Gå til innhold

Jeg var ingen kollisjon i går


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

og både datteren min og jeg kom uskadet fra det. Bilen ble svært skadet, og det er usikkert om den kan kjøres igjen. Hadde jeg vært ett sekund tidligere ute, hadde jeg mest sannsynlig blitt drept, og dette har nå satt en støkk i meg. Jeg vurderte å ta en dag fri i morgen, men mannen mener jeg overdriver, og at jeg har nok sykedager til nå i år. (Jeg har 4 sykedager.)

Er det for dumt å ta en dag hjemme for å komne til hektene? Er det for dumt å ringe legen og snakke med henne? Jeg blir så i tvil.

Anonymkode: 018f7...10d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ok, litt misvisende overskrift her? Er du dårlig og for syk til å jobbe, blir du hjemme. Hvis ikke går du på jobb. Er du sjekket på legevakt? Tenker det er dumt å sitte hjemme å psyke seg ned ved å tenke på hvor fælt det kunne gått. Men det er meg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal du holde deg hjemme i morgen hvis du trenger det for å komme til hektene, og selvfølgelig skal du snakke med legen hvis du vil det. 4 sykedager på 1 år er ikke mye.

Det er ikke alle som reagerer på samme måte etter en slik opplevelse, mannen din hadde sikkert kunne gått på jobb, men hvem vet, kanskje ikke han heller hadde klart det dersom han var med i ulykken.

Anonymkode: 59018...1f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vært utsatt for et traume og har en reaksjon. Snakk med legen din. Ta en dag fri. Og fokuser på at det gikk bra, ikke hva som kunne ha skjedd hvis... det hjelper ikke. Godt å høre dere kom uskadd fra det!

Anonymkode: 90b19...571

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vraket bilen for 3,5 år siden, med barnet mitt på da 2 år som eneste passasjer. Vi ble stående fast i «villmarka» i Finnmark, uten gatelys eller mobildekning, midtvinters. Jeg var jo i sjokk og klarte ikke å tenke at man kan ringe nødnummer uten dekning. Det kom heldigvis en bil etter noe som føltes som evigheter.

Jeg fikk en god trøkk og barnet mitt var redd for å kjøre bil i lang tid etterpå. Jeg gjorde alt for å trygge han, og glemte meg selv oppi alt. Ca 1,5 år senere får jeg plutselig panikkangstanfall. Helt ut av det blå. Jeg klarte ikke lenger å kjøre tuneller, jeg gråt mens jeg kjørte på vinterføre. Til slutt sa kroppen «stopp» og jeg hadde oftere og oftere anfall, hvor hele kroppen ristet ukontrollert mens tårene rant. Jeg begynte å isolere meg mer og mer, alt for, å unngå bilkjøring vinterstid.

Tok til slutt kontakt med en privat traumepsykolog. Det er det beste jeg har gjort for meg selv, noensinne. Det var egentlig ikke bilkjøring som var problemet, det var bare den siste dråpen. Vi rotet opp i alt fra barndommen til voksenlivet. Det har nemlig vært en tøff oppvekst. Etter 6 måneder ble jeg «friskmeldt» og timene hos henne er det beste jeg noen gang har gjort for meg selv. 

Mitt råd er; snakk i hjel traumet ditt. Ikke nøl med å snakke med legen eller andre. Føler du at du trenger noen å snakke med, gjør det. Ikke bær det inni deg! 

Anonymkode: 644fe...c81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta deg en dag fri, prat med legen om du har behov for det. Sett deg også bak rattet på leiebilen og kjør! Det er kjempe viktig!

Jeg krasjet ifjor sommer, hele siden ble ødelagt såpass at døren nesten satt fast. Det gikk jo bra med meg, og det første jeg gjorde etter alt var klart var å sette meg inn i leiebilen senere på dagen. Jeg var LIVREDD! Jeg var sikker på at alle skulle bryte vikeplikten, men jeg måtte kjøre. Jeg var nervøs i flere uker etterpå. Tilogmed når jeg satt på med mannen min var nervene i helspenn.

Nå går det heldigvis helt fint igjen.

Anonymkode: 33106...82b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hi her. 
Joda, overskriften ble feil. «Ingen» skulle være «i en.»

Vi var på legevakten og alt var ok. Bittelitt nakkevondt, men det var visst normalt. Det er mere støkket og alle tankene om hva hvis jeg hadde vært ett sekund tidligere ute osv. 
 

Takk for svar, dere, det setter jeg pris på. 🙏

Anonymkode: 018f7...10d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen grunn  til å gå hjemme og tenke på hva som kunne skjedd. Dra på jobb og tenk på noe annet.

