Stor jente i seng med far

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med en i ca ett år nå, han har en datter på 12 år som han har et svært nært forhold til og det syns jeg er flott. Med nært forhold mener jeg at hun er skikkelig pappajente og vil helst bare være hos far og ikke mor, sitter på fanget hans når hun kan og de snakker om alt. Jeg og datteren hans har også fått et veldig godt forhold til hverandre. 

Det jeg imidlertid reagerer litt på er at hun deler seng fast med sin far annenhver uke da jeg ikke er der. Det er dobbeltseng med dobbeltdyne, og de legger seg alltid sammen fordi hun visstnok er så redd for å sove alene. Jeg syns dette er spesielt da hun er i full pubertet?? Burde hun ikke sove i egen seng? Har selv mindreårige barn og jeg kan ikke tenke meg å ha de i sengen i den alderen? Det er ingenting incestiøst bare så det er sagt! Det er ingen problemer for datter å sove på eget rom hos mor eller når jeg er der. Jeg mener det er far som må få en slutt på dette for datteren sin skyld, men han lar henne bestemme. Overreagerer jeg? Har ikke så store barn selv, men er dette normalt?

Anonymkode: 6268b...71b

[Anonym bruker]

Vet om en hvor det kom frem etter enda noen år at han var blitt utsatt for mobbing hele barne- og ungdomsskolen, derfor trengte han den tryggheten det var å ligge i morens seng. Så det kan være grunner til at hun føler hun trenger denne tryggheten hos far.

Anonymkode: 97452...3ba

[Anonym bruker]

Hun er en veldig populær jente og har mange venninner som hun er på besøk hos og har på besøk nesten daglig. Hun blir ikke mobbet, det er jeg helt sikker på. Hun er fornuftig, snill og blid.

Mor sier at hun oppfører seg utagerende der, mens vi kjenner henne som "et englebarn". Jeg har tenkt at hun kanskje utagerer mer hos mor fordi hun setter mer grenser? Far her er jo verdens snilleste, men setter dessverre ingen grenser, hun får det som hun vil i alle situasjoner. Han er konfliktsky og sier at han ikke vil at hun skal bli sur på ham, og det kan være for den minste lille ting. Jeg mener at man må tåle å være litt upopulær hos barna, men det vil ikke han. Dersom han sier at hun må legge seg nå så svarer hun "nei" og da får hun heller være oppe så lenge hun vil. Hvis hun sier at hun vil ha pizza til kveldsmat så kjører han og henter pizza osv. 

Anonymkode: 6268b...71b

[Gjest Antarctica]

Har en tolvåring som sover hos meg når han har hatt mareritt. Har aldri tenkt at noen skal mene noe om det.

 

[CherryC]

Hadde jeg ikke reagert på. Trygt og godt å sove sammen mor eller far.

[Anonym bruker]

Vår jente på 13 ligger titt og ofte i sengen vår når jeg er på nattevakt😊

Anonymkode: a7788...b11

[Anonym bruker]

Du overreagerer. Høres koselig ut. 

Anonymkode: eb83d...0d7

[Anonym bruker]

Har et familiemedlem som sov med foreldrene til hun var 14. Hver natt. Der er det mye psykatri som ikke ble synlig for noen før hun var 13. Jeg sier ikke det er det hos dere, men jeg kan ikke komme på en eneste en normal oppegående 12 åring som frivillig sover med faren sin. Og med frivillig mener jeg «bare fordi», men at det kanskje er en grunn til at hun trenger den tryggheten. 

Anonymkode: f26d8...0e0

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener det er far som må få en slutt på dette for datteren sin skyld, men han lar henne bestemme.

Anonymkode: 6268b...71b

Flott! Han kjenner best til hvordan forholdet mellom han og hans datter burde og skal være. La han fortsette å bestemme du.

Lurer du på hvorfor han lar henne få sove i hans seng sammen med han så spør du han.

Jeg har ikke tenkt å spekulere.

Anonymkode: 8083f...ab6

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er en veldig populær jente og har mange venninner som hun er på besøk hos og har på besøk nesten daglig. Hun blir ikke mobbet, det er jeg helt sikker på. Hun er fornuftig, snill og blid.

