i huset ønsker 13, snart 14åringen å sove i samme seng som stefar. Jeg er hjemme om nettene, men hun piler inn til han om morgenen (helger etter at jeg har stått opp)eller kvelden før jeg legger meg. Han syns det er koselig, og hun liker fremdeles den tryggheten hun føler med det, samt at hun elsker å kose. Hun kan ligge på armen hans og da ligger de lenge, noen ganger sovner de. Jeg syns ikke det er rart eller feil på noen måte, dette er det hun som styrer, og det er helt unødvendig å alltid tenke at det er seksualisert.

Anonymkode: f8913...288

Share this post


Link to post
Share on other sites
Væpnet dame

Datteren min er 19 år, og av og til ligger hun i min seng. Jeg har to dyner da. Men vi ligger også og skravler til greit utpå natten

Edited by Væpnet dame

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Dette kommer ikke til å bli bra når dere flytter sammen. Bare les hovedinnlegget en gang til. Og det er barna det kommer til å gå utover. Hvorfor så hastverk? 

Anonymkode: b73d0...500

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Mine barn er noe yngre enn datteren til kjæresten din. De sover begge hos meg. Yngste fast og eldste ofte. De trenger rett og slett denne tryggheten. En av grunnene til at en samboer ikke hadde passet hos meg. Barna først uansett. 

Anonymkode: b73d0...500

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Ser ikke på dette som noe problem. De sover i samme seng so what?  Selg om de hadde sovet naken så har vel ikke det noe å si så lenge ikke annet skjer. Er da bare kos å sove i samme seng, snakke sammen ha et godt forhold. 

Jeg syntes det høres helt fantastisk ut. Hatt det sånn selv her, Har 2 jenter som er litt yngre, begge sover i senga innimellom, Koselig syntes jeg.

Vet flere som har det sånn og flere som ikke har det sånn. 

Anonymkode: a2b1c...b9d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Tror dette ofte har med skilsmisse å gjøre. Det snakkes ikke så mye om, da tilbakemeldingene ofte er negative. Store barn som samsover blir i mange situasjoner snakket ned.

Når jeg ble sammen med min kjæreste, sov begge døtrene i hans seng med han. De var da 11 og 13. De ville også sitte inntil han i sofaen og gjerne holde hender ute på tur. 

Dette dreier seg om trygghet rett og slett. Det var viktigere for han at barna var trygge enn hva jeg og eventuelt andre hadde å si om det.

De flyttet sakte over i egne senger på egne rom, men dører måtte være åpne og lys i gang på. Nå er de mye større og sover med døren igjen, men enda kan de godt ligge inntil far i sofaen osv.

De trengte tid rett og slett.

Når jeg kom inn i bildet, var det 2 år siden  skilsmissen. Det tok tid før jeg ble introdusert og enda lengre tid før jeg overnattet når barna var hos far. 

 

 

Anonymkode: e1bdc...76b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Er vel egentlig ikke noe fasit på hva som er normalt og ikke. Er helt enig i det en annen her skrev. Om man ligger sammen med eller uten klær så lenge det ikke skjer noe er jo bare kos. Mulig noen ikke liker det, so what? Det er noe de liker å har sikkert gjort lenge. Trygghet er noe man trenger i perioder.

Noen perioder varer lengre enn andre. Alle er forskjellige. Har 2 jenter selv. Er alenepappa. de er nå 10 og 13. Eldste kommer innimellom, yngste ganske fast. Har da ligget med og uten klær. Det er da noe som må være opp til hver enkelt hva men er komfortabel med. Gjør det man føler er riktig selv å ikke hva alle andre mener.

 

Anonymkode: a2b1c...b9d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg er 24 år og kan fortsatt sove i samme seng som mamma når jeg er på besøk og det er fullt hus. 

Anonymkode: 5e26a...35e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...