Anonymkode: 92aa9...a0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i en kollisjon for noen pr siden. Det skjedde på vei til jobb. 
 

Etter en kort prest med politiet og en sjekk på legevakten dro jeg på jobb. Jeg hadde fått meg en trøkk med litt vondter her og der men Var bare litt mørbanka. Ingenting tilsa at jeg ikke kunne jobbe. 
 

For meg var det riktig å dra på jobb. Jeg hadde ikke hatt godt av å sitte hjemme og tenkt på hva som KUNNE ha skjedd. Det var godt å ha andre folk rundt seg og godt å gjøre ordinære ting. Men det er selvsagt ikke sånn for alle. Hvis man føler at man ikke er i stand til å jobbe bør det selvsagt være greit å ta en egenmeldingsdag

Anonymkode: b736c...53b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ingen av oss andre vet hva som er riktig for deg. Hvis det hadde vært sånn at du kunne "ta deg sammen" og tenke på noe annet, hadde det vært det beste valget. Det virker imidlertid som om det vil være vanskelig for deg. Sover du på natta? Er du plaget av flashbacks? Svarene på dette vil kanskje gi noen indikasjoner av hvor traumatisert du er.

Det er etter hvert godt dokumentert at debriefing virker retraumatiserende heller enn å være hjelpsomt, så ville ikke anbefalt deg å gå til fastlegen for å snakke gjennom det igjen. For å få vurdert hvorvidt du bør ta deg en lengre pause fra livet, kan det allikevel være en god idé. Og du - finn en annen å snakke med en mannen. Det høres ikke ut som om dere tenker likt nok om dette. Du opplever sannsynligvis at han ikke tar deg på alvor, og det er ikke det du trenger akkurat nå. Han kan være god som gull ellers, men akkurat nå er han ikke særlig støttende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

og både datteren min og jeg kom uskadet fra det. Bilen ble svært skadet, og det er usikkert om den kan kjøres igjen. Hadde jeg vært ett sekund tidligere ute, hadde jeg mest sannsynlig blitt drept, og dette har nå satt en støkk i meg. Jeg vurderte å ta en dag fri i morgen, men mannen mener jeg overdriver, og at jeg har nok sykedager til nå i år. (Jeg har 4 sykedager.)

Er det for dumt å ta en dag hjemme for å komne til hektene? Er det for dumt å ringe legen og snakke med henne? Jeg blir så i tvil.

Anonymkode: 018f7...10d

Mannen din kan ta seg en bolle. 

Du trenger litt ro nå. Å være del av en ulykke kan gjøre deg veldig, veldig syk, og at mannen er så lavpanna i sine social skills at han ikke skjønner det, ville ha vært nok til at han fikk sove på sofaen hvis det hadde vært min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg blir litt paff, og nei jeg er ikke et "nett troll", men helt ærlig... Dere var i en kollisjon, men det gikk bra? Du har vært sjekket hos lege og fysisk ok (det er vanlig med ømhet etterpå). 

Hvorfor skal du bli hjemme? Hvorfor sykeliggjøre ting mer en det er? Helt på alvor. 

Jeg protesterte høylytt når min tidligere leder viste til Sverige (hvor du ikke får lønn før etter x antall dagers egenmld) og mente at den ordning her ville fått ned sykemelding prosenten i arbeidslivet fordi vi her har for mye goder. Men når jeg leser denne tråden begynner jeg å lure på om han har rett... Du skal ha en dag for "å komme til hektene"? Det gikk jo bra. Slapp av. Sikkert godt å komme seg på jobb istedenfor å lulle seg inn i hva som kunne ha vært traumatisk. 

Ja, jeg har selv vært i kollisjon. Brakk både ribben og fikk blåmerker. Men det gikk bra. Var på jobb og tok det så rolig jeg kunne. Godt å snakke med kollegaer og "komme seg opp på hesten" 

Sikkert stas for arbeidsgiver at man sykemelde seg rett før jul. Helt ok når det er reelt, men det gikk jo bra denne gangen. 

 

Anonymkode: cda76...858

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om du kan bør du gå på jobb. Dra heller hjem igjen om ikke det funker. Det som fort skjer ved at du blir hjemme og «kommer til hektene igjen», er at du istedenfor å fokusere på at det faktisk gikk bra, så vil du fokusere på hvor nære det var at det ikke gjorde det. 
Ved å gå på jobb vil du få en ganske naturlig avledning fra tunge og vanskelige tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært til legesjekk? Hvis ikke så bør du det, itilfelle det dukker opp noe senskader senere og kan linkes tilbake til ulykken. Opp mot forsikring og slikt. 