Mor sier at hun oppfører seg utagerende der, mens vi kjenner henne som "et englebarn". Jeg har tenkt at hun kanskje utagerer mer hos mor fordi hun setter mer grenser? Far her er jo verdens snilleste, men setter dessverre ingen grenser, hun får det som hun vil i alle situasjoner. Han er konfliktsky og sier at han ikke vil at hun skal bli sur på ham, og det kan være for den minste lille ting. Jeg mener at man må tåle å være litt upopulær hos barna, men det vil ikke han. Dersom han sier at hun må legge seg nå så svarer hun "nei" og da får hun heller være oppe så lenge hun vil. Hvis hun sier at hun vil ha pizza til kveldsmat så kjører han og henter pizza osv. 

Anonymkode: 6268b...71b

Samme trodde alle om han jeg fortalte om. Ingen, absolutt ingen, hverken foreldre, lærere, andre i lokalsamfunnet mistenkte at han ble utsatt for mobbing. Venner hadde han også. Hans foreldre ville sagt det samme som du sier - de ville sagt at var det én ting de far sikre på, så var det at han ikke ble mobbet. Han var også fornuftig, snill og tilsynelatende blid og i godt humør.

Ang. det andre du skriver - jeg tenker at du vil få det vanskelig fremover siden du har så lave tanker om din kjærest sine evner til å være en god og fornuftig far. Kanskje dere er for forskjellige?

Anonymkode: 97452...3ba

[Anonym bruker]

Jeg reagerer ikke på at store barn kan komme inn til foreldrene hvis de våkner og blir redde, jeg reagerer på at det skal være en fast ordning at hun legger seg sammen med far. Og jeg syns det er rart både av datter og far at de syns det er greit å sove i bare undertøy sammen under samme dyne når jenta har fått pupper og mensen. Sammen med mor hadde vært noe annet. Kunne bare ikke tenkt meg å gjøre det med min far, men igjen, jeg overreagerer kanskje.

Anonymkode: 6268b...71b

[Anonym bruker]

Du overreagerer.  Jeg har pupper under undertøyet jeg også. Det er derfor jeg sover med undertøyet sammen med barn.. t-shirte og truse for min del.

Anonymkode: ed451...c18

[Anonym bruker]

Takk for alle svar, forstår at dette tydeligvis er helt normalt, selv om jeg er uenig. Barn bør sove på eget rom, men selvfølgelig få komme inn til foreldre hvis de våkner og er redde.

Vi har planer om å flytte sammen etter nyttår, vil det ikke føles rart for jenta å plutselig ikke skal sove sammen med far hver natt? Eller er det sånn at jeg heller bør finne gjesterommet så de får fortsette å dele seng? Bør hun ikke gradvis venne seg på egen seng nå som hun er så stor? Hun er jo ikke redd for å sove på eget rom hos mor eller hos andre.

Anonymkode: 6268b...71b

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg reagerer ikke på at store barn kan komme inn til foreldrene hvis de våkner og blir redde, jeg reagerer på at det skal være en fast ordning at hun legger seg sammen med far. Og jeg syns det er rart både av datter og far at de syns det er greit å sove i bare undertøy sammen under samme dyne når jenta har fått pupper og mensen. Sammen med mor hadde vært noe annet. Kunne bare ikke tenkt meg å gjøre det med min far, men igjen, jeg overreagerer kanskje.

Anonymkode: 6268b...71b

Jeg er helt enig med deg, HI. Jeg synes det er rart, og unormalt! 

Anonymkode: b7b4d...b3a

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for alle svar, forstår at dette tydeligvis er helt normalt, selv om jeg er uenig. Barn bør sove på eget rom, men selvfølgelig få komme inn til foreldre hvis de våkner og er redde.

Vi har planer om å flytte sammen etter nyttår, vil det ikke føles rart for jenta å plutselig ikke skal sove sammen med far hver natt? Eller er det sånn at jeg heller bør finne gjesterommet så de får fortsette å dele seng? Bør hun ikke gradvis venne seg på egen seng nå som hun er så stor? Hun er jo ikke redd for å sove på eget rom hos mor eller hos andre.

Anonymkode: 6268b...71b

Tørr jeg spørre om alderen din? 

Anonymkode: bb283...b0d

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for alle svar, forstår at dette tydeligvis er helt normalt, selv om jeg er uenig. Barn bør sove på eget rom, men selvfølgelig få komme inn til foreldre hvis de våkner og er redde.

Vi har planer om å flytte sammen etter nyttår, vil det ikke føles rart for jenta å plutselig ikke skal sove sammen med far hver natt? Eller er det sånn at jeg heller bør finne gjesterommet så de får fortsette å dele seng? Bør hun ikke gradvis venne seg på egen seng nå som hun er så stor? Hun er jo ikke redd for å sove på eget rom hos mor eller hos andre.