Anonymkode: 77107...b63

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner at jeg blir litt paff, og nei jeg er ikke et "nett troll", men helt ærlig... Dere var i en kollisjon, men det gikk bra? Du har vært sjekket hos lege og fysisk ok (det er vanlig med ømhet etterpå). 

Hvorfor skal du bli hjemme? Hvorfor sykeliggjøre ting mer en det er? Helt på alvor. 

Jeg protesterte høylytt når min tidligere leder viste til Sverige (hvor du ikke får lønn før etter x antall dagers egenmld) og mente at den ordning her ville fått ned sykemelding prosenten i arbeidslivet fordi vi her har for mye goder. Men når jeg leser denne tråden begynner jeg å lure på om han har rett... Du skal ha en dag for "å komme til hektene"? Det gikk jo bra. Slapp av. Sikkert godt å komme seg på jobb istedenfor å lulle seg inn i hva som kunne ha vært traumatisk. 

Ja, jeg har selv vært i kollisjon. Brakk både ribben og fikk blåmerker. Men det gikk bra. Var på jobb og tok det så rolig jeg kunne. Godt å snakke med kollegaer og "komme seg opp på hesten" 

Sikkert stas for arbeidsgiver at man sykemelde seg rett før jul. Helt ok når det er reelt, men det gikk jo bra denne gangen. 

 

Anonymkode: cda76...858

Nei, det er ikke alle her i verden som er i stand til å forstå at noen kan slite mentalt av å oppleve sånne ting som en kollisjon....

Idiot!!

Anonymkode: 94ad7...9d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er ikke alle her i verden som er i stand til å forstå at noen kan slite mentalt av å oppleve sånne ting som en kollisjon....

Idiot!!

Anonymkode: 94ad7...9d1

Men vil det automatisk hjelpe på psyken å gå hjemme?

Anonymkode: b736c...53b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vært utsatt for et traume, og ingen andre kan fortelle deg hvordan du skal takle det. Om du mener det er riktig for deg å være hjemme, så er du hjemme. Også snakker du med legen din. 

Anonymkode: c34ca...e88

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare at jeg ville fortelle deg noe som hjalp meg etter å ha vært nær ved å miste livet et tre ganger, Hi.

Bare tilfeldigheter gjorde at jeg overlevde. Ene gangen var det snakk om et sekund eller en brøkdel av et sekund. Andre gangen var det trolig snakk om bare noen sekunder til og fra. Siste gangen var det andre minimale marginer som var på min side.

Snakket med en person om disse episodene en gang. Andre hadde alltid snakket om de dagene jeg var så uheldig, hvor forferdelig det måtte ha vært å oppleve det osv. Ene episoden skjedde på fredag den 13. noe mange også brukte som et tegn på hvor uheldig jeg hadde vært.

Denne personens reaksjon har jeg aldri glemt: "Oj, så fantastisk, så utrolig heldig du var, dette var jo virkelig dine lykkedager!"

Jeg ble helt paff, var stum noen sekunder - før jeg endte med å le og si meg helt enig. For det var jo helt rett, de dagene var virkelig mine lykkedager. Enten det var tilfeldigheter, flaks eller om jeg hadde englevakt av noe slag - jeg var fantastisk heldig disse dagene. For jeg døde ikke. Jeg ble ikke en gang skadet!

Det at du var så nær, men at både du og barnet ditt kom uskadet fra det, HI, fikk meg til å tenke på dette. Kanskje tanken kan hjelpe deg litt også, for den hjalp meg til å snu mine tanker rundt det som hadde skjedd meg tidligere. Etter dette har jeg alltid tenkt med nesten en glede rundt disse episodene, fordi det var dager da jeg fikk livet i gave.

Anonymkode: 89ac3...69f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er ikke alle her i verden som er i stand til å forstå at noen kan slite mentalt av å oppleve sånne ting som en kollisjon....

Idiot!!

Anonymkode: 94ad7...9d1

Idiot faktisk... Det fårn si. 

Jo, forstår godt at man kan bli skjelven av det. Men jeg har ikke troen på at å sitte hjemme og tenke på alt som kunne ha skjedd er sunt heller. Ved å komme seg tilbake til hverdag og rutiner får man en naturlig avledning. Om man fortsetter med katastrofetanker og får problemer så får man heller ta en prat med legen sin igjen, og få verktøy til å håndtere det. 

Anonymkode: cda76...858

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du vært til legesjekk? Hvis ikke så bør du det, itilfelle det dukker opp noe senskader senere og kan linkes tilbake til ulykken. Opp mot forsikring og slikt. 

Anonymkode: 77107...b63

Dette tenkte jeg også! Var i en kollisjon for noen år siden. Som med dere gikk det helt fint med oss i bilen, mens bilen ble totalvrak. Jeg var ikke på legesjekk, men prata med fastlegen og fikk dokumentert at jeg hadde vært i ulykke. Med tanke på evt senskader og forsikring. 

Også anbefaler jeg deg virkelig å kjøre bil så snart som mulig. Jeg fikk meg en skikkelig støkk og kjørte minst mulig bil resten av den vinteren. Fikk barn sommeren etter og i permisjonen kjørte jeg heller nesten ikke bil. Og jeg har blitt veldig redd for å kjøre på vinterføre. Det har og forplantet seg sånn i kroppen at jeg også har blitt skikkelig pinglete også på sommerføre. Ganske hemmende og kommer garantert av at jeg unngikk bilkjøring lenge etter ulykken. 

Så til spørsmålet om å være hjemme. Ta deg en dag med god samvittighet dersom du trenger det, og bestill en time hos lege for å få snakket deg gjennom det som skjedde. Ser mange har svart at de har vært i kollisjon og ikke trengte en fridag, det gjorde ikke jeg heller, men vi reagerer alle forskjellig. 

Anonymkode: 7fbc5...d9a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du skal bli hjemme avhenger litt av jobben din også. Er det en jobb hvor det er kritisk om du er ukonsentrert bør du absolutt bli hjemme. Om du har gode kolleger som vil støtte deg i denne situasjonen kan det evn være en god ting å dra på jobb.

Man kan reagere forskjellig på slike opplevelser. Det avhenger ikke bare av situasjonen men også av hva man har av mental bagasje fra før. Om du føler behov for det kontakter du fastlegen. 

Anonymkode: 81171...a16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men vil det automatisk hjelpe på psyken å gå hjemme?

Anonymkode: b736c...53b

Nei det er dette jeg tenker også. Det er så mange som er hjemme fra jobb pga tanker og suller seg inn i håpløshet. Selv er jeg typen som går på jobb, og synes det er best å få noe annet å tenke på. 

Anonymkode: 38d6f...9b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Iiiiik skrev:

Jeg tror ingen av oss andre vet hva som er riktig for deg. Hvis det hadde vært sånn at du kunne "ta deg sammen" og tenke på noe annet, hadde det vært det beste valget. Det virker imidlertid som om det vil være vanskelig for deg. Sover du på natta? Er du plaget av flashbacks? Svarene på dette vil kanskje gi noen indikasjoner av hvor traumatisert du er.

Det er etter hvert godt dokumentert at debriefing virker retraumatiserende heller enn å være hjelpsomt, så ville ikke anbefalt deg å gå til fastlegen for å snakke gjennom det igjen. For å få vurdert hvorvidt du bør ta deg en lengre pause fra livet, kan det allikevel være en god idé. Og du - finn en annen å snakke med en mannen. Det høres ikke ut som om dere tenker likt nok om dette. Du opplever sannsynligvis at han ikke tar deg på alvor, og det er ikke det du trenger akkurat nå. Han kan være god som gull ellers, men akkurat nå er han ikke særlig støttende.

Jeg har nesten ikke sovet siden lørdag. Våkner hele tiden, og drømmene og tankene går konstant til ulykken.

Jeg har også en sånn type jobb at jeg må være fokusert, ellers går det utover andre. 

Men hva mente du med: «debriefing virker retraumatiserende heller enn å være hjelpsomt, så ville ikke anbefalt deg å gå til fastlegen for å snakke gjennom det igjen?»

Er det ikke anbefalt med debriefing lenger? 
HI

Anonymkode: 018f7...10d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har nesten ikke sovet siden lørdag. Våkner hele tiden, og drømmene og tankene går konstant til ulykken.

Jeg har også en sånn type jobb at jeg må være fokusert, ellers går det utover andre. 

Men hva mente du med: «debriefing virker retraumatiserende heller enn å være hjelpsomt, så ville ikke anbefalt deg å gå til fastlegen for å snakke gjennom det igjen?»

Er det ikke anbefalt med debriefing lenger? 
HI

Anonymkode: 018f7...10d

Nei, det er ikke entydig anbefalt med debriefing lenger. Lette kjapt etter relevant litteratur på nettet, men fant ikke noe veldig bra. https://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_first_aid

Anonymkode: 13667...45e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...