Anonymkode: 6268b...71b

Jeg synes dere skal vente med å flytte sammen. Dere har så store uenigheter om hvordan han skal oppdra/forholde seg til eget barn at det er store sjanser for at det går galt. Barnet fortjener at dere ikke forhaster dere. Dere har tross alt bare vært sammen i "ca. et år", dere kan fint vente en stund lenger slik at barnet også får tid til å omstille seg mer.

Hvor gammel er du, Hi? Har du barn fra før?

Anonymkode: 97452...3ba

[Anonym bruker]

Jeg er 35 og har to mindreårige barn. Vi er egentlig ikke uenige og har det veldig fint sammen. Har heller ingenting å si på ham som far, han er fantastisk både med mine barn og sitt barn, bare litt FOR snill til tider.

Anonymkode: 6268b...71b

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er 35 og har to mindreårige barn. Vi er egentlig ikke uenige og har det veldig fint sammen. Har heller ingenting å si på ham som far, han er fantastisk både med mine barn og sitt barn, bare litt FOR snill til tider.

Anonymkode: 6268b...71b

For all del slå på bremsene litt før dere involverer tre barn i dette! Dere har tid til å vente!

Nå har dere plutselig ingen uenigheter og alt er rosenrødt.

Les hovedinnlegget ditt igjen og de neste innleggene dine etterpå. Dette duker for konflikter hos dere, og det bør ungene forskånes fra. Der har bare vært sammen et knapt år, vent med å flytte barna så fort!

Anonymkode: 97452...3ba

[Anonym bruker]

Det kan være veldig traumatisk for barn når foreldrene splitter opp. Selvom om skilsmissen gikk bra og at foreldrene fortsatt er venner. Barnet er 12 år. Straks ungdom med alt det medfører pluss den tryggheten barnet hadde er revet vekk. 

Og ikke glem at DU HI plutselig skal være en del av familien også. Så dette barnet har MYE å deale med. 

Jeg var englebarn og hadde venner. Ingen visste hvor dårlig jeg hadde det. 

Anonymkode: 9cc8e...2ed

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært sammen med en i ca ett år nå, han har en datter på 12 år som han har et svært nært forhold til og det syns jeg er flott. Med nært forhold mener jeg at hun er skikkelig pappajente og vil helst bare være hos far og ikke mor, sitter på fanget hans når hun kan og de snakker om alt. Jeg og datteren hans har også fått et veldig godt forhold til hverandre. 

Det jeg imidlertid reagerer litt på er at hun deler seng fast med sin far annenhver uke da jeg ikke er der. Det er dobbeltseng med dobbeltdyne, og de legger seg alltid sammen fordi hun visstnok er så redd for å sove alene. Jeg syns dette er spesielt da hun er i full pubertet?? Burde hun ikke sove i egen seng? Har selv mindreårige barn og jeg kan ikke tenke meg å ha de i sengen i den alderen? Det er ingenting incestiøst bare så det er sagt! Det er ingen problemer for datter å sove på eget rom hos mor eller når jeg er der. Jeg mener det er far som må få en slutt på dette for datteren sin skyld, men han lar henne bestemme. Overreagerer jeg? Har ikke så store barn selv, men er dette normalt?

Anonymkode: 6268b...71b

Dette er meget spesielt i min bok også, men det virker som om det er en slags grenseløshet som preger flere sider av forholdet dem imellom. Hun får velge når hun vil legge seg, far kjører og kjøper pizza til kveldsmat etc. Han tar ikke rollen som oppdrager på alvor, 

Her ville jeg vært litt forsiktig med å blir for involvert, ville iallfall ikke flyttet sammen. For å være ærlig gir tanken på denne samsovingen meg litt dårlig smak i munnen, og jeg tror jeg hadde hatt problemer med å bli tiltrukket av en mann som hadde så utflytende intimgrenser i forhold til sin tenåringsdatter.. 

Anonymkode: fecf6...27e

[Anonym bruker]

dere er uenige, om far ikke evner å sette grenser, samsover med 12 åringen fortsatt og legger seg samtidig som henne. Hun får styre og diktere på en usunn måte. Ikke normalt at en 12-åring må samsove og sitte på fanget!

Vent med å flytte sammen med denne mannen før han har fått orden på samlivet med datteren sin (dvs normale grenser), og at han ikke er sirkuspappa hvor ordet "nei" ikke eksisterer grunnet skyldfølelse for skilsmissen. Har selv vært i mors situasjon. Det er utrolig slitsomt når barnets andre forelder ikke tar rollen på alvor og evner å sette trygge grenser i hverdagen!

Ut fra det du forteller er dette duket for mye konflikt!

Anonymkode: fbd69...816

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For all del slå på bremsene litt før dere involverer tre barn i dette! Dere har tid til å vente!

Nå har dere plutselig ingen uenigheter og alt er rosenrødt.

Les hovedinnlegget ditt igjen og de neste innleggene dine etterpå. Dette duker for konflikter hos dere, og det bør ungene forskånes fra. Der har bare vært sammen et knapt år, vent med å flytte barna så fort!

Anonymkode: 97452...3ba

Ja jeg har tenkt det samme, men det er han som vil at vi skal flytte sammen. Vi har bare vært offentlige kjærester ca ett år, men har kjent hverandre veldig lenge. Jeg føler at vi passer veldig godt sammen og barna mine og hans datter har fått et veldig godt forhold. Jeg og hans datter har det også veldig fint sammen og jeg er blitt veldig glad i henne og finner på mye bare sammen med henne.

Anonymkode: 6268b...71b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

dere er uenige, om far ikke evner å sette grenser, samsover med 12 åringen fortsatt og legger seg samtidig som henne. Hun får styre og diktere på en usunn måte. Ikke normalt at en 12-åring må samsove og sitte på fanget!

Vent med å flytte sammen med denne mannen før han har fått orden på samlivet med datteren sin (dvs normale grenser), og at han ikke er sirkuspappa hvor ordet "nei" ikke eksisterer grunnet skyldfølelse for skilsmissen. Har selv vært i mors situasjon. Det er utrolig slitsomt når barnets andre forelder ikke tar rollen på alvor og evner å sette trygge grenser i hverdagen!

Ut fra det du forteller er dette duket for mye konflikt!

Anonymkode: fbd69...816

Jeg mener også at de har et litt usunt forhold selv om de er nært knyttet til hverandre. Har tatt det forsiktig opp noen ganger og han er enig, men gjør ikke noe med det. Har bare tenkt at han gjør alt hun ber om fordi hun er enebarn og kanskje ikke vant til å ikke få det sånn som hun vil.

Har sagt at vi ikke kan bo sammen før de slutter å dele seng og før vi er enig om barneoppdragelse, fordi jeg setter normale grenser foe mine barn.

Jeg skjønner godt at mor reagerer for det er hun som må ta støyten med en datter som er sint hele tiden hos mor. Mor er kjempegrei sånn som jeg kjenner henne, men jeg vet at hun setter litt grenser som far ikke gjør. Hun blir frustrert og sier ifra til far om å snakke med datter, som da mener mor er gal fordi datteren er verdens snilleste og aldri oppfører seg ufint. Jeg har sagt at han må høre på moren og ta seg en prat med datteren men det vil han ikke, igjen fordi han er redd hun skal bli sur på ham. Han blir virkelig frustrert hvis datteren blir sur på ham en sjelden gang, og jeg mener at det er helt normalt og sånn det bør være.

Anonymkode: 6268b...71b

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Her ville jeg vært litt forsiktig med å blir for involvert, ville iallfall ikke flyttet sammen. For å være ærlig gir tanken på denne samsovingen meg litt dårlig smak i munnen, og jeg tror jeg hadde hatt problemer med å bli tiltrukket av en mann som hadde så utflytende intimgrenser i forhold til sin tenåringsdatter.. 

Anonymkode: fecf6...27e

Ja jeg føler at dette er over intimgrensa, og det var grunnlaget for innlegget mitt. Om jeg bør si at det ikke er greit eller om jeg da blander meg opp i noe som er helt normalt og som jeg ikke har noe med. 

Anonymkode: 6268b...71b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg føler at dette er over intimgrensa, og det var grunnlaget for innlegget mitt. Om jeg bør si at det ikke er greit eller om jeg da blander meg opp i noe som er helt normalt og som jeg ikke har noe med. 

Anonymkode: 6268b...71b

Det virker som om han ikke er helt åpen for tilbakemeldinger, dessuten virker det som om det viktigste hensynet for han er at datter ikke skal bli sur på han. Da kommer samarbeid med mor og ny partner i annen rekke. 

Du er forelsket nå, men over tid kommer det ikke til å være levelig for deg at datter i realiteten skal styre dere alles hverdag. Han har vist hvor hans lojalitet ligger, og at han ikke har tenkt til å endre praksis når han blir utfordret på det. 

Anonymkode: fecf6...27e